samboerer og å være gift

[Gjest skindeep]

Jeg satt å pratet med en mann idag og han spurte meg om jeg var gift med min kjære,

og jeg sa:

"nei, vi er bare samboere."

"bare?" sa han.. utdyp det nærmere.. hvorfor er det bare...

Jo, for når man er gift har man lovet hverandre evig troskap? men når man er samboer med noen, håper man ikke da at det skal vare evig? Å være gift er jo heller ingen garanti på at forholdet holder.

Så er noen forskjell, bortsett fra på papiret da?

Hvordan ser dere på det? Er det noe mer i å være gift?

Ikke misforstå meg, jeg vil gjerne gifte meg en dag. Men når han ba meg utdype det å bare være samboere og det å være gift... fikk jeg litt motorstopp!

Kanskje er dumt spørsmål..

[Gjest Melk]

Det er vel individuelt hva man legger i det.

Noen flytter sammen etter noen dager fordi det er praktisk og finner ut etter 5 mnd at det ikke funket. Andre flytter sammen fordi de ønsker å gifte seg, og tar det som et steg på veien til giftemålet. Noen har hatt mange samboere før de er 30. Svært få er gift mange ganger før de er 30. Atter andre er samboere med den samme partneren hele livet, og lever som mine besteforeldre som har vært gift i 60 år.

[Gjest Gjest]

For meg er det ikke "bare" å være samboer, og sånn som det er nå kan jeg se for meg et like forpliktende og langt samliv med han jeg bor sammen med som andre ser for seg et ekteskap. Men jeg vil tro man har en lavere terskel for å flytte sammen med noen enn å gifte seg; JEG flyttet inn hos kjæresten min av praktiske grunner, fordi vi hadde bodd på ulike kanter av landet/verden og ønsket å bo tettere en stund, og fordi det økonomisk sett ville vært upraktisk for oss å ha hvert vårt.

Da jeg flyttet inn hos han var jeg usikker på om forholdet vårt kom til å vare. Om jeg skulle giftet meg ville jeg trolig følt meg sikrere på det, hvis ikke hadde jeg ikke en gang vurdert ekteskap;) Men etter ett års samboerskap føler jeg i vårt tilfelle at forholdet på mange måter er like sterkt og forpliktende som et ekteskap (i hvert fall et ekteskap uten felles gjeld og barn).

Det er vel mye mer å si om dette, men...

[Gjest gjesten]

For meg er mitt samboerskap like forpliktende som et ekteskap, men det er klart at det ikke stiller seg slik juridisk sett. Jeg føler at et samboerskap kan likestilles med ekteskap når det kommer til det samholdet som skapes og den moralske forpliktelse man har inngått overfor partneren.

Jeg er klar over at mange ser på et samboerskap som noe mer lettvint å komme ut av/inn i enn et ekteskap (pga papirmølla). Men om man ser bort fra den juridiske biten i et ekteskap klarer jeg ikke å se hva den store forskjellen skal være. Hverdagene er da like uansett om man er gift eller ikke?

Personlig kan jeg tenke meg å bli gift, men ikke fordi sambo og jeg har behov for den juridiske rammen rundt for å føle en forpliktelse overfor hverandre. Den følelsen springer ut av helt andre ting f. eks opplevelser sammen over årene som har gått.

Det var litt vanskelig dette her å sette ord på hva et samboerskap innebærer kontra et ekteskap.

[Arkana]

Jeg synes ikke man er "bare" samboere. Jeg er ikke noe mindre glad i eller mindre forpliktet overfor min samboer nå enn om vi hadde vært gift. Hverdagen og følelsene våre er akkurat like viktige. Vi kommer til å gifte oss, men det er mest av juridiske og praktiske årsaker. Et papir kommer ikke til å endre det vi føler for hverandre og ønsket om å dele livet sammen.

[Gjest La guapa i.i]

For meg er det å være sambo like bra som å være gift.Men å gifte seg ga vårt forhold en ny dimensjon.

Vi valgte å gifte oss fordi:

-vi ville ha barn sammen.Vår datter er sikrere ved dødsfall (om mamma skulle falle i fra går foreldreretten automatisk til pappa`n)

- vi vil signalisere for omverdenen at vi har valgt hverandre for livet.

- hans datter fra et tidligere samboforhold føler seg trygg på at vi skal holde sammen.

- vi ville gi hverandre et løfte vi ikke hadde gitt til noen andre før.

- vi elsker hverandre og det å være gift gir en trygghet og samhørighet vi ikke har følt før.

- vigselen var en nydelig start på et liv sammen.Et minne vi henter frem når det stormer som verst:-)

Men ikke alle føler det slik.

Jeg ser like seriøst på våre ugifte venners forhold som de som er gift!

La Guapa i.i.

[Flowery]

Jeg synes det er en annerledes følelse å være gift kontra å være samboer. "Alle" er liksom samboere, når man gifter seg har man signalisert at man har tatt valget for livet. Det er så mange som flytter rundt fra den ene til den andre som samboere og jeg synes det er for lettvint. Når man har giftet seg, så er man gift. Selv om det er mye skilsmisser også, da.

Følelsen av å være gift er veldig bra! Jeg føler det definitivt annerledes enn da jeg var samboer tidligere. Det føles så mye tryggere. Man kan føle en samhørighet og trygghet som samboere også (jeg hadde en snill samboer som jeg var trygg på), men det er likevel ikke helt samme tryggheten. Når man har giftet seg har man hatt en sermoni med familie og venner til stede og lovet høyt foran alle at man skal være sammen for alltid. Samboere kan love det uten å si det til hele familien, men det er ikke like høytidelig.

Jeg tror også at man tar ekteskapet mer alvorlig FORDI man også er bundet økonomisk. Det er ikke "bare" kjærlighet og barn osv som står på spill hvis du dummer deg ut en kveld på byen eller hvis du vil skille deg for å være med en annen, økonomien kan også falle i grus.

Vanskelig å sette ord på det her. Jeg liker ihvertfall å være gift.

[Nabodama]

Samboerskap er lett å gå inn i, og lett å gå ut av.

Når jeg tar med det de andre har sagt over i tillegg, synes jeg ekteskap faktisk er mer seriøst.

[Malama]

Vi er også samboere, og har nbok planer om å gifte oss en eller annen gang i fremtiden.

Nå er forholdet vårt like "eviglovet" som om vi hadde vært gift. Vi har bodd sammen i flere år, og vi har planer om å en gang i fremtiden stifte familie, vi skal bli gamle sammen, og ja, vi kommer også til å gifte oss. Vi er utelukkende for hverandre, ingen andre, og det er like sikkert som om vi hadde vært gift.

Men, vi flytta sammen etter å ha vært kjærester i 6 måneder. Jeg ville aldri gifta meg så fort, men det var praktsike årsaker, for oss som så mange andre, som gjorde det fornuftig å flytte sammen, så vi gjorde altså det.

Det at der er så mye lettere å flytte sammen gjør det til litt "bare samboer", men å avslutte dette forholdet ville ikke vært noe lettere av at vi ikke er gift, pga den gjensidige forpliktelsen vi føler. (men noen føler kanskje ikke sånn, for dem er det kanskje lettere å bryte et samboerskap enn et eksteskap)

Jeg anser det som at det er lettere å gå INN i et samboerskap enn et ekteskap, men om det varer så er det ikke lettere å gå UT, følelsesmessig. Men det at det er lettere å gå inn i det er vel det jeg legger i "bare"...

[Gjest SumoBryter]

Absolutt ingen forskjell.

Hvis man gifter seg så kan man være en prinsesse for en dag og få seg en fin ring. Men det koster flesk.

[Gjest Gjesten]

Eg var sambuar frå eg var 24 til eg var 27. Vi hadde lån på leilighet saman, bil, katt, var på ferie med begge sine foreldre (altså- våre foreldre ferierte ei veke saman kvar sommar...), flytta ikkje saman fordi det var praktisk- det var vel det mest upraktiske vi kunne gjere faktisk, innebar 1,5 time ekstra reisevei til jobb for begge to fordi vi jobba i ulike fylke, men vi gjorde det fordi vi elska kvarandre og ville vere saman. At det tok slutt etter tre år er slikt som skjer, og det skjer i ekteskap og. Vi hadde meir å fordele ved brotet enn dei fleste gifte vi kjente på same alder, og det var like mange involverte partar, bortsett frå det med barn sjølvsagt. For meg er det å gifte seg ei juridisk greie, noko eg ikkje kjem til å gjer uten at det eventuelt er ungar med i biletet, eller planar om ungar. Når eg omtalar min eks- sambo for engelsktalande vener seier eg eksmannen min, fordi dei ikkje har eit kort og greitt ord for det.

[Gjest Gjest]

Når eg omtalar min eks- sambo for engelsktalande vener seier eg eksmannen min, fordi dei ikkje har eit kort og greitt ord for det.

←

Du kan jo omtale ham som ex-partner. Partner er et mye brukt uttrykk i England, og det er både kjønnsnøytralt og papirnøytralt (kan være både ektefelle og samboer).

[Alterna]

Når man er samboere, så lever man jo som gift...

[Gjest Gjest_snoopi_*]

jeg har alltid sagt att det ikke er noe forskjell.vi giftet oss fordi vi begge og evt.barn skulle stå sterkere...,vi giftet oss i mai,har vært på en deilig bryllupsreise.og alt har vært fint,men nå har ting begynt å forandre seg,han har forandra seg.jeg har nesten begynnt å angre fordi jeg har sett en ny side av han.vi krangler hele tiden og alt ved han IRRITERER meg..hehe sånn kan det gå...

[Gjest Darcy]

For meg er samboerskap like seriøst og like alvorlig og like forpliktende som om jeg var gift.

Et papir hadde ikke betydd mer for forholdets grad av seriøsitet eller sagt noe om hvor alvorlig det er, det hadde, kort og godt, vært et papir.

[Gjest Gjesta]

For meg er det milevid forskjell.

En samboer kan ta sin hatt og gå når det passer vedkommende. Har man giftet seg har man sagt til allverden at man vil leve sammen til døden oss skiller.

Er man samboende har man på en måte sagt jeg vil melke kua men jeg skal faen ikke kjøpe den.

[Gjest sungirl]

Jeg har samboer, og har tenkt samme tanken "hva er forskjellen på ekteskap pg samboerskap".. Tror jeg vil føle meg like forpliktet i et ekteskap som det jeg gjør nå.

Når jeg kommer til å gifte meg,så er det kun pga det rettslige. Man har mye større trygghet og flere rettigheter som gift.