Noen advokater/jurister/rettsvitenskap studenter her inne?

[Gjest Synnøve94]

Hei!

Er student på første året i rettsvitenskap, og skal ha juridisk metode 1 etter jul. Jeg opplever dette faget som svært sentralt i utdanningen og ønsker å jobbe godt med det. Er det noen her som har kommet lenger i utdanningen, eller som er ferdig utdannet, og har erfaringer om hvordan dette faget burde angripes?

 

Endret 1. august 2021 av Synnøve94

[AnonymBruker]

Les boka og løs oppgaver. 

Anonymkode: fdd19...66a

[Hippogriff]

Faget er selvfølgelig sentralt og danner grunnlaget for alle andre fag, men det er også temmelig basic og ukomplisert.

Et tips dersom du studerer ved et universitet som ikke benytter Erik Boes pensumbøker, er å sette deg noe inn i debatten rundt rettskildelære der han er en sentral stemme. Å kunne formulere noen setninger rundt dette temaet vil løfte de fleste besvarelser på området. Samt at den er interessant rent faglig, hvilket er kjærkomment i et nokså basic fag i det som ellers er en krevende og spennende utdanning. 

[AnonymBruker]

Jeg går 5. året nå, og husker nesten ikke hva faget gikk ut på. Vi fikk en dom som hadde vært snakket om på forelesning, og skulle drøfte den. Jeg tok det på UiB og hadde Monsen sin bok. Leste den et par ganger og hadde full kontroll. Dette ved siden av å møte på forelesninger og seminarer. 
 

Jeg husker ikke nok til å gi så mange studietips, men det er hvertfall ikke et særlig relevant fag.

Anonymkode: 0c321...4dd

[Gjest Synnøve94]

Takker for at dere deler. Jeg skal sjekke ut Erik Boe!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg går 5. året nå, og husker nesten ikke hva faget gikk ut på. Vi fikk en dom som hadde vært snakket om på forelesning, og skulle drøfte den. Jeg tok det på UiB og hadde Monsen sin bok. Leste den et par ganger og hadde full kontroll. Dette ved siden av å møte på forelesninger og seminarer. 
 

Jeg husker ikke nok til å gi så mange studietips, men det er hvertfall ikke et særlig relevant fag.

Anonymkode: 0c321...4dd

Eh?! Juridisk metode er ikke relevant? 🤯

Men enig med den over som sier det ikke nødvendigvis er det vanskeligste faget da.

Anonymkode: 19516...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eh?! Juridisk metode er ikke relevant? 🤯

Men enig med den over som sier det ikke nødvendigvis er det vanskeligste faget da.

Anonymkode: 19516...670

Haha, jeg tenkte det samme. Det er ikke en toppstudent i hvert fall. Juridisk metode er grunnstenen i jussen. Forstår du juridisk metode, kan du gjøre det godt i alle fag. 

Anonymkode: fdd19...66a

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Haha, jeg tenkte det samme. Det er ikke en toppstudent i hvert fall. Juridisk metode er grunnstenen i jussen. Forstår du juridisk metode, kan du gjøre det godt i alle fag. 

Anonymkode: fdd19...66a

Ja jeg tenkte også akkurat det samme. Det er bare grunnlaget for alle andre fag, pytt pytt liksom.... Selv om det er nokså enkelt. 

[Gjest Synnøve94]

Hippogriff skrev (På 22.12.2020 den 23.52):

Faget er selvfølgelig sentralt og danner grunnlaget for alle andre fag, men det er også temmelig basic og ukomplisert.

Et tips dersom du studerer ved et universitet som ikke benytter Erik Boes pensumbøker, er å sette deg noe inn i debatten rundt rettskildelære der han er en sentral stemme. Å kunne formulere noen setninger rundt dette temaet vil løfte de fleste besvarelser på området. Samt at den er interessant rent faglig, hvilket er kjærkomment i et nokså basic fag i det som ellers er en krevende og spennende utdanning. 

Jeg ser at Erik Boe har en del forskjellige bøker. Er det en spesifikk bok jeg burde prioritere med tanke på at jeg er fersk i faget, eller som er generelt mer relevant for juridisk metode 1 som fag?

[Hippogriff]

Synnøve94 skrev (15 minutter siden):

Jeg ser at Erik Boe har en del forskjellige bøker. Er det en spesifikk bok jeg burde prioritere med tanke på at jeg er fersk i faget, eller som er generelt mer relevant for juridisk metode 1 som fag?

 

[AnonymBruker]

Synnøve94 skrev (21 minutter siden):

Jeg ser at Erik Boe har en del forskjellige bøker. Er det en spesifikk bok jeg burde prioritere med tanke på at jeg er fersk i faget, eller som er generelt mer relevant for juridisk metode 1 som fag?

Erik Boe har skrevet en veldig pedagogisk innføringsbok i rettskildelære. Det er den du bør lese først. Den som ble lenket til over her passer når du har grunnmuren på plass.

Og så vil jeg råde deg til ikke å høre på de som sier at rettskildemetode er enkelt. De som synes det er enten i topp 5 prosent i sitt kull, eller så er det noen som ikke har skjønt faget i det hele tatt.

De fleste alminnelig oppegående jurister vil oppleve at rettskildelæren kan være svært utfordrende. Og nå snakker jeg ikke om eksamen. Jeg snakker om livet etterpå, når du skal praktisere jus i 40 år. 

Anonymkode: e51c2...4ef

[AnonymBruker]

 

Jeg syntes det var nyttig å låne flere ulike bøker på biblioteket slik at jeg kunne slå opp ulike begreper hos feks echoff, nygaard og skoghøy slik at jeg kunne danne meg et helhetsinntrykk og få oversikt over ulikheter i litteraturen. Syntes feks Skoghøy sin bok hadde en mer praktisk tilnærming til juridisk metode fra tiden sin i Høyesterett og det var nyttig å lese kritikken hans av nygaard sitt begrepsbruk til feks primært rettsgrunnlag, bidrag og støtte som funksjonen bak rettskildene. Rettskildelære under debatt av Boe er også et fantastisk bidrag. Du kan bygge mye videre på diskusjonene han tar opp i egne refleksjoner.

Først og fremst må jeg si at du ikke vil bli noe mester i metode 1 året. Det vil vokse på deg i løpet av studietiden. Det viktigste nå er bare å få en god oversikt. Men skriver du feks teorioppgaver om ulike emner ut fra kompetansemålene i metodefaget, egne domsanalyser og fokuserer på metoden din ved løsning av praktikumsoppgaver når du jobber med de ulike fagene vil du komme langt. Metode er egentlig et fag man må jobbe med pararellt med studiet. I forhold til domsanalyse og praktikum må du bare finne mange mønsterbesvarelser, delta på kurs, få tilbakemeldinger og gjøre de om igjen. 

Kompetansemålene fra universitet til universitet kan jo være litt ulike i metodefagene. Men noen viktige ting å få oversikt over generelt kan feks være:

- Hva er rettskildeprinsipper? Feks relevans-, slutning- og vektprinsippene, lex-prinsippene osv. (Sentralt å forstå forskjellen på vektingsfasen av den alminnelige rettsanvendelsesprosessen og situasjoner der lexprinsippene skal anvendes fordi det foreligger motstrid i ulike regelsett)

- Hva foregår i relevans, slutning og vekt fasen av rettsanvendelsesprosessen? Se gjerne på tidligere mønsterbesvarelser av praktikumsoppgaver å prøv å pek ut de ulike fasene ved dannelsen av rettsregelen. Se også at rettsregelen så brukes i subsumsjonen slik at du får til et skille mellom dannelsen av rettsregelen og bruk av denne på faktum.

- Hva er rettskilder? Hvilken funksjon kan rettskildene ha i rettsanvendelsesprosessen? Hvorfor kan Nygaard sin begrepsbruk bli for teoretisk? Hvordan skal jeg forklare rettskildenes funksjon feks i domsanalyser dersom jeg ikke skal bruke begrepene primært rettsgrunnlag, bidrag og støtte? Finnes det noen fordeler ved å bruke den gamle begrepsbruken til Nygaard? Hva mener du?

- Hvilke rettskilder har vi? Skriv gjerne teorioppgaver om alle disse. Syntes særlig Skoghøy skriver godt om reelle hensyn og har mange nye dommer som illustrasjon.

- Tolkningsprinsipper

- Vektprinsipper. 

- Hvilke ulike tolkningsresultat har vi og når er det aktuelt å snakke om tolkningsresultat? analyser gjerne ulike dommer og forklar årsaken til at HR har fått et presiserende, utvidende, innskrenkende, antitetisk eller analogisk tolkningsresultat og hva det innebærer.  Kan HR kritiseres? Ville de kommet til det samme i dag i lys av det forsterkede legalitetsprinsippet etc?

Lykke til. 

Anonymkode: c56e9...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg syntes det var nyttig å låne flere ulike bøker på biblioteket slik at jeg kunne slå opp ulike begreper hos feks echoff, nygaard og skoghøy slik at jeg kunne danne meg et helhetsinntrykk og få oversikt over ulikheter i litteraturen. Syntes feks Skoghøy sin bok hadde en mer praktisk tilnærming til juridisk metode fra tiden sin i Høyesterett og det var nyttig å lese kritikken hans av nygaard sitt begrepsbruk til feks primært rettsgrunnlag, bidrag og støtte som funksjonen bak rettskildene. Rettskildelære under debatt av Boe er også et fantastisk bidrag. Du kan bygge mye videre på diskusjonene han tar opp i egne refleksjoner.

Først og fremst må jeg si at du ikke vil bli noe mester i metode 1 året. Det vil vokse på deg i løpet av studietiden. Det viktigste nå er bare å få en god oversikt. Men skriver du feks teorioppgaver om ulike emner ut fra kompetansemålene i metodefaget, egne domsanalyser og fokuserer på metoden din ved løsning av praktikumsoppgaver når du jobber med de ulike fagene vil du komme langt. Metode er egentlig et fag man må jobbe med pararellt med studiet. I forhold til domsanalyse og praktikum må du bare finne mange mønsterbesvarelser, delta på kurs, få tilbakemeldinger og gjøre de om igjen. 

Kompetansemålene fra universitet til universitet kan jo være litt ulike i metodefagene. Men noen viktige ting å få oversikt over generelt kan feks være:

- Hva er rettskildeprinsipper? Feks relevans-, slutning- og vektprinsippene, lex-prinsippene osv. (Sentralt å forstå forskjellen på vektingsfasen av den alminnelige rettsanvendelsesprosessen og situasjoner der lexprinsippene skal anvendes fordi det foreligger motstrid i ulike regelsett)

- Hva foregår i relevans, slutning og vekt fasen av rettsanvendelsesprosessen? Se gjerne på tidligere mønsterbesvarelser av praktikumsoppgaver å prøv å pek ut de ulike fasene ved dannelsen av rettsregelen. Se også at rettsregelen så brukes i subsumsjonen slik at du får til et skille mellom dannelsen av rettsregelen og bruk av denne på faktum.

- Hva er rettskilder? Hvilken funksjon kan rettskildene ha i rettsanvendelsesprosessen? Hvorfor kan Nygaard sin begrepsbruk bli for teoretisk? Hvordan skal jeg forklare rettskildenes funksjon feks i domsanalyser dersom jeg ikke skal bruke begrepene primært rettsgrunnlag, bidrag og støtte? Finnes det noen fordeler ved å bruke den gamle begrepsbruken til Nygaard? Hva mener du?

- Hvilke rettskilder har vi? Skriv gjerne teorioppgaver om alle disse. Syntes særlig Skoghøy skriver godt om reelle hensyn og har mange nye dommer som illustrasjon.

- Tolkningsprinsipper

- Vektprinsipper. 

- Hvilke ulike tolkningsresultat har vi og når er det aktuelt å snakke om tolkningsresultat? analyser gjerne ulike dommer og forklar årsaken til at HR har fått et presiserende, utvidende, innskrenkende, antitetisk eller analogisk tolkningsresultat og hva det innebærer.  Kan HR kritiseres? Ville de kommet til det samme i dag i lys av det forsterkede legalitetsprinsippet etc?

Lykke til. 

Anonymkode: c56e9...3de

dette er et veldig godt bidrag. Jeg vil også trekke frem Fleischers rettskildelære som har en svært interessant kritikk av juridisk teori som rettskildefaktor, og interessante refleksjoner om reelle hensyn.

Anonymkode: e51c2...4ef

[Gjest Synnøve94]

Åh, takker for flotte svar!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 18.57):

Eh?! Juridisk metode er ikke relevant? 🤯

Men enig med den over som sier det ikke nødvendigvis er det vanskeligste faget da.

Anonymkode: 19516...670

Juridisk metode lærer man jo gjennom hele studiet. Faget "juridisk metode" er ikke superviktig, fordi alt man lærer der lærer en gjennom hele studiet. Man lærer metode i 5 år, i alle fag. Selvfølgelig får man noen flere knagger og begreper som kan hjelpe tankeprosessen. Men på UiB er det, etter hva jeg husker, et fag som går ut på at man skal analysere en HR-dom og plassere noen begreper, og f.eks. kommentere på at de glemte å gå innom forarbeidene. Poenget mitt er at det går inn i rekken på linje med de andre fagene. 

AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 20.03):

Haha, jeg tenkte det samme. Det er ikke en toppstudent i hvert fall. Juridisk metode er grunnstenen i jussen. Forstår du juridisk metode, kan du gjøre det godt i alle fag. 

Anonymkode: fdd19...66a

Å anvende juridisk metode er grunnstenen. Faget er så absolutt ikke grunnstenen. 

Anonymkode: 0c321...4dd

[AnonymBruker]

Jeg tar forresten forbehold om at faget er annerledes på UiO.

Men de 5 ukene med metode på UiB kommer som fag nr. 2 på våren. Man har ikke nok kunnskap til å omsette teorien i praksis før litt lenger ute i studieløpet. Å jobbe metodisk lærer man mer av i de fleste andre fag. 

Anonymkode: 0c321...4dd

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det å prestere godt i faget juridisk metode ikke er synonymt med at man er god på metode i praksis i andre fag. Juridisk metode 1 er mye pugging av begreper dessverre....

Anonymkode: 77315...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Juridisk metode lærer man jo gjennom hele studiet. Faget "juridisk metode" er ikke superviktig, fordi alt man lærer der lærer en gjennom hele studiet. Man lærer metode i 5 år, i alle fag. Selvfølgelig får man noen flere knagger og begreper som kan hjelpe tankeprosessen. Men på UiB er det, etter hva jeg husker, et fag som går ut på at man skal analysere en HR-dom og plassere noen begreper, og f.eks. kommentere på at de glemte å gå innom forarbeidene. Poenget mitt er at det går inn i rekken på linje med de andre fagene. 

Å anvende juridisk metode er grunnstenen. Faget er så absolutt ikke grunnstenen. 

Anonymkode: 0c321...4dd

Enig her. Presterer du godt i andre fag vil man se at du kan juridisk metode uansett.

Anonymkode: 77315...91a

[AnonymBruker]

for meg som har vært jurist i mange år, blir det smått absurd å se "juridisk metode" diskutert som fag på eksamen. Det kommer et liv etter eksamen, og i det livet er juridisk metode det verktøyet du har til å gjøre jobben din. Ta det alvorlig! det vil betale seg senere. 

Anonymkode: e51c2...4ef

[Gjest kleshengeren]

Juridisk metode er ikke noe du kan pugge deg til å bruke, men selve faget er mye pugging... 

Juridisk metode som verktøy vil du lære gjennom andre fag. Anbefaler å skrive mange oppgaver og lese dommer. Etterhvert vil du ha den juridiske metoden under huden og kunne «føle» hvilke rettskilder som skal presenteres først, veier tyngst osv.