Gift i 7 år, og forlot

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en mann fra Palestina i 7 år. Jeg kommer selv fra Irak og halv fra Libanon, og jeg hentet han fra Libanon. Vi bodde sammen her i Norge, vi har 2 barn sammen, og han bestemte seg for å forlate meg og gifte seg på nytt. Jeg vil punktere her at det ikke er så normalt å gifte seg på nytt i min kultur. Hvert fall ikke to ganger, og nå som jeg har barn, så er det mye vanskeligere å finne en mann som tar meg i mot. Men hele poenget her er at jeg er helt ut av meg. I kjempesorg. Familien min sørger på mine vegne, og det føles ut som jeg har angst. Jeg tok han med hit, ga han opphold, et liv, jobb og tok han inn i min familie, også skjer dette. Han har kontakt med ungene, og er kjærlig mot dem, men han vil ikke ha noe kontakt med meg, og heller ikke min familie. Jeg er seriøst helt ut av meg. Og tanken på å treffe andre menn, det gjør meg kvalm. Jeg kan ikke gifte meg på nytt. Det funker ikke slik i min kultur. Hvis tanken hans har vært å forlate meg hele tiden, og at det lå til grunn å få pass, så har han vært veldig tålmodig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og det gjør så vondt. 🥺

Anonymkode: a99c5...09f

[Guddla]

Vil bare sende deg en stor klem! Tenke at det er vondt å vanskelig nå, men blir nok litt lettere med tiden. Ikke sikkert du har lyst å finne deg ny mann uansett pga din kultur, men hverdagen vil bli lettere.

[AnonymBruker]

Guddla skrev (2 minutter siden):

Vil bare sende deg en stor klem! Tenke at det er vondt å vanskelig nå, men blir nok litt lettere med tiden. Ikke sikkert du har lyst å finne deg ny mann uansett pga din kultur, men hverdagen vil bli lettere.

Tusen hjertelig takk🥺 Kommer nok ikke til å finne noe nå. Men håper det blir bedre. For slik det føles nå, så er det inderlig vondt. Og spesielt på denne tiden av året

Anonymkode: a99c5...09f

[Caramelita]

Får så vondt av å høre hva du går igjennom😢sender deg en varm klem, dette må være beintøft!!

[AnonymBruker]

Du må ikke ha mann for å ha det fint. Kom deg ovenpå nå og sørg over det tapte. Er hans tap som forlater deg. Ikke stress med ny mann nå. Ta deg av barna og vær god mot deg selv.

Anonymkode: de58e...4e8

[AnonymBruker]

Nå bor du i Norge. Da er ikke det en del av norskkultur. 

Anonymkode: 50d57...706

[Gjest shash90]

Oh. Du er ikke alene om det ts. Kjenner flere muslimske menn som holder på med slik. Enten reiser de til Marokko eller Thailand, de går lei kona. Vet om flere som har hentet en mye yngre kone fra hjemlandet. 
 

Men du er heldig som bor i Norge da. Vi fra Midtøsten tenker litt annerledes når det gjelder ekteskap. Prøv å gi litt f i livet, vær åpen for å lære noe nytt. Du trenger ikke en mann for å være lykkelig. Du har masse muligheter her i Norge, en mann er ikke alt, vi læres opp til å tro at en mann er Gud. Vet ikke hvor lenge du har bodd i Norge, men jeg hadde aldri turt å hente en mann fra hjemlandet. Jeg vet at de vil komme hit pga velstand og ikke fordi de elsker meg. 

Endret 24. desember 2020 av shash90

[AnonymBruker]

Er nok mye som kan forandre seg på en del år. Akkurat nå må du bare tenke at du og ungene skal få et godt liv uten han. Dere skal være en familie uten han og det skal gå bra.

"Fake it till you make it" rett og slett!

Jeg ble også forlatt for en annen for 7 år siden og ble alene med 3 barn. Jeg er etnisk norsk så muligens litt lettere mtp ny mann. Men jeg så ikke for meg noen andre enn han som (jeg trodde) var mitt livs kjærlighet. Så for meg at 

Husker det var så skamfullt og jeg følte meg så ydmyket at jeg knapt orket å gå ut døra. Endte med ptsd og depresjon faktisk. Måtte en periode legges inn på psykiatrisk fordi det ble for traumatisk for meg at jeg bare ville dø..

men så gikk det noen år i en bølgedal før bølgene begynte å stilne. Jeg fokuserte på å leve for barna. De trengte en mor og fortjente ikke å ha det jævlig fordi jeg ikke orket å leve mer. Så fokuset mitt ble at de skulle ha et godt liv og det kunne de ikke få med en mamma som ikke hadde det bra.

Etterhvert som at bølgedalene ble mindre så så jeg også at han var ikke så fantastisk som jeg hadde opphøyet han til. Han var egentlig en ganske stor idiot og en utro idiot. Ikke en mann jeg ville tatt i med ildtang den dag i dag.

Jeg har begynt å få litt opp øynene for andre menn nå. Men stresser ikke med noe. Jeg trenger ingen mann for å være hel. 

Anonymkode: 17900...945

[AnonymBruker]

*Så for meg at jeg kom til å være alene for alltid 

Anonymkode: 17900...945

[AnonymBruker]

Å eventuelt gifte seg på nytt eller finne en annen mann er ikke der fokuset ditt skal være nå. Nå må du bearbeide sorgen. Stable livet som enslig på bena og finne mening med tilværelsen. Du har barn og annen familie i livet ditt, så du er ikke alene. Fokuser på deg selv og eget liv. 

Anonymkode: d85a1...35a

[Gjest shash90]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er nok mye som kan forandre seg på en del år. Akkurat nå må du bare tenke at du og ungene skal få et godt liv uten han. Dere skal være en familie uten han og det skal gå bra.

"Fake it till you make it" rett og slett!

Jeg ble også forlatt for en annen for 7 år siden og ble alene med 3 barn. Jeg er etnisk norsk så muligens litt lettere mtp ny mann. Men jeg så ikke for meg noen andre enn han som (jeg trodde) var mitt livs kjærlighet. Så for meg at 

Husker det var så skamfullt og jeg følte meg så ydmyket at jeg knapt orket å gå ut døra. Endte med ptsd og depresjon faktisk. Måtte en periode legges inn på psykiatrisk fordi det ble for traumatisk for meg at jeg bare ville dø..

men så gikk det noen år i en bølgedal før bølgene begynte å stilne. Jeg fokuserte på å leve for barna. De trengte en mor og fortjente ikke å ha det jævlig fordi jeg ikke orket å leve mer. Så fokuset mitt ble at de skulle ha et godt liv og det kunne de ikke få med en mamma som ikke hadde det bra.

Etterhvert som at bølgedalene ble mindre så så jeg også at han var ikke så fantastisk som jeg hadde opphøyet han til. Han var egentlig en ganske stor idiot og en utro idiot. Ikke en mann jeg ville tatt i med ildtang den dag i dag.

Jeg har begynt å få litt opp øynene for andre menn nå. Men stresser ikke med noe. Jeg trenger ingen mann for å være hel. 

Anonymkode: 17900...945

Du er sterk! Godt å lese at du klarer deg nå. 
Det som er forskjellen mellom muslimske kvinner og norske er at vi ikke blir utsatt for kjærlighetssorg før vi er i 20 årene. Mine norske venninner opplevde kjærlighetssorg når de var i 15 årsalderen, men jeg skjønte ikke at gutter kan være drittsekker før jeg var 25😆 vi godtar også at en mann kan gjøre hva han vil. Verste er at jeg liker det og syns det er tiltrekkende med en mann som kontrollerer. Syns ikke norske menn er kontrollerende nok. Jeg føler ofte at mange muslimske kvinner finner seg i svært dårlige forhold. De forlater ikke en utromann.

Endret 24. desember 2020 av shash90

[AnonymBruker]

Først og fremst må du finne trygghet og glede med deg selv og barna. Du er heldig som bor i Norge for her har vi mange muligheter. Jeg vil uansett minne deg om at det også her var skam å bli skilt for ikke så mange år siden, men vi har utviklet oss og nå er det ingen som reagerer på det. At din kultur ikke har kommet så langt ennå, betyr ikke at det også blir slik for dere. Jeg håper at også dere kan akseptere at ikke alle forhold varer livet ut og man kan finne kjærligheten flere ganger i livet. Om du finner en å bli glad i etterhvert kommer de fleste til å bli glade på dine vegne, hvis ikke må de jobbe med egne holdninger. Du har ikke gjort noe galt og har like mye rettigheter til å være lykkelig som andre. Uavhengig av kultur ❤️

Anonymkode: d6fbc...8cb

[AnonymBruker]

shash90 skrev (3 timer siden):

Oh. Du er ikke alene om det ts. Kjenner flere muslimske menn som holder på med slik. Enten reiser de til Marokko eller Thailand, de går lei kona. Vet om flere som har hentet en mye yngre kone fra hjemlandet. 
 

Men du er heldig som bor i Norge da. Vi fra Midtøsten tenker litt annerledes når det gjelder ekteskap. Prøv å gi litt f i livet, vær åpen for å lære noe nytt. Du trenger ikke en mann for å være lykkelig. Du har masse muligheter her i Norge, en mann er ikke alt, vi læres opp til å tro at en mann er Gud. Vet ikke hvor lenge du har bodd i Norge, men jeg hadde aldri turt å hente en mann fra hjemlandet. Jeg vet at de vil komme hit pga velstand og ikke fordi de elsker meg. 

Jeg er oppvokst her, men ikke født her. Og du har rett, vi er lært opp til å tro at menn er alt i livet.. men det er ikke bare det.. det er bare at tanken på at om jeg en dag kommer meg videre, så vil ingen akseptere meg fordi jeg har unger og har vært gift. Jeg er utdannet økonom, og har grei jobb. Så jeg er på ingen måter avhengig av han for å klare meg økonomisk eller noe slikt. men synes det var 7 år som var bortkastet på han. Hadde vært enklere om vi oppklarte dette tidligere, osv. er jo veldig takknemlig for mine barn, og skal sørge for at de har en god oppvekst og en bra mamma, men vi går gjennom ting også ❤️

Anonymkode: a99c5...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å eventuelt gifte seg på nytt eller finne en annen mann er ikke der fokuset ditt skal være nå. Nå må du bearbeide sorgen. Stable livet som enslig på bena og finne mening med tilværelsen. Du har barn og annen familie i livet ditt, så du er ikke alene. Fokuser på deg selv og eget liv. 

Anonymkode: d85a1...35a

Nei, fokuset mitt er ikke med menn nå. Fokuset mitt er å late som at jeg har det bra foran min familie, så min mor slutter  å gråte på mine vegne. Poenget med å nevne det med nytt ekteskap, er at det ikke er så aktuelt nå lengre. Så selv om jeg skulle gått videre, så hadde det ikke vært et alternativ. Fokuset mitt er mamma, ungene mine og jobben. Men alt er mye tyngre i hverdagen nå. 

Anonymkode: a99c5...09f

[Gjest shash90]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er oppvokst her, men ikke født her. Og du har rett, vi er lært opp til å tro at menn er alt i livet.. men det er ikke bare det.. det er bare at tanken på at om jeg en dag kommer meg videre, så vil ingen akseptere meg fordi jeg har unger og har vært gift. Jeg er utdannet økonom, og har grei jobb. Så jeg er på ingen måter avhengig av han for å klare meg økonomisk eller noe slikt. men synes det var 7 år som var bortkastet på han. Hadde vært enklere om vi oppklarte dette tidligere, osv. er jo veldig takknemlig for mine barn, og skal sørge for at de har en god oppvekst og en bra mamma, men vi går gjennom ting også ❤️

Anonymkode: a99c5...09f

Ja, men selvom vi er økonomisk uavhengig av menn så tror vi at vi MÅ ha en mann for å klare oss. Det går an å være lykkelig uten en mann. Kjærligheten er ikke lett. De som ikke vil akseptere deg er heller ikke noe for deg. Ikke bry deg om hva andre tror om deg. Ikke la en skilsmisse definere deg. Det går an å forelske seg på nytt. Bra at du fant ut at han er en dust nå, tenk om han hadde forlatt deg etter 25 år? Kjenner en fra hjemlandet som forlot kone og barn etter 34 år, han har voksne barn. Og han har ikke fått den nye kona enda. Norge er streng med familiegjenforening nå. De aller fleste menn tenker kun med pikken, også muslimer. Bare fordi ekteskapet ble utført hellig og dere lovet ditt og datt for Allah så holder de ikke ord. Det er altfor mange muslimske menn som er utro. Og en utromann vil du ikke ha. Prøv å gi kjærlighet til deg selv og barna og slutt å gi så mye til en mann som ikke setter pris på deg. Du vil finne lykken igjen❤️

[Katten.2.0]

*klem*

Nå bør fokuset ditt være på å komme deg gjennom dette. Du har lang tid til å finne ut av eventuelle nye menn.

Husk at ditt ansvar er å legge til rette for at du skal være lykkelig, ikke familien din. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har vært gift med en mann fra Palestina i 7 år. Jeg kommer selv fra Irak og halv fra Libanon, og jeg hentet han fra Libanon. Vi bodde sammen her i Norge, vi har 2 barn sammen, og han bestemte seg for å forlate meg og gifte seg på nytt. Jeg vil punktere her at det ikke er så normalt å gifte seg på nytt i min kultur. Hvert fall ikke to ganger, og nå som jeg har barn, så er det mye vanskeligere å finne en mann som tar meg i mot. Men hele poenget her er at jeg er helt ut av meg. I kjempesorg. Familien min sørger på mine vegne, og det føles ut som jeg har angst. Jeg tok han med hit, ga han opphold, et liv, jobb og tok han inn i min familie, også skjer dette. Han har kontakt med ungene, og er kjærlig mot dem, men han vil ikke ha noe kontakt med meg, og heller ikke min familie. Jeg er seriøst helt ut av meg. Og tanken på å treffe andre menn, det gjør meg kvalm. Jeg kan ikke gifte meg på nytt. Det funker ikke slik i min kultur. Hvis tanken hans har vært å forlate meg hele tiden, og at det lå til grunn å få pass, så har han vært veldig tålmodig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og det gjør så vondt. 🥺

Anonymkode: a99c5...09f

Er lite du kan gjøre nå. Det du kan gjøre da er å akseptere at skjedd har skjedd og tiden kan ikke snus og du kan ikke endre på noe. Nå vet du hva slags drittsekk han er og det er vel bedre være alene enn med en drittsekk av en falsk mann. 

Livet går videre. Ta vare på dine barn og legg han bak deg for det hjelper ikke sørge over noe som kunne ha vært. Vær en god mor for dine barn og se på det positive i livet. Du har mat på bordet, tak over hodet, to flotte barn, en familie, penger. Vær glad for det du har. 

Anonymkode: cdad0...fbf

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg banner i kirken, men vestlige menn bryr seg ikke noe om om du har vært gift tidligere.

Anonymkode: b61cc...a16

[AnonymBruker]

shash90 skrev (12 timer siden):

Ja, men selvom vi er økonomisk uavhengig av menn så tror vi at vi MÅ ha en mann for å klare oss. Det går an å være lykkelig uten en mann. Kjærligheten er ikke lett. De som ikke vil akseptere deg er heller ikke noe for deg. Ikke bry deg om hva andre tror om deg. Ikke la en skilsmisse definere deg. Det går an å forelske seg på nytt. Bra at du fant ut at han er en dust nå, tenk om han hadde forlatt deg etter 25 år? Kjenner en fra hjemlandet som forlot kone og barn etter 34 år, han har voksne barn. Og han har ikke fått den nye kona enda. Norge er streng med familiegjenforening nå. De aller fleste menn tenker kun med pikken, også muslimer. Bare fordi ekteskapet ble utført hellig og dere lovet ditt og datt for Allah så holder de ikke ord. Det er altfor mange muslimske menn som er utro. Og en utromann vil du ikke ha. Prøv å gi kjærlighet til deg selv og barna og slutt å gi så mye til en mann som ikke setter pris på deg. Du vil finne lykken igjen❤️

Tusen takk, du er virkelig god. Jeg har opplevd at venninner av meg som har hatt depresjoner over flere år fordi mennene deres er utro, og at det er en «skam» å forlate de for damene. Det er jo helt ufattelig. Jeg vet ikke om han har vært utro, men isåfall om han har, så synes jeg synd på neste kona hans. Utroskap er virkelig ikke noe man unner noen. Ikke min verste fiende en gang. Og det gjør meg veldig vondt å høre hva andre må gjennom. Har snakket og reflektert litt i dag om dette, og føler meg litt bedre. Har hatt alenetid med ungene, vært på jobb, spist god mat og sånn. Ungene mine har heldigvis det de trenger, og jeg er sterk nok. Men familien min som sørger gjør det ikke så lett for meg heller. Må tenke på de på andre siden. Tror de er ganske flaue på mine vegne

Anonymkode: a99c5...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke om jeg banner i kirken, men vestlige menn bryr seg ikke noe om om du har vært gift tidligere.

Anonymkode: b61cc...a16

Nei.. men bare at jeg ikke kan gifte meg med norsk.. ellers blir jeg utstøtt fra familien. Hadde jeg ikke blitt det, så kan jeg trygt si at jeg ikke hadde hentet en mann fra hjemlandet! 

Anonymkode: a99c5...09f