AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #1 Skrevet 26. desember 2020 Jeg er til vanlig glad i slekta mi. Omsorgsfulle, flotte folk. Men iblant stusser jeg over ting. Spesielt knytta til ene tanta mi. På slutten av et juleselskap spurte tanta mi meg om hvorfor jeg gjorde x valg om skole og flytting for mange år sia. Jeg sa, som sant er, og som tanta mi visste (trodde jeg ihvertfall), at jeg tok folkehøgskole i en anna landsdel fordi jeg ville komme meg vekk fra mobbing. At jeg blei mobba på skolen var ikke hemmelig i slekta. Men jeg tror tanta mi liksom aldri klarte helt å tro på at jeg blei mobba. For det var en idé i slekta om at vi liksom ikke kan bli mobba, at vi er for sterke. Hun mente at en som kunne prate for seg, kunne riste ting av seg. Men jeg blei mobba blant anna fordi folk ikke likte at jeg fikk gode karakterer. Jeg gikk til psykolog som søkte erstatning fra det offentlige for meg. Nå har jeg jo kommet meg greit (etter noen år med terapi). Men så kom vi i snakk om erstatninga jeg fikk i mobbesaka. Og tanta mi bare, men blei du mobba på skolen, da? Jeg vet at bla mamma søkte råd i slekta hva de skulle gjøre med at jeg blei så mobba. Og at tante ellers har knivskarp hukommelse på det meste... Men jeg har på følelsen at sjøl om jeg skulle ha vist henne papiret på erstatninga jeg fikk, så ville hun fortsatt si at det ikke var noen mobbesak. Hva er det med familie som omskriver historia? Anonymkode: e421f...a38
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #2 Skrevet 26. desember 2020 Jeg tenker at de ikke er helt gode i hodet rett og slett. Det finnes for eksempel folk som voldtar unger og som fremdeles får støtte av både venner og familie. Det er ofrene som blir hetset eller beskyldt for løgn. Hva som feiler disse folka vet jeg ikke, men noe er ikke riktig skrudd sammen i hodene på dem. Tenker dette gjelder tanta di og. Anonymkode: 1ee25...fb1 7
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #3 Skrevet 26. desember 2020 Hun har nok en vrangforestilling om at det er «svake» som blir mobbet, og om hun skulle tro på deg, så har hun ikke god nok selvfølelse til å godta at dette kan skje med noen av sine, da alle i hennes slekt i følge hennes syn er «sterke». Det er synd at hun sliter med dette, men det er virkelig ikke ditt problem. Hun får bare leve i sin verden og tro det hun vil, du (og dine) vet jo at det skjedde. Så bra at du fikk erstatning ❤️😅 Anonymkode: 76cec...2d7 9
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #4 Skrevet 26. desember 2020 Det var vel et ubehagelig minne for henne, som ikke passet med virkelighetsforståelsen hennes, så det minnet har hun antagelig stukket bort et sted og fortrengt. Hjernen husker det den vil huske.. Anonymkode: a4b66...a31 4
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #5 Skrevet 26. desember 2020 Tar du fra et menneske livsløgnen deres så tar du fra det lykken . Kjenner meg igjen i historien din.Klassisk og slitsomt å forholde seg til Anonymkode: 35c08...432 3
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #6 Skrevet 26. desember 2020 Kjenner til fenomenet. Jeg ba om hjelp i ungdommen etter flerfoldige år med varseltegn på depresjon. Skole og foreldre var godt involvert. Alt ble mer eller mindre til at jeg måtte skjerpe meg, istedenfor at jeg fikk profesjonell hjelp. I dag, mange år senere, er foreldrene mine forundret over hva jeg snakker om når jeg tar opp dette. At jeg har fått profesjonell hjelp jeg fant på egenhånd etter at jeg ble 18. At jeg hadde problemer på ungdomsskole og videregående. Dette er helt nytt for dem! WTF? Har mest lyst til å be om kopi fra skolene mine hvilken kontakt de hadde med foreldrene mine om problemene mine. Det var ikke rent lite! Men sånn dokumentasjon ble vel ikke registrert på den tida, og foreldrene mine hadde vel sagt at jeg hadde laget dokumentasjonen selv, for de var alldeles ikke klar over at jeg sleit på ungdomsskolen. Veldig merkelig fenomen. Jeg tror de har litt skam forbundet med det. Og klarer derfor ikke innrømme at de ikke gjorde nok for meg. Aner ikke. Anonymkode: ebfb9...d7f 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2020 #7 Skrevet 26. desember 2020 Jeg hadde en i familien som valgte å ende livet sitt da han var i 30-årene. Han ble utsatt for barnemishandling som barn og ble mishandlet av sin kone. Både foreldrene og hans kone velger naturlig nok å fremstille det som om de gjorde alt for han, men både foreldrene og kona var årsaken til at han valgte å ende livet sitt. Tror det er vanlig å omskrive historien når man har gjort noe som er vanskelig å forsvare. Anonymkode: 624a3...025 1
Sunnys Skrevet 27. desember 2020 #8 Skrevet 27. desember 2020 Så vanskelig det er i dag å få erstatning sier det seg selv at det var såpass alvorlig at du fikk plager av det, - siden du fikk erstatning.. tanta di har lite kunnskap, og benektelse og skjønner ikke hva mobbing er. Hun var vel ikke på skolen og såg hva du opplevde ? Ikke legg så mye i dette. Du vet hva som har skjedd, retten tror deg og du har fått oppreisning.. hva ei tante tror og mener er lite betydning. ikke irriter deg over det, men bare tenk at hun vet ikke bedre. har du lyst kan du spør henne tilbake.. hvorfor sier du det? hva får deg til å tenke slik? du vet jo ikke hva som skjedde eller?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2021 #9 Skrevet 6. januar 2021 Sunnys skrev (På 27.12.2020 den 1.42): Så vanskelig det er i dag å få erstatning sier det seg selv at det var såpass alvorlig at du fikk plager av det, - siden du fikk erstatning.. tanta di har lite kunnskap, og benektelse og skjønner ikke hva mobbing er. Hun var vel ikke på skolen og såg hva du opplevde ? Ikke legg så mye i dette. Du vet hva som har skjedd, retten tror deg og du har fått oppreisning.. hva ei tante tror og mener er lite betydning. ikke irriter deg over det, men bare tenk at hun vet ikke bedre. har du lyst kan du spør henne tilbake.. hvorfor sier du det? hva får deg til å tenke slik? du vet jo ikke hva som skjedde eller? Det rare er at tante er utdanna lærer og hennes eneste karriere har vært som lærer i grunnskolen. Hun har garantert møtt på mye mobbing blant elever og måttet håndtere. Men nei, hun var aldri på min skole. Og hun er jo en generasjon over. Joda, jeg spurte henne tilbake, hvorfor sier du at jeg ikke blei mobba, jeg gikk til psykolog for det i flere år og fikk tom økonomisk erstatning! Da bare så hun på meg liksom blank i blikket.... veldig rart... Det skal sies at juleselskapet faktisk endte med at dattera hennes tok et indirekte oppgjør med henne pga jeg og mine søsken har fått mer frihet til å uttrykke våre følelser. Det lå vel noe i lufta... Anonymkode: e421f...a38
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2021 #10 Skrevet 6. januar 2021 AnonymBruker skrev (På 26.12.2020 den 1.39): Hun har nok en vrangforestilling om at det er «svake» som blir mobbet, og om hun skulle tro på deg, så har hun ikke god nok selvfølelse til å godta at dette kan skje med noen av sine, da alle i hennes slekt i følge hennes syn er «sterke». Det er synd at hun sliter med dette, men det er virkelig ikke ditt problem. Hun får bare leve i sin verden og tro det hun vil, du (og dine) vet jo at det skjedde. Så bra at du fikk erstatning ❤️😅 Anonymkode: 76cec...2d7 Ja, det ligger nok her. Hun tenker at alle "hennes" er tøffe og usårlige. Og da kan man ikke ydmykes, på et vis. På en måte er det en veldig bra tenkemåte. Hun har aldri behandla meg som et offer eller sagt jeg skulle synes synd på meg selv. Og jeg har klart meg bra. Hun har også hjulpet meg mye. Men jeg er litt glad jeg ikke er dattera hennes 😄 Takk ❤ Anonymkode: e421f...a38
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå