Hvorfor ta seg til takke med et dårlig forhold?

[AnonymBruker]

Ser det her inne og blant folk jeg kjenner/kjenner til. De er i et dødt forhold, kanskje det er ikke er følelser igjen, kanskje det er seksuelt dødt. Kanskje den ene har egenskaper som ikke er bra, men så finner man seg i det likevel. Kanskje det til og med et et veldig destruktivt forhold, men likevel velger man å bli. 

Jeg har selv vært i forhold som ikke har vært sunne, og av og til har jeg mister følelsene uten "god grunn". Da har jeg alltid valgt å dra. Er det liv laga å bli når man ikke har det bra?

Derfor lurer jeg på, hva får dere til å bli i et dårlig forhold. Er dere redd for å starte på nytt, eller for å være alene?  Håper dere på at ting skal bli bedre eller blir dere pga felles barn? Hvorfor? 

Anonymkode: ed189...f72

[Kenelz]

Finnes mange grunner: Vold, frykt, ensomhet, fremmende, religion, osv. 

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Finnes mange grunner: Vold, frykt, ensomhet, fremmende, religion, osv. 

Det vet jeg. Men jeg vil gjerne høre fra de som er i et dårlig forhold nå, hvorfor står de i det? 

Anonymkode: ed189...f72

[AnonymBruker]

Har lurt på det samme. Kjenner mange par som lever slik, men velger å bli, uten sex, sove hver for seg og uten kommunikasjon, det er par med felles barn... ikke alle mennesker som er sterke nok til å gå

Anonymkode: 0df54...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ser det her inne og blant folk jeg kjenner/kjenner til. De er i et dødt forhold, kanskje det er ikke er følelser igjen, kanskje det er seksuelt dødt. Kanskje den ene har egenskaper som ikke er bra, men så finner man seg i det likevel. Kanskje det til og med et et veldig destruktivt forhold, men likevel velger man å bli. 

Jeg har selv vært i forhold som ikke har vært sunne, og av og til har jeg mister følelsene uten "god grunn". Da har jeg alltid valgt å dra. Er det liv laga å bli når man ikke har det bra?

Derfor lurer jeg på, hva får dere til å bli i et dårlig forhold. Er dere redd for å starte på nytt, eller for å være alene?  Håper dere på at ting skal bli bedre eller blir dere pga felles barn? Hvorfor? 

Anonymkode: ed189...f72

Redd for å være alene. Fordi jeg VET hvor ille det er. Har ingen venner, så kjæreste var liksom mitt siste håp. Derfor takket jeg ofte ja til noe skitt....

Anonymkode: 6a6c3...478

[AnonymBruker]

For min del:

Redd for å bli gammel alene (har ikke barn). Å starte på nytt føles som en umulig oppgave, både pga. alder og at jeg har store problemer med å knytte meg til og stole på andre. Den prosessen er så utmattende. Jeg vil derfor velge resten av livet alene om det blir slutt. Og det er et liv jeg ikke vil leve.

Redd for å aldri igjen kjenne fysisk berøring/hudkontakt.

Redd for ensomhet generelt.

Samlivsbrudd er brutalt, og jeg har opplevd det én gang før. Det er det vondeste jeg har måttet gå gjennom, og det tok ett år å komme over det og bli «normal» igjen. Kvier meg for å skulle gå gjennom det på nytt.

 

Anonymkode: 7b3d8...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Redd for å være alene. Fordi jeg VET hvor ille det er. Har ingen venner, så kjæreste var liksom mitt siste håp. Derfor takket jeg ofte ja til noe skitt....

Anonymkode: 6a6c3...478

Hvorfor er det ille å være alene? Jeg synes derimot at det er bedre å være alene enn å være i et drittforhold.  Jeg har venner da, og et kjæledyr som gir meg masse. Er du i et dårlig forhold her og nå? 

TS

Anonymkode: ed189...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

For min del:

Redd for å bli gammel alene (har ikke barn). Å starte på nytt føles som en umulig oppgave, både pga. alder og at jeg har store problemer med å knytte meg til og stole på andre. Den prosessen er så utmattende. Jeg vil derfor velge resten av livet alene om det blir slutt. Og det er et liv jeg ikke vil leve.

Redd for å aldri igjen kjenne fysisk berøring/hudkontakt.

Redd for ensomhet generelt.

Samlivsbrudd er brutalt, og jeg har opplevd det én gang før. Det er det vondeste jeg har måttet gå gjennom, og det tok ett år å komme over det og bli «normal» igjen. Kvier meg for å skulle gå gjennom det på nytt.

 

Anonymkode: 7b3d8...0ac

Men du er ikke lykkelig eller tilfreds med det forholdet du er i nå? 

Jeg har heller ikke barn, men bekymrer meg nok ikke så mye om hva som vil skje når(om) jeg blir gammel. 

Et samlivsbrudd kan være veldig tøft ja. I mine tilfeller han noen vært vanskelige men samtidig befriende. 

 

TS

Anonymkode: ed189...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er det ille å være alene? Jeg synes derimot at det er bedre å være alene enn å være i et drittforhold.  Jeg har venner da, og et kjæledyr som gir meg masse. Er du i et dårlig forhold her og nå? 

TS

Anonymkode: ed189...f72

Akkurat. Du har venner. Jeg var absolutt alene. Ingen å ringe. 
Ikke i et forhold nå, nei, men det tok meg mange år før jeg så og skjønte alt dette her. Mange bortkasta år. 

Anonymkode: 6a6c3...478

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold som nok ikke er liv laga😢vi har vært kjærester i 3 år, men det er tydelig at det er jeg som har følelser for han. For han er jeg er person som han trives med, vi ler mye og har fantstisk sex. Men han har ikke følelser for meg som han mener man må ha i et forhold 😢jeg burde gå, men jeg elsker han. Smertefullt å vite at han ikke elsker meg, og at han ofte tar meg for gitt. Dette fører til mange vonde situasjoner hvor jeg kjenner på sorg og savn, men jeg klarer ikke å gå. Før dette var jeg gift i mange år (barnas far), og han gikk ifra meg pga mangel på følelser.. Smertefullt å erkjenne at jeg nok en gang elsker en som ikke elsker meg. Men jeg har det så vondt alene, og trenger sårt og ha noen 😢

Anonymkode: d461d...2c1

[AnonymBruker]

For min del handler det om å prøve til det ytterste, pga barnet vårt. Vil ikke se tilbake og lure på om vi prøvde godt nok. 

Vi har ikke ett konstant dårlig forhold. Det er både dårlige faser med elendig kommunikasjon, før vi kommer over kneika og gode dager hvor hverdagen glir ganske lett. Håper det blir lettere når sønnen vår blir litt eldre, har vært to tøffe år med ett barn som fortsatt sliter mye med søvnen og derav slitne foreldre. Kjenner at når vi en sjelden gang har barnepass og vi kan være "oss" så er vi bra sammen, så håpet er der.

Anonymkode: 54a18...76d

[AnonymBruker]

Kjenner flere i dårlige forhold. Spesielt et forhold er merkelig. Han blir kjørt så hardt at han er endt opp sykemeldt. Ikke har de sex, og hun er helt avhengig av ham som gjør at han er under sosial kontroll også. Han er en kjekk fyr og det mangler ikke på tilbud. Skjønner ikke at han bare takker for seg. 

Anonymkode: c6485...863

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 13 år, har barn sammen. Men vi er mer som venner, har forskjellig soverom og har null sex. (min avgjørelse og han finner seg i det fordi han håper at det ordner seg en dag). Han har vært utro en gang. Alle menn jeg vet om eller har vært sammen med har vært utro så jeg har vel egentlig bare kommet frem til at da kan jeg likesågodt være sammen med han jeg er gift med. Ja jeg tar alle under en kam fordi jeg kjenner ikke til noe annet og orker ikke tanken på å starte på nytt. Er 46 år. 

Anonymkode: 6932a...838

[AnonymBruker]

Jeg har kommet meg ut av et dårlig forhold, men det tok noen år. Jeg ble både pga barn og fordi jeg trodde at jeg ikke fortjente bedre. 

Anonymkode: 0b41f...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært gift i 13 år, har barn sammen. Men vi er mer som venner, har forskjellig soverom og har null sex. (min avgjørelse og han finner seg i det fordi han håper at det ordner seg en dag). Han har vært utro en gang. Alle menn jeg vet om eller har vært sammen med har vært utro så jeg har vel egentlig bare kommet frem til at da kan jeg likesågodt være sammen med han jeg er gift med. Ja jeg tar alle under en kam fordi jeg kjenner ikke til noe annet og orker ikke tanken på å starte på nytt. Er 46 år. 

Anonymkode: 6932a...838

Så du er under 50 og har gitt opp sexlivet?

Anonymkode: d259c...d3e

[Rant]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært gift i 13 år, har barn sammen. Men vi er mer som venner, har forskjellig soverom og har null sex. (min avgjørelse og han finner seg i det fordi han håper at det ordner seg en dag). Han har vært utro en gang. Alle menn jeg vet om eller har vært sammen med har vært utro så jeg har vel egentlig bare kommet frem til at da kan jeg likesågodt være sammen med han jeg er gift med. Ja jeg tar alle under en kam fordi jeg kjenner ikke til noe annet og orker ikke tanken på å starte på nytt. Er 46 år. 

Anonymkode: 6932a...838

Hva om han ønsker å gå da? Håper du ikke stopper ham ved å spille på samvittighet og gud vet hva annet rart. Selv om du tar til takke med det livet - kan det godt være han ønsker mer. Ønsker en partner som er mer enn venner. Om han håper at det vil ordne seg en dag, så gir du jo ham falske forhåpninger. Huff. Med en slik holdning til menn, synes jeg synd på mannen din. 

[Gjest shash90]

Jo mer av de innleggene jeg leser jo mer innser jeg at familien er det viktigste i livet mitt. Det er ensomhet de fleste frykter. 
 

Hva med å styrke familierelasjonene deres? De man blir kjæreste med kommer og går. Men foreldre, søsken, fettere, kusiner, nieser og nevøer forblir. 
 

Man må ikke få kjærlighet fra en kjæreste, det er mulig å få det fra familie og venner. Og jeg skjønner egentlig ikke det savnet med å ligge og ha noen å kose med? Det er jo veldig åpen sexkultur i Norge, er ganske lett å skaffe et ligg, særlig hvis man er kvinne. Men så klart, hvis man finner noen som er bra så er det verdt det å være i forholdet. Hadde ikke orket å være i et dårlig forhold. Tror faktisk ikke noen menn kan komme i livet mitt og erstatte det jeg har nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ser det her inne og blant folk jeg kjenner/kjenner til. De er i et dødt forhold, kanskje det er ikke er følelser igjen, kanskje det er seksuelt dødt. Kanskje den ene har egenskaper som ikke er bra, men så finner man seg i det likevel. Kanskje det til og med et et veldig destruktivt forhold, men likevel velger man å bli. 

Jeg har selv vært i forhold som ikke har vært sunne, og av og til har jeg mister følelsene uten "god grunn". Da har jeg alltid valgt å dra. Er det liv laga å bli når man ikke har det bra?

Derfor lurer jeg på, hva får dere til å bli i et dårlig forhold. Er dere redd for å starte på nytt, eller for å være alene?  Håper dere på at ting skal bli bedre eller blir dere pga felles barn? Hvorfor? 

Anonymkode: ed189...f72

Fordi jeg vet at det blir flott igjen så snart jeg legger inn innsatsen. Mitt forhold er opp til meg. Å dra er ikke aktuelt.

Anonymkode: 0de61...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er i et forhold som nok ikke er liv laga😢vi har vært kjærester i 3 år, men det er tydelig at det er jeg som har følelser for han. For han er jeg er person som han trives med, vi ler mye og har fantstisk sex. Men han har ikke følelser for meg som han mener man må ha i et forhold 😢jeg burde gå, men jeg elsker han. Smertefullt å vite at han ikke elsker meg, og at han ofte tar meg for gitt. Dette fører til mange vonde situasjoner hvor jeg kjenner på sorg og savn, men jeg klarer ikke å gå. Før dette var jeg gift i mange år (barnas far), og han gikk ifra meg pga mangel på følelser.. Smertefullt å erkjenne at jeg nok en gang elsker en som ikke elsker meg. Men jeg har det så vondt alene, og trenger sårt og ha noen 😢

Anonymkode: d461d...2c1

Dette høres vondt ut. Klem til deg ❤️

Anonymkode: 0de61...b7d

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men vi er mer som venner, har forskjellig soverom og har null sex. (min avgjørelse og han finner seg i det fordi han håper at det ordner seg en dag).

Han vet at du ikke elsker ham?