3 åring og søvn

[carinaholly]

Hei  

Har 3 år gammel gutt som våkner fra 1 til 3 ganger i løpet av natten. Jeg blir sliten, og vil høre om dette er normalt, og noen som har det samme som meg. Og hvis ikke, hva og hvordan jeg skal gjøre
 

Først vil jeg si, at han er veldig aktiv gutt og sover ikke på dagen lenger. 

Legger han kl 20:00 (da ligger jeg samme  med han, til han sovner) han sovner ikke uten meg.

Våkner ca. 22:30 og gråter hvis han ikke ser meg i nærheten, og kommer løpende ut fra rommet sitt. Da følger jeg han tilbake til sengen, gir vann+smokk og legger meg igjen sammen med han til han sovner, så går jeg ut igjen etter han har sovnet. 

Andre runde er ca. 01:30

Løper ut fra rommet sitt og skriker/gråter, vi går tilbake til rommet hans igjen, gir smokk/vann (han roer seg) og så sover jeg med han resten av natten. For jeg orker ikke bli vekket igjen! 

Jeg våkner ALLTID på rommet hans.

Altså jeg kan ikke sove på mitt eget soverom hele natten uten å bli vekket 3 ganger

Endret 20. desember 2020 av carinaholly

[AnonymBruker]

Har han vært slik lenge? Jeg har egentlig samme erfaring, men plutselig i forrige uke sluttet det! Han har sovet natten gjennom i fire dager nå, og jeg er litt i sjokk. 
Min er 2,5 år, har hatt 2-3 oppvåkninger på natt i snart ett år (før det et halvår med soving gjennom, og før det igjen nattamming).

Anonymkode: aae38...56c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt, men opplever det samme med min på 2 år (25 mnd) er utrolig trøtt gjennom hele dagen pga det😩

Anonymkode: aa699...1dd

[AnonymBruker]

Uff, skjønner at det er slitsomt. Søvn er alfa omega for å fungere best mulig, det gjelder både voksne og barn.  Hva med at han får sove i din seng sammen med deg etter første oppvåkning? Så venner han seg til å sove hele natten. Vi har en 5åring som fremdeles kommer inn om natta, men det blir sjeldnere og sjeldnere for hver måned. 

Anonymkode: 345d0...25f

[AnonymBruker]

Jepp, det er ikke uvanlig. Min yngste er 2,5 og har 1-3 oppvåkninger hver natt, sjeldent det bare er 1. Tar henne inn i min seng ved siste oppvåkning, sover bedre da. Jeg kan få henne til å sovne på eget rom, men da våkner hun igjen kort tid etterpå. 

Anonymkode: eb0eb...bff

[AnonymBruker]

Vi sliter med det samme. Min er 2,5 år. Slitt med refluks hele livet også da 😞 

men vi har bare tatt han inn i sengen vår og da får alle nok søvn. Vi har slitt med søvn helt siden han ble født, så for oss så funker dette akkuratt nå. Har ingen råd til deg desverre 😞 kanskje det hjelper med en varmeflaske? Vet ikke ❤️

Anonymkode: c3598...e0b

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om jeg har noen løsning, men det virker som han blir redd for at du er borte og at det er derfor  han kommer løpende ut til deg når han våkner.

Han sovner sammen med deg og derfor blir han redd når han våkner og du er borte.

Kan hende at du må ha en "kur" på han. Legge han for seg selv og si natta, når han skriker så beroliger du han med at du er i nærheten, men uten å sovne sammen med han.

Når han da sovner til slutt og evt kommer løpende inn til deg igjen etter en stund så gjør det samme, legg han tilbake og berolige han uten å være sammen med han, bare sånn at han hører deg og vet at du er der.

Samsoving skal være bra, så han kan jo sove inne hos deg, men han må allikevel venne seg til å sovne for seg selv slik at han ikke våkner og er redd for at du er borte. Første prioritet er å få han trygg. 

Anonymkode: 3c141...532

[Gjest WhisperingWind]

Normalt. 

[Gjest Hummel34]

Hadde det slik, endte med samsoving. Nå sover vi alle godt. (Satt etterhvert senga hans ved siden av min, fungere godt, og alle ble uthvilt)

[carinaholly]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke helt om jeg har noen løsning, men det virker som han blir redd for at du er borte og at det er derfor  han kommer løpende ut til deg når han våkner.

Han sovner sammen med deg og derfor blir han redd når han våkner og du er borte.

Kan hende at du må ha en "kur" på han. Legge han for seg selv og si natta, når han skriker så beroliger du han med at du er i nærheten, men uten å sovne sammen med han.

Når han da sovner til slutt og evt kommer løpende inn til deg igjen etter en stund så gjør det samme, legg han tilbake og berolige han uten å være sammen med han, bare sånn at han hører deg og vet at du er der.

Samsoving skal være bra, så han kan jo sove inne hos deg, men han må allikevel venne seg til å sovne for seg selv slik at han ikke våkner og er redd for at du er borte. Første prioritet er å få han trygg. 

Anonymkode: 3c141...532

Jeg har gjort dette.. funket dessverre ikke. 
 

[carinaholly]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uff, skjønner at det er slitsomt. Søvn er alfa omega for å fungere best mulig, det gjelder både voksne og barn.  Hva med at han får sove i din seng sammen med deg etter første oppvåkning? Så venner han seg til å sove hele natten. Vi har en 5åring som fremdeles kommer inn om natta, men det blir sjeldnere og sjeldnere for hver måned. 

Anonymkode: 345d0...25f

Meg, mannen og han blir for mange i sengen  han beveger seg mye og tar mye plass, og det gjør faren hans også. Det endre med at vi alle tre får sikkelig dårlig søvn hvis vi sover sammen. Er derfor jeg sover på rommet hans og ikke han på rommet vårt 

[carinaholly]

Ser ur som dette er vanlig, men hvor lenge skal dette foregå uff

[AnonymBruker]

carinaholly skrev (3 minutter siden):

Jeg har gjort dette.. funket dessverre ikke. 
 

Hvor lenge var det du prøvde?

Anonymkode: 3c141...532

[carinaholly]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lenge var det du prøvde?

Anonymkode: 3c141...532

2 uker. Han kom ut og gråt uansett, det ble aldri forandring 

[AnonymBruker]

carinaholly skrev (5 minutter siden):

2 uker. Han kom ut og gråt uansett, det ble aldri forandring 

Fortsett.

Han kommer ut og gråter og du følger han inn med myk stemme og sier nattinatt, mamma er utenfor, du er trygg og kan sove godt nå.

Så kommer han ut igjen og du gjør det samme. Hver gang. Trygger han på at du er i nærheten og at det er trygt å sove. 

I to uker om du må pluss enda to uker. 

Dette kan pågå lenge, lenge, lenge. 

 

Jeg delte soverom med datteren min da hun var på samme alder. Hadde dobbeltseng og vi sov i den senga til hun var 8-9 år. Det var hun selv som til slutt turte å ligge på eget rom, jeg lot henne få styre det selv. 

Anonymkode: 3c141...532

[AnonymBruker]

Min sønn er snart 4.5 år og er likedan. Alltid vært sånn, og nå har det i tillegg vært enda mer vanskelig å legge han enn før. Jeg er bare glad for å lese på forum at flere har samme utfordring. Noen barn har bare mer behov for nærhet og trygghet enn andre... Vi endte med samsoving. Jeg våkner sjelden av at han kommer opp i sengen vår om natten og oppdager han først når han er urolig osv. Vi jobber iherdig med å få han til å sove i egen seng, men det er  virkelig ikke enkelt...

Anonymkode: 4a380...fa1

[AnonymBruker]

carinaholly skrev (15 minutter siden):

Meg, mannen og han blir for mange i sengen  han beveger seg mye og tar mye plass, og det gjør faren hans også. Det endre med at vi alle tre får sikkelig dårlig søvn hvis vi sover sammen. Er derfor jeg sover på rommet hans og ikke han på rommet vårt 

Da kan du og lillemann sove på rommet deres og så kan mannen sove på rommet til gutten deres?  Dere har hele livet på å sove sammen på, men akkuratt nå, så trenger gutten deres trygghet i form av å ha noen  sove ved siden av mamma. Eventuelt, kan dere ordne en egen seng ved siden av deres og så kan han sove i den, og prøve å lære han å heller holde hånda deres om han søker kontakt på natta? 
 

Her i huset så brukte vi rett og slett sprinkelsengen, holdt hånden hans gjennom sprinklene og selv lå jeg og sov i 120 seng som vi har på rommet hans. Det funket i en god periode. Men så var det ferier og endring i rutinene og da trengte han oss igjen, så nå sover jeg og far annenhver natt med han i den største sengen, så alle får mest mulig søvn. For det er sånn livet er akkuratt nå. Men om 1 år, kanskje 2 år, så ser det helt anderledes ut igjen. Og jeg og far kan sove sammen, og lillegutt kanskje er trygg nok å sove for seg selv. Kanskje han til og med syntes det er godt å slippe snorkingen til far 😄😉  det jeg mener er at selvom sove situasjonen er sånn den er nå, betyr ikke det at jeg og far ikke får kjærestetid. Det tar vi gjennom hverdagen. Om natta sover vi jo uansett, og vi skal sove sammen resten av livet!  Og da er det helt ok at barnet vårt trenger oss, for det er ikke for alltid. 

Anonymkode: c3598...e0b