Kjæresten min er kald mot meg

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten skal feire jul alene i år og gledet meg til bare oss to og litt roligere omgivelser. Hans initiativ å ikke dra mens det er pandemi og da valgte jeg å feire alene med han enn med familien min. 

Bakgrunnsinformasjon er at han takler stress dårlig og er han komfortabel med deg (dette gjelder familien hans, meg som kjæreste) så går det utover alle andre enn seg selv. Viste seg at han stresset mer enn antatt de siste dagene og det gikk utover meg. Mye irritasjon og nebbing. Det fortsatte til lillejulaften og følte at det var et minefelt uansett hva jeg skulle si, og han eksploderer lett for ingenting og prøver å legge skyld på alle andre enn seg selv - og enklest å gå utover her er da meg.

Jeg har prøvd å støtte, hjelpe til når det er noe, være på snilleste versjon av meg selv mest mulig, eller bare gi litt avstand. Men negativiteten, stresset og ''tikkende bombe'' oppførsel var der hele veien.

Til slutt på kvelden i går orket jeg ikke mer når han begynte å kommentere negativt og være kjip mot meg selv når jeg prøvde å lage en veldig god & spennende kveldsmat. Jeg var rett og slett lei meg, men ga minimums kontakt under kveldsmaten og etter det la jeg meg. 

Nå våknet vi nylig og tenkte at det er ny dag og ikke vits å være snurt på noe sånt. Prøvde å gi han klem, kyss, og si god jul men uten respons og kald skulder. Nå sitter vi hver vår rom og jeg vil bare grine. Jeg vet ikke hva jeg vil med tråden her, men vet absolutt ikke hva en kan gjøre for å ha det fint til tross dette her.

Anonymkode: 2fefd...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg og kjæresten skal feire jul alene i år og gledet meg til bare oss to og litt roligere omgivelser. Hans initiativ å ikke dra mens det er pandemi og da valgte jeg å feire alene med han enn med familien min. 

Bakgrunnsinformasjon er at han takler stress dårlig og er han komfortabel med deg (dette gjelder familien hans, meg som kjæreste) så går det utover alle andre enn seg selv. Viste seg at han stresset mer enn antatt de siste dagene og det gikk utover meg. Mye irritasjon og nebbing. Det fortsatte til lillejulaften og følte at det var et minefelt uansett hva jeg skulle si, og han eksploderer lett for ingenting og prøver å legge skyld på alle andre enn seg selv - og enklest å gå utover her er da meg.

Jeg har prøvd å støtte, hjelpe til når det er noe, være på snilleste versjon av meg selv mest mulig, eller bare gi litt avstand. Men negativiteten, stresset og ''tikkende bombe'' oppførsel var der hele veien.

Til slutt på kvelden i går orket jeg ikke mer når han begynte å kommentere negativt og være kjip mot meg selv når jeg prøvde å lage en veldig god & spennende kveldsmat. Jeg var rett og slett lei meg, men ga minimums kontakt under kveldsmaten og etter det la jeg meg. 

Nå våknet vi nylig og tenkte at det er ny dag og ikke vits å være snurt på noe sånt. Prøvde å gi han klem, kyss, og si god jul men uten respons og kald skulder. Nå sitter vi hver vår rom og jeg vil bare grine. Jeg vet ikke hva jeg vil med tråden her, men vet absolutt ikke hva en kan gjøre for å ha det fint til tross dette her.

Anonymkode: 2fefd...4e6

Du dumper fyren. En som ødelegger jula er ikke verdt det. 

Anonymkode: 1c5d7...3e3

[AnonymBruker]

Hadde aldri giddet å være sammen med ham. Han trekker deg ned, og det er ingen grunn til å tro at han plutselig skal forandre seg med årene. Finn noe bedre, jeg regner med at du fortjener det, hvis det du beskriver her er sannheten. 

Anonymkode: 85b32...c88

[Ananas.]

Er det fremdeles mulig å reise til familien din? I så fall synes jeg du skal vurdere å gjøre det. 

[AnonymBruker]

Høres ut som han er tungsinnet , tåler ikke stress, blir sint av det , kanskje er han sint fordi han ikke får til å være med sine . Det er de nærmeste det går ut  over, nemlig deg. Når han er blitt bedre må du ta en samtale om dette og fortell hvordan det oppleves for deg og at du virkelig prøver å hjelpe og spør om han ikke ser det? Kanskje trenger han profesjonell hjelp? Du må også vurdere om det er slik du vil ha det framover. Du får gå det av deg nå i dag , se filmer og håpe han kommer ut med et bedre humør. Gjør han ikke det så må du virkelig vurdere om det er sånn du vil ha det i et forhold ? 

Anonymkode: 52d9e...363

[AnonymBruker]

Han er helt gull og fantastisk når det er ikke slik. Med engang stress kommer inn i bildet er det et mareritt. Dette har jeg sagt ifra på forhånd før når det har skjedd og at det går utover andre og hjelper ingen. Her er det bedre å si ifra at man er stresset og føler seg ikke vel - for da kan jeg som partner komme med løsning, trøste eller hjelpe til. 

Har tenkt på om ''gidder jeg dette?'' men det skjer veldig få ganger i året og synes det blir for dumt å gå for noe smått. Men jeg blir ekstremt lei meg, såra og føler meg maktesløs. 

En ting jeg vet er at han fikk adhd diagnose som voksen og med veldig lite oppfølgning og hjelp. Har hørt at følelse regulering og sinne kontroll kan være utordring, og har tenkt om dette er tilfelle. 

Anonymkode: 2fefd...4e6

[AnonymBruker]

Han har blitt bedre med årene, men vi har bare vært i forhold i snart 3 år og glemmer den siden av han. Eneste jeg er bekymret også for er hvis det blir barn inn i bilde, noe jeg ønsker meg i sikt... Om det er dum ide hvis han oppfører slik foran et barn, men det tror jeg ikke - samt vet aldri. Jeg er 24 og han er 31, og jeg har ikke helt hastverk enda men det er i bakhodet. 

Føler jeg er midt i en krise og/eller overdriver, men det påvirker meg mye. Ene siden sier 'løp' men andre siden sier 'ikke ta brå avgjørelser under veldig følelsesmessig øyeblikk'

Anonymkode: 2fefd...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han er helt gull og fantastisk når det er ikke slik. Med engang stress kommer inn i bildet er det et mareritt. Dette har jeg sagt ifra på forhånd før når det har skjedd og at det går utover andre og hjelper ingen. Her er det bedre å si ifra at man er stresset og føler seg ikke vel - for da kan jeg som partner komme med løsning, trøste eller hjelpe til. 

Har tenkt på om ''gidder jeg dette?'' men det skjer veldig få ganger i året og synes det blir for dumt å gå for noe smått. Men jeg blir ekstremt lei meg, såra og føler meg maktesløs. 

En ting jeg vet er at han fikk adhd diagnose som voksen og med veldig lite oppfølgning og hjelp. Har hørt at følelse regulering og sinne kontroll kan være utordring, og har tenkt om dette er tilfelle. 

Anonymkode: 2fefd...4e6

Stress er jo det vi alle sliter med. Alle kan være flotte når livet går på skinner...

Mange sykehus har mestringskurs for voksne med ADHD. Dette kan han selv melde seg på, via fastlegen. Hvis han ønsker å oppsøke hjelp, da.

Jeg angrer fortsatt på at jeg tilbragte ene julaften aleine med eksen, han var ikke akkurat noen stemningsspreder...

 

Anonymkode: c7f4a...0ee

[AnonymBruker]

Kjenner til problemet. Jeg er sånn selv. At han er litt kald nå kan være at han skammer seg litt og faktisk ikke vil innrømme det.

Anonymkode: 5cc32...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Han er helt gull og fantastisk når det er ikke slik. Med engang stress kommer inn i bildet er det et mareritt. Dette har jeg sagt ifra på forhånd før når det har skjedd og at det går utover andre og hjelper ingen. Her er det bedre å si ifra at man er stresset og føler seg ikke vel - for da kan jeg som partner komme med løsning, trøste eller hjelpe til. 

Har tenkt på om ''gidder jeg dette?'' men det skjer veldig få ganger i året og synes det blir for dumt å gå for noe smått. Men jeg blir ekstremt lei meg, såra og føler meg maktesløs. 

En ting jeg vet er at han fikk adhd diagnose som voksen og med veldig lite oppfølgning og hjelp. Har hørt at følelse regulering og sinne kontroll kan være utordring, og har tenkt om dette er tilfelle. 

Anonymkode: 2fefd...4e6

Stress er en ting når man er to voksne, i en enkel leilighet, begge har en ok jobb, og familie som er frisk.

Men hvordan ser du for deg at ditt liv blir om du slenger 1-2 barn, enebolig og hage, usikkerhet på jobb, og en dødssyk familimedleme inn i miksen? Er du klar for å bære dette helt alene, og stadig bli kjeftet på, på toppen? (svaret er at da behøver du en mann som både er en bauta, og din viktigste støttespiller)

Det er bare å ta en tur på samlivsforumet her inne INGEN forandrer seg til det bedre etter å ha fått barn. Det florerer av kvinner der som angrer på at de fikk barn med mannen i disse dager. 

Anonymkode: 0a6ee...f12

[Nerine_]

Si at enten så tar han seg sammen her og nå, eller så reiser du til familien. Det er lov å bli stresset, men litt selvinnsikt må et voksent menneske ha. 

[AnonymBruker]

Han har lagt seg igjen.

Har bakt brød, rundstykker, ordnet julefrokost - og spist. Skal kose meg til tross omstendigheter. 

Ønsker alle en god jul forresten 🧡

Anonymkode: 2fefd...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er helt gull og fantastisk når det er ikke slik. Med engang stress kommer inn i bildet er det et mareritt. Dette har jeg sagt ifra på forhånd før når det har skjedd og at det går utover andre og hjelper ingen. Her er det bedre å si ifra at man er stresset og føler seg ikke vel - for da kan jeg som partner komme med løsning, trøste eller hjelpe til. 

Har tenkt på om ''gidder jeg dette?'' men det skjer veldig få ganger i året og synes det blir for dumt å gå for noe smått. Men jeg blir ekstremt lei meg, såra og føler meg maktesløs. 

En ting jeg vet er at han fikk adhd diagnose som voksen og med veldig lite oppfølgning og hjelp. Har hørt at følelse regulering og sinne kontroll kan være utordring, og har tenkt om dette er tilfelle. 

Anonymkode: 2fefd...4e6

Nei, det er ikke dumt å gå for noe slikt. Ville ha satt foten ned og sagt at du forstår han sliter med noe, og at det er på tide å gå til fastlegen for å få hjelp. Det er ikke en frisk mann som oppfører seg slik. Og adhd kan ha noe med saken å gjøre, men hvem vet.

Eksen var slik, og det var en del av hans psykiske mishandling mot meg. Gå på tærne hjemme, alltid være redd for hvordan han reagerte om jeg sa noe "feil" eller ikke gjorde nok for han. Det er manipulering. 

Man skal aldri gå på eggeskall i sitt eget hus. Jeg dro av mange årsaker, og hadde det bedre alene. Nå har jeg en mann jeg aldri er redd for, han er alltid i godt humør når han våkner og vi ønsker begge å gjøre det beste for hverandre.

Anonymkode: 67be9...b05

[lillevill]

Det er ikke sikkert dette blir bedre ts. Men om du kan holde på julestemningen og ikke la deg trekke ned så er det fint for deg. Men mannen kan du nok ikke forandre, det må han ville selv.