Samsoving med barn og ny kjæreste

[AnonymBruker]

Hei!

Vært sammen med en mann i over ett år som har to barn fra før på 5 og 9 år. Etter moren flyttet ut for et par år siden, så har barna brukt å sove med faren når de er hos han annenhver uke. Eller han bruker forsøke å legge dem i 20 tiden (de deler rom) men leggingen bruker ta 1,5 til 2,5 timer og ender visstnok alltid med kranling og de klorer, biter og slår hverandre. Da bruker far å la dem få sove sammen med ham. 

Har besøkt dem noen ganger i helger og barna må da sove på rommet sitt, men har skjønt i ettertid at de er jo vant til å få sove inne hos han alle andre dager i året. Og forstår jo at jeg blir jo en trussel som plutselig kommer og tar deres plass. Har tilbudt meg å sove i stua men kjæresten insisterer på at jeg skal ligge sammen med han. Føler det er litt urettferdig for barna sin del siden de er vant til å sove med han og blir satt litt til side. Jeg har et godt forhold til dem det lille vi har rukket å bli kjent med hverandre. Men vil tro dem synes det er litt vondt og se at far har funnet  en ny. 

Når jeg er der så bruker de komme inn på natta så sover vi alle fire sammen fra 03 og utover. Veldig trangt naturligvis og lite med soving. Foreslått for kjæresten å kjøpe større seng men ikke blitt noe av. 

Naturligvis bør jeg ikke legge meg opp i rutinene her, men virker ikke som det fungerer optimalt når legging tar rundt 2 timer hver kveld og de gangene jeg er der så må barna vike sin faste plass. Har jo skjønt i ettertid hvordan det egentlig er. Synes far er nesten litt urettferdig overfor barna? Har sagt til han at jeg ikke vil trenge meg på men han sier det går så fint at og de tåler det godt. Men er ikke helt sikker hva jeg skal tro 🤔 Hvordan tenker andre her som har egne barn og introdusert ny kjæreste? Bekymrer jeg meg unødig?

Anonymkode: 45aa4...79e

[AnonymBruker]

Jeg hadde foreslått at far ordner opp i leggerutinene før du begynner å overnatte der, slik at det ikke er pga deg rutinene forandres. 

Anonymkode: 770e6...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde foreslått at far ordner opp i leggerutinene før du begynner å overnatte der, slik at det ikke er pga deg rutinene forandres. 

Anonymkode: 770e6...85d

Ja, du satte ord på det jeg egentlig tenkte. Dumt å innføre nye rutiner og det vil jo virke som det er pga meg da siden det skjer kun når jeg er der. 

Men han skylder litt på at det blir bedre når han bygger ut til sommeren og barna får hvert sitt rom og at leggingen blir enklere da. Men man må kanskje være litt konsekvent fra før av og ikke skyve det foran seg hele tiden.

Men synes det er litt vanskelig å ta opp, siden det ikke er noe problem i hans øyne og jeg har ikke egne barn foreløpig og har liksom ikke så mye å bidra med 🤔

Anonymkode: 45aa4...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, du satte ord på det jeg egentlig tenkte. Dumt å innføre nye rutiner og det vil jo virke som det er pga meg da siden det skjer kun når jeg er der. 

Men han skylder litt på at det blir bedre når han bygger ut til sommeren og barna får hvert sitt rom og at leggingen blir enklere da. Men man må kanskje være litt konsekvent fra før av og ikke skyve det foran seg hele tiden.

Men synes det er litt vanskelig å ta opp, siden det ikke er noe problem i hans øyne og jeg har ikke egne barn foreløpig og har liksom ikke så mye å bidra med 🤔

Anonymkode: 45aa4...79e

Da er det kanskje bedre at far gir soverommet sitt i mellomtiden til ett av barna og selv sover på stuen f.eks. De er forøvrig altfor store til å måtte samsove og bruke så lang tid på legging. Det er noe vi har gjort med barna når de har vært 1-2 år. Men mye som kan skje i barn når de opplever samlivsbrudd forsåvidt men lurt om far nå tar tak i dette uavhengig av deg. Du høres forresten ut som en omtenksom person som setter barnas beste først 😃

Anonymkode: 770e6...85d

[AnonymBruker]

Det naturlige er at de vender seg til å sove på eget rom også når far er alene med dem, og det synes jeg du bør være tydelig på. Dersom de sover der hver natt han er alene, og må inn på eget rom når du er der, så vil de nok føle at det er du som "skyver dem ut". Og det er jo et dårlig utgangspunkt på toppen av alt annet man har som ny kjæreste.

Er selv sammen med en mann med barn fra før der yngste ganske lenge har lagt seg inn hos ham. Det skjedde hyppig da de delte rom, men litt sjeldnere nå som de har fått hvert sitt. Han har også aktivt avventet ham med det, ikke bare fordi jeg sover der oftere, men også fordi gutten er fysisk stor og det gjør at han selv sover dårlig, samt at han er stor nok til å lære å sove alene (han er 7 år). 

At barn på den alderen er seige å legge er vanlig, men opp mot 2,5 timer med krangling, kloring og biting (!!) synes jeg er langt over grensen. Jeg ville ikke involvert mer meg mer med denne mannen før han ble bedre på å sette grenser og oppdra.

Anonymkode: 4adcd...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men synes det er litt vanskelig å ta opp, siden det ikke er noe problem i hans øyne og jeg har ikke egne barn foreløpig og har liksom ikke så mye å bidra med 🤔

Det er helt fair å si at det er et problem for deg, slik at han må løse dette. Du kan bistå med å lese deg opp på søvnrutiner for barn, og være en støtte for ham.

forøvrig kjekt å lese et innlegg fra en «stemor» som setter barna først🙌🏻

Anonymkode: 4289b...21c

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger 😊 

Tror han kanskje han tar litt for lett på grensesetting. F.eks en kveld fikk de flere advarsler etter å ha kranglet mye etter leggetid, og beskjed om at det ikke ble noe av turen til lekeland dagen etter siden de ikke ville høre etter. Men dagen etter dro de likevel.

Er ubehagelig å ta opp dette med han da jeg tror han vil føle at jeg kritiserer ham. Og det er nok krevende å ha ansvar for barna "alene" annenhver uke og han prøver kanskje så godt han kan. Og han unnskylder situasjonen litt med at de er bare små en gang og at det er søskenkjærlighet. Prøver å sette meg inn i barnas situasjon så godt jeg kan og ta hensyn til dem. Kjæresten ville gjerne introdusere meg allerede etter 1 mnd men da måtte jeg faktisk sende en artikkel om tips til introdusering av ny kjæreste og at man bør bruke god tid. Men han tar så lett på det og sa bare at det går helt fint og de kom til å like meg. Hadde vært litt lettere å støtte han om han selv sa at det var litt vanskelig eller ikke helt optimalt. Men han gjentar bare at de er sånn når de er små og sat det går seg til. Men som dere sier så er ikke krangling på det nivået hver dag og samsoving hver natt helt vanlig likevel. 

Tror ikke han rådfører seg med andre som har barn og kommunikasjon men moren er minimal. En kamerat av han som har flere barn var innom en kveld og reagerte på at det var så mye leven kl 22 om kvelden og skole dagen etter. Men kjæresten sa igjen at det blir kanskje bedre når de blir større. Virker som han ikke helt ser situasjonen eller vil innse det. Kanskje føler han det er kjempe vanskelig og vil glatte litt over det, for alt jeg vet. Må nok ta det opp med han men det vanskelig altså 🤔

Anonymkode: 45aa4...79e

[AnonymBruker]

Ta det opp. Og inkluder venner med barn som mye som mulig. Responsen fra hans kamerat er jo bra, og kanskje bør han ha mer av dette.

Anonymkode: 4adcd...068

[AnonymBruker]

Det er nå han legger grunnlaget for hvordan det blir når ungene blir eldre. Det som gjøres nå, blir forsterket med alderen. 
 

Barna har lært til nå at så lenge de yter nok motstand lenge nok, får de viljen sin. 
 

Legges 5-åring og 9-åring samtidig? Det virker som det. 5-åringen først i seng i 19-tiden. 9-åringen kan være oppe en time lenger. 
Spørs om ikke far bør ta sofaen fram til ungene har hvert sitt rom, slik at de ikke forstyrrer hverandre når de skal sove. 
 

Som kjæreste hadde jeg ikke sovet over der til ungene hadde vært sitt rom og far ett eget også. 

Anonymkode: 787f9...56a

[AnonymBruker]

Virker uansett rart med voksne og barn i samme seng? Kan han og barna besøke deg heller om du har en sovesofa eller et ekstra soverom? Der gjelder dine regler og barna vil kanskje forstå det og da kan dere kanskje etablere rutine som ettterhvert kan overføres til å gjelde hos ham også.

Anonymkode: d2305...d57

[AnonymBruker]

Hadde da ikke overnattet hos han når ungene var der. 

Anonymkode: ee966...341

[Gjest kruspersilletaco]

Da jeg ble stemor, samsov far og ene barnet. Jeg overnattet ikke, fordi barnet skulle ikke føle seg kastet ut av sengen/erstattet av meg. Første gang jeg overnattet var det fordi dette barnet ba meg om det. Da hadde far allerede kuttet ned samsovingen til at barnet kom inn til ham om morgenen, ikke så lenge før de skulle stå opp. Da jeg skulle overnatte snakket vi om hvor vi skulle sove. Endte med at barna var enige om at jeg skulle sove sammen med far (selv om jeg var invitert til å sove på rommet med barna, så ble vi enige om at det var best plass inne i far sin seng) Det gikk veldig fint. Jeg har både sovet sammen med barn i sengen, og lagt meg på sofaen. Alt ettersom.. Tror ikke de føler jeg har tatt deres plass. Sliter mer med at fellesbarnet er sjalu egentlig.. Men nå er stebarna så store at de ville nok ikke delt seng med noen foreldre lenger..

Beste tipset jeg har er egentlig å gi dem tid. Både far og barn. Ser du har fått mange gode tips her. Blant annet at de ikke trenger å legge seg på likt.. Far må uansett få orden på legging, og du kan ikke få "skylden" for noe. Uansett hvor streng far er, så elsker de ham og "tilgir" ham, men det gjør de ikke med deg.. Så letteste og beste for et fremtidig godt forhold, er at far lager reglene, og du bare følger dem. Det forstår barna bedre. Værtfall nå i starten.. De er jo ikke så store enda