Ønske om et søsken - men har angst etter sist gang

[AnonymBruker]

Barnet vårt er 2 år og vi har lyst på et søsken til han. Problemet er bare at jeg har skikkelig angst etter sist fødsel og babytid.

Svangerskapet gikk relativt greit, men var selvfølgelig lei på slutten. Men ikke noe jeg ikke hadde hatt problemer med igjen. Fødselen gikk også helt greit, men det var en styrtfødsel på 3 timer uten smertelindring. Problemene kom etterpå med stor blødning (nærmere 2 liter), det var veldig mye styr med sying, blodoverføring, ble holdt fast etc.. gråter bare jeg tenker på det.

I tillegg hadde baby gullsott, tok ikke puppen. De første månedene var et h****. Ingen søvn, baby som gikk dårlig opp i vekt, såre pupper, svimmel.. hadde nok en mild form for fødselsdepresjon, gråt flere ganger daglig. Baby tok til slutt puppen og vekten stabiliserte seg og søvnen ble bedre. Da gikk ting litt bedre.

Jeg hadde også rester igjen av morkaken som ikke ble oppdaget før det hadde gått noen mnd med av/på blødninger. Måtte ha utskrapning, og det var absolutt ikke gøy etter en tøff fødsel og barseltid..

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å gå gjennom alt dette på nytt, og gå i 9 måneder og være redd for dette. Men ønsker også sårt en baby til. Vet man er i trygge hender, men i og med at fødsel nr 1 gikk såpass fort er jeg livredd for at nr 2 skal gå enda fortere og at jeg skal få samme type blødning og ikke rekke sykehuset. 

Noen som har opplevd noe av det samme og har erfaringer? Hvordan var evt. fødsel nr 2? 

Anonymkode: a44ac...b52

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en grusom fødsel med første og mye traumer. Graviditeten var i tillegg grusom. Snakket mye med helsesøster og gyn før vi bestemte oss for at det var viktig for oss med et barn til. Graviditeten var tung, men fødselen en helt annen opplevelse. Ingen problemer etter heller. Men hadde mye samtaler med jordmor siste måneden da jeg fikk litt panikk. Fikk derfor tilbud om å komme tidlig inn til igangsettelse. De sjekket åpning 2 ganger i uka og da det begynte å mykne der nede kom jeg rett inn. 

Anonymkode: f4922...fce

[AnonymBruker]

Ofte er fødsel nr 2 lettere, og i ditt tilfelle vil den nok også være raskere. Antar du vil få tett og god oppfølging hvis du blir gravid igjen.

Anonymkode: 31687...529

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barnet vårt er 2 år og vi har lyst på et søsken til han. Problemet er bare at jeg har skikkelig angst etter sist fødsel og babytid.

Svangerskapet gikk relativt greit, men var selvfølgelig lei på slutten. Men ikke noe jeg ikke hadde hatt problemer med igjen. Fødselen gikk også helt greit, men det var en styrtfødsel på 3 timer uten smertelindring. Problemene kom etterpå med stor blødning (nærmere 2 liter), det var veldig mye styr med sying, blodoverføring, ble holdt fast etc.. gråter bare jeg tenker på det.

I tillegg hadde baby gullsott, tok ikke puppen. De første månedene var et h****. Ingen søvn, baby som gikk dårlig opp i vekt, såre pupper, svimmel.. hadde nok en mild form for fødselsdepresjon, gråt flere ganger daglig. Baby tok til slutt puppen og vekten stabiliserte seg og søvnen ble bedre. Da gikk ting litt bedre.

Jeg hadde også rester igjen av morkaken som ikke ble oppdaget før det hadde gått noen mnd med av/på blødninger. Måtte ha utskrapning, og det var absolutt ikke gøy etter en tøff fødsel og barseltid..

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å gå gjennom alt dette på nytt, og gå i 9 måneder og være redd for dette. Men ønsker også sårt en baby til. Vet man er i trygge hender, men i og med at fødsel nr 1 gikk såpass fort er jeg livredd for at nr 2 skal gå enda fortere og at jeg skal få samme type blødning og ikke rekke sykehuset. 

Noen som har opplevd noe av det samme og har erfaringer? Hvordan var evt. fødsel nr 2? 

Anonymkode: a44ac...b52

Jeg tenker at du har vært gjennom mye og hvis du fortsatt er så preget av opplevelsene, er det kanskje ikke riktig tidspunkt å starte prøvingen nå. 

Men du kan lage en plan. Få hjelp med å bearbeide det du har vært gjennom, pakke det og legge det i en skuff i minnene hvor det ikke plager deg lenger.

Så kan du begynne babyprøvingen og faktisk glede deg til den nye babyen.

Hvis du går for fort, er jeg redd for at det kan bli en enda verre fødseldepresjon og dette tjener ingen på - hverken du, mannen din eller barna.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også styrtfødsel med nr 1. Rakk ikke smertelindring, måtte klippe for å få barnet ut, og fikk også en heftig blødning. Var dårlig i lange tider etterpå. Mine barn får også gulsot iom at jeg er Rh neg og de er positive. Så jeg kjenner meg igjen i mye her! I tillegg har jeg vært gjennom en dødfødsel og en del andre ugreie opplevelser ifbm svangerskap og fødsel. 

Jeg vil likevel si at det å forhåpentligvis ha et barn for resten av livet, veier opp for disse relativt kortvarige opplevelsene. Du vil i det lange løp ikke angre på at du tok sjansen igjen, men du vil kanskje angre hvis frykten vinner og bestemmer at du skal ha ett barn.

I tillegg finnes det hjelp. Man får gjerne snakke med en jordmor eller sykehuset for å få bearbeidet angsten. Du gir beskjed om fødselsdepresjonen du opplevde sist, så hjelper de deg å forebygge der også. Når det gjelder rester av morkake, vil de nok være ekstra obs neste gang siden det har skjedd før. Og når det gjelder frykt for å ikke rekke sykehuset, så har jeg hatt akkurat den samme frykten. Barn nr 2 ble tatt med ks pga fødselsangst og redsel for å føde utenfor sykehus. Med barn nr 3 ble fødselen satt i gang for at jeg skulle føle meg trygg på at jeg var i gode hender. Begge de siste var flotte opplevelser.

Ikke la en dårlig erfaring hindre deg i å leve det livet du vil ha, det finnes løsninger på det meste!

Anonymkode: 868cd...221

[AnonymBruker]

For det første, med tidligere stor blødning vil jordmødre være ekstra på allerten med tiltak mot ny blødning. Rester av morkake vil de også være ekstra obs på. 

Jeg tipper at selve fødselen samt ammeproblematikken var grunn til fødselsdepresonen. Hvis dere har lyst på et søsken, så går det også ann å vurdere å droppe amming og heller gi flaske. For å eliminere mest mulig problematikk som kan gi deg og dere en dårlig opplevelse. Jeg hadde tenkt at det var viktigere at dere får de barna dere ønsker, og at du får en forhåpentligvis bedre opplevelse enn sist.

Men enig med andre som sier at samtaler med jordmor og/ eller sykehus kan hjelpe godt!!

Lykke til ❤

Anonymkode: cbd4f...9bc

[AnonymBruker]

Jeg fikk svangerskapsdepresjon i mitt andre svangerskap, antagelig trigget av en traumatisk fødsel og ubehandlet fødselsdepresjon med førstemann. Gikk til ekstra samtaler med jordmor, og det ga seg etter noen uker. Når fødselen nærmet seg begynte jeg å få panikkanfall på kveldene, samme når fødselen faktisk var i gang, før vi dro inn til sykehuset. Men så ble det hele en fantastisk opplevelse, HELT annerledes enn med førstemann. Barseltiden var slitsom, men likevel rosenrød og fantastisk (med førstemann slet jeg med tilknytningen, katastrofetanker og mer til).

Jeg ville prøvd på søsken, men hele tiden vær åpen med mannen din og med helsepersonell om hvordan du har det og hva du er redd for. Lykke til! ❤️

Anonymkode: f5888...2dc