Jeg eier åpenbart ikke sosiale antenner

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst til å være sosial og skravle som alle andre, men er nødt til å se an folk om de er i humør til å bli snakket til. Ellers blir de irriterte, svarer kort osv..

Det kan se ut til at andre kan leve et normalt sosialt liv hvor de prater og ler. 
Samboeren min sier at jeg høres så masete ut når jeg prater. Så i jobben min har jeg begynt å kommunisere kort med kunder: «Hei», «Ja», «Pose», «Hadebra».

Forsøker jeg å skaffe info på jobben, får jeg irriterte blikk fra både sjef og kollegaer. De misforstår meg også med vilje, slik at jeg framstår dum. 

Vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal ta steget ut. Jeg blir jo bare «kneblet»😅

Å alltid ta hensyn til andre synes jeg er både krevende og slitsomt i lengden. Man må f.eks passe på å ikke stå i veien, være politisk korrekt, ikke være «for mye».

Har fått høre at jeg ser ut til å «gå på nåler». Og det stemmer vel helt sikkert.. Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg skal oppføre meg, samtidig som jeg slapper av og er meg selv. Og når jeg først slapper av, så glemmer jeg å se meg for og vise annet hensyn. 
 

Når noen ønsker å prate med meg, og jeg oppfatter dem som interesserte i meg, så åpner jeg meg en del overfor dem. Noen av dem kan bruke tid på meg, slik at jeg får et slags bånd til dem. Men så ender det ofte i at disse personene dolker meg. De kan baksnakke meg, le av meg og fortelle ufordelaktige ting om meg til sjefen. Jeg er jo tross alt på prøve på jobben f.eks, og mine kollegaer er redde for at jeg skal få meg fast jobb. De følger nøye med meg, og forsøker å få med seg alle feil jeg måtte gjøre..

Beklager for et rotete innlegg, men er så sliten av folk og alle skuffelsene de medfører..

 

 

Anonymkode: 5ce45...96b

[AnonymBruker]

Uff, dette var trist å lese. Det høres egentlig ut som at du burde bytte både jobb og samboer. Du omgir deg jo med mennesker som bryter deg ned ved å kritisere deg osv. De fleste er faktisk vennlige og snille mennesker som godtar at ikke alle er like "flinke" sosialt. 

Jeg har venner som er alt fra veldig masete og pratsomme til sjenerte og sosialt klønete. Jeg kjenner folk som er veldig rare, folk med sosial angst og folk med andre psykiske problemer, men de er skjønne alle sammen likevel. 

Det høres ut som at du har blitt altfor selvbevisst i sosiale situasjoner og at du derfor er blitt veldig vaktsom. Kan du muligens slite litt med sosial angst? Har du prøvd å gå til psykolog? Det kan jo være at en psykolog kan gi deg noen verktøy til å håndtere sosiale situasjoner.

Hvordan er samboeren din ellers mot deg? Det er ikke særlig hyggelig å fortelle deg at du høres masete ut når du snakker, det er faktisk veldig stygt sagt. 

Anonymkode: 3e27f...41f

[AnonymBruker]

Her høres det ut som om problemet ikke er deg, men menneskene du omgås. Med mindre du oppfører deg helt absurd med total mangel på folkeskikk, og det tviler jeg på, for da hadde du ikke hatt selvinnsikt nok til å skrive dette innlegget. 

Det virker på meg som om din samboer ikke liker personligheten din spesielt godt, og da synes jeg ikke du bør kaste bort tiden din på ham. Finn en som liker deg akkurat som du er, med alle dine særheter og eventuelle manglende kunnskaper om sosiale koder. 

Og når det gjelder jobben tror jeg at jeg ville sett meg om etter noe annet. Et så nedbrytende og giftig miljø som du beskriver her er jeg ganske sikker på at du ikke har fortjent. 

Det vil alltid være folk der ute som ikke liker deg, og hvis man har en litt stor personlighet med mye intensitet/entusiasme og løst snakketøy er kanskje sjansen enda litt større - men det betyr faktisk ikke at det er noe galt med deg, eller at du bør «gjøre deg selv mindre». Du skal være deg selv, og så får folk take it or leave it. Du er god nok! 

Anonymkode: b0105...953

[AnonymBruker]

Bare vær deg selv, folk må godta deg for den du er.. alle er forskjellig, og det er andres ansvar å forholde seg til ulike personer. 

Anonymkode: db1eb...36e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2020 den 12.05):

Jeg har så lyst til å være sosial og skravle som alle andre, men er nødt til å se an folk om de er i humør til å bli snakket til. Ellers blir de irriterte, svarer kort osv..

Det kan se ut til at andre kan leve et normalt sosialt liv hvor de prater og ler. 
Samboeren min sier at jeg høres så masete ut når jeg prater. Så i jobben min har jeg begynt å kommunisere kort med kunder: «Hei», «Ja», «Pose», «Hadebra».

Forsøker jeg å skaffe info på jobben, får jeg irriterte blikk fra både sjef og kollegaer. De misforstår meg også med vilje, slik at jeg framstår dum. 

Vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal ta steget ut. Jeg blir jo bare «kneblet»😅

Å alltid ta hensyn til andre synes jeg er både krevende og slitsomt i lengden. Man må f.eks passe på å ikke stå i veien, være politisk korrekt, ikke være «for mye».

Har fått høre at jeg ser ut til å «gå på nåler». Og det stemmer vel helt sikkert.. Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg skal oppføre meg, samtidig som jeg slapper av og er meg selv. Og når jeg først slapper av, så glemmer jeg å se meg for og vise annet hensyn. 
 

Når noen ønsker å prate med meg, og jeg oppfatter dem som interesserte i meg, så åpner jeg meg en del overfor dem. Noen av dem kan bruke tid på meg, slik at jeg får et slags bånd til dem. Men så ender det ofte i at disse personene dolker meg. De kan baksnakke meg, le av meg og fortelle ufordelaktige ting om meg til sjefen. Jeg er jo tross alt på prøve på jobben f.eks, og mine kollegaer er redde for at jeg skal få meg fast jobb. De følger nøye med meg, og forsøker å få med seg alle feil jeg måtte gjøre..

Beklager for et rotete innlegg, men er så sliten av folk og alle skuffelsene de medfører..

 

 

Anonymkode: 5ce45...96b

Du burde dumpe samboeren din. Han er ikke særlig snill som kaller deg masete. I et forhold skal man støtte hverandre, ikke bryte hverandre ned. Hvis han synes du er så masete å høre på, hvorfor er han sammen med deg da?

Jeg selv opplever ofte alt det du beskriver over her, bortsett fra «masete». Er så lei folk og går på nåleputer hele tiden og er sliten veldig raskt rundt andre mennesker. Det er aldri bra nok åssen man er og alle skal ta for noe hele tiden. Man er en søppeldunk. 
 

DET er folka du er rundt som er problemet og ikke deg. Er så skremmende at det finnes så mange teite og lavkvalitetsfolk der ute at de bare MÅ være slemme mot andre fordi de selv er så dårlige og misunnelige.

Anonymkode: 140ce...825