Ingen nære relasjoner

[AnonymBruker]

Jeg har per dags dato ingen nære relasjoner. Føler jeg aldri er god nok for venner, familie og andre. Det kan være ting som at mine nærmeste familiemedlemmer kan finne på å reise på ferie/tur med andre slektninger uten å f.eks. spørre om jeg vil bli med. Når jeg spør dem om dette kan de si ting som  "det skjedde bare spontant". Men så gjentar dette seg igjen og igjen til tross for at vi har jevnlig kontakt. Tar jo ikke all verden å bare spørre om jeg vil bli med. Blir ofte heller ikke inkludert i sosiale sammenkomster. Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg blir så ekskludert. Har t.o.m prøvd å spørre enkelte om de synes jeg er kjedelig eller noe, men det var det visst ikke. Det som er så rart er at jeg kommer godt overens med flere av dem, men fortsatt ikke god nok? Lurer på hva dere tenker kan være problemet... 

Anonymkode: 1c950...a3b

[CAPS LOCK]

Problemet er at de ikke liker deg like godt som du liker dem

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (5 minutter siden):

Problemet er at de ikke liker deg like godt som du liker dem

Det kan være. Synes jeg generelt jeg har gitt mye av meg selv, så synd hvis de skulle føle dette.

Ts

Anonymkode: 1c950...a3b

[AnonymBruker]

Jeg har ingen nære venner nå. Har ingen kontakt med familien. 
Hvert år, når jeg feirer jul alene, pleier jeg å være «snill pike» og «fortjene» andres kjærlighet ved å sende «God Jul» til alle bekjente, kollegaer osv. I år skal jeg ikke gjøre det. Jeg er drittlei av å «bevise» til folk at jeg er verdt noe. Får se om det er noen som sender meg «God Jul» først. 

Anonymkode: 6cf9e...3d3

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har per dags dato ingen nære relasjoner. Føler jeg aldri er god nok for venner, familie og andre. Det kan være ting som at mine nærmeste familiemedlemmer kan finne på å reise på ferie/tur med andre slektninger uten å f.eks. spørre om jeg vil bli med. Når jeg spør dem om dette kan de si ting som  "det skjedde bare spontant". Men så gjentar dette seg igjen og igjen til tross for at vi har jevnlig kontakt. Tar jo ikke all verden å bare spørre om jeg vil bli med. Blir ofte heller ikke inkludert i sosiale sammenkomster. Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg blir så ekskludert. Har t.o.m prøvd å spørre enkelte om de synes jeg er kjedelig eller noe, men det var det visst ikke. Det som er så rart er at jeg kommer godt overens med flere av dem, men fortsatt ikke god nok? Lurer på hva dere tenker kan være problemet... 

Etter å ha lest innlegget ditt, så ligger du langt over snitt hva intelligens angår. Trolig også hva følelser angår. Så det er vanskelig å svare. Du hadde vært min venn om vi kjente hverandre. Og det er ikke noe jeg har for vane å si. Du er betydelig. For meg, allerede.

[Mazarini]

CAPS LOCK skrev (11 minutter siden):

Problemet er at de ikke liker deg like godt som du liker dem

Fy så stygg du er. Blir trist for at dette er det første svaret TS får! 
 

Men når det er sagt: det er jo umulig for oss å si hva som er problemet. Vi kjenner ikke deg eller situasjonen mer enn det du beskriver. Det kan være så mange ting, enten at du har en dust familie/venner eller at de tror at du ikke liker dem eller at du virker avvisende uten å innse det, eller noe helt annet. 

Har ikke noe godt svar, men sender deg en god klem. 

[AnonymBruker]

Trist å ikke være god nok for andre, føler det sånn jeg også. Har lite relasjoner og føler jeg gir og gir uten å få noe tilbake. Men vi er like mye verdt som alle andre. Det er sannheten.

Anonymkode: 659ca...abf

[Nymerïa]

Jeg skjønner godt at dette er utrivelig. Som en annen sier så er det umulig for oss å si hva som er årsaken, det er ingenting av det du skriver som får deg til å høres ut som en person det ikke er greit å være sammen med.

Kan det være mulig å slå til først med reiseforslag? Spørre om dere skal dra noe sted i for eksempel påska? Eller når det åpnes for utenlandsreiser igjen, hvis du vet om en person som har lyst å reise til et sted du også kunne tenkt deg, spør om dere skal reise sammen.

Jeg håper du finner ut av dette, TS, og at 2021 blir et hyggeligere år for deg.

[Raven.Writingdesk]

Sånn er livet noen ganger, TS. Jeg ville kanskje prioritert noen andre, og heller en god og nære venn, enn ti «bekjente» som gjør at du ikke føler deg verdsatt. 
 

Men vit at du ikke er alene. Begynn å se etter noen andre som gjør at du føler deg verdsatt ❤️

[CAPS LOCK]

Mazarini skrev (1 time siden):

Men når det er sagt: det er jo umulig for oss å si hva som er problemet.

Da er du blind, for trådstarter skriver at "Når jeg spør dem om dette kan de si ting som  "det skjedde bare spontant". Men så gjentar dette seg igjen og igjen til tross for at vi har jevnlig kontakt." Da er årsaken åpenbart at de ønsker ikke å ha henne med seg på tur. 

[AnonymBruker]

Dette skjer ofte i min familie og. Mine foreldre drar på ferie med søster og hennes familie titt og ofte uten å spørre om jeg vil være med. For meg er det egentlig helt greit for ender alltid opp som femte hjulet på vognen likevel. 
Jeg har et par venner jeg drar på tur med i stedet og kjæreste. Jeg har også dratt på tur alene og det har funket helt topp. Har du prøvd det?

Anonymkode: bf479...65d

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger! Setter veldig pris på det❤

For å legge litt mer til så hadde jeg inntil noen år siden et veldig godt forhold til samtlige familiemedlemmer, men så virker det som om de nesten over natten bestemte seg for at jeg ikke duger lenger. Har prøvd å ha flere samtaler for å komme til bunns i dette, men virker ikke som det er noe spesielt som ligger til grunn. Vi har ikke hatt store krangler f.eks.  Det som bla. kom fram i en samtale var at den ene personen mente jeg var dårlig på å ringe og høre om hvordan det gikk med henne. Fortalte da litt hvorfor det var litt vanskelig å ringe så ofte, og trodde vi hadde kommet til en forståelse. Men siden den gang har forholdet vårt aldri blitt det samme. Forholdet mitt med andre har også av merkelig grunn blitt dårligere. 

Føler ikke det er stort mer å gjøre enn å prøve å finne meg andre å sosialisere med. Er bare synd at man mister forhold uten spesielle grunner... 

 

 

Anonymkode: 1c950...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for gode tilbakemeldinger! Setter veldig pris på det❤

For å legge litt mer til så hadde jeg inntil noen år siden et veldig godt forhold til samtlige familiemedlemmer, men så virker det som om de nesten over natten bestemte seg for at jeg ikke duger lenger. Har prøvd å ha flere samtaler for å komme til bunns i dette, men virker ikke som det er noe spesielt som ligger til grunn. Vi har ikke hatt store krangler f.eks.  Det som bla. kom fram i en samtale var at den ene personen mente jeg var dårlig på å ringe og høre om hvordan det gikk med henne. Fortalte da litt hvorfor det var litt vanskelig å ringe så ofte, og trodde vi hadde kommet til en forståelse. Men siden den gang har forholdet vårt aldri blitt det samme. Forholdet mitt med andre har også av merkelig grunn blitt dårligere. 

Føler ikke det er stort mer å gjøre enn å prøve å finne meg andre å sosialisere med. Er bare synd at man mister forhold uten spesielle grunner... 

 

 

Anonymkode: 1c950...a3b

-TS

Anonymkode: 1c950...a3b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for gode tilbakemeldinger! Setter veldig pris på det❤

For å legge litt mer til så hadde jeg inntil noen år siden et veldig godt forhold til samtlige familiemedlemmer, men så virker det som om de nesten over natten bestemte seg for at jeg ikke duger lenger. Har prøvd å ha flere samtaler for å komme til bunns i dette, men virker ikke som det er noe spesielt som ligger til grunn. Vi har ikke hatt store krangler f.eks.  Det som bla. kom fram i en samtale var at den ene personen mente jeg var dårlig på å ringe og høre om hvordan det gikk med henne. Fortalte da litt hvorfor det var litt vanskelig å ringe så ofte, og trodde vi hadde kommet til en forståelse. Men siden den gang har forholdet vårt aldri blitt det samme. Forholdet mitt med andre har også av merkelig grunn blitt dårligere. 

Føler ikke det er stort mer å gjøre enn å prøve å finne meg andre å sosialisere med. Er bare synd at man mister forhold uten spesielle grunner... 

 

 

Anonymkode: 1c950...a3b

Men stemmer det at du er dårlig på å ta kontakt? I så fall hvorfor? Hva har du selv gjort for å ta initiativ? Inviterer du til middag? Planlegger du reiser/aktiviteter? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette skjer ofte i min familie og. Mine foreldre drar på ferie med søster og hennes familie titt og ofte uten å spørre om jeg vil være med. For meg er det egentlig helt greit for ender alltid opp som femte hjulet på vognen likevel. 
Jeg har et par venner jeg drar på tur med i stedet og kjæreste. Jeg har også dratt på tur alene og det har funket helt topp. Har du prøvd det?

Anonymkode: bf479...65d

Er leit å høre. Har prøvd å reise alene og synes det var spennende. Men ble kanskje litt ensomt i lengden... 

Anonymkode: 1c950...a3b

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (6 minutter siden):

Men stemmer det at du er dårlig på å ta kontakt? I så fall hvorfor? Hva har du selv gjort for å ta initiativ? Inviterer du til middag? Planlegger du reiser/aktiviteter? 

Det stemmer at jeg var dårlig på å ringe. Det skyldtes at jeg slet med depresjon, og fortalte også om dette til vedkommende. Foruten dette har jeg tatt kontakt og prøvd å sosialisere. Det kan de være åpne for, men kan finne på å melde seg ut i siste liten eller lignende. Det er sjeldent jeg blir spurt om å være med på ting selv om jeg som oftest svarer ja når jeg først spurt.  Så som sagt veldig merkelig.. 

-Ts

 

Anonymkode: 1c950...a3b

[AnonymBruker]

Hei Ts, det er kjipt å være utstøtt av sin egen familie. Jeg er også det. Har ett familiemedlem som alltid har konkurrert med meg (uten at jeg konkurrerer tilbake), denne personen har også spredd løgner om meg til de andre i familien og stelt folk opp mot meg. Og jeg har vært intetanende og har ikke blitt konfrontert med dette av de andre heller, og dermed har jeg aldri fått sjansen til å motbevise løgnene eller si fra for meg. Det tok egentlig mange år før jeg forstod at det var dette som skjedde i familien bak ryggen min. Og enda flere år tok det før jeg forstod hvem som stod bak. Og når tiden går og man lever i uvisshet om slikt, så får en sånn person masse tid og muligheter til å bearbeide de andre, manipulere og splitte. 

Mange ganger er jeg irritert på øvrige familiemedlemmer og. Jeg tenker at de er tjukke i huet som lar seg manipulere, som ikke har skjært igjennom dette tullet for lenge siden. Det plager meg at de aldri tok opp telefonen og ringte meg for å høre om noe av dette var sant. Og det plager meg at de ikke ser at denne løgnaktige personen er sånn som dette. 

Personen i familien min har til og med stelt istand konflikter med meg, som ikke jeg har visst om (fordi de var oppspinn/fiktive) og bedt de andre familiemedlemmene velge side.

Jeg vet ikke om det kan være noe sånt i familien din og. Det var det første jeg tenkte, siden jeg har blitt utsatt for dette selv. I år er for eksempel alle invitert hjem til dette pill råttne familiemedlemmer mitt, og alle skal da dit utenom meg. Jeg er ikke invitert. Jeg blir mer og mer holdt utenfor familien av denne personen, og alle de andre ser ut til å synes at det er greit. Det er ganske vondt, ja. 

Vet ikke hva man skal gjøre med sånt som dette. Jeg henger meg mest på svigerfamilien jeg da, og prøver å ha gode vennskapsforhold isteden. Det er ve det eneste rådet jeg kan gi... 

Anonymkode: 33530...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei Ts, det er kjipt å være utstøtt av sin egen familie. Jeg er også det. Har ett familiemedlem som alltid har konkurrert med meg (uten at jeg konkurrerer tilbake), denne personen har også spredd løgner om meg til de andre i familien og stelt folk opp mot meg. Og jeg har vært intetanende og har ikke blitt konfrontert med dette av de andre heller, og dermed har jeg aldri fått sjansen til å motbevise løgnene eller si fra for meg. Det tok egentlig mange år før jeg forstod at det var dette som skjedde i familien bak ryggen min. Og enda flere år tok det før jeg forstod hvem som stod bak. Og når tiden går og man lever i uvisshet om slikt, så får en sånn person masse tid og muligheter til å bearbeide de andre, manipulere og splitte. 

Mange ganger er jeg irritert på øvrige familiemedlemmer og. Jeg tenker at de er tjukke i huet som lar seg manipulere, som ikke har skjært igjennom dette tullet for lenge siden. Det plager meg at de aldri tok opp telefonen og ringte meg for å høre om noe av dette var sant. Og det plager meg at de ikke ser at denne løgnaktige personen er sånn som dette. 

Personen i familien min har til og med stelt istand konflikter med meg, som ikke jeg har visst om (fordi de var oppspinn/fiktive) og bedt de andre familiemedlemmene velge side.

Jeg vet ikke om det kan være noe sånt i familien din og. Det var det første jeg tenkte, siden jeg har blitt utsatt for dette selv. I år er for eksempel alle invitert hjem til dette pill råttne familiemedlemmer mitt, og alle skal da dit utenom meg. Jeg er ikke invitert. Jeg blir mer og mer holdt utenfor familien av denne personen, og alle de andre ser ut til å synes at det er greit. Det er ganske vondt, ja. 

Vet ikke hva man skal gjøre med sånt som dette. Jeg henger meg mest på svigerfamilien jeg da, og prøver å ha gode vennskapsforhold isteden. Det er ve det eneste rådet jeg kan gi... 

Anonymkode:33530...ec3

Utrolig leit at du opplever dette ❤ 

Ut i fra det du skriver virker det som at dette dreier seg om sjalusi. Hvorfor skulle man ellers gå langt og ekskludere noen fra egen familie? Men så trist at voksne mennesker lar seg rive med av sånne ting. 

Er enig med at jeg heller bør prøve å få relasjoner utenom familien. Tror jeg  får heller fokusere på det fremover... 

-TS

Anonymkode: 1c950...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har per dags dato ingen nære relasjoner. Føler jeg aldri er god nok for venner, familie og andre. Det kan være ting som at mine nærmeste familiemedlemmer kan finne på å reise på ferie/tur med andre slektninger uten å f.eks. spørre om jeg vil bli med. Når jeg spør dem om dette kan de si ting som  "det skjedde bare spontant". Men så gjentar dette seg igjen og igjen til tross for at vi har jevnlig kontakt. Tar jo ikke all verden å bare spørre om jeg vil bli med. Blir ofte heller ikke inkludert i sosiale sammenkomster. Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg blir så ekskludert. Har t.o.m prøvd å spørre enkelte om de synes jeg er kjedelig eller noe, men det var det visst ikke. Det som er så rart er at jeg kommer godt overens med flere av dem, men fortsatt ikke god nok? Lurer på hva dere tenker kan være problemet... 

Anonymkode: 1c950...a3b

Et spørsmål, er du singel, og vennene dine par? For jeg har opplev at jeg som singel ikke blir tenkt på når «par» skal finne på ting 😐😐

Anonymkode: 1925d...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Utrolig leit at du opplever dette ❤ 

Ut i fra det du skriver virker det som at dette dreier seg om sjalusi. Hvorfor skulle man ellers gå langt og ekskludere noen fra egen familie? Men så trist at voksne mennesker lar seg rive med av sånne ting. 

Er enig med at jeg heller bør prøve å få relasjoner utenom familien. Tror jeg  får heller fokusere på det fremover... 

-TS

Anonymkode: 1c950...a3b

Ja det er mye verre enn det egentlig, mye verre enn sjalusi. Det ligger nok en tung psykiatrisk diagnose bak dette, i og med at det er en av foreldrene mine som gjør dette. Har forsøkt å få vedkommende med i familieterapi tidligere for å kunne løse opp i problemet, men vedkommende nektet. Lo faktisk av meg, eller hånlo egentlig. Så det stikker nok litt dypere enn sjalusi dette. 

Ja, det er vanskelig å få nære og gode relasjoner til venner, da. Det blir jo som regel ikke de substitutten for familie som man skulle ønske. For når det kommer til stykke så har jo disse sin egen familie, så man sitter fremdeles like aleine på julaften. Hvis man ikke da får mulighet til å være femte hjulet på vogna da, henge seg på en annen familie, men min erfaring er at selv om det er koselig ment så gjør opplevelsen det nesten bare verre.

Det ideelle hadde vært venner som har det på nøyaktig samme måte når det kommer til familie. Disse har jeg til gode å møte enda, desverre. Har gått aktivt ut for å utvide nettverket mitt i det siste da, så kanskje det blir en endring på dette etterhvert. Håper det❤️

Anonymkode: 33530...ec3