Juleferie hjemme i turbulent familie

[AnonymBruker]

Jeg reiste hjem på juleferie i helgen og angrer allerede på at jeg dro. 

Jeg føler meg overhode ikke velkommen her. Pappa er sint og irritabel, klager på ALT. Mamma og pappa er skilt, og i år er jeg ikke engang velkommen hjemme hos henne. Mine søsken skal dog dra dit å spise mat på lille julaften, og jeg syns det er ekstremt sårt å ikke være velkommen hos min egen mor!

Pappa har ny dame, som har egne barn. Han irriterer seg over disse barna. Jeg opplever å være ganske glemt av stort sett alle i familien min. Jeg blir aldri ringt mer, jeg blir heller ikke invitert på det som skjer, og ting jeg foretar meg opplever jeg liten forståelse for og gjerne litt kritikk. Pappa kan bli frekk når han er sint. Han kan feks kalle meg for "evneveik" eller "åndssvak" hvis jeg glemmer å ta ut søpla med en gang han spør. Dette er krenkende og ikke minst flaut. Han har heller ingenting i mot å tulle på min bekostning når vi er sammen med andre. Derfor er jeg alltid veldig nervøs rundt han.

Jeg er pliktoppfyllende, smart, oppegående og har alltid stått på som faen for at alle rundt meg skal ha det bra. Hvordan i alle dager familien min kunne gå såpass i oppløsning hadde jeg aldri kunne sett for meg. 

Jeg sliter med å se meningen med livet. Jeg føler meg forlatt og sviktet, og sliter med å knytte nære bånd til andre. De siste årene har jeg trukket meg mer vekk fra andre. Broren min har også slitt, og prøvde å ta sitt eget liv for ett år siden. For å være ærlig blir en slik løsning mer og mer fristende for meg også, da dette livet jeg har nå er ekstremt smertefullt. 

Jeg har tenkt nå at dette må bli min siste jul hjemme. Jeg er 27 år, singel, student. På en side er det vel det beste jeg kan gjøre for min egen del. Samtidig så er det ubeskrivelig sørgelig å ha havnet såpass utenfor som jeg har blitt. Jeg har virkelig ikke lyst til å være alene, men når familien min er som den er så tvinges jeg jo til det... Eller?

Jeg sitter bare å drømmer om å finne min egen familie. En mann som er respektfull og snill med alt og alle rundt han. Og mine egne barn som skal slippe å liste seg på tå eller være redd for nedverdigende behandling fra foreldrene sine. Det positive med hele greia er i allefall at jeg har lært hvordan jeg IKKE vil ha det i mitt fremtidige liv.

Anonymkode: 35a93...095

[Snabeltann]

Ta grep, du er nesten 30 år. Ta ansvar for din egen lykke. Og hjelp far og stemor litt med barna, pass på ar du (et voksent menneske) ikke faller inn i rollen som lat datter som henger i sofaen med telefonen. Ta barna med deg ut, lek litt og bidra i fellesskapet i år. Kanskje blir fars humør bedre? Og neste år finner du på noe eget om du ikke ønsler å feire med dem. 

[SoWhat?]

Vet ikke hvorfor du ikke er velkommen hos din mor?  Det så rart ut.

Faren din virker stresset, men han skal selvfølgelig ikke kalle deg evneveik osv! 

Men hjelper du til og deltar i husarbeid, matlaging og engasjerer deg i ungene? Det kan nok lette mye på stemningen. For det virker litt rart at faren din må vente på små oppgaver han ber deg gjøre. Uten å unnskylde ordbruken hans altså! 

 

[AnonymBruker]

 

Gjett om jeg bidrar! Hele huset er pyntet av meg. Jeg laget middag første kvelden jeg var hjemme. Ungene er så store at de ikke trenger oppvartning, men jeg syns uansett ikke at de ungene er mitt ansvar heller, da de tilhører pappa sin kjæreste som ikke bor her engang. 

Det er jo nettopp dette som  er problemet, at uansett hvor mye jeg gjør så er det ikke godt nok. Hadde dere møtt meg er jeg overbevist om at dere hadde svart litt annerledes. Dere ser for dere en lat og ubrukelig dame. Dere hadde virkelig blitt sjokkert. 

Å ta opp dette her var kanskje ikke det lureste, da mye info utestår. Merker at det generelt hersker en oppfatning om at foreldre er "hellige", og at man skal underkaste seg dem så langt det går. Jeg er så uenig i dette. Det er ikke bestandig foreldre gjør og vet best. Dessverre. 

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

Herregud så trist ❤️

Det er ikke normalt å bruke kallenavn som «evneveik» osv. 

Har du snakket med faren din - utenom juletider - om denne stemningen og dårlige dynamikken?

Ellers er det jo på tide for deg å bli selvstendig - man er jo ikke i sentrum lengre når man er voksen. Men dynamikken her høres veldig kjip og dysfunksjonell ut. 

Anonymkode: b38f8...857

[AnonymBruker]

Sende varme tanker til deg! Kjenner til flere som er i lignende situasjon, som bygger opp sitt eget nettverk av venner og bekjente som erstatnings familie. Du kan få det mye bedre, vær åpen med nettverket ditt om hvordan du har det. 

Anonymkode: 2a70d...6fa

[AnonymBruker]

Høres helt klart ut som du hadde hatt det bedre uten dem når de oppfører deg slik du beskriver. Hva er grunnen til at du ikke er inkludert hos din mor og hva sier dine søsken til det?

Har du noen venner du kan feire jul med? Høres fryktelig lite hyggelig ut å feire jul med familien din hvertfall.

Men ikke gi opp ❤️ Du studerer og er i gang med å bygge ditt eget liv, distanser deg fra familien hvis det eneste de gjør er å dra deg ned.

 

Anonymkode: 04792...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Herregud så trist ❤️

Det er ikke normalt å bruke kallenavn som «evneveik» osv. 

Har du snakket med faren din - utenom juletider - om denne stemningen og dårlige dynamikken?

Ellers er det jo på tide for deg å bli selvstendig - man er jo ikke i sentrum lengre når man er voksen. Men dynamikken her høres veldig kjip og dysfunksjonell ut. 

Anonymkode: b38f8...857

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sende varme tanker til deg! Kjenner til flere som er i lignende situasjon, som bygger opp sitt eget nettverk av venner og bekjente som erstatnings familie. Du kan få det mye bedre, vær åpen med nettverket ditt om hvordan du har det. 

Anonymkode: 2a70d...6fa

TAKK ❤️ Dette varmet!

Jeg skulle ønske jeg kjente til flere som var i samme situasjon, som har greid å bygge opp sitt eget nettverk. Jeg syns det er tungt og vanskelig, og skulle gjerne hatt noen råd. 

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres helt klart ut som du hadde hatt det bedre uten dem når de oppfører deg slik du beskriver. Hva er grunnen til at du ikke er inkludert hos din mor og hva sier dine søsken til det?

Har du noen venner du kan feire jul med? Høres fryktelig lite hyggelig ut å feire jul med familien din hvertfall.

Men ikke gi opp ❤️ Du studerer og er i gang med å bygge ditt eget liv, distanser deg fra familien hvis det eneste de gjør er å dra deg ned.

 

Anonymkode: 04792...735

Jeg satte grenser for henne for noen år tilbake. Hun var mye deppa, paranoid osv. Hun brukte meg som mental søppelbøtte og støtte, og jeg ble selv syk av det. Det skal jo være omvendt. Jeg har aldri hatt noen å gå til med egne problemer. Da jeg satte grenser ble hun sint, hun opplevde det nok som et stort svik. 

Har ingen venner å feire jul med i år nei. Tror kanskje at denne jula bare må gå sin gang og så får jeg heller legge en plan for neste jul. 

Jeg skal ikke gi opp! Det er nettopp det du sier jeg er i gang med. Gud, jeg gleder meg til å bli ferdigstudert, få meg en spennende jobb og bli helt uavhengig. 

Tusen takk for støtten ❤️

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg satte grenser for henne for noen år tilbake. Hun var mye deppa, paranoid osv. Hun brukte meg som mental søppelbøtte og støtte, og jeg ble selv syk av det. Det skal jo være omvendt. Jeg har aldri hatt noen å gå til med egne problemer. Da jeg satte grenser ble hun sint, hun opplevde det nok som et stort svik. 

Har ingen venner å feire jul med i år nei. Tror kanskje at denne jula bare må gå sin gang og så får jeg heller legge en plan for neste jul. 

Jeg skal ikke gi opp! Det er nettopp det du sier jeg er i gang med. Gud, jeg gleder meg til å bli ferdigstudert, få meg en spennende jobb og bli helt uavhengig. 

Tusen takk for støtten ❤️

Anonymkode: 35a93...095

Jeg tror kanskje du skal gå litt i deg selv. Du har noe negativt å si om alle, det har ikke fremkommet et positivt ord fra din side og du påstår du måtte sette grenser for moren din.... Når det er noe galt med alle rundt deg og du ikke har noen nære venner, vel da er det på tide å gå i seg selv og se hva som kanskje er galt. Som forøvrig bare du kan endre på. Det  er garantert ikke noe galt med alle rundt deg og kanskje faren din blir stresset, amper og grinete fordi du bringer med deg dårlig og negativ energi. Og kanskje moren din satte ned foten for deg og oppførselen din, men at du vinkler det som at det var du som satte grenser og derfor ikke er velkommen hos henne. Gå i deg selv,  vær ærlig mot deg selv og litt ydmyk mot de rundt deg så skal du se det blir en hyggelig jul likevel. 

Anonymkode: 4d59e...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Gjett om jeg bidrar! Hele huset er pyntet av meg. Jeg laget middag første kvelden jeg var hjemme. Ungene er så store at de ikke trenger oppvartning, men jeg syns uansett ikke at de ungene er mitt ansvar heller, da de tilhører pappa sin kjæreste som ikke bor her engang. 

Det er jo nettopp dette som  er problemet, at uansett hvor mye jeg gjør så er det ikke godt nok. Hadde dere møtt meg er jeg overbevist om at dere hadde svart litt annerledes. Dere ser for dere en lat og ubrukelig dame. Dere hadde virkelig blitt sjokkert. 

Å ta opp dette her var kanskje ikke det lureste, da mye info utestår. Merker at det generelt hersker en oppfatning om at foreldre er "hellige", og at man skal underkaste seg dem så langt det går. Jeg er så uenig i dette. Det er ikke bestandig foreldre gjør og vet best. Dessverre. 

Anonymkode: 35a93...095

Du kan dra til der du bor til vanlig. Det er ikke alltid bedre å være med den såkalte familien sin. 

Jeg har selv brutt med foreldrene mine (de var aldri kjærester, kun pulings). Jeg er mer alene, men mye mindre ensom. Går ikke på eggeskall her i eget hjem. Ingen som bryter meg ned her. Har verket sett eller hørt fra foreldrene mine på snart 10 år. 

Anonymkode: 8732e...a03

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

 

Gjett om jeg bidrar! Hele huset er pyntet av meg. Jeg laget middag første kvelden jeg var hjemme. Ungene er så store at de ikke trenger oppvartning, men jeg syns uansett ikke at de ungene er mitt ansvar heller, da de tilhører pappa sin kjæreste som ikke bor her engang. 

Det er jo nettopp dette som  er problemet, at uansett hvor mye jeg gjør så er det ikke godt nok. Hadde dere møtt meg er jeg overbevist om at dere hadde svart litt annerledes. Dere ser for dere en lat og ubrukelig dame. Dere hadde virkelig blitt sjokkert. 

Å ta opp dette her var kanskje ikke det lureste, da mye info utestår. Merker at det generelt hersker en oppfatning om at foreldre er "hellige", og at man skal underkaste seg dem så langt det går. Jeg er så uenig i dette. Det er ikke bestandig foreldre gjør og vet best. Dessverre. 

Anonymkode: 35a93...095

Det var ikke meningen å få deg til å tro at du virket lat og ubrukelig. Du ga ikke nok info, så jeg spurte. Og så er det jo mange som drar hjem til foreldre og ikke gjør stort. Så beklager det. Som nevnt er faren din sitt munnbruk helt uakseptabelt. Jeg skjønner også ang moren din som du forklarte. Det ser utrivelig ut ja. 

[AnonymBruker]

Hvorfor, ts, tror du at livet ditt starter når du "finner deg en mann"?

For det første så er dette 2020 - du har både lov å ta utdannelse, jobbe, ha orden på egen økonomi og eie ting selv om du er en dame. Menn (eller andre damer) er fine å ha, særlig for sex, men livet starter ikke gi mening med et møte med det motsatte kjønn, altså. Det var i gamle dager (i den grad livet noensinne startet være verdt det for kvinner i gamle dager, noe en må tvile på).

For det andre så er jo foreldrene dine et stjerneeksempel på hvor ille det kan gå når en tenker at en partner er såpass viktig at en tar til takke med en person man egentlig ikke er så gira på, og aksepterer hele pakka med barn en ikke liker eller vil ha, bare for å "ikke bo alene". 

Det er å foretrekke å finne en fin gruppe venner du kan feire med, ts. Finn flokken din, og glem dette med "familien". Flokk er viktig. Familie er bare gener.

Anonymkode: 957f7...89c

[AnonymBruker]

Dra hjem til deg selv igjen i dag! På julaften lager du god mat, kos deg i pysjamas i sofaen med dynen og se på tv mens du spiser godis! Ta grep og sørg for at denne julen blir god for deg!❤️

Anonymkode: 46f28...860

[AnonymBruker]

Hei,

Litt avhengig av bosituasjonen din til daglig og hvor langt unna. Dvs, bort du i stusselig kollektiv uten stue og det er på andre siden av landet, ville jeg forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. Gå lange turer, se filmer/serier på laptop, noen gamle skolevenner du kan ta kaffe med? Sett deg ned med en notatblokk og skrible ned ideer for å gjøre året som kommer bedre. Frivillige organisasjoner du liker? Språkkurs du kan ta? Jobber du kan søke for å spare til egen leilighet? Folk du har mistet kontakten med, men som du kan forsøke å ta opp igjen? Dette er bare forslag, men å fokusere på fremtiden kan hjelpe deg når nåtiden er så kjip.

Hvis det ikke er vanskelig å komme seg tilbake til hybel/leilighet ville jeg dratt. Du rekker å ordne og pynte før jul. Unn deg noe ekstra god mat, les bøker og se film, inviter noen over i romjulen. Bruk Kvinneguiden for å lufte tankene, er mange bra folk her inne. Også folk i samme situasjon. Du er ikke alene, selv om det føles slik! Og en dag vil du se tilbake på dette og være glad for at du ikke er der lenger. Men det krever nok at du tar noen grep. 

Anonymkode: e4572...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror kanskje du skal gå litt i deg selv. Du har noe negativt å si om alle, det har ikke fremkommet et positivt ord fra din side og du påstår du måtte sette grenser for moren din.... Når det er noe galt med alle rundt deg og du ikke har noen nære venner, vel da er det på tide å gå i seg selv og se hva som kanskje er galt. Som forøvrig bare du kan endre på. Det  er garantert ikke noe galt med alle rundt deg og kanskje faren din blir stresset, amper og grinete fordi du bringer med deg dårlig og negativ energi. Og kanskje moren din satte ned foten for deg og oppførselen din, men at du vinkler det som at det var du som satte grenser og derfor ikke er velkommen hos henne. Gå i deg selv,  vær ærlig mot deg selv og litt ydmyk mot de rundt deg så skal du se det blir en hyggelig jul likevel. 

Anonymkode: 4d59e...10f

Har jeg ikke nære venner? Og når har jeg påpekt at det er noe galt med "alle" rundt meg? Såvidt jeg kan se har jeg bare nevnt familien min? 

Alle vet hvor lojale barn er mot sine foreldre. Når man kommer til det punktet at man velger å bryte da er det alvorlig. 

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (3 timer siden):

Det var ikke meningen å få deg til å tro at du virket lat og ubrukelig. Du ga ikke nok info, så jeg spurte. Og så er det jo mange som drar hjem til foreldre og ikke gjør stort. Så beklager det. Som nevnt er faren din sitt munnbruk helt uakseptabelt. Jeg skjønner også ang moren din som du forklarte. Det ser utrivelig ut ja. 

Du er tilgitt

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor, ts, tror du at livet ditt starter når du "finner deg en mann"?

For det første så er dette 2020 - du har både lov å ta utdannelse, jobbe, ha orden på egen økonomi og eie ting selv om du er en dame. Menn (eller andre damer) er fine å ha, særlig for sex, men livet starter ikke gi mening med et møte med det motsatte kjønn, altså. Det var i gamle dager (i den grad livet noensinne startet være verdt det for kvinner i gamle dager, noe en må tvile på).

For det andre så er jo foreldrene dine et stjerneeksempel på hvor ille det kan gå når en tenker at en partner er såpass viktig at en tar til takke med en person man egentlig ikke er så gira på, og aksepterer hele pakka med barn en ikke liker eller vil ha, bare for å "ikke bo alene". 

Det er å foretrekke å finne en fin gruppe venner du kan feire med, ts. Finn flokken din, og glem dette med "familien". Flokk er viktig. Familie er bare gener.

Anonymkode: 957f7...89c

Godt poeng egentlig... Vet ikke hvorfor jeg tenker at jeg vil ha en mann. Savner å ha kjæreste, og så vil jeg veldig gjerne skape den familien jeg selv aldri fikk oppleve. Jeg er klar over at det aldri vil bli perfekt, og at utfordringer oppstår for de aller fleste. Men jeg kjenner at jeg har mye å gi på dette området. 

Og ja, som du sier så er jo foreldrene mine et stjerneeksempel på hvordan den kan gå om man tar til takke med noen. Føler kanskje det er litt press her for å etablere seg. De jeg kjenner gjør jo det, så da blir man litt utenfor om man ikke gjør det selv. Ikke at jeg har tenkt til å slå meg ned med det første og beste, for det er ikke lett å finne noen. Det er bare litt sårt å kjenne på at "alle" har noen og blir etablert, og så går det litt tregt med en selv. 

Jeg leter etter flokken min, men det har vært litt vanskelig. Men skal fortsette å lete 😊

Anonymkode: 35a93...095

[AnonymBruker]

Dra hjem! 

Jeg har ikke feiret jul med familien på mange år.

Roligere alene enn bare drama, krangling, manipulering etc. 

Anonymkode: 5b27e...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dra hjem til deg selv igjen i dag! På julaften lager du god mat, kos deg i pysjamas i sofaen med dynen og se på tv mens du spiser godis! Ta grep og sørg for at denne julen blir god for deg!❤️

Anonymkode: 46f28...860

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei,

Litt avhengig av bosituasjonen din til daglig og hvor langt unna. Dvs, bort du i stusselig kollektiv uten stue og det er på andre siden av landet, ville jeg forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. Gå lange turer, se filmer/serier på laptop, noen gamle skolevenner du kan ta kaffe med? Sett deg ned med en notatblokk og skrible ned ideer for å gjøre året som kommer bedre. Frivillige organisasjoner du liker? Språkkurs du kan ta? Jobber du kan søke for å spare til egen leilighet? Folk du har mistet kontakten med, men som du kan forsøke å ta opp igjen? Dette er bare forslag, men å fokusere på fremtiden kan hjelpe deg når nåtiden er så kjip.

Hvis det ikke er vanskelig å komme seg tilbake til hybel/leilighet ville jeg dratt. Du rekker å ordne og pynte før jul. Unn deg noe ekstra god mat, les bøker og se film, inviter noen over i romjulen. Bruk Kvinneguiden for å lufte tankene, er mange bra folk her inne. Også folk i samme situasjon. Du er ikke alene, selv om det føles slik! Og en dag vil du se tilbake på dette og være glad for at du ikke er der lenger. Men det krever nok at du tar noen grep. 

Anonymkode: e4572...662

Jeg bor ganske langt unna studiestedet mitt, så jeg må bare holde ut her. Om smittesituasjonen tillater det får jeg forhåpentligvis møtt på gamle kjente osv. Jeg kommer meg gjennom det 😊 og så skal jeg legge en plan for 2021 sånn at jeg kan ta grep om livssituasjonen min. 

Men tusen takk for støtte og innspill, det hjelper på humøret å bli hørt ❤️

Anonymkode: 35a93...095