Kjærlighet som har endret seg helt...!

[AnonymBruker]

Meg og han har vært samboere i 11år. Etter sommer begynte han å endre seg, helt til han plutselig ble en heelt annen. Kald, ufølsom, pratet ingenring osv . Det har vært så vondt. Han fortalte meg i oktober at han sleit litt med følelsene. Syntes det var utrolig hardt, og kom egentlig som et sjokk. Vi har jo alltid pratet om fremtiden. Det gjorde vi i sommer, om nytt hus, ny bil o.l. Så kom dette.

Han nevnte da at det var litt pga at jeg ikke hadde full jobb. Det har jeg faktisk klart å få nå. (Begynner i januar.) Då kan ikke være det?! Mdn etter han sa at følelsene hadde forsvunnet litt, så åpnet han seg mer. 

Han ble nesten litt mer følsom igjen. Ga meg en klem da jeg gråt. 

Nå er han iskald igjen. Han har tidligere sagt at det ikke er ei annen ei. 

Hva kan dette være? Hvorfor så kald? Er det tegn på mangel på empati, eller er det bipolar? Hvis han har mistet følelser, så er man jo glad i den man både har barn med, levd med og knyttet bånd til. Man vil jo ikke såre. 

Forstår ikke hvorfor det er så kaldt. Han blir avvisende når jeg vil ha klem. Dette har pågått i  2 mnd nå, men innimelom har han heldigvis klart å vise noe. Dette gjør så vondt for meg... 

Kan det være psykisk? Siden han er så steinblokk og iskald? 

Kvinne31

Anonymkode: 7960f...95e

[Rant]

Han har fortalt deg flere ganger at han ikke lenger har de samme følelsene for deg, men du ignorerer det og fortsetter som før. Han ønsker nok et brudd, men er altfor konfliktsky til å initiere det selv - og håper vel du går lei etter hvert (Lei av at han er iskald). Dere må snakke sammen. 

[AnonymBruker]

Rant skrev (1 minutt siden):

Han har fortalt deg flere ganger at han ikke lenger har de samme følelsene for deg, men du ignorerer det og fortsetter som før. Han ønsker nok et brudd, men er altfor konfliktsky til å initiere det selv - og håper vel du går lei etter hvert (Lei av at han er iskald). Dere må snakke sammen. 

Jeg snakker, han vil ikke. Det eneste han klarer er å skrive det på ei mld. Han har det best på jobb nå, sier han. Når jeg prater å spør han om noe, så ser han ikke på meg ei gang. At det kan bli så dødt, på så kort tid? I sommer var han livsglad, kjærlig og pratesalig. Jeg har sagt han må prøve å gjøre sitt beste, det var han villig til. Men jeg ser det ikke? 

 

Anonymkode: 7960f...95e

[AnonymBruker]

Han vil ha sex med meg, jevnlig. Så står tydelig ikke på det.. ts

Anonymkode: 7960f...95e

[AnonymBruker]

Han er lei av familieliv og du er blitt en "kollega" som han har barn med og thats it. 

Anonymkode: 461d2...ba4

[Rant]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg snakker, han vil ikke. Det eneste han klarer er å skrive det på ei mld. Han har det best på jobb nå, sier han. Når jeg prater å spør han om noe, så ser han ikke på meg ei gang. At det kan bli så dødt, på så kort tid? I sommer var han livsglad, kjærlig og pratesalig. Jeg har sagt han må prøve å gjøre sitt beste, det var han villig til. Men jeg ser det ikke? 

 

Anonymkode: 7960f...95e

Du tør ikke stille konkrete spørsmål - fordi du er redd du skal miste ham. Derfor aksepterer du at han holder på sånn istedenfor å sette ned foten. Setter du ned foten - så kan det være han sier "Vet du, jeg orker ikke mer - jeg må flytte ut", og det er det siste du vil høre. Han ignorerer deg fordi du stiller ham spørsmål han ikke kan svare deg ærlig på. Han er på jobb og trives der - fordi der er ikke du. Beklager, synd å si det, men han er ferdig. Utrolig dårlig gjort av ham å ikke bare gå. Men noen er feige, mange er feige... 

[AnonymBruker]

Rant skrev (2 minutter siden):

Du tør ikke stille konkrete spørsmål - fordi du er redd du skal miste ham. Derfor aksepterer du at han holder på sånn istedenfor å sette ned foten. Setter du ned foten - så kan det være han sier "Vet du, jeg orker ikke mer - jeg må flytte ut", og det er det siste du vil høre. Han ignorerer deg fordi du stiller ham spørsmål han ikke kan svare deg ærlig på. Han er på jobb og trives der - fordi der er ikke du. Beklager, synd å si det, men han er ferdig. Utrolig dårlig gjort av ham å ikke bare gå. Men noen er feige, mange er feige... 

Jeg håper jo bare han vil hente seg inn igjen. Ser noen lysglimt i det mørke. Ja, det er rett og slett forferdelig. Finner nesten min indre styrke... I begynnelsen var det utholdelig... 

Anonymkode: 7960f...95e

[AnonymBruker]

Er igrunnen glad han ikke går nå rett før jul.. 

Anonymkode: 7960f...95e

[Hippogriff]

Jeg syns også det virker som at han er ferdig med forholdet dessverre. Hvis du ikke vil leve i dette vakuumet, må du nesten sette deg ned med ham og spørre hva han ser for seg framover.

Når det gjelder spørsmålene dine så virker det jo på meg som at han har svart deg flere ganger. Han har ikke følelsene for deg på plass lenger. Jeg skjønner at det er mye å ta innover seg de fulle konsekvensene av det, men verken du eller han kan leve i dette i lengden. 

[Gjest Mysticgirl]

Dessverre ser det ut til at han har mistet følelsene , slik han jo også har sagt. Det er lite å gjøre med det, at du forsøker å få mer av han , vil bare irritere han når følelsene ikke er der, 

 

[LillEve]

Det er nok ikke mye å hente av svar her. Jeg syns det viktigste er å finne ut om han sliter psykisk hvis det er det du er redd for. Noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hvorfor følelser forsvinner. Det kan være noe annet psykisk som gjør at man ikke klarer å ha noen form for følelser, og dermed tror man det er partneren, men det kan også være partneren og de manglende følelsene som gjør at du sliter psykisk. Altså det ene kan føre til det andre begge veier.

Det er trist om det blir slutt mellom dere fordi han har en tøff periode der han ikke klarer å plassere de vonde følelsene. Jeg kjenner mange par som har vært gjennom en del, der følelsene har blusset opp igjen så snart psyken er på plass igjen. Men jeg kjenner også par som ble nedbrutt av å være sammen og som ble friske og glade igjen av å gjøre det slutt.

Jeg ser du prøver å snakke med partneren din om dette, men prøv kanskje en annen innfallsvinkel? Det kan være mange grunner til å slite nå, med korona, hjemmekontor, lite sosialt samvær, mørketid, man får ikke drøftet problemene med noen og annet. Kanskje du burde foreslå at han setter av tid til en kveld sammen med en nær kompis? 

 

[AnonymBruker]

Eksen min sa også noe lignende til meg. Han hadde mistet følelsene sine for meg. Vi gikk sånn i over 1 år, og til slutt ble uvissheten for mye for meg. Da jeg bestemte meg for å gå fikk han følelsene tilbake igjen(!) Da var det selvfølgelig for sent og jeg hadde ingen ønsker om å ta han tilbake igjen.

Jeg anbefaler deg å være din egen advokat her. Ta følelsene dine på alvor, sett krav til han og gjør aktive grep for å komme ut av situasjonen. Hvis man ikke klarer å løse det så koster det mer enn det er verdt.

Anonymkode: 2f831...236

[AnonymBruker]

Rant skrev (3 timer siden):

Du tør ikke stille konkrete spørsmål - fordi du er redd du skal miste ham. Derfor aksepterer du at han holder på sånn istedenfor å sette ned foten. Setter du ned foten - så kan det være han sier "Vet du, jeg orker ikke mer - jeg må flytte ut", og det er det siste du vil høre. Han ignorerer deg fordi du stiller ham spørsmål han ikke kan svare deg ærlig på. Han er på jobb og trives der - fordi der er ikke du. Beklager, synd å si det, men han er ferdig. Utrolig dårlig gjort av ham å ikke bare gå. Men noen er feige, mange er feige... 

Jeg er ikke TS, men kjenner meg igjen i det du skriver. Eksen min hadde vært utro og ville ut av forholdet med meg (det visste jeg ikke da). I stedet for å slå opp (han var konfliktsky), så var han iskald og sint og ignorerte meg også. Bortsett fra når han ville ha sex. 

Jeg skjønte at noe var galt, men turte ikke å ta det opp, for jeg var så redd for at han skulle si at han ville gjøre det slutt. Lukket jeg øynene, så kanskje det ville gå over og bli bedre. Ihvertfall hvis jeg prøvde å være så grei og medgjørlig som jeg kunne :-(

Etterhvert ble det så uutholdelig at jeg tok det opp. Og det ble slutt. 1 mnd dukket ny dame opp, som egentlig ble sammen med han 1 mnd før bruddet.

Anonymkode: 4eb75...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Meg og han har vært samboere i 11år. Etter sommer begynte han å endre seg, helt til han plutselig ble en heelt annen. Kald, ufølsom, pratet ingenring osv . Det har vært så vondt. Han fortalte meg i oktober at han sleit litt med følelsene. Syntes det var utrolig hardt, og kom egentlig som et sjokk. Vi har jo alltid pratet om fremtiden. Det gjorde vi i sommer, om nytt hus, ny bil o.l. Så kom dette.

Han nevnte da at det var litt pga at jeg ikke hadde full jobb. Det har jeg faktisk klart å få nå. (Begynner i januar.) Då kan ikke være det?! Mdn etter han sa at følelsene hadde forsvunnet litt, så åpnet han seg mer. 

Han ble nesten litt mer følsom igjen. Ga meg en klem da jeg gråt. 

Nå er han iskald igjen. Han har tidligere sagt at det ikke er ei annen ei. 

Hva kan dette være? Hvorfor så kald? Er det tegn på mangel på empati, eller er det bipolar? Hvis han har mistet følelser, så er man jo glad i den man både har barn med, levd med og knyttet bånd til. Man vil jo ikke såre. 

Forstår ikke hvorfor det er så kaldt. Han blir avvisende når jeg vil ha klem. Dette har pågått i  2 mnd nå, men innimelom har han heldigvis klart å vise noe. Dette gjør så vondt for meg... 

Kan det være psykisk? Siden han er så steinblokk og iskald? 

Kvinne31

Anonymkode: 7960f...95e

Kan også hende han er deprimert

Anonymkode: a6abf...c76

[Rant]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men kjenner meg igjen i det du skriver. Eksen min hadde vært utro og ville ut av forholdet med meg (det visste jeg ikke da). I stedet for å slå opp (han var konfliktsky), så var han iskald og sint og ignorerte meg også. Bortsett fra når han ville ha sex. 

Jeg skjønte at noe var galt, men turte ikke å ta det opp, for jeg var så redd for at han skulle si at han ville gjøre det slutt. Lukket jeg øynene, så kanskje det ville gå over og bli bedre. Ihvertfall hvis jeg prøvde å være så grei og medgjørlig som jeg kunne 😞

Etterhvert ble det så uutholdelig at jeg tok det opp. Og det ble slutt. 1 mnd dukket ny dame opp, som egentlig ble sammen med han 1 mnd før bruddet.

Anonymkode: 4eb75...289

Veldig leit å høre, sånt gjør fryktelig vondt. Håper du har det bra nå. Mange mennesker er dessverre konfliktsky, man kan føle at noe har endret seg drastisk i forholdet - og man vet innerst inne at det er noe galt, man vet underbevisst at om man skaper "drama" eller stiller spørsmål, så vil forholdet ende... Og det vil man naturligvis ikke om man fortsatt elsker partner - da vil man jo gå igjennom ild og vann for den personen - så man blir satt i en meget selvdestruktiv posisjon hvor man blir altfor medgjørlig og svelger alle kameler - kun for å bevare det lille man har igjen. 

Den konfliktsky tror det er best å holde kjeft, og tror at det vil såre partner mindre om det er partner som gjør det slutt, men sånn er det ikke i realiteten. Ikke nok med at man blir såret (som man hadde blitt uansett), men man mister mye selvtillit/verdi på veien før bruddet. Den som vil ut gjør alt for å komme seg vekk mentalt og fysisk (vil ikke kysse, kose, sitte nærme i sofaen, holde hender, stryke på, ligge inntil, slutter å følge med når man snakker, tar ikke initiativ til samtaler, tar ikke del i felles opplevelser, holder seg ute på jobb eller sosialiserer med andre), som igjen fører til at den som vil bevare forholdet craver mer kjærlighet og mer oppmerksomhet enn noengang, og blir derfor needy - personen som vil ut av forholdet synes etter hvert det er uutholdelig med alt "maset" og begynner gradvis å forakte partner og pga. det bli styggere og styggere i væremåte - slik at det ikke er noe annet valg enn at den som ikke vil ut av forholdet må være den som faktisk bryter. Det er jo tragisk. Håpløst. 

Kommunikasjon og åpenhet helt fra starten er viktig. Det kan også være en god ting å gå i parterapi i begynnelsen av forholdet - slik at man lærer å forstå hverandre. For det er faktisk ikke gitt at man gjør, selv om man snakker samme språk - vil det ikke si man definerer alle ord likt eller har samme assosiasjoner til ord og utrykk. Alt handler forskjellig oppvekst og personlighet. Vi er alle forskjellig og kjærlighetsforhold kan bli komplisert i lengden for de aller fleste. Noen er heldig som treffer "rett" på første eller andre... tredje forsøk. Romantisk-kjærlighet er dessverre ikke rettferdig. 

[AnonymBruker]

Kanskje du selv skal bli litt kald nå fremover. Bare sånn at han kanskje får et støkk i seg og tenker seg om...

Anonymkode: 3d93e...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eksen min sa også noe lignende til meg. Han hadde mistet følelsene sine for meg. Vi gikk sånn i over 1 år, og til slutt ble uvissheten for mye for meg. Da jeg bestemte meg for å gå fikk han følelsene tilbake igjen(!) Da var det selvfølgelig for sent og jeg hadde ingen ønsker om å ta han tilbake igjen.

Jeg anbefaler deg å være din egen advokat her. Ta følelsene dine på alvor, sett krav til han og gjør aktive grep for å komme ut av situasjonen. Hvis man ikke klarer å løse det så koster det mer enn det er verdt.

Anonymkode: 2f831...236

Det går så opp og ned for han. Den ene dagen kunne vi gå rundt å handle julegaver, prate, spise sammen. Da var jeg helt sikker på at det ikke var ei annen ei i bildet. Satt med et håp. Men igår var han kjempe stille igjen, den ene dagen det var fint vær og sol. 

Det er så vanskelig når han ikke svarer, ikke prater. Akkurat som at jeg har gjort noe galt? 

Det kan være det snur seg. Vi har allerede "lagt planer" ut i januar. Med ungene. Bare det gir meg håp. Og bare det ikke er ei i bildet, men han nekter på det. Han er heller ikke mer opptatt av tlf, noe som er veldig fint. 

Tusrn takk for tips💝

Anonymkode: 7960f...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Kanskje du selv skal bli litt kald nå fremover. Bare sånn at han kanskje får et støkk i seg og tenker seg om...

Anonymkode: 3d93e...f4e

Kanskje det? 

Jeg har vært motsatt hele tiden. Gitt han all kjærlighet (ikke kranglet og ikke vært sur) er overrasket over hvor hvor lite hissig jeg er😄 Har merket at det er lettere å være med han jo mer jeg glemmer situasjonen. Der jeg ler og tøyser. Han er verst når han kommer fra jobb. Er redd hans mannlige kollega råder han til ting. 

Håper det ordner seg. Ser som sagt noe bra innimelom. Og her er det snakk om 2 mnd, ikke et halvt år ei gang vi har slitt. 

Anonymkode: 7960f...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan det være psykisk? Siden han er så steinblokk og iskald? 

 

Ikke sett diagnose på ham, men tenk på deg selv. Hva vil du ha ut av forholdet? Får du det? Hvis ikke, hvorfor blir du i det?

Jeg hører at han har blitt betatt av en annen, at han har mistet følelsene for deg og at du visker deg selv ut for å fortsette i håpet. Selvsagt vil han ha sex med deg. Det betyr ikke at han vil være kjæresten din. 

Anonymkode: 3e806...362

[AnonymBruker]

Rant skrev (5 timer siden):

Veldig leit å høre, sånt gjør fryktelig vondt. Håper du har det bra nå. Mange mennesker er dessverre konfliktsky, man kan føle at noe har endret seg drastisk i forholdet - og man vet innerst inne at det er noe galt, man vet underbevisst at om man skaper "drama" eller stiller spørsmål, så vil forholdet ende... Og det vil man naturligvis ikke om man fortsatt elsker partner - da vil man jo gå igjennom ild og vann for den personen - så man blir satt i en meget selvdestruktiv posisjon hvor man blir altfor medgjørlig og svelger alle kameler - kun for å bevare det lille man har igjen. 

Den konfliktsky tror det er best å holde kjeft, og tror at det vil såre partner mindre om det er partner som gjør det slutt, men sånn er det ikke i realiteten. Ikke nok med at man blir såret (som man hadde blitt uansett), men man mister mye selvtillit/verdi på veien før bruddet. Den som vil ut gjør alt for å komme seg vekk mentalt og fysisk (vil ikke kysse, kose, sitte nærme i sofaen, holde hender, stryke på, ligge inntil, slutter å følge med når man snakker, tar ikke initiativ til samtaler, tar ikke del i felles opplevelser, holder seg ute på jobb eller sosialiserer med andre), som igjen fører til at den som vil bevare forholdet craver mer kjærlighet og mer oppmerksomhet enn noengang, og blir derfor needy - personen som vil ut av forholdet synes etter hvert det er uutholdelig med alt "maset" og begynner gradvis å forakte partner og pga. det bli styggere og styggere i væremåte - slik at det ikke er noe annet valg enn at den som ikke vil ut av forholdet må være den som faktisk bryter. Det er jo tragisk. Håpløst. 

Kommunikasjon og åpenhet helt fra starten er viktig. Det kan også være en god ting å gå i parterapi i begynnelsen av forholdet - slik at man lærer å forstå hverandre. For det er faktisk ikke gitt at man gjør, selv om man snakker samme språk - vil det ikke si man definerer alle ord likt eller har samme assosiasjoner til ord og utrykk. Alt handler forskjellig oppvekst og personlighet. Vi er alle forskjellig og kjærlighetsforhold kan bli komplisert i lengden for de aller fleste. Noen er heldig som treffer "rett" på første eller andre... tredje forsøk. Romantisk-kjærlighet er dessverre ikke rettferdig. 

Høres ut som du kjenner til dette. Det er som du sier, jo mer kjærlig jeg blir, des styggere blir han. Men er egentlig ikke den stygge. Han er egentlig ikke den frekke. Jeg forstår bare ikke hvorfor han snur så fort? 

Han gar vært gift 2 ganget før og forlatt de begge og gått rett i et nytt. Da har han vært iskald mot eksene/m barn i bildet. Jeg lurer på derfor på om han kan mangle empati? 

Jeg undres over at han følelsesmessig klarer dette. Han har sett meg gråte, skjelve, få panikkanfall. Dette er så vondt.

 Jeg vet det finnes andre menn (har aldri hatt problemer med "guttedraget", men det er akkurat nå det frister minst. Jeg vil holde på min familie. 😢

Anonymkode: 7960f...95e