Min søster vil ikke helt godta at mamma har fått seg kjæreste.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en søster som sliter veldig med at mamma har fått seg kjæreste, hun vil ikke helt godta det. Vi mistet pappa brutalt og brått for 5 år siden og hun er nok fremdeles veldig i sorgprosessen ennå. Hun ble veldig sint når mamma delte at hun hadde møtt en, og jeg har prøvd å fortelle henne at det viktigste er at mamma er lykkelig og har det bra og det er hun enig i, men fremdeles vanskelig å godta at en annen skal fylle rommet til pappa sier hun og det kjenner jeg jo på jeg og. Nå er det jul og mamma har bestemt seg for å invitere hjem kjæresten sin i romjulen, dette har hun latt være å fortelle søsteren min, til hun kommer hjem til jul(Hun bor borte men kommer hjem til mamma og skal være der til over nyttår.) Jeg synest det er vanskelig å velge hvem jeg skal støtte, for jeg synest kanskje det er feil av mamma å invitere han hjem når søsteren min er på besøk og hun ennå ikke har akseptert det. Må legge til at vi fikk vite om han i mai. Jeg skjønner at mamma vil ha han hjem til seg til jul, men jeg klarer ikke unngå å føle veldig ubehag for søsteren min som vil få vite om det når hun allerede er komt hjem og gleder seg til jul.

Anonymkode: 05fed...da2

[tetrao]

Hvor gammel er søsteren din da?

[SoWhat?]

Hvorfor forteller ikke moren din det? Det må jo være det beste at søsteren din er forberedt.

Jeg skjønner at hun syns det er vanskelig, men han tar jo ikke plassen til faren deres! Husk at moren deres har rett til å oppleve kjærlighet ; dere får jo også det, og bør unne moren deres dette når dere er såpass gamle tenker jeg. Ikke lage drama i julen, men gled moren deres. Ville ikke faren deres ha syntes at det var finest også? Om dere kan tenke sånn?

[AnonymBruker]

tetrao skrev (7 minutter siden):

Hvor gammel er søsteren din da?

Hun er 19. Ts

Anonymkode: 05fed...da2

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (6 minutter siden):

Hvorfor forteller ikke moren din det? Det må jo være det beste at søsteren din er forberedt.

Jeg skjønner at hun syns det er vanskelig, men han tar jo ikke plassen til faren deres! Husk at moren deres har rett til å oppleve kjærlighet ; dere får jo også det, og bør unne moren deres dette når dere er såpass gamle tenker jeg. Ikke lage drama i julen, men gled moren deres. Ville ikke faren deres ha syntes at det var finest også? Om dere kan tenke sånn?

Jeg prøvde å få mamma til å fortelle det til henne men det vil hun ikke gjøre i frykt for at søsteren min 100% sikkert vil droppe å komme da.. Ts

Anonymkode: 05fed...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun er 19. Ts

Anonymkode: 05fed...da2

19 år!? Stakkars mamma. Mamma har rett til å ha et liv og du skal selvfølgelig støtte henne! Det betyr ikke at du ikke kan være forståelsesfull overfor din søster, men dere er voksne, din mor er et menneske og ikke deres eiendom.

Anonymkode: bbf33...e4e

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg prøvde å få mamma til å fortelle det til henne men det vil hun ikke gjøre i frykt for at søsteren min 100% sikkert vil droppe å komme da.. Ts

Anonymkode: 05fed...da2

Såpass. Men hva vil skje når hun oppdager han der? Dette virker ikke til å gå helt bra uten drama. 

[Nymerïa]

Ja, moren din fortjener å være lykkelig. Det gjør dere alle tre. Og ja, moren din bestemmer hvem hun vil invitere til sitt eget juleselskap.

Men der stopper forståelsen min. Å ikke stå for sine egne valg er bare feigt. Å bare være fortolig med den ene datteren men ikke den andre er å be om et dårlig forhold, ikke bare mellom mor og datter men potensielt også mellom søstrene. Dette synes jeg ikke du skal ta noe ansvar for, TS. Din mor skal være den mest voksne blant dere, du skal ikke ta det ansvaret fra henne.

Hvis søsteren din blir lei seg og spør hvorfor du ikke fortalte henne noe om dette, så synes jeg du skal si til henne at dette mener du er din mors ansvar og du har også sagt til mor at hun burde si til søster hvem hun har invitert. At mor velger å invitere den nye kjæresten er det ikke noe å gjøre med.

Jeg legger til at jeg ville ha sagt til min mor at hun kan spare seg for å fortelle meg ting hun vil at jeg skal skjule for søster selv om det angår oss begge. Dette burde egentlig vært opplagt.

Endret 19. desember 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

At hun inviterer ham er greit nok synes jeg, men det er skikkelig dårlig gjort av henne å fortelle det til deg og holde det hemmelig for søsteren din. Det setter jo deg i en skikkelig lojalitetskonflikt. Søsteren din bør dessuten få valget selv om hun vil komme når han kommer eller ikke, hun er tross alt voksen, selv om holdningen hennes til dette kan virke litt barnslig. Jeg tror jeg ville sagt til moren din at enten forteller hun det ellers gjør du det.

Anonymkode: 92a38...249

[Gjest WhisperingWind]

Du støtter mor. 

Hadde sagt til lillesøster at hun må steppe ut av sin lille boble og se dette fra morens perspektiv. 

Hun mistet sin livs kjærlighet. Hun ble enke, alene med barn og måtte kjempe seg igjennom sorgen for å være en god mor. 

Nå, 5 år senere, har hun møtt en mann som gjør henne lykkelig. En som får henne til å smile og le. 

Ikke en som erstatter pappa eller hennes livs kjærlighet. 

Men en partner hun kan dele livet med og igjen føle kjærlighet for. En som er der for henne og som støtter og elsker henne. 

Mener hun virkelig at mor skal leve resten av livet alene uten kjærlighet fordi ungen ikke takler at mamma faktisk er en kvinne med akkurat samme behov som hun selv har? 

[Gjest Fnuggolina]

Du sier til mor at hun må si det.

Og at du støtter henne i valget om å ha det bra i livet  

Søsteren din må akseptere dette ovenfor din mor, og så kan hun ha følelsene sine for seg selv i jula.

Mammaen deres kan ikke leve i sorg og være ulykkelig resten av livet fordi hun mistet noen hun elsket og kom i en livskrise. 

Søsteren din bør vise litt respekt for at mammen deres faktisk er et menneske, hun har tatt vare på dere hele livet - sittet alene med alt, og så får hun ikke oppleve forelskelse igjen fordi et voksent barn synes det er vondt?

Det er FEM år siden. Ikke fem måneder.

Søsteren din må skille mellom sorgen over å ha mistet pappa, og at det selvsagt vil være rart når livet går videre på ulike måter. 

Det vil være vondt for henne å savne ham når hun selv eventuelt får barn, skal gifte seg osv uten ham. Skal hun la være da?

[Gjest Blondie65]

Her forstår jeg faktisk alle parter.

Men jeg er litt irritert på mors holdning. Hvorfor skal barn tvinges til å forholde seg til en ny partner før det har gått et år? Hvorfor må datteren som sliter med dette tvinges til å feire jul som det første møtet? Hva er dette for tull?

Selv om jeg er helt enig i at en 19 år gammel datter må akseptere at mor går videre og er enig i at døtrene bør være mer opptatt av at mor har det bra enn egne følelser, så må det også være slik at en må anerkjenne at følelsene finnes. 

Ellers er jeg enig i at mor får stå opp for de valg hun har gjort og ikke sette den andre datteren i en umulig situasjon der hun blir tvunget til å ta side og må stå til rette for mors dårlige valg (å ikke fortelle datter om skal hjem til jul om at kjæresten er der).

[AnonymBruker]

Moren ber jo om større konflikt når datteren ikke får beskjed og et valg om å møte kjæresten. Det blir sannsynligvis ikke et godt forhold til denne mannen på sikt på denne måten. Og er det snakk om å invitere han over for mer enn bare et par timer om gangen den første gangen dere alle møtes er det en enda dårligere idé. 

Datteren må realitetssjekkes i form av at hun etterhvert selv må se at moren har noen nye i livet, men det gjør man ved å få valget om å være der den dagen han kommer eller ikke. Ikke ved å bli tvunget på et menneske og skape en enda dårligere relasjon til han enn nødvendig.

Anonymkode: 2a254...0e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Moren ber jo om større konflikt når datteren ikke får beskjed og et valg om å møte kjæresten. Det blir sannsynligvis ikke et godt forhold til denne mannen på sikt på denne måten. Og er det snakk om å invitere han over for mer enn bare et par timer om gangen den første gangen dere alle møtes er det en enda dårligere idé. 

Datteren må realitetssjekkes i form av at hun etterhvert selv må se at moren har noen nye i livet, men det gjør man ved å få valget om å være der den dagen han kommer eller ikke. Ikke ved å bli tvunget på et menneske og skape en enda dårligere relasjon til han enn nødvendig.

Anonymkode: 2a254...0e2

"Ikke ved å bli overrasket med et bakholdsangrep", er vel egentlig bedre. For det er slik det vil føles. 

Anonymkode: 2a254...0e2

[Kattugla]

For meg høres det egentlig ut som din søster trenger profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen og gå videre. 
 

Det høres ut som din mor er fortsatt ung og det er svært umoden tankegang av din søster hvis hun ser for seg at din mor aldri skal få "lov" til å gå videre og være alene resten av livet for å "ære" deres far. Jeg vet ikke hva slags forhold din mor og søster har til vanlig, men din søster må forstå at din mor døde ikke sammen med faren deres og hun må få lov til å leve og nyte det livet hun har. Det er uansett ikke din søsters  beslutning å ta. Etter 5 år er det dessuten ikke snakk om kort tid heller og uten å kjenne deres far, vil jeg tro at han hadde av hele sitt hjerte unnet deres deres mor å finne en å dele livet med, siden han ikke kunne det. 

Når det er sagt, er det veldig dumt hvis din mor ikke forteller din søster at han også er invitert i julen. Din søster er allerede negativt innstilt til kjæresten og dette vil definitivt ikke gjøre henne mer positiv, mest sannsynlig tvert i mot.  Så her er din mor i ferd med å eskalere den dårlige situasjonen. Jeg skjønner at hun har utsatt å fortelle din søster det, for hun er redd din søster vil presse henne til å velge mellom seg og kjæresten. Det er ille hvis din søster velger å ikke komme, men det er også ille hvis hun får lov til å fryse ut din mors kjæreste ved at han ikke får komme i julen. Et kompromiss kunne vært å ikke invitere han hele julen, men til middag. Det kan bli litt lettere for din søster å fordøye, hvis han er bare der i noen timer av gangen. Hvis han er en ok fyr, skjønner han sikkert hvorfor det er lurt å ta det sakte. 

Lykke til uansett og god jul 😊

 

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (2 timer siden):

Her forstår jeg faktisk alle parter.

Men jeg er litt irritert på mors holdning. Hvorfor skal barn tvinges til å forholde seg til en ny partner før det har gått et år? Hvorfor må datteren som sliter med dette tvinges til å feire jul som det første møtet? Hva er dette for tull?

Selv om jeg er helt enig i at en 19 år gammel datter må akseptere at mor går videre og er enig i at døtrene bør være mer opptatt av at mor har det bra enn egne følelser, så må det også være slik at en må anerkjenne at følelsene finnes. 

Ellers er jeg enig i at mor får stå opp for de valg hun har gjort og ikke sette den andre datteren i en umulig situasjon der hun blir tvunget til å ta side og må stå til rette for mors dårlige valg (å ikke fortelle datter om skal hjem til jul om at kjæresten er der).

Iflg. HI er det 5 år siden far gikk bort og ca et halvt år siden mor fortalte om ny kjæreste, og han er invitert i romjula, ikke julaften. Da snakker vi ikke om å feire jul før det har gått et år.

Anonymkode: 9e59f...9b3

[Gjest Niek79]

Høres ut som en svært egoistisk mor dette. Stakkars søsteren din.

[Nanouk]

Jeg tenker at etter 5 år, så må mor kunne ta med sin nye kjæreste hjem i romjula. Men, mor må snakke med datteren på 19 år om dette, slik at hun er forberedt.

[AnonymBruker]

Du får megle i julen da. Si til din søster at mannen ikke skal ta deres fars rom, han er ikke en erstatning. Han er noe annet, et lite tillegg i beste fall. Utfordre din søster på om hun ikke synes deres mor skal få være glad og leve? Og at å miste sin mann var tøfft for henne, at hun nå er igang med å leve resten av sitt liv er egentlig bra, og dere burde støtte henne.

Din søster er nok redd for at pappa glemmes, at den nye er alt handler om. Du må trygge henne på at det ikke vil skje.

Anonymkode: 337a9...ec1