Familiemedlem jeg ikke liker vil ha telefonnummeret mitt. Hva sier jeg?

[AnonymBruker]

Har ei som jeg er i slekt med på noe vis på Facebook som nå ønsker å ringe meg. Hun er ei skikkelig kjærring som bare kritiserer og kjefter på folk og de fleste andre slektninger har derfor blokkert henne, så jeg ønsker ikke å gi henne telefonnummeret mitt da hun kommer til å ring i tide og utide og grave etter ting å hakke på.

Hva sier jeg? Kan jo ikke si til henne hvordan ståa er. Føler ikke for å blokkere henne heller da hun hittil ikke har gjort meg noe, men så legger ikke jeg ut bilder av meg selv eller hva jeg spiser heller..

Anonymkode: 30882...ece

[Pappi]

Antar at hun spør etter nummeret ditt på facebook/messenger eller lignende? Ikke svar.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du lar vær å svare. 

[Snabeltann]

Bare skriv at telefonnr ditt desverre er privat, men at du kan kontaktes via mailadressen ....

[GammelKaktus]

Bare si nei, eventuelt at du ikke liker å prate i telefon, har bare jobb telefon. Et eller annet, jeg hadde bare sagt at jeg ikke var interessert.

[Gjest Blondie65]

La være å svare. Og hvorfor ikke blokkere?

Vi må gi oss med denne følelsen av forpliktelse om ditt og datt. Jeg får henvendelser hele tiden om å bli lagt til både her og der og jeg bare ignorerer. 

Du må i alle fall ikke svare det som er foreslått over her for da legger du opp til et løp med lange forklaringer.

[AnonymBruker]

Det var på Facebook Messenger. Jeg følte at jeg brukte for lang tid til å svare etter å ha lest meldingen så jeg svarte dessverre.

Jeg sa at jeg egentlig ikke liker telefoner så godt og akkurat nå har jeg ikke sim-kort (noe som stemmer, da jeg skal ha nytt gjennom jobben), men at vi kan holde kontakten på Facebook

Hun sier hun vil ha telefonnummer til moren min (som har blokkert henne). Det gir jeg i alle fall ikke ut. Jeg har ikke «lest» den meldingen, så fra nå av svarer jeg ikke.

 

-TS

Anonymkode: 30882...ece

[AnonymBruker]

Ok men da sier du det. Ser virkelig ikke problemet. 

Har selv blokkert hele slekta fra Facebook da jeg har vært hakkekylling for de hele livet, og hvert innlegg jeg la ut ble hånet av de og hvis noen av de fikk tak i meg hadde jeg bare ignorert de og blokkert ytterligere. 

Anonymkode: 976ca...3a1

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (3 minutter siden):

La være å svare. Og hvorfor ikke blokkere?

Vi må gi oss med denne følelsen av forpliktelse om ditt og datt. Jeg får henvendelser hele tiden om å bli lagt til både her og der og jeg bare ignorerer. 

Du må i alle fall ikke svare det som er foreslått over her for da legger du opp til et løp med lange forklaringer.

ikke ts, men enig med deg. jobber med meg selv for å slippe denne følelsen av forpliktelse. 

selv blir jeg veldig stresset når jeg ikke får svar, men det har med evt planlegging å gjøre; feks hvis noen ikke kan bekrefte møte/avtaler mer enn 5 min før. eller viktige ting i jobbsammenheng.

føler ikke forpliktelse ift menn som x antall ganger per år sender mld og flørter. give up, asshole🤭😂

Anonymkode: d71b9...6e1

[Hoppetaujenta]

Her trenger du kun å være ærlig og ikke ha samvittighet. Ikke si "dessverre" hvis du ikke vil at hun skal ha nummeret. 

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

ikke ts, men enig med deg. jobber med meg selv for å slippe denne følelsen av forpliktelse. 

selv blir jeg veldig stresset når jeg ikke får svar, men det har med evt planlegging å gjøre; feks hvis noen ikke kan bekrefte møte/avtaler mer enn 5 min før. eller viktige ting i jobbsammenheng.

føler ikke forpliktelse ift menn som x antall ganger per år sender mld og flørter. give up, asshole🤭😂

Anonymkode: d71b9...6e1

Men du kan da ikke sammenligne et jobbmøte der man er forpliktet til å svare på henvendelser med dette. Når man er på jobb må man jo forholde seg til at man skal være tilgjengelig og at andre er avhengige av en respons. Dette er noe helt annet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det var på Facebook Messenger. Jeg følte at jeg brukte for lang tid til å svare etter å ha lest meldingen så jeg svarte dessverre.

Jeg sa at jeg egentlig ikke liker telefoner så godt og akkurat nå har jeg ikke sim-kort (noe som stemmer, da jeg skal ha nytt gjennom jobben), men at vi kan holde kontakten på Facebook

Hun sier hun vil ha telefonnummer til moren min (som har blokkert henne). Det gir jeg i alle fall ikke ut. Jeg har ikke «lest» den meldingen, så fra nå av svarer jeg ikke.

 

-TS

Anonymkode: 30882...ece

Da lar du bare vær å svare. Man gir ikke ut andres mobilnummer, og nå har du på en hyggelig måte sagt nei.

Anonymkode: aaec4...4ec

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det var på Facebook Messenger. Jeg følte at jeg brukte for lang tid til å svare etter å ha lest meldingen så jeg svarte dessverre.

Jeg sa at jeg egentlig ikke liker telefoner så godt og akkurat nå har jeg ikke sim-kort (noe som stemmer, da jeg skal ha nytt gjennom jobben), men at vi kan holde kontakten på Facebook

Hun sier hun vil ha telefonnummer til moren min (som har blokkert henne). Det gir jeg i alle fall ikke ut. Jeg har ikke «lest» den meldingen, så fra nå av svarer jeg ikke.

 

-TS

Anonymkode: 30882...ece

Den siste meldingen kan du svare på: Det må du ta med moren min vet du, smilefjes.

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (27 minutter siden):

Men du kan da ikke sammenligne et jobbmøte der man er forpliktet til å svare på henvendelser med dette. Når man er på jobb må man jo forholde seg til at man skal være tilgjengelig og at andre er avhengige av en respons. Dette er noe helt annet.

jeg mente både jobb og privat. har feks flere veninner som spør om vi skal treffes i helgen, og når jeg skriver mld samme dag (eller før)og spør når, avlyser de oftest.

evt svarer ikke. jeg blir sliten og stresset av desse «halve» avtalene, og skulle ønsket de kunne svare så jeg evt kunne lagt andre planer. har ikke mann eller barn, og blir ofte litt kjipe helger pga dette. når det er sagt, så har jeg på den andre siden irriterende bekjente som krever svar fra morgen til kvelds, på alt mulige bagateller som interesserer meg en viss plass. synes dette og er stresssende; dette ekstreme kravet om oppmerksomhet. det må da finnes en høflig mellomting av alt dette😂😂😂

Anonymkode: d71b9...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var på Facebook Messenger. Jeg følte at jeg brukte for lang tid til å svare etter å ha lest meldingen så jeg svarte dessverre.

Jeg sa at jeg egentlig ikke liker telefoner så godt og akkurat nå har jeg ikke sim-kort (noe som stemmer, da jeg skal ha nytt gjennom jobben), men at vi kan holde kontakten på Facebook

Hun sier hun vil ha telefonnummer til moren min (som har blokkert henne). Det gir jeg i alle fall ikke ut. Jeg har ikke «lest» den meldingen, så fra nå av svarer jeg ikke.

 

-TS

Anonymkode: 30882...ece

Da sier du at du ikke gir ut telefonnummeret til andre personer. Eller så bare svarer du ikke. Blokker, kanskje. 

Anonymkode: 016db...378

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

jeg mente både jobb og privat. har feks flere veninner som spør om vi skal treffes i helgen, og når jeg skriver mld samme dag (eller før)og spør når, avlyser de oftest.

evt svarer ikke. jeg blir sliten og stresset av desse «halve» avtalene, og skulle ønsket de kunne svare så jeg evt kunne lagt andre planer. har ikke mann eller barn, og blir ofte litt kjipe helger pga dette. når det er sagt, så har jeg på den andre siden irriterende bekjente som krever svar fra morgen til kvelds, på alt mulige bagateller som interesserer meg en viss plass. synes dette og er stresssende; dette ekstreme kravet om oppmerksomhet. det må da finnes en høflig mellomting av alt dette😂😂😂

Anonymkode: d71b9...6e1

DA må du sortere vennene dine. De som ikke gidder å svare deg gjør det fordi de ikke gidder møte deg. Det er dessverre så enkelt - bort med dem. Halve avtaler er noe dritt - jeg sliter med  dem selv: Skal vi gjøre X en dag i romjulen? Ja, så gøy. Deretter radio stillhet - selv når man foreslår konkrete tidspunkt. Det eneste du kan gjøre er å være konkret selv: mandag eller tirsdag skal jeg se filmen X - hvem blir med?

Jeg hadde en bursdag jeg ville feire med venner og foreslo tidspunkt. Det var noen jeg absolutt ville ha med men de hadde jo ikke tid noen av de tidspunktene jeg foreslo. Da avlyste jeg - det gikk ikke upåaktet hen hos noen andre venner: de arrangerte tidenes bursdag hjemme hos dem med bare meg og dem og god mat og drikke. De andre fikk bare ha det så godt.

Moralen er: du er mer verdt enn halvinteresserte venner.

[911]

Så lenge du ikke har skjult eller hemmelig nummer er det vel bare å søke opp personen på f.eks. 1881?
Litt annerledes om dette nummeret står registrert på et firma og ikke på personen. Da må du vite navnet på firmaet, men får ikke opp hvilke nummer som brukes av hvem.

Men du bestemmer helt selv hvem du vil gi personlig info til og hvem du vil blokkere.