er det teit av meg å bli irritert på grunn av dette? Ja, igjen en slik tråd...

[AnonymBruker]

Jeg pleier å stå opp med ungene som regel, mens mannen kan sove frem til kl. 07.55. Han står opp med ungene kanskje 2 ganger i løpet av en måned, dette inkluderer helg. Når jeg en gang i blandt ber han om å stå opp (blir lei av å spørre), og vi står opp sammen, legger han seg på sofaen med et pledd dratt over hodet. Det skjedde igjen i dag, og jeg blir så utrolig irritert, hvilken hjelp er det for meg at han ligger på sofaen, da kan han vel likesågodt ligge i sengen?? Er dette normal oppførsel? Opplevere dere det samme med deres menn? Jeg må jobbe i dag, og har vært oppe til langt på natt for å vaske og pakke gaver. Han var også våken lenge, men for å se serier. Han har fri og har hatt fri i noen dager allerde. Jobben hans er ikke mer krevende enn min, og han er ikke syk på noen måte. Jeg kjenner at nå er jeg så lei!!! Så lei av følelsene på å dra lasset alene. Er det innafor av meg å bli irritert på dette? må man bare akseptere det? Dette  kommer vel ikke til å forandre seg? Jeg har tatt opp praten også spurt om hans perspektiv på en ordenlig måte uendelig mange ganger`.. når er nok, nok? 

 

 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

[AnonymBruker]

Respektløst. Og manglende omsorg for deg og barna. 

Mannen ville aldri funnet på å velge søvn eller serier om det fortsatt var noe som måtte gjøres før jul, eller sofaen om det for eksempel må støvsuges. For i praksis betyr jo det at han skyver jobb over på meg, og det er fullstendig respektløst mot den personen du skal være mest glad i. 

Anonymkode: 35ab3...557

[AnonymBruker]

Ja og det blir ikke bedre , dvs ikke før noen utenfra sier det , så kanskje . Har du bedt han gjøre konkrete oppgaver? Han kunne jo ha pakket gavene mens ha såg på tv . 

Anonymkode: 7439b...738

[petterm]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner at nå er jeg så lei!!! Så lei av følelsene på å dra lasset alene. Er det innafor av meg å bli irritert på dette? må man bare akseptere det? Dette  kommer vel ikke til å forandre seg? Jeg har tatt opp praten også spurt om hans perspektiv på en ordenlig måte uendelig mange ganger`.. når er nok, nok? 

Ja.

Det er jo litt synd at dere har fått barn sammen før det blir så ille at du lurer på om det er nok.

Spørsmålet er jo hvilke valg du har. Høres ikke ut som om han kommer til å forandre seg. Har du, som andre sier, bedt han gjøre konkrete ting? Hvis han gjør det du ber om, så må du bare prøve å få han til å yte mer.

Hvis ikke han er villig til å yte mer  så må du jo finne ut om du har det bedre uten han.

[AnonymBruker]

Som småbarnsfamilie må dere ta rydde og vaske litt og litt før julaften. Ikke ta alt kvelden før. Si til mannen din at du ønsker en litt mer rettferdig fordeling av søvn og ansvar i helgene. Ta en dag hver i helgen hvor dere kan ligge å dra dere i sengen mens den andre står opp med barna. Du kan ta lørdag, han kan ta søndag for eksempel. Barn, hus og hjem med alt det innebærer er et fellesprosjekt, ikke ene og alene mor eller far sitt aleneprosjekt med tilhørende ansvar. 

Anonymkode: b0575...0a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Som småbarnsfamilie må dere ta rydde og vaske litt og litt før julaften. Ikke ta alt kvelden før. Si til mannen din at du ønsker en litt mer rettferdig fordeling av søvn og ansvar i helgene. Ta en dag hver i helgen hvor dere kan ligge å dra dere i sengen mens den andre står opp med barna. Du kan ta lørdag, han kan ta søndag for eksempel. Barn, hus og hjem med alt det innebærer er et fellesprosjekt, ikke ene og alene mor eller far sitt aleneprosjekt med tilhørende ansvar. 

Anonymkode: b0575...0a9

 Takk for svar Det var bare siste "Rest" å gjøre altså. Vaske og støv suge gulv, vaske over overflater, rydde kjøkkenet etter å ha bakt og laget middag, henge opp klær og pakke inn gaver. Så det var ikke slik at alt var å gjøre, altså  Formulerte meg kanskje litt feil. Allikevel blei det til at jeg var oppe til 2-tiden. Hadde ikke tid til å gjøre noe i løpet av dagen, siden jeg jobbet, handlet, laget mittdag, bakte og var med ungene. 

Det med å ta en dag hver helg har vi egentlig en avtale på, men det blir bare gjort når jeg  minner han på det. Ofte gidder jeg ikke  å minne han på det, fordi jeg rett og slett er så lei av å be han om å gjøre ting. Han gjør det når jeg ber han om det, men det skal da ikke være slik at jeg må be han om det... føler noen ganger jeg har 3 barn. 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

[Gjest byråkrati]

Har dere snakket om arbeidsfordeling. Her må dere sette opp en plan og avtale i forkant der han vet når det er hans tur. Du gjorde en innsats i går kveld, han står opp tidlig idag. Han forstår tydeligvis ikke slikt at seg selv, eller han håper han slipper unna. Uansett må dere ha mer struktur på det slik at han vet han må bidra. Noen blir sent voksne og tar ikke ansvar før de blir pushet til det. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, petterm said:

Ja.

Det er jo litt synd at dere har fått barn sammen før det blir så ille at du lurer på om det er nok.

Spørsmålet er jo hvilke valg du har. Høres ikke ut som om han kommer til å forandre seg. Har du, som andre sier, bedt han gjøre konkrete ting? Hvis han gjør det du ber om, så må du bare prøve å få han til å yte mer.

Hvis ikke han er villig til å yte mer  så må du jo finne ut om du har det bedre uten han.

Ja, har de samme tankene.. at det er synd at jeg ikke gikk tidligere, men da hadde jeg jo ikke hatt barna mine.. Men det at jeg i det hele tatt har slike tanker, er vel kanskje et tegn på at det er nok? 

Jeg ber han daglig om å gjøre konrkrete ting, og han gjør dem, men jeg er så lei av å spørre. Har hatt utallige samtaler med han om at jeg trenger mer hjelp til huslige ting. Men det skjer ingen forandringer.  Jeg har jobbet og studert veldig mye de siste månedene, mens han har jobbet redusert, og da skjer det stadig at det f.eks ikke er rene klær til meg eller barna.. jeg er så utrolig lei og sliten av å måtte holde styr på alt. 

Er trist for at livet og forholdet ble slik... tenker også på barna hvis jeg bryter.. er det verdt det? 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, har de samme tankene.. at det er synd at jeg ikke gikk tidligere, men da hadde jeg jo ikke hatt barna mine.. Men det at jeg i det hele tatt har slike tanker, er vel kanskje et tegn på at det er nok? 

Jeg ber han daglig om å gjøre konrkrete ting, og han gjør dem, men jeg er så lei av å spørre. Har hatt utallige samtaler med han om at jeg trenger mer hjelp til huslige ting. Men det skjer ingen forandringer.  Jeg har jobbet og studert veldig mye de siste månedene, mens han har jobbet redusert, og da skjer det stadig at det f.eks ikke er rene klær til meg eller barna.. jeg er så utrolig lei og sliten av å måtte holde styr på alt. 

Er trist for at livet og forholdet ble slik... tenker også på barna hvis jeg bryter.. er det verdt det? 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

Huff. Jeg tror en del menn er litt sånn som du beskriver din mann. Har flere venninner som opplever omtrent det samme som deg, spesielt dette å måtte gi tusen beskjeder. Vet ikke hvorfor det er slik. 
 

Men jeg vet ikke om det er verdt å forlate ekteskapet for dette. Hvis barna deres er små nå, vil det trolig bli enklere om noen år. Har dere vært innom tanken å gå til familievernkontoret? Det vet jeg hjelper mange. Selv par som i utganspunktet ikke har «problemer».

Anonymkode: 44d70...ece

[AnonymBruker]

Jupp. Gikk i fra han. 

Anonymkode: c34f5...91d

[AnonymBruker]

X mannan min var slik.. 

Vi hadde også 2 barn, eller dvs jeg hadde "3".. Makan til lat, utakknemlig, umoden og egoistisk fjått!

Derfor han er x nå!

Anonymkode: bd50a...e00

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

X mannan min var slik.. 

Vi hadde også 2 barn, eller dvs jeg hadde "3".. Makan til lat, utakknemlig, umoden og egoistisk fjått!

Derfor han er x nå!

Anonymkode: bd50a...e00

Takk for svar! Hvordan var bruddet? Hvordan var du sikker på at å gå var det riktige?  Er du glad for at du gikk? 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

[AnonymBruker]

Men hvorfor står dere opp sammen når det er din "sovedag"? Da signaliserer du jo at du ikke trenger den sovedagen. Vi har konsekvent hver vår sove dag i helgene og det fungerer fint. Nåde være han om han rører ved min sovedag 😅 hilsen to b - mennesker med små barn. 

Anonymkode: eb1f8...604

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor står dere opp sammen når det er din "sovedag"? Da signaliserer du jo at du ikke trenger den sovedagen. Vi har konsekvent hver vår sove dag i helgene og det fungerer fint. Nåde være han om han rører ved min sovedag 😅 hilsen to b - mennesker med små barn. 

Anonymkode: eb1f8...604

haha, ja, i dag var det fordi jeg må jobbe og fordi barna ville at jeg skulle stå opp. Når det er min sovedag så pleier jeg å bli liggende, men noen ganger vil barna at jeg står opp, og hvis jeg da gjør det, så legger han seg på sofaen med pleddet dratt over hodet.. 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

[Gjest _Crocs_]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Takk for svar Det var bare siste "Rest" å gjøre altså. Vaske og støv suge gulv, vaske over overflater, rydde kjøkkenet etter å ha bakt og laget middag, henge opp klær og pakke inn gaver. Så det var ikke slik at alt var å gjøre, altså  Formulerte meg kanskje litt feil. Allikevel blei det til at jeg var oppe til 2-tiden. Hadde ikke tid til å gjøre noe i løpet av dagen, siden jeg jobbet, handlet, bakte og var med ungene. 

Det med å ta en dag hver helg har vi egentlig en avtale på, men det blir bare gjort når jeg  minner han på det. Ofte gidder jeg ikke  å minne han på det, fordi jeg rett og slett er så lei av å be han om å gjøre ting. Han gjør det når jeg ber han om det, men det skal da ikke være slik at jeg må be han om det... føler noen ganger jeg har 3 barn. 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

Hvorfor gjorde han ikke dette siden du jobbet? Han har jo fri. Har du spurt om han kan gjøre ting? 

[Gjest _Crocs_]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

haha, ja, i dag var det fordi jeg må jobbe og fordi barna ville at jeg skulle stå opp. Når det er min sovedag så pleier jeg å bli liggende, men noen ganger vil barna at jeg står opp, og hvis jeg da gjør det, så legger han seg på sofaen med pleddet dratt over hodet.. 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

Han vet jo at du tar de så hvorfor skulle han ikke legge seg ned da? Neste gang sier du at de får være med pappaen sin, og hvis du absolutt må stå opp legger du deg på sofaen. 

[AnonymBruker]

Det handler om mental work. Vis han denne tegneserien. Den burde gjøre inntrykk. «you could’ve asked”. 
 

https://www.google.no/amp/s/amp.theguardian.com/world/2017/may/26/gender-wars-household-chores-comic

Anonymkode: 74b30...b44

[Cleopatra.]

Ja det er definitivt innafor å bli irritert på dette. Det er klart man må fordele arbeidsoppgaver i hjemmet og enda viktigere er det når man har barn.

Har han alltid vært sånn? Virker som at du har funnet deg en respektløs og egoistisk mann. Ser ikke for meg at jeg hadde orket å bo med en slik mann i lengden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Takk for svar! Hvordan var bruddet? Hvordan var du sikker på at å gå var det riktige?  Er du glad for at du gikk? 

Anonymkode: 8ec1d...7e4

Mtp at bruddet var mitt valg så gikk det ganske greit. Han ble sur, skuffet og lei seg. Han ville DA skjerpe seg. Begynte å skulle hjelpe til, var villig til tfamiligterapi (noe jeg hadde etterspurt lenge), ville plutselig gjøre ting sammen med meg og barna.. 

Men da var luften gått ut av meg og forholdet! Var liksom ikke mer å prøve å redde.. (Hadde da vært meget usikker i hele 4 år- så føler jeg prøvde ALT for barna sin del). 

Barna tok det også greit. Selvfølgelig ikke drømmesituasjonen deres, MEN etter bruddet har vi hatt 50 /50- nor som har gjort at når han har barna så MÅ han være pappa!! Og de har fått et mye bedre og nærmere forhold enn det de hadde når vi foreldrene var sammen. 

Selv er jeg nå veldig lykkelig. Er snart 4 år siden bruddet. Har kjøpt eget hus, har ok økonomi, fått ny kjærest, og mange flere venner. Føler også jeg er blitt en bedre mamma iom at jeg er mye mindre sliten og irritert nå enn før.. (selv om barna var mindre for 4 år siden..) 

Når det gjelder spm om jeg har angret? IKKE ETT SEKUND!! 

Masse lykke til, og GOD JUL! ❤️😘

Anonymkode: bd50a...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff. Jeg tror en del menn er litt sånn som du beskriver din mann. Har flere venninner som opplever omtrent det samme som deg, spesielt dette å måtte gi tusen beskjeder. Vet ikke hvorfor det er slik. 
 

Men jeg vet ikke om det er verdt å forlate ekteskapet for dette. Hvis barna deres er små nå, vil det trolig bli enklere om noen år. Har dere vært innom tanken å gå til familievernkontoret? Det vet jeg hjelper mange. Selv par som i utganspunktet ikke har «problemer».

Anonymkode: 44d70...ece

Det er verdt å forlate ekteskapet for!!!!!!!!!! 

Jeg gjorde det, og jeg slapp å være trist og irritert. Hvilket var mer slitsomt, mye mer slitsomt, enn å være alene, og ikke måtte dille for en egoist i tillegg. Få høre at jeg maste og slikt tull. Bare å se det selvgode trynet hans, der han følte seg berettiget til å slappe av selv når det var jeg som sjanglet av trøtthet og virkelig mangel på søvn... 

Verdt å gå! Det er mulig å bli lykkelig igjen da, ikke bare fortsette med å være trist. 

ALLE som har slik menn burde gå fra dem, så kanskje noe snudde. 

Anonymkode: fe0ae...62f