Er det verdt å bli lærer?

[AnonymBruker]

Går førsteåret på lærerutdanningen nå, og jeg var i praksis nå i høst. Praksislæreren der snakket negativt om læreryrket og merker at det gikk litt inn på meg. Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å bli lærer, men jeg vet ikke om det er verdt det. Det er en femårig lang utdanning, og ut fra hvordan praksislærer fortalte det, og hva jeg har hørt nå i etterkant, så er det veldig mye arbeid som gjør lærerjobben veldig negativ og tidskrevende.

Jeg har alltid hatt lyst til å flytte til utlandet, eller det å ha muligheten til å kunne flytte dit mtp på jobb. Så jeg kan jo begynne på et nytt studie til høsten og til og med bli ferdig utdannet før jeg ville blitt ferdig utdannet som lærer.. Det er veldig umotiverende å fortsette på grunn av dette. 

Vil bare høre noen råd..

Anonymkode: a56d5...080

[AnonymBruker]

Et slikt spørsmål vil få ulike svar. Noen trives, andre ikke. Det avhenger blant annet av utdanning, motivasjon, elever- og foresatte, fag, trinn med mer. 

Dersom du er usikker allerede nå, bør du nok vurdere å takke for deg. Yrket er givende, men tøft. Selv angrer jeg på valg av lærerutdanning. 

 

Anonymkode: 24855...528

[AnonymBruker]

Alle jobber har negative og positive sider.

Spørsmålet du kan stille deg er jo - hva annet kunne jeg tenke meg å jobbe med i 45 år?

Anonymkode: 4f1c4...462

[AnonymBruker]

Jeg ser læreryrket i praksis på nært hold. Du skal være rimelig hardhudet. Mange krevende barn i dagens samfunn, samt foreldremøter, konferanser, elevsamtaler osv.. Blir du lett stresset eller fort tar ting personlig, styr unna læreryrket.

Kommuneøkonomien er stram stort sett de fleste steder, og barn som trenger behov får ikke alltid det. Mange klassemiljøer er fine, men mange er også helt katastrofe og man får lyst til å hoppe fra ei bru etter en time med dem.

Selv om du har avspasering i alle ferier, er det mye arbeid utenom arbeidstid (varierer på hvilket nivå man er lærer).

Lønna er vel å regne som middels, og man trenger jo nå master for å bli lærer. I mine øyne er det kun verdt det hvis man virkelig brenner for yrket og ser på det som et kall.

Anonymkode: 6d805...185

[Snabeltann]

Huff, det var uprofesjonelt av praksislærer! 😮 Du må gjøre det du har lyst til, og gjøre dine egne erfaringer.

Jeg kan ofte tenke på samme måte som læreren du møtte, og har mange ganger tenkt å finne på noe annet -men her er jeg, i mitt 17 år som lærer nå Givende er det jo, på sitt vis! 🤣 ikke en dag er lik, og det liker jeg. Norge trenger flere gode og engasjerte lærere!

[Maggi2]

Jeg elsker jobben min. Blir fort glad i elevene, og ofte spesielt glad i de som er ekstra krevende. Synes hverdagen er spennende og variert, og føler jeg har ganske stor frihet. Men selvfølgelig, det er også slitsomt, og man bør like å være aktiv, for man sitter sjelden stille. 

Etter at jeg fikk barn er jeg i tillegg glad for de lange feriene med ungene mine. Som lærer i småskolen kan jeh involvere de litt i planleggingen også, og teste ut litt opplegg osv på de 🤣

[Pæretre]

Ja, det er vanskelig å vite hva som blir rett å gjøre. Praksislærerne mine var svært ulike, og ga et ulikt bilde av yrket. Og lærerhverdagen jeg stod oppe i etterpå lignet vel ikke på noe av det jeg trodde fra studiet. 
Da jeg var i gang med lærerjobb, var det dag for dag og uke for uke første året. Det var så mye ukjent og enorme mengder arbeid, ingen ende på det, følte jeg. Litt rart kanskje, men en stor forskjell husker jeg var at i studiet hadde jeg tenkt på ungdommene bare som elever. Ja, det er de, men jeg fikk nesten sjokk altså, av å være i et rom fullt av mennesker, ulike og helt unike, med all mulig bakgrunn, personlighet og behov. Og opplæringa, klassemiljøet og den enkelte var brått mitt ansvar! Helt uvirkelig å ta inn alt det, ved siden av alt det andre jeg skulle prestere.
 

Jeg mistrivdes veldig, jeg slet med å finne min rolle og bygge relasjonene, gjøre prioriteringene, slik at det ble tid til det viktigste. Men jeg bestemte meg for å stå i det i to år, uansett. Kollegene hjalp meg, det hjalp å ha mentor,  og å gi meg tid til å jobbe meg inn i egen læreridentitet. 
 

Det ble bedre etter hvert! Etter 3 år i jobb skjønte jeg at dette kom til å bli en fin yrkeshverdag. Og nå, etter et par år til, kan jeg ikke tenke meg noe annet. Helt fantastisk givende, fullt av uforutsigbarhet, vanskelige valg, harde prioriteringer, relasjonsbygging, krevende samhandling, stort ansvar og tidspress. Som det også er i mange andre yrker, helt sikkert. Hverdagen med ungdom er verdt alt sammen, og jeg gleder meg alltid til å gå på jobb. Er så glad jeg ikke ga meg tidlig i løpet, da hadde jeg ikke fått opplevd hvor fint og meningsfullt det er nå. 
 

Lykke til med valg av retning videre! Du er på vei inn i et supert yrke, men det er det ulike meninger om, så mange vil jo heller ikke trives med det. Håper du finner ut hva som er rett for deg! 

[AnonymBruker]

Vist du har god fysisk og psykisk helse og har ein genuin indremotivert interesse for å arbeida med barn kjør på. Det er tøft men eg kunne ikkje tenk meg å gjera noko anna. To første årene var tøffe, høg læringskurve. Nå trivest eg godt og veit at eg greier å stå i yrket. 

Anonymkode: 61299...185

[AnonymBruker]

Anbefaler å velge noe annet. 

Anonymkode: 0a72d...bc5

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å slutte. Du har allerede betenkeligheter et halvt år ut i utdanningen. Jeg var ferdig utdannet for 15 år siden. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke begynt. Utdanningen kan ikke på noen som helst måte forberede deg på jobbhverdagen! Jeg skiftet beite etter 5 år og så meg aldri tilbake. Mye ved jobben er flott, men jeg taklet ikke følelsen av å aldri strekke til, og jobbet meg halvt ihjel. Jeg har en utfordrende jobb nå også, men har fri i hodet når jeg kommer hjem, og slipper å håndtere alt mulig uten tilgjengelige ressurser! 

Anonymkode: dd84c...a21

[AnonymBruker]

Svaret er enkelt og greit NEI!!!!! Ikke gjør det! Finn på noe annet enn lærer.

Jeg har vært lærer i 20 år. Jeg elsker å undervise. Alt det andre er bare hat! Og mesteparten av jobben er «alt det andre».  Flere andre over meg har skrevet litt om utfordringene så jeg gjentar dem ikke. 

Hadde jeg visst det jeg visste nå da jeg begynte utdanninga mi på 90-tallet hadde jeg gjort noe annet. 

Anonymkode: ab761...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Svaret er enkelt og greit NEI!!!!! Ikke gjør det! Finn på noe annet enn lærer.

Jeg har vært lærer i 20 år. Jeg elsker å undervise. Alt det andre er bare hat! Og mesteparten av jobben er «alt det andre».  Flere andre over meg har skrevet litt om utfordringene så jeg gjentar dem ikke. 

Hadde jeg visst det jeg visste nå da jeg begynte utdanninga mi på 90-tallet hadde jeg gjort noe annet. 

Anonymkode: ab761...2e2

Hva er «alt det andre»? Vær gjerne spesifikk. 

Anonymkode: 1cec0...5e4

[Vampen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er «alt det andre»? Vær gjerne spesifikk. 

Anonymkode: 1cec0...5e4

Ikke meg du spurte, men for min del en uendelig rekke møter og samtaler, skjemaer, etater, manglende ressurser, papirarbeid, måling, vurdering, mer vurdering, konflikthåndtering, jobbe rundt manglende utstyr, manglende tid, enda mer vurdering, målstyring, manglende tid og en haug med andre ting. For å nevne noe. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er «alt det andre»? Vær gjerne spesifikk. 

Anonymkode: 1cec0...5e4

Registrere fravær, registrere kartlegginger digitalt, telefoner hjem, møter, lese og svare på mailer fra ledelse, foreldre eller andre, pedagogisk utviklingstid og forarbeid og etterarbeid til dette, lese og skrive iop.... mye utenom.

Anonymkode: 35706...054

[Snabeltann]

...Samt Udirs kompetansepakke før fagfornyelsen, samtidig som du slenger på dobbelt opplegg for skole og hjemmeskole på onenote og teams 🤣🤣🤣

Tror ikke dette er rett tidspunkt å stille denne problemstillingen!😅

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Snabeltann said:

...Samt Udirs kompetansepakke før fagfornyelsen, samtidig som du slenger på dobbelt opplegg for skole og hjemmeskole på onenote og teams 🤣🤣🤣

Tror ikke dette er rett tidspunkt å stille denne problemstillingen!😅

Jadda. Fagfornyelsen midt oppi korona er artig. Har heller ikke fått nye lærebøker, så det er også gøy. Helt ærlig driter jeg litt i den jævla fagfornyelsen akkurat nå...

Anonymkode: 35706...054

[AnonymBruker]

Har jobbet som lærer i 6 år, så har ikke all verdens lang erfaring. Jeg bytter på å tenke at det er verdens beste jobb, og å sende søknader til helt andre jobber. 

Det er helt utrolig deilig kår man får til å bygge et godt klassemiljø, få fram det beste i elevene, nå inn til noen og være en viktig voksen for barna/ungdommen. 

Samtidig er det helt utrolig at vi i dette rike landet fortsatt tenker at vi skal drive skole billigst mulig, kutte ned på antall voksne hele tiden, kutte ut spesped osv., samtidig som vi skal være verdens beste skole. En skulle tro det sa seg selv at hvis man velger å bruke litt ressurser tidlig i skoleløpet, så får man det igjen i form av fungerende og trygge ungdom og unge voksne som kan bidra i samfunnet, men.... Det er jo et annet budsjett, så det har jo ingen sammenheng 🙈

Det at det kuttes overalt, gjør at samvittighetsfulle lærere gjerne jobber veldig mye mer enn de 43,5 timene i uka som er påregnet. Og likevel så er det i noen klasser fysisk umulig å gå hjem med god samvittighet, fordi du alltid har måttet prioritere bort en eller flere elevers behov. 

Foreldre i dag er jo også veldig opptatt av at deres barn fortjener det beste, naturlig nok. Når deres barn da ikke får den tilretteleggingen de trenger, eller det er krangling i jentegruppa, så er det ikke rektor eller konmunetoppene de blir sinte på. Det er gjerne deg som lærer, som skulle gjort mer. Det kan jo tære litt på etter hvert. 

Det er vel ingen som sliter seg ut av undervisningen i skolen, det er alt som hører med. Hvor i timeplanen din er det satt av tid til å løse opp i konflikter mellom to kusiner, som egentlig bare misliker hverandre på grunn av mødrene sine? Og barnevern, politi, ppt, bupa osv., har tid når de har tid. Da har det ikke noe å si at du egentlig har foreldresamtale, planlegging eller er syk. 

Når det er sagt, så har jeg aldri hatt så gode kolleger som det jeg har hatt på den siste skolen jeg jobbet på, de var virkelig fantastiske. Og når du får høre av en elev at hun endelig liker å lese, eller tør å klatre i ribbeveggen, så er det like deilig som alle klisjeene sier. Man merker at man betyr så mye for barna, og spesielt de som ikke får nok hjemme. 

Mitt beste råd er kanskje å prøve å få en jobb uten kontaktlæreransvar, og hvis du er avhengig av de 20.000 kronene ekstra i året, så tjener du dem lettere inn med deltidsjobb ved siden av. 

Jeg har søkt permisjon i ett år fra min lærerjobb nå, og skal jobbe som veileder i NAV. Så får vi se hvir lang tid det tar før jeg savner verdens beste jobb. 

 

Anonymkode: b6ece...50a

[Pæretre]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er «alt det andre»? Vær gjerne spesifikk. 

Anonymkode: 1cec0...5e4

Ja, det er nok alt dette andre som gjør lærerhverdagen utfordrende. Tidskabalen går ikke opp når jeg skal imøtekomme forventningene fra elever, familier, ledelsen, datasystemene og udir ☺️☺️ 
Jeg synes det er leit å lese om lærerne som føler de ikke klarer mer på grunn av mengden. Jeg forstår det godt! Har hatt mange runder med gråt og fortvilelse selv, fordi jeg ikke klarte å prioritere, skjære gjennom og finne en vei som går. 

Jeg har jobbet mye med meg selv, for jeg vil bli i dette yrket. Men jeg skjønner, at om jeg ikke gjør noe, vil jeg vel kunne bli utbrent. Og det må jeg unngå - jeg trenger å jobbe med ungdom, og kanskje er jeg grei å ha for dem også. 
Jeg har nytte av å visualisere dagen min som en sirkel, og håndtere den fra sentrum og utover. Ungdommen er i sentrum. Det er de jeg jobber med og for! Så relasjonsbygging er helt sentralt, og hos en del er relasjonen også avgjørende for at læring skal skje.
Så er det lag på lag rundt!
Konfliktene, misforståelsene, frustrasjonen fra elevene og de foresatte. Jeg bruker relasjonen jeg har til eleven, henter råd fra kolleger og ledelse, følger magefølelsen og gjør det jeg kan. Relasjonen er i sentrum og gjør at vi oftest finner en løsning, etter kort eller lang tid. 

Datasystemene, fravær, kartlegging, varsler - ja, også her ting jeg kan bruke, inngangsporter til arbeid med relasjoner. Dialog med elevene om datoer, årsaker, veien videre. Relasjonsbygging det også. 
Vurdering i alle former, for hver enkelt besvarelse er det en ungdom, og jeg trekker ut hva jeg kan bruke i arbeidet med akkurat den relasjonen. Relasjonsbygging der også altså. 

IOP og tilrettelegging via Elevtjenesten og andre instanser. Relasjonsbygginga danner grunnlaget for det vi prøver, avtaler, går videre på. Så feiler vi, må revurdere og ta nye møter. Alltid med veier inn til ungdommen i sentrum av sirkelen. 
Seksjonsmøtene, allmøtene, kollegasamarbeid, utallige veier inn til eleven, men jeg må være fokusert på å tenke at det er det. Hente ut det jeg trenger, bruke det i relasjonene. Hva kan jeg bruke, og når skal jeg bruke det? 

Så, jeg trenger at ungdommen står i sentrum av arbeidsdagen min. Det er relasjonsbygginga som tar meg gjennom alle de andre arbeidsoppgavene, og som også gjør det lettere å finne løsninger. Jeg kan ikke starte dagen med å skrive liste over hva jeg må få gjort, da tar det jo ingen ende. Men! Ungdommen er i sentrum av sirkelen, jeg starter der på morgenen og fortsetter der, i ulike lag av sirkelen. Hver dag rakk jeg sentrum, og jobbet med ungdom. Da rakk jeg det jeg skulle! 

Så, kanskje rart å tenke sånn i sirkel, men jeg vil stå i yrket, vil være en god lærer, vil bety noe for ungdommen, vil jobbe mye, men også rekke å avspasere. Da hjelper det for meg å starte opp i midten av sirkelen om morgenen. Dagen går som den går, men jeg rekker alltid alt, og det er alltid godt nok når jeg går og legger meg. Tror det er viktig, å vite for oss selv at det er godt nok. 

At folk tenker at jeg har korte dager og mye ferie, er helt greit! Det holder at jeg selv vet hva jeg bruker tida på. Og jeg kjenner det, i relasjonene til ungdommen, at det er bra nok! 
 

 

 

 

[Hengebuksvinet]

Litt usikker for øyeblikket. Jeg er en veldig dedikert lærer, som følte meg hjemme blant ungdomsskoleelever med en gang. De siste 2 klassene mine har hatt mye utfordringer, og det trives jeg egentlig bra med. Trives best i klasser med litt liv.

Men...

Jobber i en kommune som skal kutte, kutte, kutte. Får stadig flere elever som trenger mer oppfølging enn jeg kan gi. Er heldigvis effektiv og dreven, men det tar på å måtte kutte så heftig i oppgaver. Hele veien. Aldri ha tid til å kunne kose seg litt med å planlegge nye ting, annet enn på søndagene. Samarbeidsmøter med mange instanser, skriftlige rapporter/tilbakemeldinger til barnevern, bup, ppt og fastlege. Jobben har blitt for stor.

Tror dessverre at dette samlet sett fører til at mange gode lærere forsvinner ut av yrket. Jeg blir nok. Fordi jeg elsker å undervise, og føler at elevene trenger meg. Men... Føler at jobben krever mer og mer, samtidig som jeg jobber mer effektivt. Før hadde jeg rolige perioder, der jeg kunne ta meg frampå med papirarbeid. Nå satt jeg og skrev tilbakemeldinger til bup 21. Desember.

[AnonymBruker]

Det er et givende yrke og ingen dager er like.

Ja, det er mye jobb til tider, men når du får noen års erfaring lærer du deg å disponere tid på det som er viktig. Du blir aldri utlært i yrket, det er mye spennende som skjer. Elever som er gode som gull, få følge deres små og store oppturer og nedturer er en ære. Gode planer gjør året lettere og en god ledelse er også viktig. 

Lykke til videre 🙂

Anonymkode: 34a3a...02e