Skal jeg forlate han?

[AnonymBruker]

Hei dere vakre🌸 

Jeg er så usikker for tiden, å trenger litt råd fra dere! 
La meg starte med at jeg er gift med den mest fantastiske mannen som finnes, han er min bestevenn og vi utfyller hverandre på alle tenkelige måter. 
Vi har vært gift i 10 år og har tre barn, eier hus og trives veldig godt med den komplette kjernefamilien vår. 
Vi er begge i midten av 30-årene, har gode og stabile jobber. Alt er ganske perfekt, å jeg burde være lykkelig. 
MEN, for noen uker siden hadde vi en diskusjon, som eskalerte litt over stokk og stein. Enden på visa var i hvert fall at han kalte meg "jævla fitte" og gikk ut døra. Jeg ble sittende lamslått igjen på sengekanten og tårene rant. Det har aldri skjedd at han har sagt noe så vulgært og kvinnefiendtlig til meg, å jeg er rett og slett i sjokk! 
Bare det å bruke ordet "fitte" i en slik sammenheng finner jeg helt ubegripelig, jeg syns rett og slett det er kvalmende at det kvinnelige kjønnsorganet skal bli brukt i en negativ forstand. Det er jo tross alt der alt liv kommer fra🌸 

 

Uansett, han beklaget masse da han omsider kom hjem. Og jeg sa jeg tilga han. (Men gjorde jeg egentlig det?)

Det skal sies at vi ALDRI har hatt en slik opphetet krangel før, men jeg er jo veldig redd for at det er fare for gjentagelse. For jeg vet ikke om jeg takler å leve i et slikt forhold hvor jeg skal være redd for å bli utsatt for slik psykisk mishandling/terror. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk kvinne, å aldri vært redd for å leve livet uten en mann. 
Vi har jo som sagt 3 barn (6, 8,10) og jeg vet ikke om det beste for de er å bo sammen med meg alene, uten fare for å vokse opp med en "tikkende bombe". 

huff, jeg syns dette er en skikkelig kinkig situasjon, å jeg trenger virkelig råd! Hva hadde dere gjort? 
 

Klem i fleng🌸

Anonymkode: 44ab9...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei dere vakre🌸 

Jeg er så usikker for tiden, å trenger litt råd fra dere! 
La meg starte med at jeg er gift med den mest fantastiske mannen som finnes, han er min bestevenn og vi utfyller hverandre på alle tenkelige måter. 
Vi har vært gift i 10 år og har tre barn, eier hus og trives veldig godt med den komplette kjernefamilien vår. 
Vi er begge i midten av 30-årene, har gode og stabile jobber. Alt er ganske perfekt, å jeg burde være lykkelig. 
MEN, for noen uker siden hadde vi en diskusjon, som eskalerte litt over stokk og stein. Enden på visa var i hvert fall at han kalte meg "jævla fitte" og gikk ut døra. Jeg ble sittende lamslått igjen på sengekanten og tårene rant. Det har aldri skjedd at han har sagt noe så vulgært og kvinnefiendtlig til meg, å jeg er rett og slett i sjokk! 
Bare det å bruke ordet "fitte" i en slik sammenheng finner jeg helt ubegripelig, jeg syns rett og slett det er kvalmende at det kvinnelige kjønnsorganet skal bli brukt i en negativ forstand. Det er jo tross alt der alt liv kommer fra🌸 

 

Uansett, han beklaget masse da han omsider kom hjem. Og jeg sa jeg tilga han. (Men gjorde jeg egentlig det?)

Det skal sies at vi ALDRI har hatt en slik opphetet krangel før, men jeg er jo veldig redd for at det er fare for gjentagelse. For jeg vet ikke om jeg takler å leve i et slikt forhold hvor jeg skal være redd for å bli utsatt for slik psykisk mishandling/terror. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk kvinne, å aldri vært redd for å leve livet uten en mann. 
Vi har jo som sagt 3 barn (6, 8,10) og jeg vet ikke om det beste for de er å bo sammen med meg alene, uten fare for å vokse opp med en "tikkende bombe". 

huff, jeg syns dette er en skikkelig kinkig situasjon, å jeg trenger virkelig råd! Hva hadde dere gjort? 
 

Klem i fleng🌸

Anonymkode: 44ab9...ea2

Stygt av mannen din, men mishandling/terror er mildt sagt overdrevent.

Anonymkode: 5d406...248

[Nonym]

Psykisk mishandling og tikkende bombe? 
 

Han kalte deg fitte, gikk ut en tur og klarnet hodet. Så kom han tilbake og sa unnskyld. 
 

Min mann har aldri gjort det, og ja jeg hadde blitt helt satt ut, men psykisk terror og tikkende bombe er langt unna det du opplevde

[AnonymBruker]

Så du tenker at det er bedre å dra dine tre barn gjennom en opprivende og langt mer traumatisk skilsmisse enn å risikere å måtte oppleve noe sånt en gang til?

Herlighet, mannen din er et menneske, man kan gjøre feil. Som du sier: dere har det jo bra ellers? Det har aldri skjedd før, og du tror ikke han kommer til å gjøre det igjen 

Har du ikke hørt om tilgivelse? 

Når du blander psykisk terror inn i dette så syns jeg faktisk du spytter på de som faktisk opplever psykisk terror. Dette er ikke psykisk terror, ta deg sammen og voks opp.

Anonymkode: 3b896...3e2

[Ulrikke]

Det er ikke akseptabelt å snakke sånn til noen, jeg er helt enig med deg!

Men så er det en gang sånn at folk gjør feil. I løpet av 10 år (sikkert mer også, siden dere har vært gift i 10 år) har han aldri gjort eller sagt noe tilsvarende. For alt du vet hadde han hatt en dårlig dag, noen hadde vært ugrei med ham på jobben, som du sier eskalerte diskusjonen og da smalt det ufine ord fra ham.... Men psykisk terror? Å drite på draget EN gang i en opphetet diskusjon? Nei! Psykisk terror er noe HELT annet!

Det hender min mann er mer ufin i svar og kommentarer hvis han har vondt eller er sliten. Han har riktignok ikke kalt meg noe sånt, men helt unødvendig allikevel. Jeg velger å se forbi det, fordi jeg vet at han får dårlig samvittighet etterpå. Vi er bare mennesker, og det er din mann også, TS. Å vurdere skilsmisse pga en opphetet diskusjon med ufin ordbruk er helt hinsides i mine øyne.

[DildoShwaggins]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Stygt av mannen din, men mishandling/terror er mildt sagt overdrevent.

Anonymkode: 5d406...248

❤️

Endret 20. desember 2020 av DildoShwaggins

[AnonymBruker]

Det her må være tull!!! Det store spørsmålet er vel om du er noe lett krenka... i en opphetet diskusjon kan det gjerne komme noen ukvemsord, fitte er vel mer light versjonen av styggord....

Anonymkode: a367c...0e6

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til at han reagerte slik? 

Anonymkode: c9d8b...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei dere vakre🌸 

Jeg er så usikker for tiden, å trenger litt råd fra dere! 
La meg starte med at jeg er gift med den mest fantastiske mannen som finnes, han er min bestevenn og vi utfyller hverandre på alle tenkelige måter. 
Vi har vært gift i 10 år og har tre barn, eier hus og trives veldig godt med den komplette kjernefamilien vår. 
Vi er begge i midten av 30-årene, har gode og stabile jobber. Alt er ganske perfekt, å jeg burde være lykkelig. 
MEN, for noen uker siden hadde vi en diskusjon, som eskalerte litt over stokk og stein. Enden på visa var i hvert fall at han kalte meg "jævla fitte" og gikk ut døra. Jeg ble sittende lamslått igjen på sengekanten og tårene rant. Det har aldri skjedd at han har sagt noe så vulgært og kvinnefiendtlig til meg, å jeg er rett og slett i sjokk! 
Bare det å bruke ordet "fitte" i en slik sammenheng finner jeg helt ubegripelig, jeg syns rett og slett det er kvalmende at det kvinnelige kjønnsorganet skal bli brukt i en negativ forstand. Det er jo tross alt der alt liv kommer fra🌸 

 

Uansett, han beklaget masse da han omsider kom hjem. Og jeg sa jeg tilga han. (Men gjorde jeg egentlig det?)

Det skal sies at vi ALDRI har hatt en slik opphetet krangel før, men jeg er jo veldig redd for at det er fare for gjentagelse. For jeg vet ikke om jeg takler å leve i et slikt forhold hvor jeg skal være redd for å bli utsatt for slik psykisk mishandling/terror. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk kvinne, å aldri vært redd for å leve livet uten en mann. 
Vi har jo som sagt 3 barn (6, 8,10) og jeg vet ikke om det beste for de er å bo sammen med meg alene, uten fare for å vokse opp med en "tikkende bombe". 

huff, jeg syns dette er en skikkelig kinkig situasjon, å jeg trenger virkelig råd! Hva hadde dere gjort? 
 

Klem i fleng🌸

Anonymkode: 44ab9...ea2

Det har mannen min sagt fleere ganger til meg. Han sier blant annet at han vil hive meg i frysen😄.

Det handler nok mer om helheten. Gir han deg kjærlighet ellers? Setter han verdighet høy på lista? Jeg føler selv at det ikke er bok grunn i seg selv å forlate pga et ordbruk, hvor han er sint for noe. Det handler om helheten og verdiene i ekteskapet/forholdet. 

Anonymkode: a4d13...a0b

[Scrunchie]

Jeg synes du blåser dette litt ut av proporsjon❤️ Alle kan finne på å si ting under veldig opphetede diskusjoner. Er jo forsåvidt ikke psykisk mishandel eller terror heller. Han truet deg ikke på noen måte, ut ifra hva du forteller. Jeg tror ikke det han sa var ment OM deg eller MOT deg❤️ Han var nok bare VELDIG sint og mistet besinnelsen et lite sekund før han selv valgte å trekke seg ut av situasjonen og fikk kjølt ned. Dette er nok ingen fare og det vil nok ikke eskalere til noe voldelig på noen måte ut ifra hva du forteller❤️ Hvis du er lykkelig i forholdet, så synes jeg du skal bli der du er❤️ Vil oppfordre deg til å føre en dialog med ham og fortelle hvordan dette har påvirket deg i ettertid og faktisk snakke om det, for det er jo ikke greit med slikt språkbruk mot partneren sin. Håper det ordner seg for deg og dere❤️
 

masse god jul til deg og dine❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det her må være tull!!! Det store spørsmålet er vel om du er noe lett krenka... i en opphetet diskusjon kan det gjerne komme noen ukvemsord, fitte er vel mer light versjonen av styggord....

Anonymkode: a367c...0e6

Enig altså. Mannen min har flere ganger sagt til meg " du er så jævla dum" faen er det med deg"? Etc. Jeg er fortsatt samboer med han. Vi må tåle litt, vi damer. 

Anonymkode: a4d13...a0b

[Hannah80]

Syns ikke dette er noe mer å henge seg opp i. Han har bedt om unnskyldning.  

[AnonymBruker]

Oppsøk psykolog. Det er ikke normalt  å ta så inmari på vei for en krangel og noen skjellsord. 

Anonymkode: 5891e...dc9

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei dere vakre🌸 

Jeg er så usikker for tiden, å trenger litt råd fra dere! 
La meg starte med at jeg er gift med den mest fantastiske mannen som finnes, han er min bestevenn og vi utfyller hverandre på alle tenkelige måter. 
Vi har vært gift i 10 år og har tre barn, eier hus og trives veldig godt med den komplette kjernefamilien vår. 
Vi er begge i midten av 30-årene, har gode og stabile jobber. Alt er ganske perfekt, å jeg burde være lykkelig. 
MEN, for noen uker siden hadde vi en diskusjon, som eskalerte litt over stokk og stein. Enden på visa var i hvert fall at han kalte meg "jævla fitte" og gikk ut døra. Jeg ble sittende lamslått igjen på sengekanten og tårene rant. Det har aldri skjedd at han har sagt noe så vulgært og kvinnefiendtlig til meg, å jeg er rett og slett i sjokk! 
Bare det å bruke ordet "fitte" i en slik sammenheng finner jeg helt ubegripelig, jeg syns rett og slett det er kvalmende at det kvinnelige kjønnsorganet skal bli brukt i en negativ forstand. Det er jo tross alt der alt liv kommer fra🌸 

 

Uansett, han beklaget masse da han omsider kom hjem. Og jeg sa jeg tilga han. (Men gjorde jeg egentlig det?)

Det skal sies at vi ALDRI har hatt en slik opphetet krangel før, men jeg er jo veldig redd for at det er fare for gjentagelse. For jeg vet ikke om jeg takler å leve i et slikt forhold hvor jeg skal være redd for å bli utsatt for slik psykisk mishandling/terror. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk kvinne, å aldri vært redd for å leve livet uten en mann. 
Vi har jo som sagt 3 barn (6, 8,10) og jeg vet ikke om det beste for de er å bo sammen med meg alene, uten fare for å vokse opp med en "tikkende bombe". 

huff, jeg syns dette er en skikkelig kinkig situasjon, å jeg trenger virkelig råd! Hva hadde dere gjort? 
 

Klem i fleng🌸

Anonymkode: 44ab9...ea2

Han gjorde jo virkelig det han kunne for å ordne opp, det betyr alt.

Jeg skal love deg at det å gå fra en så fantastisk mann fordi han gjorde én "feil" vil være en enda større feil. Ingen er perfekte, selv ikke din mann. Og hvis hans eneste store feil gjennom 10 års ekteskap er å ha kalt deg fitte, så... er det du som har større problemer enn han som reagerer så voldsomt på det.

Lykke til med å finne en så bra mann igjen, de vokser ikke akkurat på trær.

Ikke se deg blind på denne ene hendelsen!!

Hvor gammel er du? Nesten uansett hvor gammel du er så er de beste mannfolka tatt og veletablerte med egne familier. Å skulle få kloa i en bra mann over 30 er virkelig ikke lett. Du kan jo bruke 10 minutter hver kveld i jula inne på underkategorien "singelliv og dating" her på KG og 20 minutter inne på "samliv og kjærlighetsrelasjoner" så tror jeg du blir så nyforelska i din fantastiske mann igjen at du vil skamme deg over å ha følt det du nå føler.

Jeg lover deg, bare prøv. 🤪

Endret 20. desember 2020 av loveli

[Hippogriff]

Uakseptabelt utsagn. Du fortjener en unnskyldning, og det har du fått. Keep calm and carry on  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enig altså. Mannen min har flere ganger sagt til meg " du er så jævla dum" faen er det med deg"? Etc. Jeg er fortsatt samboer med han. Vi må tåle litt, vi damer. 

Anonymkode: a4d13...a0b

Kan du ikke bare snakke for deg selv?

Jeg synes han gikk langt over streken, og om det gjentar seg hadde jeg gått. Og det hadde jeg sagt til ham. 

Anonymkode: 0862f...00c

[PM75]

Så ett feil ord på 10 år er for mye for deg, til tross for at alt annet er perfekt? Djeeez...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kan du ikke bare snakke for deg selv?

Jeg synes han gikk langt over streken, og om det gjentar seg hadde jeg gått. Og det hadde jeg sagt til ham. 

Anonymkode: 0862f...00c

Som nevnt over, så må vi tåle litt vi også. 

Anonymkode: a4d13...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei dere vakre🌸 

Jeg er så usikker for tiden, å trenger litt råd fra dere! 
La meg starte med at jeg er gift med den mest fantastiske mannen som finnes, han er min bestevenn og vi utfyller hverandre på alle tenkelige måter. 
Vi har vært gift i 10 år og har tre barn, eier hus og trives veldig godt med den komplette kjernefamilien vår. 
Vi er begge i midten av 30-årene, har gode og stabile jobber. Alt er ganske perfekt, å jeg burde være lykkelig. 
MEN, for noen uker siden hadde vi en diskusjon, som eskalerte litt over stokk og stein. Enden på visa var i hvert fall at han kalte meg "jævla fitte" og gikk ut døra. Jeg ble sittende lamslått igjen på sengekanten og tårene rant. Det har aldri skjedd at han har sagt noe så vulgært og kvinnefiendtlig til meg, å jeg er rett og slett i sjokk! 
Bare det å bruke ordet "fitte" i en slik sammenheng finner jeg helt ubegripelig, jeg syns rett og slett det er kvalmende at det kvinnelige kjønnsorganet skal bli brukt i en negativ forstand. Det er jo tross alt der alt liv kommer fra🌸 

 

Uansett, han beklaget masse da han omsider kom hjem. Og jeg sa jeg tilga han. (Men gjorde jeg egentlig det?)

Det skal sies at vi ALDRI har hatt en slik opphetet krangel før, men jeg er jo veldig redd for at det er fare for gjentagelse. For jeg vet ikke om jeg takler å leve i et slikt forhold hvor jeg skal være redd for å bli utsatt for slik psykisk mishandling/terror. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk kvinne, å aldri vært redd for å leve livet uten en mann. 
Vi har jo som sagt 3 barn (6, 8,10) og jeg vet ikke om det beste for de er å bo sammen med meg alene, uten fare for å vokse opp med en "tikkende bombe". 

huff, jeg syns dette er en skikkelig kinkig situasjon, å jeg trenger virkelig råd! Hva hadde dere gjort? 
 

Klem i fleng🌸

Anonymkode: 44ab9...ea2

Ikke noe å lure på en gang. Fortsett å være sammen... alle kan slenge ut noen ord man ikke mener av og til, og det er vel å ty til det ekstreme ved å kalle dette psykisk mishandling. 

Anonymkode: 350a9...b94

[AnonymBruker]

Forstår at det opplevdes sjokkerende. 
Men helt ærlig, du går vel ikke fra han på grunn av det? ta en oppsummering og les første del av innlegget ditt. 
Skal du gå fra det over et ord han sa i sinne før han gikk ut døra? 
Alle har dårlige dager og man kan fort si ting man ikke mener. Hvis det skal så lite til at man ikke takler en liten krangel med litt usaklige fraser en sjelden gang, så er det ikke rart at det er så mange som skilles. 
Man er ikke perfekte 24 timer i døgnet gjennom et helt liv. Det er lov å reagere og noen ganger kan reaksjonen dessverre bli usaklig og ufortjent. 
 

Jeg hadde aldri splittet opp min familie på grunn av det. 
Han har også vært lei seg og han har nok innsett det veldig fort at det var dumt sagt av han. 
Det blir litt som å si hvilket som helst ord under kampens hete. Man må ikke overanalysere hva det egentlig er. 
 

 

Anonymkode: bbf77...673