Fosterhjem.. erfaringer?

[AnonymBruker]

Vi vurderer å bli fosterhjem. Fra før av har vi to barn på fire og syv år. Det eldste har hatt litt utfordringer etter vold fra en person i nær relasjon, men med støtte og hjelp går det egentlig fint. Ellers er de gode venner og veldig omsorgsfulle og fine barn. 
 

Vi er to voksne som har vokst opp i trygge, fine hjem og tanken på at det finnes barn der ute som ikke gjør det er rett og slett litt vond å bære. Samtidig sier egoistene i oss at sjansen for at våre egne barn har det best er større om vi får et eget barn til enn å bli fosterhjem til noen som antageligvis kommer med bagasje og utfordringer. 
 

Er det noen som har vært fosterhjem og vil dele deres opplevelse? Evt noen dere kjenner? 
 

Om det er av relevanse har vi ellers to stabile jobber med mye fleksibilitet i arbeidstiden, god økonomi og god plass i huset. 

Anonymkode: 21842...06c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke turt å delta i den industrien.

Anonymkode: 54fc4...82a

[AnonymBruker]

Det kan hende det er lurt å vente noen år, til barna blir litt større. Det er anbefalt at biologiske barn er eldre enn fosterbarnet. 

I første om gang kan dere jo bli avlastningshjem? Da får dere en smakebit på hva det vil si å være fosterhjem. 

Anonymkode: ed2e4...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke turt å delta i den industrien.

Anonymkode: 54fc4...82a

Fordi, har du erfaring med dette? 

Anonymkode: 5fbd4...c8d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ville ikke turt å delta i den industrien.

Anonymkode: 54fc4...82a

Det var ikke et særlig nyttig innspill, om du synes «industrien» er så fæl, vil du forklare nærmere?

Anonymkode: 21842...06c

[Gjest WhisperingWind]

Ikke med så små barn i hus nei. 

Vi snakker om barn med MYE bagasje. Traumer, utrygghet, raseri, frustrasjon og ofte veldig utagerende og tester grenser på et helt annet nivå enn vanlige barn. 

De har blitt sviktet av dem som liksom skal elske dem og alltid være der for dem. 

Så de vil teste dere til bristepunktet for å se om dere fremdeles er der når stormen stilner. 

Mange fosterhjem går nesten i oppløsning og ekteskap ryker fordi de ikke ante hvor steintøft det å ta inn et traumatisert barn. 

Oppi dette skal også barna deres føle seg trygg. Og det er ofte ikke forenlig med noen fosterbarn som både utagerer, hyler, bryter regler og krever MYE omsorg, kjærlighet, faste rammer og konsekvente, bestemte, men rolige omsorgspersoner. 

Endret 26. desember 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Dere må ikke sammenligne dette med å få et nytt eget barn. Dere skal helt riktig gi det omsorg som om det var deres eget barn, men samtidig forholde dere til et kontinuerlig krav om vurdering av tilbakeføring til biologisk familie. Dessuten er deres egne barn for små. Prøv å være besøkshjem først. Fantastisk at dere har hjertet for andre barn og vurderer dette❤. 

Anonymkode: 90e3e...922

[AnonymBruker]

Vi har et forsterbarn som har bodd hos oss fra barnet bare var noen mnd gammelt.

Det er knallhardt, og jeg er ikke sikker på om vi hadde gjort det på nytt hvis vi skulle velge i dag.
En ting er barnet, det har vært krevende,  men å jobbe med traumer, tilknytning og trygge barnet på at verden er et trygt sted.

Det som er krevende er at hjemmet vårt blir et offentlig hjem, med samvær, tilsyn, oppfølging av barnevernet osv. Ting som er helt nødvendige, men krevende.

Det som også er krevende er at foreldrene naturlig nok ønsker barnet tilbake, men ikke har innsikt i hvor skade de har gjort på barnet. De vil ha mer samvær, og kjører på med fylkesnemnd og advokater. Og for å understreke det, jeg forstår ønsket.

Men vi ser også hvor skadelig samværene er, hvor mange dager i etterkant barnet har mareritt, blir hysterisk osv. Vi ser også at barnevernet ser dette, men må allikevel tillatte at samværene skal være hyppigere fremover. 
Min opplevelse nå er at vi havner i en skvis mellom hva som faktisk er barnets beste, og hva som faktisk blir gjort.

Det er vanskelig, det er tøft, og jeg blir forbannet over at det ikke er barnets beste som skal stå i sentrum.

Anonymkode: 30a29...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har et forsterbarn som har bodd hos oss fra barnet bare var noen mnd gammelt.

Det er knallhardt, og jeg er ikke sikker på om vi hadde gjort det på nytt hvis vi skulle velge i dag.
En ting er barnet, det har vært krevende,  men å jobbe med traumer, tilknytning og trygge barnet på at verden er et trygt sted.

Det som er krevende er at hjemmet vårt blir et offentlig hjem, med samvær, tilsyn, oppfølging av barnevernet osv. Ting som er helt nødvendige, men krevende.

Det som også er krevende er at foreldrene naturlig nok ønsker barnet tilbake, men ikke har innsikt i hvor skade de har gjort på barnet. De vil ha mer samvær, og kjører på med fylkesnemnd og advokater. Og for å understreke det, jeg forstår ønsket.

Men vi ser også hvor skadelig samværene er, hvor mange dager i etterkant barnet har mareritt, blir hysterisk osv. Vi ser også at barnevernet ser dette, men må allikevel tillatte at samværene skal være hyppigere fremover. 
Min opplevelse nå er at vi havner i en skvis mellom hva som faktisk er barnets beste, og hva som faktisk blir gjort.

Det er vanskelig, det er tøft, og jeg blir forbannet over at det ikke er barnets beste som skal stå i sentrum.

Anonymkode: 30a29...237

Så enig! ❤

Anonymkode: 90e3e...922

[AnonymBruker]

Vi er fosterhjem til en ungdom og har barn på samme alder som dine. Det går helt supert  Fosterbarn er like forskjellige som andre barn, og barnevernet har hele veien vært opptatt av hensynet til våre barn. De ville aldri plassert noen med stor atferdsproblematikk hjemme hos oss. «Vår» er stille og forsiktig, og vi øver blant annet på å si ifra når man er uenig! Mange generaliserer veldig og plasserer automatisk fosterbarn i kategorien problematisk med traumer og atferdsproblemer. Jeg tenker at det lureste du gjør er å sende Fosterhjemstjenesten en melding om å motta mer informasjon. Ingenting er bindende i prosessen mot å bli godkjent som fosterhjem . 

Anonymkode: 3ba02...0a2

[Ulven]

Når et av barna deres har slitt/sliter med traumer etter vold, skal dere ikke bli fosterhjem. Så enkelt er det. 

For dere vil det viktigste være å ta vare på det barnet dere har. Å ta inn et fosterbarn med bagasje, vil med stor sannsynlighet bli skadelig for det biologiske barnet deres, og det kan dere ikke risikere. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi er fosterhjem til en ungdom og har barn på samme alder som dine. Det går helt supert  Fosterbarn er like forskjellige som andre barn, og barnevernet har hele veien vært opptatt av hensynet til våre barn. De ville aldri plassert noen med stor atferdsproblematikk hjemme hos oss. «Vår» er stille og forsiktig, og vi øver blant annet på å si ifra når man er uenig! Mange generaliserer veldig og plasserer automatisk fosterbarn i kategorien problematisk med traumer og atferdsproblemer. Jeg tenker at det lureste du gjør er å sende Fosterhjemstjenesten en melding om å motta mer informasjon. Ingenting er bindende i prosessen mot å bli godkjent som fosterhjem . 

Anonymkode: 3ba02...0a2

At dere fikk et barn som ikke nødvendigvis har så mye traumer og problemer med foreldrene sine betyr ikke at det er sånn det er for de fleste. 

Mange fosterbarn er også ekstremt dyktige skuespillere og kan fremstå som rolig i flere måneder i nytt fosterhjem. Så smeller det.

Testen starter for å se om dere er til å stole på. Vil dere kvitte dere med meg om jeg presser på? Om jeg lyger, bryter regler, ikke hører på dere? For jeg stoler ikke på noen. Hvorfor skulle jeg det? Ingen har vist seg verdig tilliten min siden jeg ble født. Alle har sviktet meg. Latt meg seile min egen sjø. Hvem faen er du til å fortelle meg hva jeg skal gjøre? Og hvorfor i helvete skulle "perfekte" deg NOENSINNE elske et utskudd som meg? 

 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

At dere fikk et barn som ikke nødvendigvis har så mye traumer og problemer med foreldrene sine betyr ikke at det er sånn det er for de fleste. 

Mange fosterbarn er også ekstremt dyktige skuespillere og kan fremstå som rolig i flere måneder i nytt fosterhjem. Så smeller det.

Testen starter for å se om dere er til å stole på. Vil dere kvitte dere med meg om jeg presser på? Om jeg lyger, bryter regler, ikke hører på dere? For jeg stoler ikke på noen. Hvorfor skulle jeg det? Ingen har vist seg verdig tilliten min siden jeg ble født. Alle har sviktet meg. Latt meg seile min egen sjø. Hvem faen er du til å fortelle meg hva jeg skal gjøre? Og hvorfor i helvete skulle "perfekte" deg NOENSINNE elske et utskudd som meg? 

 

Men det er jo nettopp dette jeg snakker om? Fosterbarn er like forskjellige som andre barn! Noen har diagnoser, noen utagerer, noen er utilgjengelige for omsorg, noen tar fint i mot omsorg, noen sliter på skolen, andre gjør det veldig godt på skolen. Andre igjen har lav selvfølelse, er sjenerte f.eks, mens noen er veldig utadvendte. Noen viser følelser, noen skjuler følelser. Barnevernstjenesten har behov for alle typer familier, fordi alle typer barn har behov for fosterfamilier. Ts, ta kontakt med Fosterhjemstjenesten  De tilbyr PRIDEkurs som dere kan ta uten å forplikte dere til å være fosterhjem! Da får dere et innblikk i hva det KAN innebære  

Anonymkode: 3ba02...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi, har du erfaring med dette? 

Anonymkode: 5fbd4...c8d

Fordi man kan aldri vite om fosterbarnet er et barn som virkelig trenger et fosterhjem eller om det er et av de mange som er blitt tatt fra foreldrene sine på syltynn grunnlag eller i verste fall på falskt grunnlag. Om systemet fungerte slik som det skal så ville dette selvfølgelig ikke vært et problem. Men med tanke på hvordan situasjonen er i dag med det norske barnevernet så ville jeg ikke turt å delta i den industrien. Det går imot min moral.

Jeg ville heller blitt f.eks. et avlastningshjem eller bidratt på andre måter for å hjelpe barn. Men på de måten tjener man jo ikke like mye penger. Synes det er ganske tydelig at poenget er å tjene penger, siden TS selv har to barn, og ett av dem med traumer - det er jo mer enn nok omsorg og kjærlighet man må gi. Kan ikke se at det er plass til et fosterbarn der.

Anonymkode: 54fc4...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan hende det er lurt å vente noen år, til barna blir litt større. Det er anbefalt at biologiske barn er eldre enn fosterbarnet. 

I første om gang kan dere jo bli avlastningshjem? Da får dere en smakebit på hva det vil si å være fosterhjem. 

Anonymkode: ed2e4...39d

Jeg tenker det samme  

Barna deres bør være litt eldre. Også fordi fosterhjem kan være midlertidig selv om det fremstod som varig, og det er rimelig tøft å ta farvel med et barn man har fulgt opp i flere år. Også for barns. 

Anonymkode: a96a2...064

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo nettopp dette jeg snakker om? Fosterbarn er like forskjellige som andre barn! Noen har diagnoser, noen utagerer, noen er utilgjengelige for omsorg, noen tar fint i mot omsorg, noen sliter på skolen, andre gjør det veldig godt på skolen. Andre igjen har lav selvfølelse, er sjenerte f.eks, mens noen er veldig utadvendte. Noen viser følelser, noen skjuler følelser. Barnevernstjenesten har behov for alle typer familier, fordi alle typer barn har behov for fosterfamilier. Ts, ta kontakt med Fosterhjemstjenesten  De tilbyr PRIDEkurs som dere kan ta uten å forplikte dere til å være fosterhjem! Da får dere et innblikk i hva det KAN innebære  

Anonymkode: 3ba02...0a2

Poenget mitt er at man vet ikke hva man får og hvor inni helvete hardt det kan bli. 

Med så små barn hadde jeg aldri tatt sjansen. 

Får en et barn som krever mer så vil det ødelegge ungen enda mer om man må gi opp. 

Så man må gå all in og forberede seg på det verste. 

Det er for mange som ser på klisjeer om hvor vakkert det er med fosterbarn. Hvor givende det er og blahblahblah. Men det er så mye mer enn det. Ofte er det krig og den krigen som kan komme må en være forberedt på og kunne holde ut inntil ungen veiver hvitt flagg og overgir seg. Og det kan ta år. År med å overbeviselse og bekreftelse på at du ALLTID vil stille opp, uansett. 

Om ikke så bekrefter du bare det barnet allerede vet. Du ga opp fordi barnet ikke var verdt å kjempe for 

[AnonymBruker]

En onkel i min familie har hatt fosterbarn da de ikke kunne få barn selv. Det har vært mange sinneutbrudd opp igjennom. Vansker med skole og utdanning som ikke blir gjennomført. Må ha hjelp med penger langt opp i voksen alder. Gjeld. Problemer med voldshandlinger og politisaker ifbm kjærester. Man må være ressurssterk for å takle dette. Men det er sikkert mange harmoniske historier også, så skal ikke generalisere heller. Bra at noen blir fosterhjem.

Anonymkode: d3ecd...835

[AnonymBruker]

Takk for innspill! For ordens skyld: Vi forstår det er mye arbeid og risiko,  vi er ganske vant til å bruke mye tid på frivillig arbeid, men dette er selvsagt et helt annet ansvar og en problemstilling som blir mye mer krevende - og som potensielt belaster våre barn. 
 

Angående at vi har et barn med angst o.l, jeg forstår de som tenker at da bør vi styre unna. Samtidig tenker jeg det er en veldig nyttig erfaring. Vi er vant til et barn som over en lengre periode har behøvd mye støtte og mye bekreftelse på at vi alltid er der og at vi har tålmodigheten som trengs når barnet ikke klarer det andre barn tørr og klarer. Vi er vant til en hverdag som må legges opp veldig forutsigbar, trygg og rutinebasert for å trygge barnet så det på nytt kunne finne sin plass og trygghet i hverdagen. Så jeg tror det er litt både og. 
 

Med det sagt virker det for meg som om det er litt tidlig. Vi er relativt unge foreldre og vil ha masse tid når våre egne er større også så det er ingen hast sånn sett. 
 

Setter stor pris på innspill! 
 

Ang kritikk av barnevernet tenker jeg den diskusjonen kan tas et annet sted.. 

Anonymkode: 21842...06c

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for innspill! For ordens skyld: Vi forstår det er mye arbeid og risiko,  vi er ganske vant til å bruke mye tid på frivillig arbeid, men dette er selvsagt et helt annet ansvar og en problemstilling som blir mye mer krevende - og som potensielt belaster våre barn. 
 

Angående at vi har et barn med angst o.l, jeg forstår de som tenker at da bør vi styre unna. Samtidig tenker jeg det er en veldig nyttig erfaring. Vi er vant til et barn som over en lengre periode har behøvd mye støtte og mye bekreftelse på at vi alltid er der og at vi har tålmodigheten som trengs når barnet ikke klarer det andre barn tørr og klarer. Vi er vant til en hverdag som må legges opp veldig forutsigbar, trygg og rutinebasert for å trygge barnet så det på nytt kunne finne sin plass og trygghet i hverdagen. Så jeg tror det er litt både og. 
 

Med det sagt virker det for meg som om det er litt tidlig. Vi er relativt unge foreldre og vil ha masse tid når våre egne er større også så det er ingen hast sånn sett. 
 

Setter stor pris på innspill! 
 

Ang kritikk av barnevernet tenker jeg den diskusjonen kan tas et annet sted.. 

Anonymkode: 21842...06c

Det er flott at dere ønsker dette. 

Det er bare det at å håndtere eget barn er annerledes enn et fosterbarn. 

Og jeg tror dere gjør lurt i å vente til barna er eldre. De har også en stemme i dette og jeg ville hatt en samtale med barna om det å ta inn et annet barn. Det er tross alt deres hjem også. 

Men avlastning og weekendhjem er noe dere burde vurdere. 

Det er STOR etterspørsel etter dette. Ofte barn med mindre eller ingen traumer, men foreldre med lite nettverk som trenger en hjelpende hånd. 

Og jeg vet jeg virker litt hard på emnet om fosterhjem. Men det er fordi jeg er et av de barna. Og jeg kjente MANGE i min situasjon. De fleste av de barna er død eller narkomane i dag. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, WhisperingWind said:

Det er flott at dere ønsker dette. 

Det er bare det at å håndtere eget barn er annerledes enn et fosterbarn. 

Og jeg tror dere gjør lurt i å vente til barna er eldre. De har også en stemme i dette og jeg ville hatt en samtale med barna om det å ta inn et annet barn. Det er tross alt deres hjem også. 

Men avlastning og weekendhjem er noe dere burde vurdere. 

Det er STOR etterspørsel etter dette. Ofte barn med mindre eller ingen traumer, men foreldre med lite nettverk som trenger en hjelpende hånd. 

Og jeg vet jeg virker litt hard på emnet om fosterhjem. Men det er fordi jeg er et av de barna. Og jeg kjente MANGE i min situasjon. De fleste av de barna er død eller narkomane i dag. 

Takk for fint innspill! Vi skal absolutt sjekke ut avlastningshjem. Det virker som en fin start. 
 

Hva synes du virker som de største problemene i forhold til fosterhjem?

Anonymkode: 21842...06c