Urimelig kjæreste?

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg 🙏

Jeg har en kjæreste som er helt super på mange områder, generelt sett har vi det veldig fint sammen og jeg er veldig glad i han.

Så har vi den kranglinga da.. Vi har en stor krangel gjerne én gang i halvåret. Og det føles som om han bare prøver å finne noe å kunne ta meg på, går med lupe etter feil han mener jeg har. Og det er på samme måte hver eneste bidige gang.

I går var jeg sliten etter en lang uke med jobb, lite søvn, barn osv. Så ringer han mens jeg holder på å støvsuge og jeg hører da ikke telefonen. Ringer opp igjen med engang jeg ser han har ringt, sier jeg ikke har sett det før nå fordi jeg har vært opptatt. Så gidder han ikke svare. Bare er på telefonen uten å lage en lyd. Spør om han hører meg, det bekrefter han, før han igjen er helt stille. Spør om det går bra, om noe er galt. Får til svar at alt er bra, så blir det helt stille, så da spør jeg hva vitsen er å ringe når han ikke har planer om å si noe. Og da begynner det, kjefter og hermer etter alt jeg sier. Sier til slutt beklager om jeg fornærmet han på noe måte, og han sier tilbake "beklager om jeg fornærmer deg".  Sier jeg er sliten og lei, skal på jobb i morgen, og da får jeg til svar at han er sliten. Og sånn går det. Alt jeg sier blir latterliggjort, og jeg aner ikke hva problemet egentlig er. Legger til slutt på, og jeg legger meg. 

I dag får jeg meldinger at "det er så typisk din oppførsel, at du ikke bare kan si det som det er. Jeg er så drittlei av måten du er på, når skal du lære?" Og jeg skjønner fortsatt ikke hva jeg har gjort galt. Beklager om jeg har vært krass i tlf, beklager at jeg ikke har hørt telefonen, men at nå går han for langt.

Men forsatt snakker jeg" bullshit ", han vil ikke si hva nøyaktig jeg har gjort (og jeg vet jeg ikke har gjort noenting for å fornærme han i den grad) og så er det truing med blokkering, at han kommer til å gå lei og at jeg alltid er på samme måte og at jeg ikke skjønner noenting. 

Slik er det hver eneste bidige krangel, og jeg blir aldri noe klokere, og jeg vet enda ikke hva jeg har gjort galt, og med meg selv vet jeg at han ikke har grunn til å bli så sur. På meg virker det nesten som om han projiserer sine egne følelser på meg. Jeg blir helt utmattet av disse kranglene. I tidligere krangler har jeg tilslutt funnet på noe jeg liksom har gjort, så han kan få "rett", jeg kan beklage meg og gå videre. Men det blir så feil. Han får meg til å lyve til han bare for å få fred. 

Så går det over og vi har det helt fantastisk sammen i ganske mange måneder, før det er en ny runde. 

Er det noen andre som har menn som driver på sånn? Hvorfor? Er det mulig at jeg faktisk har en væremåte som kan begrunne dette? 

Anonymkode: 78fc3...f76

[Nåleputa]

Han har mansen. Den kommer hver 6. mnd hos mannfolk. 
 

Nei da, men mulig han hører at du er utålmodig i stemmen, men synes han har oppførselen til ett barn/tenåring. 

Har han dårlig selvtillit?

 

[Gjest Løpegærn]

Høres slitsomt ut for deg. Virker kanskje som om han har et bekreftelsesbehov som ikke blir tilfredsstilt? Kanskje du kan spørre ham om tematikken når dere har rolige og nøytrale omgivelser der det er tid til å snakke om det?

[AnonymBruker]

Det kan virke som han har et slags bekreftelsesbehov ja, kanskje kombinert med litt dårlig selvtillit (selvom han aldri ville innrømmet det) 

Han er tidvis veldig redd for å miste meg, og må få det bekreftet at jeg ikke kommer til å forlate han. Svarer jeg ikke med emojies feks, kan han på en dårlig dag tolke det som om jeg er sur eller vurderer han. Har vi snakket sammen en god stund og jeg sier at vi kan snakkes senere sier han på "tull" hver gang at "Ååh, vil du ikke prate mer med meg nå... Er du lei av meg allerede"? Er veldig tungvint i lengden, også kommer kranglinga hvor jeg alltid blir fremstilt som den store stygge ulven som gjør og sier alt feil.. 

Virker kanskje som om han tester grensene mine? 

Anonymkode: 78fc3...f76

[AnonymBruker]

Han er jo ikke god. Jeg hadde ikke orket en så ufin kommunikasjonsform fra en kjæreste, eller slike narcissistiske trekk fra en jeg var glad i, med mindre jeg oppførte meg like kjipt selv av natur. 

Anonymkode: 34f6a...6f7

[AnonymBruker]

Han er sur fordi du er for sliten til å ivareta ham sånn som han vil. Han tåler ikke å få mindre oppmerksomhet.

Jeg hadde en eks som på slutten var sånn i runder. All samtale var da vagt vas om ting jeg liksom hadde gjort, eller ting som bare ikke stemte. Helt umulig å forholde seg til. 

En av de flotteste sidene ved kjæresten min er hans evne til praktisk sjølinnsikt av typen, "i dag er jeg for sliten og sur til å være særlig selskap for deg, jeg går i hi, prates i morgen". 

Anonymkode: cfc41...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan virke som han har et slags bekreftelsesbehov ja, kanskje kombinert med litt dårlig selvtillit (selvom han aldri ville innrømmet det) 

Han er tidvis veldig redd for å miste meg, og må få det bekreftet at jeg ikke kommer til å forlate han. Svarer jeg ikke med emojies feks, kan han på en dårlig dag tolke det som om jeg er sur eller vurderer han. Har vi snakket sammen en god stund og jeg sier at vi kan snakkes senere sier han på "tull" hver gang at "Ååh, vil du ikke prate mer med meg nå... Er du lei av meg allerede"? Er veldig tungvint i lengden, også kommer kranglinga hvor jeg alltid blir fremstilt som den store stygge ulven som gjør og sier alt feil.. 

Virker kanskje som om han tester grensene mine? 

Anonymkode: 78fc3...f76

Du kan ikke bekrefte det. Han må jobbe med seg sjøl og tørre å stole på andre. Ellers øser du bare vann ned i ei sil. Det hjelper ikke hvor mye du øser om han ikke klarer å romme din kjærlighet. 

Anonymkode: cfc41...849

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som reagerer sterkt på denne oppførselen? Dette må du ikke finne deg, i, TS. Han bryter deg ned, dette er psykisk terror. Vet ikke kvifor han er sånn, men det er uansett langt fra normal oppførsel.
 

Jeg hadde ikke vært lenger i dette forholdet. Ingen fortjener slik behandling.

Anonymkode: 1dc65...145

[AnonymBruker]

I dette tilfellet med tlf som du ikke hørte , og der du ringte tilbake bare for å måtte bli oversett med en mann på tråden som nektet å prate ... Jeg hadde lagt på og latt mann seile sin egen sjø . Ville han meg noe så fikk han faktisk kommunisere med meg som et normalt menneske . 
Han er lite voksen og nyter å herje med deg når han blir sur .. 

Ikke gi han oppmerksomhet i det hele tatt når  du merker at han er i ferd med å låse seg . 
Da later du som du ikke har fått med deg at han trasser med noe 

Anonymkode: 31b57...167

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg egentlig er ganske enkel å ha med å gjøre, jeg gir han masse oppmerksomhet og vier mye tid til han. Jeg er rolig, prater saklig, hisser meg ikke opp, lager ikke drama og går ikke bak ryggen hans. Men han kan lage masse drama og si at jeg er den som startet. 

På de gode månedene er han helt fantastisk og jeg føler meg veldig heldig som har han, men når disse dagene kommer blir jeg så usikker, usikker på meg selv, på han og på oss. Og i noen tilfeller begynner jeg å lure på om det er meg som faktisk ikke ser meg selv, at jeg er den urimelige og legger all skyld på han.. 

Anonymkode: 78fc3...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror jeg egentlig er ganske enkel å ha med å gjøre, jeg gir han masse oppmerksomhet og vier mye tid til han. Jeg er rolig, prater saklig, hisser meg ikke opp, lager ikke drama og går ikke bak ryggen hans. Men han kan lage masse drama og si at jeg er den som startet. 

Anonymkode: 78fc3...f76

Dette med at du er så saklig og likefram kan være litt av problemet. Min eks tålte ikke at jeg var "perfekt", det trigga ham. 

Anonymkode: cfc41...849

[SoWhat?]

Antageligvis ble han sur fordi du var "opptatt" og ikke ringte fort nok tilbake. I tillegg var du sliten osv pga mangel på søvn og div, og det tolket han nok som at du ikke var imøtekommende nok. Hvem vet.

Men når han ikke sa noe, så skjønner jeg ikke tålmodigheten din. Jeg hadde bare sagt at han fikk ringe tilbake når han ville snakke. Rett og slett. 

Godt det bare er ca hvert halve år da. Da går det jo an å holde ut. Verre om det var en gang i måneden eller uka. 

[AnonymBruker]

Han oppfører seg jo som en dust! Neste gang synes jeg du skal være litt hardere når han er sånn. Ikke forsøk å bligjøre ham, ikke si unnskyld (du har jo ikke gjort noe!), ikke beklag om du kanskje var for sur/sliten/krass i tonen eller annet vagt. Si til ham at du mener selv du ikke har gjort noe galt, om han mener du har gjort noe feil så må han forklare i klartekst akkurat HVA det er. Inntil det så orker du ikke snakke med ham. Tar han kontakt og fortsetter med å skjelle deg ut og vær vag så si at du finner deg ikke i å bli pratet med sånn og du kommer til å avslutte samtalen og han kan ta kontakt igjen når han vil ha en rolig normal samtale der han klarer å uttrykke hva som er problemet. IKKE gi deg! Ikke gi etter og forsøk å gjøre ting bedre igjen når det er han som skaper dårlig stemning og krangel! Det å ikke høre tlf fordi man støvsugde er ikke noe man skal trenge å unnskylde for utover en høflig "beklager jeg støvsugde da du ringte, men nå er jeg her". Ingen kan forvente at en annen skal være tilgjengelig for en 24/7.

Anonymkode: 53a47...55c

[AnonymBruker]

Altså, jeg er ikke 100% rolig gjennom hele krangelen. Men jeg hever ikke stemmen, skriker eller legger på tlf. Jeg prøver å være saklig, og komme til sakens kjerne så vi kan jobbe med hvanåen problemet er.

Men stiller jeg spørsmål, når jeg benekter det jeg blir beskyldt for, ber om å bli forklart problemet slik at vi kan jobbe med det, eller spør om han har det greit så blir han kjempe sur. Og sier jeg at jeg beklager om jeg fornærmet han, eller gjorde han sur, får jeg gjerne spørsmål tilbake om "hvorfor jeg sier beklager og til hva?" og det har jeg ikke noe svar på, fordi det vet jeg jo ikke, fordi han ville ikke si hvorfor han er sur.

Men han mener jeg skjuler noe eller holder noe fra han, og han pusher på for at jeg skal fortelle dette forferdelige han har innstilt seg på at jeg liksom har gjort.. 

Anonymkode: 78fc3...f76

[AnonymBruker]

Akkurat nå spør han om hvordan samvittigheten min føles og hvorfor jeg hadde reagert om feks ungene hadde vist samme oppførsel til meg.. Altså.. Alt jeg har gjort er å prøve å forstå hvorfor han er så jækla sur. Men har helt sikkert noe med at jeg ikke tok telefonen.. (sist krangel mente han at jeg hadde sett på at tlf ringte men ikke orka å ta den, og at jeg løy da jeg sa jeg var ute med søpla da den ringte) 

Det ser ganske sykt ut når jeg skriver dette ser jeg.. 

Anonymkode: 78fc3...f76

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Akkurat nå spør han om hvordan samvittigheten min føles og hvorfor jeg hadde reagert om feks ungene hadde vist samme oppførsel til meg.. Altså.. Alt jeg har gjort er å prøve å forstå hvorfor han er så jækla sur. Men har helt sikkert noe med at jeg ikke tok telefonen.. (sist krangel mente han at jeg hadde sett på at tlf ringte men ikke orka å ta den, og at jeg løy da jeg sa jeg var ute med søpla da den ringte) 

Det ser ganske sykt ut når jeg skriver dette ser jeg.. 

Anonymkode: 78fc3...f76

Dette er ikke bra, TS. Varsellampene blinker. Han er sint og vil ikke si hvorfor. Not good. Hvor lenge har dere vært sammen? Regner med ungene bare er dine?

Anonymkode: 1dc65...145

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du være sammen med en sånn ekkel fyr?

Anonymkode: 9de94...93f

[AnonymBruker]

Ja det høres jo sykt ut, han virker jo litt ustabil som er så sint men ikke klarer å forklare HVA du har gjort? 

Du får svare at du har god samvittighet og at du ikke vet hvilken oppførsel han sikter til, og at du heller ikke får gjort noe med det før han klarer å uttrykke hva det er han er så sur for. I mellomtiden må du forsøke å fjerne deg fra situasjonen så får han rase fra seg alene.. 

Forsøk å ta det opp igjen når han ikke er sur, at disse jevnlige kranglene påvirker deg veldig og at dere må snakke om hvorfor han begynner dem og hva som er greia?

Anonymkode: 53a47...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Akkurat nå spør han om hvordan samvittigheten min føles og hvorfor jeg hadde reagert om feks ungene hadde vist samme oppførsel til meg.. Altså.. Alt jeg har gjort er å prøve å forstå hvorfor han er så jækla sur. Men har helt sikkert noe med at jeg ikke tok telefonen.. (sist krangel mente han at jeg hadde sett på at tlf ringte men ikke orka å ta den, og at jeg løy da jeg sa jeg var ute med søpla da den ringte) 

Det ser ganske sykt ut når jeg skriver dette ser jeg.. 

Anonymkode: 78fc3...f76

Hvis han grunnleggende sett ikke stoler på deg, kan dere ikke være sammen...

Anonymkode: cfc41...849

[AnonymBruker]

I det daglige livet er han topp, han gir meg mye kjærlighet, tid og gode samtaler. Stiller opp der det trengs og jeg vet han er der for meg. 

Er bare i disse krangelene han viser denne siden av seg, heldigvis skjer det ikke så ofte, men ofte nok til at det påvirker meg og gjør at jeg frykter å gjøre noe feil slik at han blir sur igjen. 

Jeg må snakke med han om dette når støvet har lagt seg. 

Ungene er bare mine ja, de kommer godt overens når han er hos meg og han er veldig flink med de. 

Anonymkode: 78fc3...f76