Jeg trenger desperat råd og hjelp her

[AnonymBruker]

Hei! 

Befinner meg i en situasjon jeg syns er veldig vanskelig å takle. Spesielt nå i corona og juletider kanskje. Skal prøve å holde det kort. 

Dette har vært en fælt år med mye opp og nedturer. Tøft år på alle plan. I januar begynte jeg å date noen jeg kjente litt, som raskt utviklet seg til å føles helt sikkert ut som at jeg hadde funnet mitt livs kjærlighet. Har aldri hatt sånne følelser for noen. Vi hang alltid sammen hele tiden, fant på masse gøy og pga corona og permittering og økonomi flyttet han raskt inn hos meg, offisielt sett i sommer.

Men noe skurret litt fra start. Vi kranglet litt her og der, noe som var uvant for meg for jeg har kun et 6 år langt forhold bak meg der vi nesten aldri kranglet noe. Han kan ha litt temperament og startet kranglene ofte ut av veldig lite. 

Mot høsten nå eskalere det veldig. Vi kranglet mye, han skapte det ofte selv, var vanskelig å snakke med og vi tenkte veldig ulikt. Han har hatt noen litt upassende episoder foran venner av meg, og hatt litt voldsomt temperament (han dyttet noe bordpynt hardt ned på gulvet en gang vi kranglet), smelt med dører, slo opp en gang på fylla i sinne. 

Han har vel litt issues i bunn og grunn. Veldig følsom, tar litt på vei for lite. 

Så dette har vært en tøff høst. Jeg tok mot til meg i september en gang og gjorde det slutt av egen selvrespekt. 

Etter dette har livet vært tøft. Jeg har følt meg mye alene, ensom, sliter med angst ved siden av og havner i noen dype daler innimellom der jeg tror jeg er lettere deprimert. 

Det har også skjedd andre ting i år som gjør alt tøft. 

Men så til spørsmålet mitt. Etter vi slo opp gikk det en lang stund uten kontakt. Jeg savnet han selvfølgelig etterhvert og alt det gode. For mye godt, det var det definitivt. 

Nå har vi kontakt igjen og han er veldig åpen om følelsene sine og han forteller meg ting alle damer drømmer om å høre. I hans øyne er jeg fantastisk og alt han ønsker seg, og jeg er veldig bra for han. Og jeg vet han mener det når han sier det, jeg kjenner han såppas godt. Han angrer på mye, er lei seg og ønsker at vi skal gi alt en sjanse på nytt. Corona har spilt en stor rolle inn på oss og alt som har skjedd. Han ønsker virkelig å bedre seg og vil gå til psykolog fast for å ordne temperamentet og at han er så usikker. Han har hatt et tøft liv. Vi skal ikke flytte sammen, men snakker om å begynne å date litt igjen. 

Jeg har hatt den vanskeligste høsten noensinne og han er den eneste av mine venner og familie som har vært der for meg. Virkelig virkelig VÆRT DER. Og gjort alt jeg trenger og mer til. Lyttet og støttet. Uansett tid på døgnet. 

Jeg klarer ikke å få et synspunkt på alt dette som er reellt nå som jeg står oppi det. Klarer ikke. Ønsker veldig tips og råd og kanskje fra noen som har vært der. Gjerne spør om det er noe jeg skal oppklare. 

Vi er 25 år. 

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

Nei. For mange røde flagg. Hvis han tror han kan endre seg bør han gjøre det på egen hånd, før han begynner å date igjen. 

Anonymkode: ae23d...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. For mange røde flagg. Hvis han tror han kan endre seg bør han gjøre det på egen hånd, før han begynner å date igjen. 

Anonymkode: ae23d...847

Jeg også syns jo det og har tenkt det samme. Var derfor jeg slo opp. Men jeg leser liksom hele tia om mannfolk som kanskje er som han og nekter å innse egne feil, nekter å endre seg, ikke selv skjønner at de er problemet osv.. Men det gjør jo han. Og han vil jobbe med det, så han kanskje får meg tilbake, mer enn noe annet.. Vanskelig 

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

Jeg tror jo at et menneske kan endre seg, men det har gått litt kort tid for dere. Det er lurt som du skriver at dere da ikke flytter sammen igjen. Jeg tror også du selv trenger å føle at du er på et bedre sted med deg selv, etter en tøff høst. 

Du skriver han har hatt et tøft liv, og at han er villig til å oppsøke psykolog er veldig positivt. 

Jeg tror dette kan gå fint om dere begge jobber med dere selv og er villig til å bruke tid. Ikke stress inn i et forhold for at man føler seg ensom eller er deppa. Er det true love, er det kanskje noe å kjempe for. 

Anonymkode: a559d...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jo at et menneske kan endre seg, men det har gått litt kort tid for dere. Det er lurt som du skriver at dere da ikke flytter sammen igjen. Jeg tror også du selv trenger å føle at du er på et bedre sted med deg selv, etter en tøff høst. 

Du skriver han har hatt et tøft liv, og at han er villig til å oppsøke psykolog er veldig positivt. 

Jeg tror dette kan gå fint om dere begge jobber med dere selv og er villig til å bruke tid. Ikke stress inn i et forhold for at man føler seg ensom eller er deppa. Er det true love, er det kanskje noe å kjempe for. 

Anonymkode: a559d...d35

Takk ❤️❤️

Takk for at du tok deg tid til å svare også!

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

Syns det høres innafor ut å gi han en sjanse. Du har også lov til å ombestemme deg igjen hvis du ser det ikke går allikevel;) 

Anonymkode: c6b20...86e

[AnonymBruker]

Dere burde i alle fall gå til en parterapeut for å lære hvordan dere kan kommunisere bedre og unngå krangler. Hvorfor blir han sint? Hva er det som utløser det? Er han sjalu?

Anonymkode: d6760...5f0

[AnonymBruker]

Men det er positivt at han virkelig er der for deg. Det er jo derfor man har en partner 😍

Anonymkode: d6760...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Syns det høres innafor ut å gi han en sjanse. Du har også lov til å ombestemme deg igjen hvis du ser det ikke går allikevel;) 

Anonymkode: c6b20...86e

Takk❤️ det er sant, det har du rett i! 

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

E no eit åpent spørsmål om det er varig endring eller om han kun held seg i skinnet no for å vinne deg attende og så sklir ut igjen.

Anonymkode: 004a7...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere burde i alle fall gå til en parterapeut for å lære hvordan dere kan kommunisere bedre og unngå krangler. Hvorfor blir han sint? Hva er det som utløser det? Er han sjalu?

Anonymkode: d6760...5f0

Ja det kan være en idé absolutt, kanskje når vi kommer så langt. Jeg føler meg litt uskyldig i det å skape kranglene, men vi kunne kanskje trengt hjelp i å løse de når vi først er i gang. Ikke vet jeg. 

Det kan bunne i mye, hvorfor kranglene starter.... Han er ikke sjalu annet enn en sunn dose sjalusi tenker jeg. Men han kan være usikker og føle seg "usett" hvis jeg har mye annet som foregår 

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er positivt at han virkelig er der for deg. Det er jo derfor man har en partner 😍

Anonymkode: d6760...5f0

Ja han har vært helt rå, men det har han vært hele veien. Han er verdens meste støttende og forståelsesfulle person. Han løfter meg virkelig opp. Sånn sett er han verdt sin vekt i gull virkelig ❤️ og sånn er det jo veldig mange som ikke har det. Så der er jeg jo veldig heldig. 

Anonymkode: 0e86d...fce

[AnonymBruker]

Det har kun gått noen få måneder siden han viste voldelige tendenser (voldsomttemperament (han dyttet noe bordpynt hardt ned på gulvet en gang vi kranglet), smelt med dører, slo opp en gang på fylla i sinne.). Han har ikke rukket å gå i terapi og finne roten til dette, og han har absolutt ikke hatt tid til å endre seg og å leve med de endringene over tid. Gi ham et år eller to så kan du vurdere å ta ham tilbake dersom han har skikket seg vel den tiden.

Anonymkode: b8bb0...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

E no eit åpent spørsmål om det er varig endring eller om han kun held seg i skinnet no for å vinne deg attende og så sklir ut igjen.

Anonymkode: 004a7...26b

Ja 😕 han ønsker virkelig varig endring og forstår han ikke kan fortsette som nå. Men om det funker.. 

Anonymkode: 0e86d...fce