Noen av dere som har kuttet kontakt med familien?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke snakket med moren min på flere år. Trist, og det har gitt meg skyldfølelse så lenge jeg kan huske, men hun er ikke bra for meg, for min psykiske helse. 

Anonymkode: 18723...d2b

[AnonymBruker]

Da er det bare meg da  

Anonymkode: 18723...d2b

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet kontakten med broren min fordi han er en slem alkoholiker. 

Anonymkode: aee64...e74

[AnonymBruker]

Neida, jeg har ikke kontakt med min mor, og svært lite kontakt med min far. Det er i hovedsak pga. omsorgssvikt, fosterhjem og en oppvekst uten dem, men fikk kontakt i sen ungdomsalder, og hadde det en stund.

Frem til jeg forsto hvorfor jeg har vokst opp i fosterhjem. Mor er alkoholiker av verste sort, far er en halvnarkoman "psykopat". Min mor er helt håpløs å forholde seg til, da jeg prøvde forsvant hun i lange perioder av gangen, og kom med de mest bissare anklagene mot meg og andre, samt var alltid full, så da jeg fikk barn måtte jeg kutte kontakten helt. Jeg ville ikke ha det røret der i nærheten av barnet mitt - og det er selvsagt mye mer til historien, men alt bunner i at å ha hjernen i bløt i et par tiår skader mye.

Min far har jeg litt kontakt med, fordi han er mer stabil i så måte, men utrolig manipulativ, mener alle andre enn han er idioter og er håpløs å gjøre noe annet enn å jatte litt med. Så for å stille samvittigheten en smule, så prøver jeg å treffe han fra tid til annen, men må jo innrømme at jeg ikke kommer til å bli knust den dagen han er borte.

Anonymkode: 06c1d...504

[GammelKaktus]

Selvsagt er det ikke bare du som har kuttet ut en forelder eller noen i familien, mange som har gjort det. Du kan jo søke deg litt bakover så finner du nok trådene.  

Tilfører hun deg ikke noe positivt så har du ingenting å ha skyldfølelse for. Du tar ansvar for eget liv og lykke, er ikke noe å ha skyldfølelse for det.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (Akkurat nå):

Selvsagt er det ikke bare du som har kuttet ut en forelder eller noen i familien, mange som har gjort det. Du kan jo søke deg litt bakover så finner du nok trådene.  

Tilfører hun deg ikke noe positivt så har du ingenting å ha skyldfølelse for. Du tar ansvar for eget liv og lykke, er ikke noe å ha skyldfølelse for det.

Spesielt ofte tenker jeg «Hva om noe skjer med henne?», og da tror jeg at jeg kommer til å angre på at vi ikke har kontakt nå 

Anonymkode: 18723...d2b

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spesielt ofte tenker jeg «Hva om noe skjer med henne?», og da tror jeg at jeg kommer til å angre på at vi ikke har kontakt nå 

Anonymkode: 18723...d2b

Ja, der kan jeg ikke relatere så mye for jeg er mer der at har vi ikke kontakt til vanlig så er det ikke nødvendig å gjenoppta kontakten når noe er galt, eller man trenger noe, har man ikke kontakt så har man ikke kontakt.

Men hvis du tror du kommer til å angre så er det jo bare å gjenoppta kontakt hvis du kommer frem til at det er verdt det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Spesielt ofte tenker jeg «Hva om noe skjer med henne?», og da tror jeg at jeg kommer til å angre på at vi ikke har kontakt nå 

Anonymkode: 18723...d2b

Er dette alene som gjør at jeg har litt kontakt med min far på sine eldre dager, men det er nesten så jeg angrer hver gang, fordi det tærer såpass på. Prøver å holde han på avstand og snakkes noen få ganger i året.

Om min mor dør (om hun ikke har gjort det enda), så gjør det ingenting, hun har gjort meg så mye fælt at hun fortjener ikke bedre. 

Anonymkode: 06c1d...504

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 minutter siden):

Ja, der kan jeg ikke relatere så mye for jeg er mer der at har vi ikke kontakt til vanlig så er det ikke nødvendig å gjenoppta kontakten når noe er galt, eller man trenger noe, har man ikke kontakt så har man ikke kontakt.

Men hvis du tror du kommer til å angre så er det jo bare å gjenoppta kontakt hvis du kommer frem til at det er verdt det.

Nei, kanskje bedre å jobbe med denne skyldfølelsen. Skyld for hva egentlig? At jeg ikke ønsker å ha kontakt med en «perfekt» mor som «aldri tar feil»? Hennes ord. 

Anonymkode: 18723...d2b

[KjellYngvar]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har ikke snakket med moren min på flere år. Trist, og det har gitt meg skyldfølelse så lenge jeg kan huske, men hun er ikke bra for meg, for min psykiske helse. 

Anonymkode: 18723...d2b

Det må jo være en god grunn siden du har kuttet kontakten. Hvis moren din ikke bygger deg opp og heier på deg så er det nok bedre å holde seg unna. Ta vare på de minnene som er gode og glem de dårlige

[AnonymBruker]

Nei, men har begynt å skjære ned. Foreldrene mine er ikke fornøyd med hvordan jeg lever mitt liv - dvs: singel, karrierefokusert, barnløs, fokusere på opplevelse fremfor materielle ting, som stor egen leilighet, bil etc. De synes det er trist å se hvordan jeg lever. Da skal jeg heller spare dem for det

Anonymkode: 4e479...264

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet absolutt all kontakt med absolutt alle, bortsett fra tanten min. Det er det beste for meg. Jeg er et bedre menneske uten dem, og jeg har en stor og nær svigerfamilie som behandler meg som sin egen. 

Anonymkode: 5491e...394

[AnonymBruker]

De aller fleste, ja. Alle har ulike grunner til hvorfor. 

Eneste jeg har litt kontakt med er min mor, men moren min har jeg bare distansert meg selv fra mtp besøk. Hun er et godt menneske og vet hun ikke mener noe vondt, men rent psykisk er hun slitsom og har episoder hvor hun rett og slett blir et annet menneske jeg ikke takler og skal alltid rakke på meg. Det orker jeg ikke mer og da jeg sa jeg ikke kom til å feire jul hos henne i år (ikke bare pga dette men også urelaterte grunner som covid/jobb) så klikka det helt for hu... 

Anonymkode: 56715...30d

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gjort det. Det er vanskelig og ikke noe du gjør lett. Men når en mor velger stefar framfor sin datter, når han har seksuelt misbrukt og voldtatt datteren, blitt dømt og soner straff, men likevel velger å være sammen med mannen. Da har du ikke noe valg. Hun vet ikke hvem som er min biologiske far heller og hun har ikke kontakt med sin familie. Jeg har en onkel som bor i USA, som jeg ikke kjenner. Jeg prøvde første åren etter jeg kuttet kontakt å oppsøke han, men han virket ikke interessert. Jeg sleit veldig de første årene, Skyldfølelse, sinne, sorg over å ikke ha en familie og normal julefeiring, men det er sorg som har gitt seg. Det vil alltid være et sårt punkt, men jeg kan nå feire jul uten å tenke på hva som kunne ha vært om jeg kom fra en normal familie. Jeg er singel og har ikke barn, men jeg tror det blir lettere når du har noen nærme å feire høytider med. 

kvinne 29 år

Anonymkode: 86b24...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, kanskje bedre å jobbe med denne skyldfølelsen. Skyld for hva egentlig? At jeg ikke ønsker å ha kontakt med en «perfekt» mor som «aldri tar feil»? Hennes ord. 

Anonymkode: 18723...d2b

Skyldfølelsen er ofte rar når det gjelder barn som har vært utsatt for omsorgssvikt/traume ol i oppveksten. Jeg skal ikke begynne å legge ut om "alt mulig", det blir bare unødvendig langt, men får du hjelp/behandling? Det kan være lurt og godt å få hjelp til å sortere tanker og følelser, og få svar på hvorfor man føler og tenker som man gjør. 

Om du sitter igjen med mer negativt enn positivt etter å ha vært sammen med din mor, er det gjerne ikke verdt det.

Anonymkode: df81c...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg har gjort det. Det er vanskelig og ikke noe du gjør lett. Men når en mor velger stefar framfor sin datter, når han har seksuelt misbrukt og voldtatt datteren, blitt dømt og soner straff, men likevel velger å være sammen med mannen. Da har du ikke noe valg. Hun vet ikke hvem som er min biologiske far heller og hun har ikke kontakt med sin familie. Jeg har en onkel som bor i USA, som jeg ikke kjenner. Jeg prøvde første åren etter jeg kuttet kontakt å oppsøke han, men han virket ikke interessert. Jeg sleit veldig de første årene, Skyldfølelse, sinne, sorg over å ikke ha en familie og normal julefeiring, men det er sorg som har gitt seg. Det vil alltid være et sårt punkt, men jeg kan nå feire jul uten å tenke på hva som kunne ha vært om jeg kom fra en normal familie. Jeg er singel og har ikke barn, men jeg tror det blir lettere når du har noen nærme å feire høytider med. 

kvinne 29 år

Anonymkode: 86b24...a18

Akkurat. Hun har alltid valgt mannfolk uansett hvor dårlige og slemme de har vært. 

Anonymkode: 18723...d2b

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut moren min for masse år siden. Nå er hun heldigvis død.

Anonymkode: 4a853...111

[AnonymBruker]

Har dere fått «God jul» fra familien som dere ikke har kontakt med? 

Anonymkode: 18723...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 17.26):

Jeg har ikke snakket med moren min på flere år. Trist, og det har gitt meg skyldfølelse så lenge jeg kan huske, men hun er ikke bra for meg, for min psykiske helse. 

Anonymkode: 18723...d2b

Jeg har kuttet kontakten med min søster, og jeg kommer aldri til å snakke med henne igjen. Det er så deilig å ikke ha henne i livet mitt  .. 

Anonymkode: 1e3b1...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har kuttet kontakten med min søster, og jeg kommer aldri til å snakke med henne igjen. Det er så deilig å ikke ha henne i livet mitt  .. 

Anonymkode: 1e3b1...75e

Prøver hun å få tak i deg? 

Anonymkode: 18723...d2b