Arv - Hvorfor så grisk?

[AnonymBruker]

Leser stadig om arv hvor det virker som at barna bryr seg mer om arv enn foreldrene sine.. Hvorfor det? 

Synes det er trist å legge så mye tanke i arv. 

Anonymkode: 203cd...faf

[Hr. Aktiv]

Først meg selv så meg selv og blir det igjen litt skal jeg ha det også.

Grådighetskulturen satt i system dette. Det er mangt ett arveoppgjør som har splittet familier. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Leser stadig om arv hvor det virker som at barna bryr seg mer om arv enn foreldrene sine.. Hvorfor det? 

Synes det er trist å legge så mye tanke i arv. 

Anonymkode: 203cd...faf

Det er vel som oftest der det er steforeldre og halvsøsken inne i bildet bekymringen er størst. Enig i at det virker litt griskt, men det er ofte andre følelser inne i bilder også. Som at far har sluttet å være en like god far som før, og nå ser det ut til at ny kone og halvsøsken får penga også.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Brunello said:

Det er vel som oftest der det er steforeldre og halvsøsken inne i bildet bekymringen er størst. Enig i at det virker litt griskt, men det er ofte andre følelser inne i bilder også. Som at far har sluttet å være en like god far som før, og nå ser det ut til at ny kone og halvsøsken får penga også.

har halvsøsken og stefar, osv. Men klarer ikke helt å skjønne på meg arv? I mitt hode så har jeg ingenting med økonomien deres å gjør, død eller levende.

Anonymkode: 203cd...faf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

har halvsøsken og stefar, osv. Men klarer ikke helt å skjønne på meg arv? I mitt hode så har jeg ingenting med økonomien deres å gjør, død eller levende.

Anonymkode: 203cd...faf

Nei, men det er like fullt sårt for mange å bli nedprioritert. Tror mange heller ville valgt at foreldrenes penger ble gitt til En ideell organisasjon fremfor at foreldrene valgte et favorittbarn som fikk mer enn de andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser stadig om arv hvor det virker som at barna bryr seg mer om arv enn foreldrene sine.. Hvorfor det? 

Synes det er trist å legge så mye tanke i arv. 

Anonymkode: 203cd...faf

Hvis man har dårlige foreldre så er kanskje en arv det eneste positive de vil få av de i livet.

Jeg skal etterlate mine barn arv, likt fordelt, fordi jeg vil at de skal ha økonomisk frihet når jeg ikke lenger er her.

Anonymkode: 65c4b...386

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er når man omtaler sine foreldres penger som sine egne lenge før de er døde. «Det er arven min de bruker på X.» Nei, det er ikke det. Det finnes ingen arv før noen er død. 

Anonymkode: 081de...a25

[nordlending]

Tenker også som nevnt over her, at noen nok kjenner en sårhet på at mor eller far fikk en ny familie som tilsynelatende betydde alt. Kanskje de ser på arven som en slags bekreftelse på at de faktisk betydde noe. En annen tanke er at arv er en av de få årsakene til at folk noen ganger får en del midler utover det de selv klarer å spare, eller at foreldrene selv arvet, og man da tenker at det på en måte "går noe videre" til neste ledd. 

Jeg vet at jeg blir å arve noe på et tidspunkt, men blir mer trist av å tenke på det, enn noe annet. En eks av meg hang seg tidvis veldig opp i arv, og det at jeg kom til å arve, siden det gav muligheter. Syntes selv at det bare var dårlig gjort å ta opp slike ting. 

[Kanutte]

Jeg unner foreldrene mine alt godt og de må gjerne bruke pengene på seg selv. Som jeg har sagt til dem, fint om de etterlater seg nok til å dekke begravelsen. Men, skulle de ha verdier når de ikke lever mer ville jeg blitt lei meg om de forfordelte broren min eller ga til vilkårlige andre. Om de velger å testamentere til bistandsorganisasjonen de har nærmest hjerte eller andre som driver med bistand eller hjelpeorganisasjoner i Norge et det også helt greit. Med andre ord, det eneste jeg ville reagert på er om broren min ble veldig forfordelt, noe som er usannsynlig. 

Både broren min og jeg er etablert med god økonomi, hus og familie. 

Endret 19. desember 2020 av Kanutte

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe igjen å arve etter mine foreldre, og har egentlig tenkt at det er like greit når jeg hører hva det kan gjøre med folk. Jeg vil heller beholde et godt forhold til søsknene mine.

Anonymkode: ff755...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvis man har dårlige foreldre så er kanskje en arv det eneste positive de vil få av de i livet.

Jeg skal etterlate mine barn arv, likt fordelt, fordi jeg vil at de skal ha økonomisk frihet når jeg ikke lenger er her.

Anonymkode: 65c4b...386

Hvorfor ikke før, slik at de oppnår økonomisk frihet tidligere?

Anonymkode: d7370...183

[AnonymBruker]

Som særkullsbarnet jeg er, vil jeg ikke samtykke at den andre får sitte i uskiftet bo. Hvorfor ikke? Fordi foreldrene mine har aldri brydd seg om meg. Hvorfor skal jeg da bry meg om de (og deres etterlatte)?

 

De var ikke mye tess da jeg var barn, ei heller som voksen. Arven er mitt plaster på såret.

Anonymkode: f6dc6...049

[AnonymBruker]

Faren min eier et firma som er smart å overdra i god tid før han dør. Mye å sette seg inn i og når han selv grunnet sykdom og alderdom ikke kan ivareta firmaet på en fornuftig måte er det smart å være realistisk la arvingen overta og ikke spenne ben for denne.

Anonymkode: 523f2...7a1

[PM75]

Jeg ønsker at mine foreldre bruker pengene sine på seg selv og har en god pensjonisttilværelse. De har alltid tatt seg godt av meg & nå synes jeg de skal prioritere seg selv. Så jeg er enig med HI om at det er er forunderlig fokus på hva man skal arve etter foreldrene sine hos noen folk..! 

[AnonymBruker]

Vi er en familie med dine og mine barn. For å forhindre at det blir krangel så gjør vi det enkelt - alle barna arver etter sin mor og sin far, ikke steforeldre. Da blir det enkelt og rettferdig. 

Anonymkode: 2c7fa...6aa

[AnonymBruker]

Ja jeg er "grisk". Brukt ca 30 år helt frivillig med å hjelpe mine foreldre i deres næring. Støttet min psykisk syke far siden jeg var 16 år. 

Anonymkode: 3f345...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Leser stadig om arv hvor det virker som at barna bryr seg mer om arv enn foreldrene sine.. Hvorfor det? 

Synes det er trist å legge så mye tanke i arv. 

Anonymkode: 203cd...faf

Vi har valgt å sette de til verden, vi burde da også gi dem det vi har igjen da de går, som en siste gest. Min mening vertfall. Er jo slik det har vært i alle tider. Faren min skrev testamente og gav bort en tredel av arven til en kvinne han var forelsket i siste året han levde, det var hans valg og helt ok fordi det var jo hans penger, men jeg vil gi mine alt jeg har når den tid kommer ❤️ 

Anonymkode: d084b...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Leser stadig om arv hvor det virker som at barna bryr seg mer om arv enn foreldrene sine.. Hvorfor det? 

Synes det er trist å legge så mye tanke i arv. 

Anonymkode: 203cd...faf

Penger har en monumental plass i verden i dag. Hvis noen eier penger og har arvinger, så kan det ligge mye livsmotivasjon å vite at man en dag blir økonomisk sikret når foreldrene går bort. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om dem som personer og rolle som mor og far, men det betyr at man bryr seg om at dem eier ting og tang også. Det går fint an å elske sine foreldre, og samtidig forvente seg arv når den dagen kommer at dem dør. Det er jo familiens penger og eiendeler, og det er jo ofte snakk om store summer, gjerne millionbeløp på hver. Dette er jo opprinnelig ingen andres penger. Og da forstår jeg godt at enkelte blir sure, fortvilte, oppgitte o.l. når pengene tilfaller utenomskapet hvis arven fordeles feil.

Jeg har selv vært vitne til en hel familie gå i oppløsning pga arv. En stor, god og sammenspleiset familie hvor mor og far hadde mangemillionformue med 4 barn etter seg. 3 av 4 barn med tilhørende egen familie slet økonomisk derav pga uførhet, dårlig jobbsituasjon og gjeld oppetter pipa.

Foreldrene testamenterte bort noe til sin barn (pliktarven, eiendom), men spredde pengene utover slekta. Fjerne tanter, onkler og søsken av foreldrene, samt hadde donert en stor del til veldedighet (Frelsesarmeen, Kirken, Kreftforskning osv). Disse foreldrene hadde som motto at barna ikke skulle bli preget av deres eiendeler og kontanter, og måtte opparbeide seg sitt eget liv. Problemet med arveoppgjøret var at barna ikke visste noe om det, og at testamentet var blitt tinglyst med objektive vitner gjennom advokatfirma. 

Begge foreldrene dør så brått i en tragisk ulykke (litt ukjent for meg hva som hendte). Barna fant så en kopi av testamentet hjemme rett før begravelsen. Det endte med at 2 av disse 4 barna ikke møtte opp i begravelsen, og har ikke besøkt gravene nå flere år etterpå. Søskengjengen er oppsplittet, og flere har ikke snakket sammen heller siden ulykken. Det er så vidt jeg vet kun disse fjerne tantene, onklene og søskene av paret som steller skikkelig på gravene. 

Handler det om griskhet? Nei, det synes jeg ikke. Mer om svik, skuffelse, om å ikke bli sett og hørt, om å miste noe som opprinnelig burde være ditt. Jeg skjønner ikke hvorfor noen testamenterer bort eiendeler og penger til utenforstående for familien. Man skulle tro at alle ønsket at deres barn fikk alt slik at arven fikk mest mulig nytte for seg, og ikke minst for kjærlighetens del. Man skal ikke kimse med arv. 

Anonymkode: 41bef...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Som særkullsbarnet jeg er, vil jeg ikke samtykke at den andre får sitte i uskiftet bo. Hvorfor ikke? Fordi foreldrene mine har aldri brydd seg om meg. Hvorfor skal jeg da bry meg om de (og deres etterlatte)?

 

De var ikke mye tess da jeg var barn, ei heller som voksen. Arven er mitt plaster på såret.

Anonymkode: f6dc6...049

Alternativt så kan de gi bort bolig og penger til andre før de dør. Da sitter du igjen i 0 etter dem. 

Anonymkode: aaa6f...5a3

[AnonymBruker]

Den dagen det kommer arv fra min familie kommer jeg til å gi det rett til min søster. Jeg trakk meg ut av familien for 10 år siden og har ikke ønsket å ha noe med dem å gjøre. Hun har svelget alle kamelene og holdt ut, og hun har stilt opp mye for de gamle. Jeg liker ikke søsteren min, jeg synes hun er kvalm, men jeg valgte å ikke være en del av familien så det føles ikke riktig å ta imot noe fra dem heller. Fra min fars side er det mye penger. 
Søsteren min kan beholde hytta, selv om den er verdt latterlig mye penger. Jeg vil ikke reise dit, noen gang, og hun kommer aldri til å ha råd til å kjøpe meg ut. Hun har høyere utdannelse, og mye lån, men dessverre en utdannelse som aldri gir noen godt betalt jobb. Jeg har ingen studielån, men har likevel klart å jobbe meg opp til en høyt lønnet jobb. 
 

Jeg gleder meg faktisk. Hun og jeg har mye vondt mellom oss, og jeg er umåtelig lei meg for at foreldrene våre ødela det som en gang var et nært og fint bånd. Vi kommer aldri til å klare å reparere, men hun skal i det minste slippe å dele arvet eiendom etc med meg.

Anonymkode: 1b354...9e1