HVOR slitsom er den første tiden?

[AnonymBruker]

Jeg hører om nyfødte som sover og sover de første ukene. Sover, spiser, bæsjer. Samtidig er det denne perioden alle får sjokk over hvor slitsomt og mye styr det er med nyfødte. Hvis baby sover mye og mor klarer å slappe av/sove samtidig som babyen, er det da egentlig såå slitsomt?

Blir det ikke heller verre etter noen uker/mnd når babyen er mye mer våken og trenger deg mye mer dagen rundt?

Anonymkode: 935a2...00b

[AnonymBruker]

Mange nyfødte gråter mye, kolikk, mange sover kun korte dupper/våkner ofte for mat gjennom natta. Ingen unger er like, og når man får nr. 2 (og 3 og 4 osv)) så har man jo barn fra før som også trenger å fylle sine behov. 

Anonymkode: 58575...097

[AnonymBruker]

Man klarer ikke sove mens babyen sover..min sov i 20 minutt av gangen på dagtid, jeg rakk aldri å sovne selv da. Søvnmangel er slitsomt etter mange måneder, men den mest slitsomme perioden er likevel fra 1 år til 2 år, synes jeg. Barnehage, jobb kombinert med at man får ‘alt’ av sykdommer og forkjølelser som går.

Anonymkode: e886c...615

[Flamme]

Jeg synes ikke det var så slitsomt som folk skulle ha det til. Roet seg veldig etter de første 2 ukene når man fant opp ned på babyen 😅 Hadde god hjelp av far og ga litt flaske, så fikk sove godt. Men man er selvfølgelig sliten etter en fødsel, og det tok på. Brystspreng, få i gang amming, ta i mot telefoner og besøk, bruke energi på å forstå hvilken vei bleien skal og trippelsjekke absolutt alt i tilfelle man gjorde noe feil.. Men absolutt ikke så krevende som folk forespeilet meg. Tar bare litt tid før man blir kjent med babyen sin og forstår hva den ønsker seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange nyfødte gråter mye, kolikk, mange sover kun korte dupper/våkner ofte for mat gjennom natta. Ingen unger er like, og når man får nr. 2 (og 3 og 4 osv)) så har man jo barn fra før som også trenger å fylle sine behov. 

Anonymkode: 58575...097

Signerer denne. Første hadde kolikk og det var 0 søvn og bare slit i 4 mnd. Nr 2 og 3 var drømmen av noen barn som vi såvidt så de tre første mnd fordi de sov i opptil 20 t i døgnet i minst 6t i strekk både dag og natt. Nr 4 var som nr 1, men føltes verre fordi det nå var andre barn som også trengte oss.

Anonymkode: ff534...d12

[AnonymBruker]

For meg var det største problemet at jeg ikke fikk noe dyp søvn de første ukene. Ja, han sov sikker 20 timer i døgnet, men aldri lengre enn en time på natta og en halvtime om dagen. Jeg fungerer ikke så bra når all søvnen min er i halvtimesbolker.

Anonymkode: 938a3...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Signerer denne. Første hadde kolikk og det var 0 søvn og bare slit i 4 mnd. Nr 2 og 3 var drømmen av noen barn som vi såvidt så de tre første mnd fordi de sov i opptil 20 t i døgnet i minst 6t i strekk både dag og natt. Nr 4 var som nr 1, men føltes verre fordi det nå var andre barn som også trengte oss.

Anonymkode: ff534...d12

Du skriver 0 søvn - det kan jo ikke funke i flere mnd. Ca hvor mange timer per dag sov du?

Anonymkode: 935a2...00b

[AnonymBruker]

Den første tiden gikk fint, men når permisjonen var over og jeg begynte å jobbe igjen ble jeg helt utkjørt 🙈

Anonymkode: 568d4...439

[AnonymBruker]

Jeg har fått to barn og fikk også høre fra mange at den første tiden ble såååå slitsom. Ingen søvn og alt var bare tøft. Særlig med hun første så ble legging etterhvert en utfordring, men soving om natten ble løst med samsoving. Det har fungert veldig bra for oss. Så jeg kan ikke si at baby tiden var så tøff. 

På dagtid gikk det greit med soving og da hendte det at jeg også sov en time. 

Anonymkode: c578f...b40

[AnonymBruker]

Sett tilbake var nyfødt-tiden for oss ganske ålreit. Det er verre med en toåring som protesterer på alt man foreslår samtidig som begge er ute i full jobb. Så for vår del har det å få barn blitt mer og mer slitsomt.

Anonymkode: 9720b...781

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barnet du får. Jeg har fått en av hver. En som sov masse og en som sov 20 min om gangen hele døgnet den første tiden. Også takler nok flergangsmødre søvnmangel bedre tror jeg. De har vært med på det før og stresser ikke så mye. Sjokket med å få nr 1 er høyst reell for de fleste. 

Anonymkode: 513ea...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hører om nyfødte som sover og sover de første ukene. Sover, spiser, bæsjer. Samtidig er det denne perioden alle får sjokk over hvor slitsomt og mye styr det er med nyfødte. Hvis baby sover mye og mor klarer å slappe av/sove samtidig som babyen, er det da egentlig såå slitsomt?

Blir det ikke heller verre etter noen uker/mnd når babyen er mye mer våken og trenger deg mye mer dagen rundt?

Anonymkode: 935a2...00b

Min baby sov kun, KUN, hvis han lå fysisk inntil meg. Og jeg klarte aldri å slappe av sånn, i frykt for å skade han. Fikk jeg han til å sove i en seng eller et babynest ved siden av meg var det maks 10 minutter mellom smågråt eller andre lyder som gjorde at jeg kvakk til, som igjen gjorde at jeg ikke fikk sove. Hvis mannen tok baby så jeg kunne gå å legge meg noen timer alene lå jeg med ørene på stilk og lyttet. Tenk om han trengte meg. Vi var livredde førstegangsforeldre, så en av ogg holdt barnet til en hver tid. Som regel meg, med puppen. Det ble dermed ikke gjort noe husarbeid eller lignende, som igjen gjorde oss slitne fordi vi bodde i kaos, ikke fikk i oss nok næring og ikke fikk nok søvn. I tillegg hakket vi på hverandre, fordi vi var slitne. Som igjen gjorde oss mer slitne.

Fy faen for et mareritt

Anonymkode: 6ea13...ec1

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å lese «mammasjokket». Om du skal ha barn; eller har barn fra før. Den boken er genial. 

Anonymkode: 6ea13...ec1

[asterix]

Jeg synes faktisk ikke det har vært slitsomt med noen av mine. 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg hører om nyfødte som sover og sover de første ukene. Sover, spiser, bæsjer. Samtidig er det denne perioden alle får sjokk over hvor slitsomt og mye styr det er med nyfødte. Hvis baby sover mye og mor klarer å slappe av/sove samtidig som babyen, er det da egentlig såå slitsomt?

Blir det ikke heller verre etter noen uker/mnd når babyen er mye mer våken og trenger deg mye mer dagen rundt?

Anonymkode: 935a2...00b

Fordi spedbarn er like forskjellige som voksne? 

Noen sover mye og lett hele veien, andre har lakenskrekk, kolikk og et klistremerke. 

Mitt barn var som en slags brekende sau når han omsider sovnet 10 min, prøv å sovne i 10 min til det  

[AnonymBruker]

Hvis ikke babyen har kolikk og/eller er klistremerkebaby, så syns jeg personlig ikke det er slitsomt. Man får ikke mange timer sammenhengende søvn, spesielt hvis man ammer, men sover babyen godt, kan man fint få 8 timer + med søvn tilsammen i løpet av døgnet. I tillegg rekker man husarbeid osv. Man kan jo ikke gjøre hva man vil eller dra hvor man vil når man har ansvaret for en så liten baby, men jeg syns personlig ikke det var slitsomt å være mamma da babyen min ble 3-4 måneder og ble kvitt kolikk og ble trygg på å sove alene.

Dessverre er det ekstremt slitsomt hvis man får et barn med kolikk, som i tillegg er klistremerke. Min baby var sånn frem til 3-4 måneder. Han måtte bæres eller ligge på puppen konstant. Puppen var trøst for han, så han ammet mye mer enn normalt. Han sov mye mindre enn normalt pga kolikk. Han sov også bare på brystet mitt den første måneden, etter det begynte han også å godta å sove på far. Når all søvnen du får foregår mens du ikke kan snu på deg og må ha en baby oppå deg, så blir det veldig lite søvn. I tillegg var det ingen pauser fra babyen, utenom det helt nødvendige, som å gå på do og dusje. Begge deler måtte gjøres så fort som mulig, fordi babyen skrek seg helt rød og tom for pust, selv om pappaen holdt rundt han og trøstet. Fra 2 månedersalderen ble det gradvis bedre, ved at babyen kunne ligge opptil et par timer alene og at han også kunne trøstes av pappaen. Da han plutselig begynte å sove flere timer i strekk i egen seng og ikke lenger gråt av luftsmerter, syns jeg det ble veldig enkelt å være baby-mamma. 

Hvis du skulle være så "uheldig" å få en krevende baby, som ikke egentlig er så uvanlig, så husk at det normalt sett går over etter få måneder. Etter det blir det bare kos.

Anonymkode: e2d31...cfa

[AnonymBruker]

Med førstemann syns jeg ikke de første 4-5 månedene var særlig slitomme. Babyen sov 3 timer sammenhengende på natt og sov 1-2 timers lurer i vogn på dagtid. 
 

Andremann hadde kolikk og hylte hysterisk i 6 timer sammenhengende hver dag, og sov utelukkende 20 min sammenhengende og kun i bæresele, inkludert på natten, til han var 5 måneder. Ekstremt slitsomt.

Anonymkode: c90e9...a55

[AnonymBruker]

For vår del var første tid slitsomt pga: 

Amming - de førstene uke e er ikke dette en dans på roser. Hver amming er et Prosjekt - med mye fokus på riktig stilling og plassering av baby i starten. Mye brystspreng i starten gjør at det er vondt å amme og vondt å ligge. Jeg har flate brystvorter som ble veldig triste av å bli dratt i - det var ekstremt vondt. Jeg måtte avlaste med pumping og bruke ammeskjold, som måtte kokes stadig vekk. I tillegg er det melkespreng og melk som renner ut. 

Smerte og ubehageligheter- jeg hadde mye smerter i underlivet etter klipping og tok mye smertestillende. I tillegg var jeg inkontinent, tisset bare rant ut! I tillegg hadde vi en baby som bæsjet mye og ofte og som gulpa ekstremt mye, så det ble veldig mye skift i løpet av dagen - både på meg og ungen. 

Søvn - babyen vår sov først mest småturer på dagen og var våken hele kvelden og natta. Etterhvert sov hun veldig lite på dagen også. Jeg har aldri klart å sovne på kommando eller ta lurer på dagen, så det var veldig vanskelig å få nok søvn. Med digre,harde bryster og vobdt underliv var det også vanskelig å sovne. Jeg hadde sånn Fitbit med søvnmåling og de fleste månedene sov jeg som regel rundt 2-4 timer i døgnet totalt, ofte bare en halvtime sammenhengende av gangen. 

Hormoner/stress: vi var livredde for at det skulle skje noe med vår lille og i starten klarte jeg aldri å slappe av, var livredd for krybbedød. Om jeg først hadde sovnet hadde jeg mareritt om at ungen var død og våknet livredd. Når hun sov klarte jeg ikke å sove - lå bare å så at hun pustet. 

Vi var heldige, vår var ofte misfornøyd, men ikke i timesvis i strekk. 👍

 

 

 

Anonymkode: 25447...61c

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært så sliten og trøtt som det hele første året. Da han var ett år sov jeg min første, hele, sammenhengende time 😅

Men den første tiden var spesiell fordi alt var så nytt. Min var ingen sovebaby, og gråt mye. Ammet døgnet rundt, jeg slet med å finne riktige bleier, så han bæsjet og tisset seg ut hele tida, jeg var utslitt etter blodtap og tøff fødsel, osv. 

Anonymkode: 3dda5...f66

[AnonymBruker]

Jeg syntes de første ukene var helt forferdelige. Nok fordi jeg var litt uforberedt på alle følelsene. Og ble så stresset for om jeg gjorde det hele rett med den lille. Det å ikke få mer enn 2-3 timer sammenhengende søvn begynte å ta litt på etter noen måneder, men var ikke et stort problem. Det der «sov når baby sover» er fint for de det funker for, men ikke bli skuffet om det ikke passer for deg. Min jente sov kun i bæresele til å starte med, og bevegelse. Om jeg satte meg ned skrek hun. Så jeg har gått og gått. Gravidkiloene forsvant fort for å si det sånn:)

Nå er hun straks fire måneder og jeg hygger meg veldig med det hele:)

Anonymkode: 27cba...dbd