Hvordan komme seg videre etter psykisk vold?

[AnonymBruker]

Jeg har for noen måneder siden kommet meg ut av et veldig destruktivt forhold der psykisk vold var hovedgrunnen til hvorfor jeg gikk. Jeg har levd i flere år med en mann som fikk meg til å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. En ordsterk mann som klarte å vri alle situasjoner i hans favør og som stadig klarte (og klarer) å sette meg i verst mulig lys.

Jeg har heldigvis ingen barn med han og har sånn sett ingen grunn til å forholde meg til han, men han har en sønn fra et tidligere forhold som jeg møter innimellom.

Jeg sliter veldig med å komme meg videre. Jeg sliter med ettervirkningene og angst for å faktisk være den personen som han har stemplet meg som. Angst for hva han egentlig sier om meg til andre. Jeg vet jo at det han sier ikke stemmer, men jeg føler meg likevel så svak og tråkket på. Jeg syns det er utrolig vanskelig å bygge seg opp...

Er det noen med lignende erfaringer som har råd å komme med?

Anonymkode: 3bb2c...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har for noen måneder siden kommet meg ut av et veldig destruktivt forhold der psykisk vold var hovedgrunnen til hvorfor jeg gikk. Jeg har levd i flere år med en mann som fikk meg til å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. En ordsterk mann som klarte å vri alle situasjoner i hans favør og som stadig klarte (og klarer) å sette meg i verst mulig lys.

Jeg har heldigvis ingen barn med han og har sånn sett ingen grunn til å forholde meg til han, men han har en sønn fra et tidligere forhold som jeg møter innimellom.

Jeg sliter veldig med å komme meg videre. Jeg sliter med ettervirkningene og angst for å faktisk være den personen som han har stemplet meg som. Angst for hva han egentlig sier om meg til andre. Jeg vet jo at det han sier ikke stemmer, men jeg føler meg likevel så svak og tråkket på. Jeg syns det er utrolig vanskelig å bygge seg opp...

Er det noen med lignende erfaringer som har råd å komme med?

Anonymkode: 3bb2c...315

Oppsøk psykolog. 

Jeg levde med en psykopat i 5 år og fikk barn med han, dessverre. Barnet er nesten blitt 12 år og mannen er like syk og prøver manipulere og psyke meg ned. 

Anonymkode: c754a...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Oppsøk psykolog. 

Jeg levde med en psykopat i 5 år og fikk barn med han, dessverre. Barnet er nesten blitt 12 år og mannen er like syk og prøver manipulere og psyke meg ned. 

Anonymkode: c754a...642

Det høres utrolig vanskelig ut  Har du kommet frem til noen måter å håndtere han best mulig på?

Ts

Anonymkode: 3bb2c...315

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks. Prikk lik beskrivelse.

Anonymkode: 842c5...bc0

[AnonymBruker]

Men altså, du må søke ro og hvile. Søvn, turer, noen gode venner du stoler på. Kutte alle alle bånd (du skriver at han fortsatt snakker om deg. Hvor har du det fra? Ergo kutte alle bånd; sosiale medier, felles venner, bekjente). Det tar lang tid å bygge seg opp igjen. Slitasjen kjennes langt inni beinmargen. Du må være snill med deg selv og altså gi deg selv ro og hvile for du har vært høyaktivert så altfor lenge.

Du nevner virkelighetsfordreining. Det tyder på at du har noe kunnskap om og innsikt i den type psykisk vold. Hvis ikke bør du lese deg opp. Kunnskap gir innsikt og biter faller på plass. Du vil etter hvert forstå den absurd omfattende mengde manipulasjon du har vært utsatt for. Gradvis vil du finne tilbake til virkeligheten om deg selv og finne ditt narrativ og ikke hans.

Har du f.eks hørt om ordsalat som manipulasjon? Han er ordsterk, sier du. Å lære litt mer om de ulike ingrediensene du har stått i vil gi deg mange a-ha opplevelser og biter faller på plass. Svertekampanjer er en annen slik ting. Projeksjon en tredje osv. Du vil slik klare å skille hvem som er han og hvem som er deg selv, og til slutt reorientere deg og få det bedre❤

Anonymkode: 842c5...bc0

[liljene]

På et krisesenter kan du gå i terapi/til samtaler uten å bo der. De er vel de som har lettest for å forstå din sammensatte problematikk. 

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt, ts. Er både redd for hva andre «vet» av hans versjon og for om han har rett i hvordan jeg er. Er også redd for å gå ut, for å ha noen bak meg, for å være i folkemengder, for å treffe på ham - men mest av alt er jeg redd for at han hadde rett.

Jeg har gått til psykolog som er spesialisert på voldsofre (fysisk/psykisk) i over et år nå, men syns ikke det hjelper. Dvs ting er jo bedre, men de tankene om eget selvbilde og personlighet kommer snikende hver eneste kveld og ofte på dagtid i tillegg. Det hjelper ikke at psykologen prøver å gjøre det rasjonelt for meg ved å påpeke alle hullene i hans logikk og utsagn.

Innerst inne vet jeg jo også at jeg ikke gjorde noe galt. Jeg vet at han var egoistisk, urimelig, manglet empati og tok alle sine negative følelser ut på meg. Jeg vet at jeg tillot det, for hvis ikke ble det verre. Jeg vet at når han var ekstra ille så gjorde jeg det «godt igjen» ved å gjøre noe gøy for han i håp om at han skulle bli snill igjen. Jeg vet at jeg var syk som lot meg manipulere og lot han gå over alle tenkelige grenser. Jeg vet jeg gjorde det fordi jeg var redd og fordi jeg trodde jeg var gal

Hele forholdet levde jeg med to versjoner av alt - min versjon (virkeligheten, hva som ble sagt og gjort) og hans versjon (der han løy, gråt, nektet, klikket og var enig og uenig, gjerne alt i løpet av to dager).

Jeg tror grunnen til at jeg ikke kommer videre er fordi jeg ikke finner noen logikk i at en så «snill» mann kan oppføre seg sånn ut av det blå. Det må være noe jeg fremprovoserte, ikke sant? Faktum er nok heller at det er hans hjerne som bor inni meg enda. Det er enklere for meg å takle hvis det var min skyld. Hvis det var han som bare var helt gal, så... hvorfor var det bare jeg som så det? Hvorfor gikk jeg ikke alle de gangene han hånte meg, var frekk, voldelig eller ommøblerte innsiden av hjernen min med løgner? Hvorfor trodde jeg hver gang at «nå mener han det, nå VIL han forandre seg»?

Jeg har lest en del om traumebonding og hvordan bryte dette. Bruker noen teknikker som heter Ptsec (tror jeg), og går til behandling for PTSD. Men alt i alt - syns bare det roter opp i ting og gjør det verre, spesielt hos psykologen. Blir irritert på meg selv for jeg var ressurssterk og på topp. Nå er jeg.. inne. Alltid. 

Anonymkode: a800c...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men altså, du må søke ro og hvile. Søvn, turer, noen gode venner du stoler på. Kutte alle alle bånd (du skriver at han fortsatt snakker om deg. Hvor har du det fra? Ergo kutte alle bånd; sosiale medier, felles venner, bekjente). Det tar lang tid å bygge seg opp igjen. Slitasjen kjennes langt inni beinmargen. Du må være snill med deg selv og altså gi deg selv ro og hvile for du har vært høyaktivert så altfor lenge.

Du nevner virkelighetsfordreining. Det tyder på at du har noe kunnskap om og innsikt i den type psykisk vold. Hvis ikke bør du lese deg opp. Kunnskap gir innsikt og biter faller på plass. Du vil etter hvert forstå den absurd omfattende mengde manipulasjon du har vært utsatt for. Gradvis vil du finne tilbake til virkeligheten om deg selv og finne ditt narrativ og ikke hans.

Har du f.eks hørt om ordsalat som manipulasjon? Han er ordsterk, sier du. Å lære litt mer om de ulike ingrediensene du har stått i vil gi deg mange a-ha opplevelser og biter faller på plass. Svertekampanjer er en annen slik ting. Projeksjon en tredje osv. Du vil slik klare å skille hvem som er han og hvem som er deg selv, og til slutt reorientere deg og få det bedre❤

Anonymkode: 842c5...bc0

Tusen takk for dette svaret.

Har du link til en side der jeg kan lese mer om «ordsalat»? Det er et begrep som jeg ikke kjenner til. Jeg er veldig tidlig i denne prosessen kjenner jeg... Jeg har nettopp innsett/akseptert at jeg faktisk ble utsatt for psykisk vold. Jeg har følt at det stempelet var for alvorlig. Nå med litt avstand så merker jeg jo hva slags innvirkning han har hatt på meg, og jeg tenker tilbake på flere episoder og kan knapt forstå hva jeg har funnet meg i. 

Når jeg snakker med andre er det åpenbart for meg hva jeg har vært igjennom og at det har kostet. Det er stundene alene som er vanskelige. Jeg kverner på det som har skjedd og merker at han fortsatt har et tak på meg og min virkelighetsoppfatning. Som noen andre kommenterer her så er det vanskelig å forstå hvordan en såpass snill og god mann kan ha utsatt meg for noe så alvorlig som psykisk vold??? Jeg kan nesten ikke tro det...

Ts

Anonymkode: 3bb2c...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Oppsøk psykolog. 

Jeg levde med en psykopat i 5 år og fikk barn med han, dessverre. Barnet er nesten blitt 12 år og mannen er like syk og prøver manipulere og psyke meg ned. 

Anonymkode: c754a...642

Psykolog hjelper som regel ikke. 

Anonymkode: 05b1e...5a2

[Jilaiya]

Det kan oppleves nokså overveldende, og det kan ta litt tid før man er klar for å ta innover seg hva man faktisk ble utsatt for, og det kan ødelegge mye, ja. Jeg synes samtaleterapi hadde noe for seg, men det tar tid å bearbeide. 12 år siden nå. Jeg husker fortsatt følelsene da jeg var midt oppe i det som om det var i går.

[AnonymBruker]

Jilaiya skrev (42 minutter siden):

Det kan oppleves nokså overveldende, og det kan ta litt tid før man er klar for å ta innover seg hva man faktisk ble utsatt for, og det kan ødelegge mye, ja. Jeg synes samtaleterapi hadde noe for seg, men det tar tid å bearbeide. 12 år siden nå. Jeg husker fortsatt følelsene da jeg var midt oppe i det som om det var i går.

Hvordan hjalp samtaleterapi? 

Anonymkode: 05b1e...5a2

[Jilaiya]

Det er sikkert individuelt hvordan det hjelper, litt avhengig av hva man har opplevd, hvilken type samtaleterapi, hvem man går til osv.  Det er jo flere man kan snakke med, ikke bare psykolog, kjemien med den man snakker med er jo også veldig viktig, hva slags terapi, og så videre. Jeg ser at du skriver at psykolog ikke hjelper for deg, og da har du erfart det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det høres utrolig vanskelig ut  Har du kommet frem til noen måter å håndtere han best mulig på?

Ts

Anonymkode: 3bb2c...315

Nei, dessverre. Må bare leve med han. Holder han mest mulig på avstand. Kan desverre aldri bli venn med han.

 

Anonymkode: c754a...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har du link til en side der jeg kan lese mer om «ordsalat»?

Søk på "narcissist word salad". Da kommer det opp både nettsider og videoer som kan være til nytte for deg.

Eksen min var voldsom på dette. Om jeg ønsket å ta opp noe som plagde meg, så kunne han komme med en monolog som ikke lignet grisen! Det var så usaklig og angripende og anklagende at du blir helt utslitt og forvirret. På slutten av samtalen, så har du glemt hva du ville ta opp, og du aner ikke hva han har sagt, for alt er bare en stor "salat". Og du ender gjerne opp med å unnskylde deg for noe du visstnok gjorde galt i oktober i 2016. Ordsalater bruker de for å slite deg ut og for å vri seg ut av konfrontasjoner for dritten de gjør mot deg. Dette er veldig utmattende for deg, og de håper at du ikke kommer til konfrontere de mer, og så kan de bare herje på som de vil!

Anonymkode: 1269f...296

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Søk på "narcissist word salad". Da kommer det opp både nettsider og videoer som kan være til nytte for deg.

Eksen min var voldsom på dette. Om jeg ønsket å ta opp noe som plagde meg, så kunne han komme med en monolog som ikke lignet grisen! Det var så usaklig og angripende og anklagende at du blir helt utslitt og forvirret. På slutten av samtalen, så har du glemt hva du ville ta opp, og du aner ikke hva han har sagt, for alt er bare en stor "salat". Og du ender gjerne opp med å unnskylde deg for noe du visstnok gjorde galt i oktober i 2016. Ordsalater bruker de for å slite deg ut og for å vri seg ut av konfrontasjoner for dritten de gjør mot deg. Dette er veldig utmattende for deg, og de håper at du ikke kommer til konfrontere de mer, og så kan de bare herje på som de vil!

Anonymkode: 1269f...296

her forklarte du egentlig hele problemet mitt... takk

Anonymkode: 9d4ce...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Søk på "narcissist word salad". Da kommer det opp både nettsider og videoer som kan være til nytte for deg.

Eksen min var voldsom på dette. Om jeg ønsket å ta opp noe som plagde meg, så kunne han komme med en monolog som ikke lignet grisen! Det var så usaklig og angripende og anklagende at du blir helt utslitt og forvirret. På slutten av samtalen, så har du glemt hva du ville ta opp, og du aner ikke hva han har sagt, for alt er bare en stor "salat". Og du ender gjerne opp med å unnskylde deg for noe du visstnok gjorde galt i oktober i 2016. Ordsalater bruker de for å slite deg ut og for å vri seg ut av konfrontasjoner for dritten de gjør mot deg. Dette er veldig utmattende for deg, og de håper at du ikke kommer til konfrontere de mer, og så kan de bare herje på som de vil!

Anonymkode: 1269f...296

Tusen takk for google-tipset!

En ting jeg prøver å forstå er om eksen virkelig har gjort (og tidvis gjør) dette med vilje? Det er nettopp dette jeg syns er så vanskelig å forstå.. har virkelig mannen jeg elsket med viten og vilje gått inn for å gjøre meg vondt, eller har han rett og slett så liten selvinnsikt at han ikke forstår? I såfall forstår jeg knapt hvordan det er mulig å ikke forstå...

Det har virkelig tullet med hodet mitt. Det gjør det fortsatt.

Anonymkode: 3bb2c...315

[AnonymBruker]

Usikker på om det er med vilje eller ikke. Kanskje noe de har brukt fra barndommen av for å slippe unna dritt. Ødeleggende er det uansett. Jeg tror slike folk har fått denne oppførselen innprogrammert med morsmelken. Du kan ikke fikse han, du kan ikke gjøre det bedre ved å oppføre deg annerledes. Det beste er å bare si at du vil av denne drittkarusellen. La han være noen andres problem.

Anonymkode: 1269f...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Søk på "narcissist word salad". Da kommer det opp både nettsider og videoer som kan være til nytte for deg.

Eksen min var voldsom på dette. Om jeg ønsket å ta opp noe som plagde meg, så kunne han komme med en monolog som ikke lignet grisen! Det var så usaklig og angripende og anklagende at du blir helt utslitt og forvirret. På slutten av samtalen, så har du glemt hva du ville ta opp, og du aner ikke hva han har sagt, for alt er bare en stor "salat". Og du ender gjerne opp med å unnskylde deg for noe du visstnok gjorde galt i oktober i 2016. Ordsalater bruker de for å slite deg ut og for å vri seg ut av konfrontasjoner for dritten de gjør mot deg. Dette er veldig utmattende for deg, og de håper at du ikke kommer til konfrontere de mer, og så kan de bare herje på som de vil!

Anonymkode: 1269f...296

Jaaa! Kjenner meg så veldig igjen i dette! Endte alltid opp med å snakke om hva jeg hadde sagt i en bisetning 2 år tidligere eller hvor forferdelig dårlig jeg fikk han til å føle seg, siden jeg gråt, var redd, tok opp et problem eller stilte et spørsmål. Husker jeg en gang sa «kan du ikke bare lytte til meg og holde rundt meg?» Det endte opp i en to timer lang monolog fra hans side som endte med at han ikke visste om han orket dette her lenger. Altså, hver gang det var noe, endte jeg opp i å trøste han eller beklage for noe - mens utgangspunktet var at jeg konfronterte han med løgn, utroskap, manipulering, gasslightning el.l

Anonymkode: a800c...66d

[AnonymBruker]

Fra 09 til 2014 var jeg i et slikt forhold, uten barn i bildet. Selv etter flere år med psykolog, flere år med selvrealisering, så sliter jeg på enkelte områder. Fremdeles driver han å tar kontakt på alle mulige måter. Jeg får ikke lov til å glemme han. Så blokkerer jeg, men får ny tlf eller simkort og har rukket å glemme han litt. Men så får jeg nye meldinger fra han siden jeg ikke tenkte på å søke opp nummeret og blokkere det. 

Nå er jeg i et bedre forhold, har fått barn, har jobb, hus og alt på stell. Likevel sitter tvilen i meg, alt han mente om meg. Mine mest negative tanker om meg selv, kommer fra han. Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang blir kvitt de plagene jeg har. 

Anonymkode: b62df...ed3

[AnonymBruker]

Min eks vokste opp med mor som garantert har ubehandla personlighetsforstyrrelse. Hun kunne bli rasende pga småting (som at jeg vaska hendene på kjøkkenet og ikke badet, eller leste ei avis og ikke ei anna) eller umulige overtredelser (hun blei sint uansett hvordan jeg brukte badet) eller ting som var andres skyld (min svoger, som regel) eller bare fantes i hennes hode og snudde humøret på et blunk. Vi tror hun er borderline. Kanskje i kombo med narssisme eller andre p.f.

Da vårt forhold blei dårlig, "blei" eksen til mora si. De sier at barn av borderline lett tar på trekkene fra forelderen med borderline. Alt jeg gjorde var galt. Men anklagene var reineste ordsalatene. De gikk også logisk imot hverandre fra gang til gang. En gang var han rasende fordi det ifølge ham mangler noe utstyr på vårt ellers velfylte kjøkken. Da jeg raskt skaffa det han hadde etterlyst, blei han sint og påsto at jeg løy om at han hadde villet ha dette. Alle samtalene våre var bare rot. Han kunne si ting som, du skjønner vel at jeg ikke orker mer når du er så umulig. Hvis jeg da spurte hva jeg hadde gjort eller kunne endre, fikk jeg aldri noe klart svar. Han kunne ta mine såre sider og tråkke dem ned slik bare folk som kjenner deg kan. Og han så på meg med et sånt diffust, forraktfylt blikk, slik at lenge etter bruddet følte jeg meg fysisk stygg. Han mobba og manipulerte meg, også etter bruddet. Det styggeste utsagnet noen har sagt til meg, kom fra ham. Jeg fant ut at han kom til å ødelegge min psykiske helse, og kutta kontakten med ham helt noen mnd, deretter har vi hatt redusert kontakt. Han stakk av fra leiligheta vår, uten å bidra til oppgjøret. Han tok ikke en gang med personlige ting, så jeg måtte pakke dem ned.

Nå var han åpenbart blitt psykisk syk. Jeg klarte å tvinge ham inn i terapi. Ville ikke at han skulle ta livet sitt (ikke bare av moralske grunner, jeg var også redd for å måtte samarbeide med den grusomme mora hans). Men dette var blant hans ordsalater mot meg, at det liksom var jeg som var psykisk syk og han var helt normal. 

Anonymkode: bc0a2...242