Hun kan ikke få barn.

[charmed]

Var på Rema 1000 og handlet i dag og der møtte jeg en tidligere barnehagetante til gutten min.

Jeg spurte henne om hun ikke hadde lyst på egne barn snart for hun er jo 30 rundt hjørnet.

Jeg spurte henne om det samme i vinter og da kom svaret at hun hadde nok med barnehagen og hun og mannen hadde så mye opp-pussingsarbeid på huset.

I dag så sa hun: Jeg kan egentlig ikke få barn. Jeg må tenke meg nøye om hvis vi skal ha barn, jeg har en sykdom som kan koste meg livet hvis jeg blir gravid.

Da skulle jeg ønske at det var et hull i bakken.

Hva sier du i en slik situasjon?

Hun trøstet faktisk meg .

Hun sa: du ble vel ikke lei deg nå fordi jeg sa det.

Jeg ble , ja jeg vet ikke hva jeg ble, kan ikke sette ord på det.

Da ser man hvor forskjell det er ja, mange blir jo gravide bare de omtrent ser på et mannfolk også møter jeg dette flotte mennesket som må tenke på en mulig død hvis hun får barn.

Jeg fikk så vondt av henne.

Hva sier man i slike situasjoner?

[Viking]

Fikk litt lyst til å si at du fikk som fortjent. Når en stiller et så privat spørsmål, bør en være klar over at svaret ikke alltid er like koselig. Har du aldri tenkt på det før du da, at det er mange som ikke kan få barn, og av mange årsaker.

Jeg snakker ikke av egen erfaring, da jeg har to barn. Men vi prøvde en god stund for å få nummer to. Og det var bare så slitsomt å hele tiden få spørsmålet om ikke vår gutt skulle få bli storebror. Jeg tenkte vist nok på det, om ikke nesten fremmende folk skulle begynne å blande seg. Tilslutt begynte jeg å svare at det var folk som ikke kunne få mer enn ett barn, og da ble de lange i maska, sikkert som deg, selvom jeg aldri sa at det gjaldt meg.

Har en vennine som er ufrivillig barnløs, og hun føler det som en belastning at alle har noe med om ikke hun snart vil ha barn.

Moralen på dette rotet må bli: Spørsmål om familieplanlegging og barn er veldig private spørsmål, tenk dere om før dere stiller dem til hvemsomhelst.

[leoanna]

Det er faktisk ikke så mye du kan si i slike situasjoner. Det du kan gjøre er å ta litt lærdom av det. For du har faktisk ingenting med å spørre henne om det, for det er faktisk et innmari personlig spørsmål.

Personlig synes jeg det er frekt av folk å spørre slike spørsmål. For hva forventer en seg egentlig av svar? Det er slett ikke alle som har lyst til å utbasunere til hele verden at de prøver å få barn, og for de som har prøvd en stund kan det være sårende å få slike spørsmål "hele" tiden.

Det er veldig trist for hun du traff, og jeg kan forstå at du ble paff. Jeg synes også det var veldig tøft av henne gi det svaret som hun gav. Men kanskje gjorde hun det fordi dette var andre gangen du stilte spørsmålet, og at det kanskje var en måte å få deg til å slutte å spørre?

Dette var kankje ikke svaret du hadde tenkt deg, men jeg håper likevel at du tar det jeg skriver til etteretning, og som sagt kanskje lærer noe av det.

Vennlig hilsen

~leoanna~

[Gjest Starya]

Jeg er enig i at dette er et spørsmål en helst ikke bør stille, ihvertfall til de som ikke står en veldig nær.

Da jeg gikk på svangerskapskurs hadde vi en barnløs jordmor. Siste dagen var det en som lattermildt spurte om ikke HUN skulle hive seg rundt og få unge snart. Jeg syntes umiddelbart det var et unødvendig spørsmål. Jordmora bare lo det vekk med et ynderlig ansiktsuttrykk.. Der og da slo tanken meg, at kanskje hun ikke kunne få barn. Heldigvis tok jeg feil, et par måneder senere var hun i avisen med sin egen nyfødte! :blunke:

[Usikker]

Dette er sant.......ingen har da noe med om vedkommende har barn eller ikke.........jeg må si meg enig med Viking her...."du fikk som fortjent".

Jeg er selv barnløs - og har mine egne grunner til det........som jeg ikke har lyst til å dele med "gud og hvermann". Men - du verden hvor mange ganger jeg er blitt såret av andre som "slenger rundt seg" med kommentarer og spørsmål. Noen ganger har jeg vært på gråten av slike kommentarer........... og jeg ønsker at jeg hadde klart å gråte noen ganger, slik at jeg kunne få "satt folk på plass".

Vi (jada - det gjelder meg selv og det mange ganger) er så selvopptatte at vi ikke evner "å se" andre og andres behov og ønsker.

Derfor: Respektèr hverandre, hverandres behov og væremåte. Ønsker og tanker. Ikke vær en sånn "jeg-vite-bedre-enn-deg" person.

[LineA]

Helt enig med de andre her.

Dette er jo et høyst personlig spørsmål som du IKKE har noe med å stille!

Unødvendig kommentar slettet! Moderator

(mister munn og mæle av hvor frekk/nysgjerrig det går an å bli....)

[*nora*]

Jeg er også veldig enig med Viking, fikk som fortjent! Har aldri selv hatt problemer med å bli gravid, eller måttet ta hensyn til andre ting, men har likevel irritert meg over sånne som deg, som alltid "maser" om barn/graviditet!

Noen kan ikke få barn, andre velger av ulike grunner å ikke få, og dette er etter min mening en privatsak. Er ikke alltid like gøy å brette ut problemene sin for nysgjerrige folk, som tilogmed spør en på butikken; "skal du ikke snart ha barn, da??"

En venninne av meg kan ikke få barn, og har i mange år vært lei seg for det, men har jo tilslutt forsonet seg med tanken, men det er ikke få ganger hun har grått på skulderen min, pga folk som graver og spør!

Nei, la dette å få barn være en privatsak, still heller opp for de som velger å snakke om det!

[*Lillian*]

Jeg har skrevet et lite svar tidligere i tråden, men jeg kom på at jeg kan fortelle en historie fra RL.

Min søster ble gravid for 2år siden. Barnet var etterlengtet, og foreldrene var strålende lykkelige. (Selv om barnet ikke var planlagt den gangen.) Men fosteret døde i mors liv så min søster måtte ha utskrapning osv. Dette var svært tøft for dem, men de sa ikke så mye til folk rundt seg (annet enn familien) fordi hun hadde jo ikke gått 3mnd engang da hun mistet så veldig få visste at hun egentlig var gravid.

De strevde og fortsatte å prøve for at hun skulle bli gravid på nytt. Dessverre gikk det svært lang tid! I denne tiden spurte utrolig mange min søster om ikke hun skulle ha små snart (spes. fordi vår eldste søster hadde en liten en). Min søster tok disse spørsmålene svært hardt, hun hadde ikke lyst til å brette ut til alle og enhver. Flere av de få utenom familien som visste hun hadde mistet var faktisk også så frekke å si at "det er vel på tide nå, det er jo så lenge siden du mista". Hva visste vel de om det? På så lang tid så kunne faktisk hun ha mistet flere ganger uten at folk visste om dette!!

Hun så seg dugelig lei av å gråte nesten hver kveld pga ubetenksomme spørsmål og kommentarer fra mennesker, så en gang ei dame spurte om ikke hun skulle ha små snart, svarte hun "Det er ikke forbeholdt alle mennesker å få barn, skjønner du!" Skal love dere det ble stille av den nysgjerrige dama da!!

Nå er endelig søsteren min langt på vei, hun har termin i desember! :D Ingen i hele verden jeg unner så mye som henne og samboeren å få barn, men jammen tok det lang tid siden hun mistet til hun ble gravid igjen! Faktisk 1,5år!! Det 1,5året har vært vanskelig for dem, enda verre gjorde slike nysgjerrige mennesker som charmed her det med sin ubetenksomhet!

Tenk dere litt om!! Det gjelder på alle områder av ting som er veldig personlig!!!!

Dere får som fortjent, det må jeg bare si....

[Gjest Anonymous]

ja her må jeg si du fikk som fortjent. Jeg er helt enig i de andre innleggene her. Tenk deg om før du graver og spør om alt mulig - prøv å tenk deg at det faktisk kan være grunner du ikke ønsker å høre eller sett deg selv i situasjonen.

[Gjest duchess--]

enig med viking

[Mirabella]

Var på Rema 1000 og handlet i dag og der møtte jeg en tidligere barnehagetante til gutten min.

Jeg spurte henne om hun ikke hadde lyst på egne barn snart for hun er jo 30 rundt hjørnet.

Jeg spurte henne om det samme i vinter og da kom svaret at hun hadde nok med barnehagen og hun og mannen hadde så mye opp-pussingsarbeid på huset.

I dag så sa hun: Jeg kan egentlig ikke få barn. Jeg må tenke meg nøye om hvis vi skal ha barn, jeg har en sykdom som kan koste meg livet hvis jeg blir gravid.

Da skulle jeg ønske at det var et hull i bakken.

Hva sier du i en slik situasjon?

Hun trøstet faktisk meg .

Hun sa: du ble vel ikke lei deg nå fordi jeg sa det.

Jeg ble , ja jeg vet ikke hva jeg ble, kan ikke sette ord på det.

Da ser man hvor forskjell det er ja, mange blir jo gravide bare de omtrent ser på et mannfolk også møter jeg dette flotte mennesket som må tenke på en mulig død hvis hun får barn.

Jeg fikk så vondt av henne.

Hva sier man i slike situasjoner?

                                                         

Jeg deler ikke de andres "fordømmelse" av deg her. Kan ikke se at du stilte et ubetimelig spørsmål; du lurte jo bare på om hun ønsket seg barn, ikke om hun hadde planer om å få det, eller at det var merkelig at hun ikke hadde..

Grunnen til at hun ikke sa den egentlige grunnen tidligere kan jo rett og slett være som hun selv sa nå; hun var redd for at andre skulle synes synd på henne. Og det kan faktisk noen ganger være verre å håndtere enn sin egen følelse....

Mirabella

[charmed]

Ja her var det flust av kritikk ser jeg.

Det å spørre om noen skal ha barn eller ikke ser jeg ikke så negativt.

Jeg har bodd endel plasser i dette landet oppigjennom årene og alle spør om det, ikke for å være nesevis eller nyskjerrig med onde baktanker.

Som å spørre noen som har fått nummer 3 eller 4 det, ønsker du deg flere barn?

Det er da ganske uskyldig det.

Og til alles informasjon så sa hun det ikke for å gi meg en lærepenge eller at hun følte at hun måtte si det for å få slutt på maset.

Å spørre om noen planlegger barn er da helt normalt.

Jeg har da blitt spurt selv og jeg reagerer bare positivt.

Jeg tror nok man må tenke litt lenger enn denne saken når man ser hvilken reaksjon som kommer.

Det kunne vært dere det gjalt.

Jeg spurte om den samme tingen 2 ganger på et år og det skal være mas.

Gjør dere aldri det, å gjenta spørsmålet til en person.

Det kunne ha handlet om noe helt annet, men resultatet hadde blitt at den personen kanskje forteller noe du ikke var forberedt på.

Hun og meg har snakket sammen fra første stund og jeg ser det som en tillitserklæring at hun sa det hun sa i stedet for å holde fast på den gamle forklaringen.

Til alle her inne , så hadde hun ønsket å si det en stund, og hun som har lært seg å leve med det, var meget forberedt på at det kunne komme en paff reaksjon, men spørsmålet mitt hjalp henne.

Vi ble stående å prate om det og jeg så at hun likte at jeg var seriøst opptatt av hva hun fortalte.

Det kunne vært dere:

Du spør en person hvor barnet er, ja for du hvet at hun har barn, og hun sier at det er på barnehjem eller fosterhjem, eller det kanskje var død, dere kunne ikke vite det og sikkert blitt litt uvel ved å høre svaret. Hva sier du da? Er du drittsekken for det og burde man visst alt på forhånd kanskje.?

Du kan be med en bekjent på sydentur men personen kan ikke fordi vedkommende har kreft og skal ha behandling, hva sier du da, man blir jo paff da også. ER du en nyskjerrig person du da og det er vel også en privatsak. Du kunne jo ikke vite det selvfølgelig men spørsmålet ditt var ment godt. Man kan jo aldri vite hva som møter en vel?

Å få barn er privat det, men også noe som mange mennesker gleder seg over og vil ta del i.

Jeg spurte om råd hva man sier i en slik situasjon, fordi jeg mente jo ikke å minne henne på det som hun fortalte, men i stedet overser dere hele innlegget og kritiserer.

Dere gjør sikkert akuratt det samme selv.

Jeg kjenner 5 par som var ufrivillig barnløse, men for dem var det ikke problemer. Og etter hvert som årene gikk så ble det barn med hjelp selvfølgelig og adopsjoner.

2 par utenom disse 5 parene har bare klart å få et barn hver.

Jeg tror dere må gi disse menneskene litt mer kreditt enn dere gjør.

De er sterke, og har sett realiteten i øynene lenge.

Kom ned av den hvite hesten.

Om dere gjør en feil så forventer dere ikke å bli kritiser vel, hvordan kan man vite alt.

Tenk om dere kommer i snakk med en persom på byen, eller i syklubben også kommer spørsmålet: Hva driver mannen din med?

Så får du svaret: jeg er enke.

Et helt naturlig spørsmål, men du fikk et svar som du ble lei deg over å ha fått på grunn av spørsmålet du stilte.

Ser dere ikke det???????????????????? Man trenger vel seg ikke på privatlivet hvis man oppriktig bryr seg.

Denne damen her hadde jo blitt værdens beste mamma.

Men spørsmål kan ploppe ut og man er da vel ikke en tankeløs dritt for det. Ikke kom å si at dere er uenige, da rir dere kjepphester. :o :o :o

[Tilde]

uff..

Vet selv hvor ubehagelig slike spørsmål kan være, men vet også at jeg selv tidligere har vært ubetenksom og stillt sammme spørsmål til andre..

Nå vet jeg bedre. Jeg har også "satt folk på plass" med å svare ærlig, det er ikke hver dag du orker å smile det bort..

Håper også at flere etterhvert vil lære seg at slike spørsmål kan være vonde for noen..

[Silfen]

Er dette virkelig noe å klikke over?

Er dere så utrolig selvgode at dere ikke spør om saker som kan oppfattes private for noen?

Tror dere virkelig ikke at folk takler spørsmål av alle typer, på lik linje som charmed helt sikkert takler denne kritikken enkelte kommer med her?

Gi mennesker litt credit da, folk er ikke svake, spesielt ikke i en slik situasjon. Og er de svake, tror dere ikke at det kan være godt å få snakket ut om det og å søke trøst og forståelse?

Nei, enhver for seg selv altså.

Tenk før dere åpner munnen neste gang, alle dere som er så innmari kritiske til alt.

[ellapille]

Det er i alle fall noen som støtter Charmed, det gjør i alle fall jeg.

Hvem her inne er det som kritiserer og aldri har vært uheldig?

Skjerp dere.

Man er da bare et menneske.

[Litago]

Jeg kan ikke få barn. Og jeg vet ikke hvor mange rare forklaringer jeg har gitt til folk om hvorfor jeg ikke har barn. Hvorfor alle disse rare forklaringene? :o

Jo nettopp fordi de fleste blir like forfjamset som Charmed når de får høre sannheten. Hvis jeg forteller at jeg ikke kan få barn så må jeg straks i gang med "å trøste" den andre personen. Må alltid skynde meg å si at jeg ikke savner barn og at det er greit å være barnløs

( og det er ikke engang alltid sant.) Hvis ikke blir den andre personen SÅ lei seg fordi hun spurte.

Jeg synes det er greit å spørre en gang om man snart skal få barn. Men ikke fortsett å mase hver gang man møter personen!! (sier ikke at Charmed gjorde det, - mente det rent generelt).

De frekkeste folkene er de som aldri gir seg. Og de er det mange av.... Min standard-forklaring den siste tiden er at vi har bestemt oss ikke for å få barn grunnet alder. Tror du folk gir seg av den grunn?? Neida! Da setter de i gang med å prøve å overtale deg om at det slettes ikke er noe galt å få barn i 40-årene! De kjenner maaaaaaange som er i samme alder med barn de!! Og når man vennlig og bestemt sier "at det er greit, men min mann og jeg har faktisk bestemt oss for ikke å få barn" , så gir de seg søren meg ikke. Maser og maser og maser og maser!!! :evil: Noen ganger blir jeg bare nødt til å fortelle sannheten. Og da blir de SÅÅÅÅ lei seg. Og lurer på hvordan jeg takler det. Og så setter jeg igang med "trøstingen" igjen....

Noen som skjønner hvordan vi barnløse har det nå?

Vet at dette var et langt hjertesukk, men du verden så godt det var å få det ut!!!!

[*Lillian*]

Fra min side var det ikke ment som kritikk (hvis det ble oppfattet slik beklager jeg det!!), jeg ville bare gjøre folk oppmerksom på at det kan være lurt å tenke seg om før man stiller slike spørmål. Dessuten er måten du stiller spørsmålet på veldig viktig i slike situasjoner, mener jeg. Det er bedre å spørre "vil du ha barn du eller?" istedenfor å spørre "skal du ikke snart ha små du da?" Jeg mener, jeg tror det er lettere å svare skikkelig tilbake hvis man spør om man vil ha barn, da kan man si "jo, men jeg kan ikke få" enn om man sier "det er vel på tide med små snart hos deg også" (se historien om min søster).

Jeg skal ikke komme her og påstå at jeg er bedre enn noen andre, jeg har da vel sagt mye dumt som jeg har angret i livet mitt jeg og. Men jeg tør faktisk påstå at jeg aldri spør folk spørsmål om de skal ha barn snart, om de er gravid (tenk om de bare har lagt på seg!!), om vekt og familie hvis ikke menneskene inviterer til spørsmål.

Selvsagt er vi bare mennesker, men jeg tror folk bør tenke litt mer over hva og hvordan de stiller andre personlige spørsmål! Det er en vesentlig forskjell ¨på å bry seg og legge seg opp i andres liv, om dere skjønner.

Vel, skal ikke prøve å unnskylde meg mer her, men jeg har liksom merket det så nærme hvordan noen har veldig problemer med å takle sånne spørsmål, så jeg vil liksom at folk skal passe litt på hva og hvordan de spør folk....

Og jeg mener faktisk at folk får litt som fortjent når de spør om ting som kan være sårt for noen å snakke om. Det er ikke alt man vil snakke med alle og enhver om...

[Litago]

Ser forresten at Charmed spør om råd om hva hun skal svare når hun får vite at noen ikke kan få barn.

Det kommer nok an på personen, men jeg blir veldig lettet når folk sier noe sånt som "Uff, det var leit" og er ferdig med det. Hater det når folk graver videre og lurer på hvordan jeg takler det, om jeg har vurdert adopsjon osv.

Lykke til neste gang du kommer i samme situasjon Charmed!

[Usikker]

Min standard-forklaring den siste tiden er at vi har bestemt oss ikke for å få barn grunnet alder.  Tror du folk gir seg av den grunn??  Neida!  Da setter de i gang med å prøve å overtale deg om at det slettes ikke er noe galt å få barn i 40-årene!  De kjenner maaaaaaange som er i samme alder med barn de!!  Og når man vennlig og bestemt sier "at det er greit, men min mann og jeg har faktisk bestemt oss for ikke å få barn" , så gir de seg søren meg ikke.  Maser og maser og maser og maser!!!    :evil:  

Enig med Litago her jeg - slik har jeg også opplevd det mange ganger.

Jeg er 42 - og har også sagt mange ganger "nå er jeg for gammel"..........og da får jeg det samme svaret som Litago nevner. :x

Jeg er heller ikke gift - og også her "vet andre bedre enn meg"......

Når skal du finne deg noen da? Er du ikke gift? Har du aldri vært gift?

Hvorfor er ikke du gift da? Har til og med fått hint om at jeg er lesbisk - og det er jeg da ikke...........

Hvis de visste hvor vondt deg gjorde meg - så hadde de unnlatt å stille slike spørsmål. Jeg savner en partner veldig ofte jeg............. og jeg har mine grunner jeg for å "være defensiv", men de vil jeg ha for meg selv.

Mange er så opptatt av A4-løsninger og at deres egne valg er de "rette valgene", at de ikke "ser" at det er andre måter å leve livet sitt på.......

Men jeg er enig med det noen her sier - det kommer også ofte på hvordan spørsmålene stilles..........og i hvilken sammenheng! :-?

Mulig jeg er "hårsår" når det gjelder dette - men jeg blir hvertfall såret jeg mange ganger av andres mangelende evne til å "se" alternative levemåter!

[Gjest rebelska]

Jeg skjønner hva dere sier når dere sier at folk spør, men det er jo ikke vondt ment.

Jeg er selv barnløs, men jeg kan da ikke pålegge folk å vite hvorfor og ser det absolutt ikke som frekt eller en inntrengen i mitt /vårt privatliv.

Og vi barnløse trøster vel litt hvis vi ser at den andre får sjokk, for hvordan kunne de vite det og man er jo bare et menneske som ellapille sier.

En annen gang så er det kanskje vi som er barnløse som stiller et helt uskyldig spørsmål og får et svar som gir oss bakoversveis og litt vond bismak.

Og da er det den andre parten som trøster oss.

Vi gjør da feil og ikke sett opp hvordan folk kan stille et spørsmål, da går man jo rundt og er redd for å si noe feil rett som det er da jo.

Vi er sterke altså, og vi knekker ikke.

Vi har dette å stri med og andre har noe annet.

OG at det å ikke ville ha barn, og at folk maser og ikke gir fred det er jo en litt annen sak.

Charmed stilte jo et spørsmål og tok opp et bra tema, folk snakker og spør uten og tenke litt på forhånd, men ikke døm dem da.

Jeg har da ikke rett til å ha så mye mer sympati jeg bare fordi jeg er barnløs, jeg kunne da adoptert eller blitt fostermor eller gjort masse annet bra.

Og når man har levd en stund med vissheten om at man ikke kan få barn, ja da gjør det ikke vondt, men det ligger jo et lite savn, og de som snakker til meg må da få lov til å spørre, jeg snakker gledelig om det jeg.

Jeg må jo få lov til å snakke , spørre eller hva det måtte være uten å få den at det er en inntrengen på privat område, i privatlivet eller at de kaller det mas og nyskjerrighet.

Vi barnløse er også mennesker som gjør feil, så ro dere litt ned.

Vi har vel ikke mer rett på omsorg, forståelse enn andre mennesker i andre krevende eller utfordrende situasjoner.