Noen som har angret på at de ikke fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år gammel og veldig i tenkeboksen for tiden om jeg ønsker barn eller ikke. Jeg har nok mest sannsynlig noen år igjen på å bestemme meg, men tenker at som 32 år er jeg helt nødt til å begynne å tenke over dette, slik at tankene og en eventuell beslutning får tid til å modne.

Jeg vil gjerne høre om det er noen som har bestemt seg for å ikke få barn, og så blitt eldre og så angret? Overalt hvor jeg leser om erfaringer fra barnefrie så sier de alle at de ikke angrer. Det er helt sikkert mange som ikke angrer, men jeg tror også det kan være vanskelig å innrømme både for andre og seg selv HVIS man faktisk angrer..

Noen som kan dele erfaringer her?

Anonymkode: 0a831...194

[AnonymBruker]

Jeg angrer. Jeg trodde hele tiden at jeg ikke ville ha barn, men jeg føler meg veldig alene og på en måte utenfor resten av samfunnet uten barn. Jeg er 44 og har mistet mange venner de siste 10 årene til familieliv. Vurderer å flytte til en større by der det kanskje er mulig å finne likesinnede. Bor ikke på et lite sted må heller, ca. 30 000 her, men et veldig lite «barnløst miljø». 

Anonymkode: d0fbe...0b3

[AnonymBruker]

Nei, aldri. Er 41 nå, og glad at jeg ikke har barn.

Anonymkode: 85bea...77c

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke dele erfaringer på akkurat det du spør om. Men jeg leste en undersøkelse for noen år siden som var blitt gjort på dette området.

Den konkluderte med at barnefrie har bedre livskvalitet i en periode, mens de med barn har bedre livskvalitet senere i livet. Spesielt rundt den tida barnebarn er aktuelt.

Så det kan være noe å tenke på.

Anonymkode: c04d2...5bd

[AnonymBruker]

Nei og nei. Tvert imot. Jeg kjenner flere som alltid har vært frivillig barnløse, men fikk barn fordi kjæresten / familien presset dem, og nå angrer de på det, klager veldig ofte. 

Anonymkode: d1041...f73

[AnonymBruker]

Jeg har 2 venninner som angrer veldig på at de ikke fikk barn.
Hun ene "prøvde" men skulle få utredning for problemer med å bli gravid og så ble det aldri til.
Hun andre trodde hun ikke ville ha, men traff en for henne perfekt mann rett før hun fylte 40 og de forsøkte noen år.
Begge er nå snart 50 og har begge ett stort savn.

Mens jeg? Jeg er veldig fornøyd med mitt barnløse liv. Aldri angret.

Anonymkode: b8b69...352

[AnonymBruker]

Savner ikke barn i det hele tatt, men savner eksen, som forlot meg for å finne en som ville ha barn. Tenker av og til at jeg burde gitt etter.

Anonymkode: 08d19...82e

[AnonymBruker]

Er 50 år og angrer ikke foreløpig.

Anonymkode: 1cab7...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Savner ikke barn i det hele tatt, men savner eksen, som forlot meg for å finne en som ville ha barn. Tenker av og til at jeg burde gitt etter.

Anonymkode: 08d19...82e

No no no, never. Du gjorde alt riktig. 

Anonymkode: d1041...f73

[AnonymBruker]

Jeg var veldig i tvil, men bestemte meg for å få ett barn. Har aldri angret og er veldig glad for at jeg ikke vippet andre veien.

Anonymkode: 9e4d8...366

[AnonymBruker]

Blir veldig ensomt når gamle foreldre faller fra... og jevnaldrende har egne barn og barnebarn....

Anonymkode: fd6ab...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg var veldig i tvil, men bestemte meg for å få ett barn. Har aldri angret og er veldig glad for at jeg ikke vippet andre veien.

Anonymkode: 9e4d8...366

Jeg også! Ble uplanlagt gravid da jeg var 35, og verden falt sammen for begge alternativene virket skremmende. Valgte heldigvis å beholde, og klarer ikke å se for meg livet uten barnet mitt. Nå tenker vi litt på om barnet skal få søsken.... Men blir nok enebarn.

Anonymkode: 4f49d...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2020 den 22.12):

Blir veldig ensomt når gamle foreldre faller fra... og jevnaldrende har egne barn og barnebarn....

Anonymkode: fd6ab...e54

Dette er en av mine største bekymringer. Bor man i New York, har masse penger og tid til å reise og oppleve masse ting med likesinnede er en ting. Men i Norge så tror jeg det fort kan bli kjedelig og ensomt når alle ens venner har barn og etterhvert barnebarn. Får man et stort nok nettverk av likesinnede til at det ikke blir stusselig?

ts

Anonymkode: 0a831...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er en av mine største bekymringer. Bor man i New York, har masse penger og tid til å reise og oppleve masse ting med likesinnede er en ting. Men i Norge så tror jeg det fort kan bli kjedelig og ensomt når alle ens venner har barn og etterhvert barnebarn. Får man et stort nok nettverk av likesinnede til at det ikke blir stusselig?

ts

Anonymkode: 0a831...194

Hvorfor MÅ du ha folk for å reise eller oppleve ting? 

Anonymkode: d1041...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2020 den 22.33):

Hvorfor MÅ du ha folk for å reise eller oppleve ting? 

Anonymkode: d1041...f73

må absolutt ikke det, men det kan kanskje bli ensomt i lengden...

Anonymkode: 0a831...194

[RoH]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor MÅ du ha folk for å reise eller oppleve ting? 

Anonymkode: d1041...f73

For ikke virke som en fullstendig raring 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

må absolutt ikke det, men det kan kanskje bli ensomt i lengden...

Anonymkode: 0a831...194

Neida, ikke ensomt, og i tillegg slipper du alt det der maset om «perfekte» familie og «perfekte» bilder på insta 

Anonymkode: d1041...f73

[AnonymBruker]

Jeg kunne fått et godt liv uten barn. Har nå et godt liv med barn. Er det ikke blitt nokså vanlig å være barnløs? 

Anonymkode: 91795...50c

[AnonymBruker]

RoH skrev (Akkurat nå):

For ikke virke som en fullstendig raring 

Raring er den som er avhengig av andre og ikke tør å gjøre en dritt uten sin entourage 

Anonymkode: d1041...f73

[AnonymBruker]

Min gode venninne, som er 10 år eldre enn meg (jeg er 37) angrer veldig på at hun ikke fikk barn. Hun var opptatt av å leve livet. Så innså hun at hun var for gammel når hun ønsket å prøve. Hun opplever stor sorg pga barnet/barnene hun aldri fikk, og jobber med å akseptere livet videre uten barn ❤️
 

Anonymkode: 363e2...c3c