Mareritt etter at bestefar har vært på besøk

[AnonymBruker]

Hadde aldri trodd jeg skulle skrive noe slikt. 

Før bodde vi en periode som naboer til bestefar, trodde det skulle bli fint å ha min familie nær (faren min.) Men da vi bodde der så våknet 3 åringen, da 2 år, to ganger hver natt pga mareritt. "Nei, vil ikke" sier barnet mitt i søvne, hver gang. 

Vi flyttet fordi vi fant et hus vi likte godt. 3 åringen spør når vi skal hjem igjen, jeg svarer at nå er vi ferdige der og barnet blir liksom lettet. Jeg har fått et helt nytt barn, bedre humør, sover bedre, leker mer. 

Så kommer bestefar på besøk og humøret til 3 åringen er langt nede. Vi tenkte barnet var trøtt og sliten. Jeg legger merke til at bestefar syns det er gøy å tulle. Selv om barnet var bestefar stoppe så ender det med at jeg må snakke kraftig til faren min. Jeg setter meg hos 3 åringen for å ro ned og kose. 

På natten får 3 åringen samme mareritt igjen. Roper nei, mange ganger, nei,  ikke! Jeg er inne på rommet sikkert 4 ganger før jeg legger meg selv og to ganger i løpet av natten. 

På kvelden prater jeg og samboer om dette. Vi er enige om at det er noe bestefar gjør som barnet ikke liker. Jeg jobber med litt slikt og hodet jobber fælt med å tenke på hva det kan være. Er det derfor lillebror er favorisert fremfor to jenter? 

Pga flere andre problemer med bestefar så sa jeg til samboer at det er siste gang bestefar får komme nær barnet. Jeg kommer ikke til å ha mer kontakt med faren min, nå bor vi langt unna også. Jeg vet at han ikke kommer til å følge opp uansett, så det er lett å droppe han. 

Hvordan ordne opp med 3 åringen min? 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

Syns det høres både rart og skummelt ut. Hvordan er bestefar som person? Hadde han mye kontakt med barnet da dere var naboer?

du kan jo alltids avlede barnet og ved en rolig anledning ta opp tråden igjen. Høre hva barnet syns når bestefar var på besøk, ikke lage ledende spørsmål - men få barnet til å snakke fritt. Hvis du mistenker noe alvorlig kan du jo spørre barnet om dere skal leke med to bamser hvor den ene bamsen er bestefar (barnet kan ha den rollen) og den andre bamsen være barnet. Så viser barnet kanskje hva bestefar gjør som han ikke liker

Anonymkode: 88016...eaa

[AnonymBruker]

Noen har dårlige sosiale antenner og leker og tuller for mye. For de barna som er litt innadvente og sånn, så kan det raskt bli ubehagelig og for mye. Å oppleve at voksne ikke respekterer grenser er ikke gøy. Det er derfor mange foreldre for eks lar barna bestemme om de vil klemme. Fordi de vil ikke tvinge barna og overkjøre dem når de ikke egentlig vil selv

Anonymkode: 1b7e3...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Syns det høres både rart og skummelt ut. Hvordan er bestefar som person? Hadde han mye kontakt med barnet da dere var naboer?

du kan jo alltids avlede barnet og ved en rolig anledning ta opp tråden igjen. Høre hva barnet syns når bestefar var på besøk, ikke lage ledende spørsmål - men få barnet til å snakke fritt. Hvis du mistenker noe alvorlig kan du jo spørre barnet om dere skal leke med to bamser hvor den ene bamsen er bestefar (barnet kan ha den rollen) og den andre bamsen være barnet. Så viser barnet kanskje hva bestefar gjør som han ikke liker

Anonymkode: 88016...eaa

Jeg kunne sagt mye stygt om faren min, men jeg trodde han hadde blitt bedre med årene. Han fikk et barn til da jeg var tenåring, en sønn som han har brukt så mye tid med. Lillebror fikk oppleve alt jeg ikke fikk.  I min barndom var ikke pappa tilstedet og om han var det så sov han eller var sur. Men altså, med lillebror trodde jeg at jeg så en ny mann.

Vi hadde mye kontakt fra min eldste var baby og frem til ca 2 år gammel. Brått hadde han ikke tid til barnebarnet mer. Jeg så at barnet mitt ofte ble avvist, slik som jeg ble da jeg var barn. Det var bare så rart at han var så god bestefar frem til det. Han har hatt overnatting 2 ganger, men ellers vært lite alene med barnet. 

Jeg fikk dette året en baby, som faren min har vist null interesse for. Min eldste får mange og dyre julegaver, mens yngste såvidt fikk gave. Så det er ikke vanskelig for meg å bryte kontakt med faren min.

Forsøkte å prate med 3 åringen nå om bestefar, men selv med godt språk forsvant samtalen over på alt annet. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Noen har dårlige sosiale antenner og leker og tuller for mye. For de barna som er litt innadvente og sånn, så kan det raskt bli ubehagelig og for mye. Å oppleve at voksne ikke respekterer grenser er ikke gøy. Det er derfor mange foreldre for eks lar barna bestemme om de vil klemme. Fordi de vil ikke tvinge barna og overkjøre dem når de ikke egentlig vil selv

Anonymkode: 1b7e3...858

Min er veldig utadvendt og glad i oppmerksomhet. Men barnet liker ikke kos og klem, så for meg så trenger ikke barnet å gi klemmer og slikt. Bestefar var veldig masete da han var her og stoppet ikke selv om barnet ropte stopp. 

Jeg er så redd for at barnet mitt kan ha vært utsatt for mer ubehag fra bestefar. Spesielt da jeg ser den store forskjellen på å ha flyttet vekk. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

Er han hardhendt? Feks hvis han kiler osv? Eller løfter han brått og kaster i lufta, skremmer han? 

Anonymkode: e1803...3f0

[AnonymBruker]

Har han vært alene med barnet? Har barnet vært utsatt for seksuelle overgrep fra bestefar? 

Anonymkode: daf55...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er han hardhendt? Feks hvis han kiler osv? Eller løfter han brått og kaster i lufta, skremmer han? 

Anonymkode: e1803...3f0

Ikke som jeg har sett. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har han vært alene med barnet? Har barnet vært utsatt for seksuelle overgrep fra bestefar? 

Anonymkode: daf55...977

Samboer mener at da hadde vi merket det på barnet eller på lillebroren min. Jeg er rimelig sikker på at det hadde vi ikke. Jeg jobber veldig med hodet for å lete etter tegn på noe slikt. Jeg har mange dårlige minner fra egen barndom, men nesten ingen minner om faren min. Både jeg og min søster føler at vi har vært utsatt for noe, men ingen av oss husker noe. Jeg hadde aldri plassert barnet mitt hos en jeg vet er ufin mot barn, aldri noen gang. 

Om det har skjedd noe så har ikke jeg alt noe om det eller sett noen tegn. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

Det eneste vi kan si sikkert er at barnet vårt ikke føler seg trygg på bestefar. Så da kan ikke bestefar være her med, sånn tenker jeg. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du sier søster og du føler dere har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er ikke noe man føler det er noe som har skjedd. 

Jeg synes ikke man skal være for kjappe til å trekke seksuelle overgrep inn i bildet, men man skal alltid ha det i bakhodet. At dere føler noe kan kanskje, muligens kan ha skjedd dere har ingenting med denne sammenhengen å gjøre. 

Anonymkode: a9ea6...b99

[AnonymBruker]

Barnepsykolog er kanskje en ide?

Anonymkode: 86ccf...720

[Minya]

Det trenger ikke være noe alvorlig galt fatt, jeg hadde selv et familiemedlem, faren til min filletante, som jeg var *livredd* i barndommen.
Ingen skjønte greia for han var egentlig en utrolig søt og snill mann, men det var vel bare noe med ham som gjorde at jeg ble usikker på ham, og jeg gjemte meg alltid bak folk og møbler når han var der mens vi var på besøk.
Jeg aner ikke til dags dato hva det var som gjorde at jeg var så redd for ham, for han tok ikke på meg eller noe sånt, han holdt jo naturlig nok littegranne avstand når han så jeg var så redd, prøvde ikke å klemme meg engang, men han gjorde jo alt for å prøve å vise at han var bare snill og god uten at det gjorde det spøtt.
Da jeg ble eldre forstod jeg jo at han bare var snill, så redselen gikk jo over før han døde heldigvis, så vi fikk mange gode samtaler mens jeg var i tenårene, men jeg klarte aldri å forklare hvorfor jeg hadde vært så redd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du sier søster og du føler dere har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er ikke noe man føler det er noe som har skjedd. 

Jeg synes ikke man skal være for kjappe til å trekke seksuelle overgrep inn i bildet, men man skal alltid ha det i bakhodet. At dere føler noe kan kanskje, muligens kan ha skjedd dere har ingenting med denne sammenhengen å gjøre. 

Anonymkode: a9ea6...b99

Med tanke på våre problemer og sexliv så jo, vi føler noe. Jeg vet om enkelte overgrep jeg har vært utsatt for av venn av familien, men jeg husker ikke penetrering. Det er ikke alle som er like klar over alt som har skjedd i livet sitt. 

Anonymkode: 08de4...725

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut. Hva sier barnet selv? Har du prøvd å spørre noen enkle spørsmål? Det kan bli litt lettere å tolke om du kan beskrive litt mer hva han gjør og sier? Er de mye alene sammen? 

Har du følelser ang barndommen, kan det være du har fortrengt noe. Stol på deg selv, følg magefølelsen og gjør tiltak så du og barna kan føle dere trygge rundt familie. 

Anonymkode: 1605a...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du sier søster og du føler dere har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er ikke noe man føler det er noe som har skjedd. 

Jeg synes ikke man skal være for kjappe til å trekke seksuelle overgrep inn i bildet, men man skal alltid ha det i bakhodet. At dere føler noe kan kanskje, muligens kan ha skjedd dere har ingenting med denne sammenhengen å gjøre. 

Anonymkode: a9ea6...b99

Er uenig i alt dette, bortsett fra at man alltid skal ha det i bakhodet. 

Å fortrenge alvorlige hendelser er svært normalt. Og om det muligens har skjedd henne noe er det helt klart relevant om de samme personene er rundt hennes barn. 

Anonymkode: 1605a...474