Skuffa av arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg har tatt to bachelorgrader, begge økonomirelaterte og har etter snart ti år i arbeidslivet ikke funnet meg til ro noe sted. Nå merker jeg at det tar kortere og kortere tid før jeg ser meg om etter noe annet. Enten er oppgavene for kjedelige, ensformige, ingen opplæring "grei deg selv", stemte ikke med forventningene, få kollegaer, for mye salg etc. Systemer er generelt gammeldagse og mye papir.

Har jeg valgt helt feil retning eller bare ikke funnet drømmejobben? Jeg er ærekjær og leverer alltid bra, men den indre motivasjonen jeg er avhengig av forsvinner fort. Begynner å tvile på meg selv.

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

Høres ut som du kanskje har valgt feil retning i livet. 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 48793...afe

[AnonymBruker]

Høres ut som feil retning, ja. Hva gjorde deg interessert i denne type jobb og hvilke forventninger hadde du? 

Anonymkode: 0e3f8...3be

[AnonymBruker]

Du jobber med økonomi, uten at det er mitt fagfelt så ville jeg vel regna rutinepreget, noe ensformig og en del salg var noe som preget yrket? I tillegg til få kollegaer. Økonomiavdelingen er typisk ikke så veldig stor i bedrifter.

Å få lite opplæring er vel nærmest normen uansett fagretning, især når en kommer med dobbelt bachelor og 10 års erfaring i yrket. Jeg jobber med systemutvikling, og her forventes også at folk skal være nokså selvgående og finne ut av ting uten alt for mye håndholding.

 

Anonymkode: afd29...983

[AnonymBruker]

Utfordringen er nok at du bare har bachelorgrad. 

Jeg er selv økonom og har en kjempespennende og variert jobb, mye fleksibilitet, og et fantastisk arbeidsmiljø der jeg stortrives. Vi er også heldigitale, og satser stadig på nye verktøy. Men absolutt alle kollegaene mine har mastergrad. 

Anonymkode: 5551e...edb

[AnonymBruker]

Vi er omtrent i samme båt, selv om jeg er i et annet fagfelt. Føler med deg.

Anonymkode: 0f0ac...69c

[AnonymBruker]

Jeg tror du forventer litt mye. Hvordan har du det på fritiden? Har du familie, hobbier, venner? 

Jeg var også litt sånn, har ikke så mye erfaring da. Men etter at jeg fikk barn, så skjønte jeg at det var ikke jobber men meg som forventet mye. 

En annen ting er at mulighetene er større med en mastergrad i økonomi. Ofte må du ha det for å kunne få litt mer spennende arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: e8776...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har tatt to bachelorgrader, begge økonomirelaterte og har etter snart ti år i arbeidslivet ikke funnet meg til ro noe sted. Nå merker jeg at det tar kortere og kortere tid før jeg ser meg om etter noe annet. Enten er oppgavene for kjedelige, ensformige, ingen opplæring "grei deg selv", stemte ikke med forventningene, få kollegaer, for mye salg etc. Systemer er generelt gammeldagse og mye papir.

Har jeg valgt helt feil retning eller bare ikke funnet drømmejobben? Jeg er ærekjær og leverer alltid bra, men den indre motivasjonen jeg er avhengig av forsvinner fort. Begynner å tvile på meg selv.

Anonymkode: ab10b...374

Arbeidslivet består bare av skuffelser, handler kun om TID ER PENGER!

Du må snu om tankegangen din, samfunnet og systemet lærer oss til at arbeidslivet er det vi skal drømme om. Som barn blir man spurt om hva man skal bli som stor, allerede der starter hjernevaskingen. Men for mange er ikke arbeidslivet løsningen, å leve er ikke på være i arbeide. Å leve er å være, bare få være.

Kanskje du vil leve på en annen måte? Hva liker ud å drive med? Tenke? Strikke? Svømme? 

Ta tilbake livet ditt, fokuser kun på det du vil drive med. Selv om det ikke gir noen form for inntekt.

Anonymkode: ca3d3...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres ut som feil retning, ja. Hva gjorde deg interessert i denne type jobb og hvilke forventninger hadde du? 

Anonymkode: 0e3f8...3be

Jeg liker egentlig godt tall og har alltid gjort det. Det var også derfor jeg tok den andre bachelorgraden, for å lære enda mer, og det har vært nyttig.

Har nok muligens høye forventninger, evt har valgt feil jobber/har stagnert. Litt sånn har jeg følt om livet generelt også. Gledet meg til å bli voksen fordi voksne mennesker var "ordentlige", men så viser det seg at det slett ikke er alle mennesker som vil andre godt. 

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Utfordringen er nok at du bare har bachelorgrad. 

Jeg er selv økonom og har en kjempespennende og variert jobb, mye fleksibilitet, og et fantastisk arbeidsmiljø der jeg stortrives. Vi er også heldigitale, og satser stadig på nye verktøy. Men absolutt alle kollegaene mine har mastergrad. 

Anonymkode: 5551e...edb

Hva jobber du med? Jeg vurderer å ta en mastergrad, kanskje er det det som blir løsningen.

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn selv uansett jobb, ligger litt i personligheten min tror jeg. 

Aksepterer det og finner andre ting jeg liker å drive med ellers  

Jobb gir jo lønn, liksom. 

Anonymkode: 1ca6b...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror du forventer litt mye. Hvordan har du det på fritiden? Har du familie, hobbier, venner? 

Jeg var også litt sånn, har ikke så mye erfaring da. Men etter at jeg fikk barn, så skjønte jeg at det var ikke jobber men meg som forventet mye. 

En annen ting er at mulighetene er større med en mastergrad i økonomi. Ofte må du ha det for å kunne få litt mer spennende arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: e8776...dc8

Har det greit på fritiden. Er gift og har tre barn. En slitsom småbarnstid med mye trøblete sovn kan nok ha satt sitt preg på alt. Jeg har hatt det i baktankene som mulig årsak. Minstejenta begynner på skole neste år, men er gjerne våken fra 05.30. Har flere gode venner og hobbyer jeg finner glede i. 

Jeg vurderer faktisk mastergrad for å komme et nivå opp. Får bruke jula til å tenke litt 

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Arbeidslivet består bare av skuffelser, handler kun om TID ER PENGER!

Du må snu om tankegangen din, samfunnet og systemet lærer oss til at arbeidslivet er det vi skal drømme om. Som barn blir man spurt om hva man skal bli som stor, allerede der starter hjernevaskingen. Men for mange er ikke arbeidslivet løsningen, å leve er ikke på være i arbeide. Å leve er å være, bare få være.

Kanskje du vil leve på en annen måte? Hva liker ud å drive med? Tenke? Strikke? Svømme? 

Ta tilbake livet ditt, fokuser kun på det du vil drive med. Selv om det ikke gir noen form for inntekt.

Anonymkode: ca3d3...191

Men "livet" betaler ikke regningene mine. Jeg trives med å ha en jobb å stå opp til og være en del av et fellesskap, samt å få utfordre hodet, så det du skisserer er ikke et alternativ for meg. 

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men "livet" betaler ikke regningene mine. Jeg trives med å ha en jobb å stå opp til og være en del av et fellesskap, samt å få utfordre hodet, så det du skisserer er ikke et alternativ for meg. 

Anonymkode: ab10b...374

Jaha, du skriver at du er skuffet. Hvorfor har du ikke noe du trives med da?

Arbeidslivet er jo ikke noe fellesskap.

Anonymkode: ca3d3...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Arbeidslivet består bare av skuffelser, handler kun om TID ER PENGER!

Du må snu om tankegangen din, samfunnet og systemet lærer oss til at arbeidslivet er det vi skal drømme om. Som barn blir man spurt om hva man skal bli som stor, allerede der starter hjernevaskingen. Men for mange er ikke arbeidslivet løsningen, å leve er ikke på være i arbeide. Å leve er å være, bare få være.

Kanskje du vil leve på en annen måte? Hva liker ud å drive med? Tenke? Strikke? Svømme? 

Ta tilbake livet ditt, fokuser kun på det du vil drive med. Selv om det ikke gir noen form for inntekt.

Anonymkode: ca3d3...191

Du glemte utrykket "borgerlønn". De er standard i dine innlegg ang dette.

Anonymkode: 1ac25...3ab

[AnonymBruker]

Jeg tror også at en mastergrad kan være løsningen. Har selv master, og etter jeg ble ferdig med den har jeg fått bedre og mer spennende jobber, samt jeg er attraktiv for interne opprykk i bedriften. Har et annet fagfelt enn økonomi da, men er ganske sikker på at mastereffekten er overførbart til andre fagfelt.

Anonymkode: 69008...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva jobber du med? Jeg vurderer å ta en mastergrad, kanskje er det det som blir løsningen.

Anonymkode: ab10b...374

Jeg er statsautorisert revisor, og har også en del juss og finansfag, men jobber kunderettet med transaksjonsstøtte. Det høres kanskje ikke veldig spenstig ut. Men det er krevende og utfordrende, man hjelper kunder med problemstilling, jobber sammen med utrolig dyktige mennesker, og har mye fleksibilitet til å gjøre jobben når man selv ønsker. 

Det krever imidlertid at man "går gradene", og de første årene før man kommer seg opp på ledernivå er ikke like givende, så jeg ville ikke valgt denne retningen etter ti år i arbeidslivet. 

Anonymkode: 5551e...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er statsautorisert revisor, og har også en del juss og finansfag, men jobber kunderettet med transaksjonsstøtte. Det høres kanskje ikke veldig spenstig ut. Men det er krevende og utfordrende, man hjelper kunder med problemstilling, jobber sammen med utrolig dyktige mennesker, og har mye fleksibilitet til å gjøre jobben når man selv ønsker. 

Det krever imidlertid at man "går gradene", og de første årene før man kommer seg opp på ledernivå er ikke like givende, så jeg ville ikke valgt denne retningen etter ti år i arbeidslivet. 

Anonymkode: 5551e...edb

Jeg var på intervju hos et revisjonsselskap tidligere, men slo det fra meg pga. arbeidssituasjonen til mannen og små barn den gangen. Tok heller en controllerstilling, men bedriften der var skikkelig gammeldags og snittalderen på arbeidsstokken var bortimot 60år. Kulturen var urokkelig, "vi har alltid gjort det sånn". Det ble en skikkelig nedtur. Men det er fremdeles controllerstillinger jeg sikter mot, heller en regnskap. Skal bli godt med juleferie og tid til å tenke litt på vegen videre. 

Anonymkode: ab10b...374

[AnonymBruker]

Sånn er arbeidslivet på godt og vondt TS, det er ikke så spennende som man alltid skal ha det til. For å få mer spenning, så må man nesten drive for seg selv. 

Anonymkode: 0129a...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Sånn er arbeidslivet på godt og vondt TS, det er ikke så spennende som man alltid skal ha det til. For å få mer spenning, så må man nesten drive for seg selv. 

Anonymkode: 0129a...c36

Nettopp, jo mer du bestemmer over tiden din. Jo mer lykke får man, punktum.

Finnes ikke et spennende arbeidsliv, alle blir lei uansett yrke.

Anonymkode: ca3d3...191