Erfaringer med å gå fra en velfungerende alkoholiker?

[AnonymBruker]

Vi har fire barn sammen. Han nekter å innse sitt alkoholproblem. Han var alene med barna to netter fordi jeg var hos en venninne nå nettopp. Han har da drukket 1/2 flaske akevitt pluss vin og øl de to kveldene.  Barna er mellom 7 og 14. 
Planen er å kreve mekling etter jul. Problemet er at jeg ikke liker at han er alene med barna når han drikker så mye. Han drikker nesten hver dag. Men hvordan gå frem? 
 

Hvis jeg sier noe på familievernkontoret som gjør at han mister noe samvær, vil han bli umulig å samarbeide med. Han er veldig oppegående, smart, har en lederstilling der han tjener veldig godt. 

Anonymkode: b29ff...53e

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg du ikke liker! Men er nok ikke lurt å ta fra han samvær med barna heller men skjønner problemet. En alkoholiker vil nok aldri innrømme at han er det heller. 

Anonymkode: 69eac...581

[Silva Pluvialis]

Jeg ville gått til skilsmisse og faktisk meldt han til barnevernet. Barn skal ikke være i nærheten av fulle omsorgspersoner. Det er svært traumatisk for barn. Forståelig at du er bekymret. Du gjør riktig i å beskytte barna dine mot alkoholismen.

 

[AnonymBruker]

Barnevernet har vært inne i bildet (ble meldt bekymring over det jeg fortalte til psykologen min om drikkingen hans), men de var fullstendig tiltaksløse. Undersøkte og kontaktet alle mulige, men ingen rustester eller noe av mannen. Han nektet selvfølgelig. 

Anonymkode: b29ff...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barnevernet har vært inne i bildet (ble meldt bekymring over det jeg fortalte til psykologen min om drikkingen hans), men de var fullstendig tiltaksløse. Undersøkte og kontaktet alle mulige, men ingen rustester eller noe av mannen. Han nektet selvfølgelig. 

Anonymkode: b29ff...53e

Bv i ett nøtteskall .. de går på de svakeste som er enklest å manipulere men han her er sikkert velfungerende som du skrev og kanskje høyt på strå i samfunnet og her er d virkelig barn som trenger hjelp men her er vel ikke barnas bv første pri da? Heller holde seg inne med de som er høyt på strå.. dette er antagelse ikke noe jeg vet. Kun en tanke som slo meg da jeg leste innlegget. Her ts må du ta saken i egne hender og kom deg bort med barna.

Anonymkode: 15fd1...251

[Gjest Alterego666]

Jeg forstår at du er bekymret for alkoholkonsumet, men du beskriver ikke noen spesifikke negative konsekvenser for barna. 

[AnonymBruker]

1/4 flaske øl og ukjent mengde vin og øl er hva du oppgir av alkoholmengde pr. dag i den helgen du beskriver. Hvis øl og vinmengden er beskjeden har han vel ikke vært veldig ruset. Er man skikkelig ute å kjøre som alkis ville det vel vært snakk om ei hel flaske brennevin for i det hele tatt å fungere noenlunde. Gjerne flere flasker.

Anonymkode: c537e...5dc

[Silva Pluvialis]

Alterego666 skrev (13 timer siden):

Jeg forstår at du er bekymret for alkoholkonsumet, men du beskriver ikke noen spesifikke negative konsekvenser for barna. 

Du mener altså at det ikke kan få negative konsekvenser for barna å være rundt en sterkt ruset omsorgsperson?

 

[Gjest Alterego666]

Uatskillelig skrev (25 minutter siden):

Du mener altså at det ikke kan få negative konsekvenser for barna å være rundt en sterkt ruset omsorgsperson?

 

Jeg mener absolutt at det KAN være negative konsekvenser, men jeg ber TS beskrive konkrete eksempler. Litt kontekst er alltid bra når man ber om råd.

[AnonymBruker]

Det er dessverre lite du får gjort hvis far er så funksjonell alkoholiker at han oppfører seg greit nær barna. 

Anonymkode: 9bfb2...187

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (15 timer siden):

Jeg forstår at du er bekymret for alkoholkonsumet, men du beskriver ikke noen spesifikke negative konsekvenser for barna. 

Du skjønner ikke at en alkoholiker ødelegger barns liv og at de ikke kan ha aleneomsorg for barn?

Anonymkode: f905f...15f

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du skjønner ikke at en alkoholiker ødelegger barns liv og at de ikke kan ha aleneomsorg for barn?

Anonymkode: f905f...15f

Jeg ber om konkrete eksempler på hendelser som underbygger din hypotese.

[powerpuffen]

Alterego666 skrev (19 minutter siden):

Jeg ber om konkrete eksempler på hendelser som underbygger din hypotese.

Jeg er enig med deg. Og hvordan vet vi at han ikke hadde en kompis på besøk? Da er jo plutselig alkoholmengden vesentlig mindre. Sier ikke dette for å forsvare dette, overhodet! Men det kan være mer bak.

TS: Ditt eldste barn på 14 er jo antakeligvis gammel nok til å forstå. Har du oppfattet noe fra det eldste barnet som du har reagert på rundt denne tematikken?

Endret 20. desember 2020 av Sprinkle

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (På 19.12.2020 den 2.13):

Barnevernet har vært inne i bildet (ble meldt bekymring over det jeg fortalte til psykologen min om drikkingen hans), men de var fullstendig tiltaksløse. Undersøkte og kontaktet alle mulige, men ingen rustester eller noe av mannen. Han nektet selvfølgelig. 

Anonymkode: b29ff...53e

Så lenge far nekter å samarbeide med barnevernet, er det lite de kan gjøre. Problemet er at det er du som får problemer dersom du ikke skjermer barna. 

Du må være "upopulær" og si det du har på hjertet når dere sitter på familievernkontoret. Fortell om din bekymring og spør om ikke han kan holde seg unna alkohol det neste tre månedene. Og så tar dere en ny runde hos familievernkontoret da. Husk! Du kan ikke endre noen som ikke innser selv at de har et problem. 

[Gjest Niek79]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er dessverre lite du får gjort hvis far er så funksjonell alkoholiker at han oppfører seg greit nær barna. 

Anonymkode: 9bfb2...187

Hvis han oppfører seg greit nær barna så er det vanskelig å se hva problemet er.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en far som er alkoholiker. I de senere år som voksen har jeg nå innsett at grunnen til at jeg ikke husker noe fra barndommen, er fordi jeg har fortrengt alt det vanskelige. I korte trekk husker jeg:

Mamma reiste bort en helg. Pappa drakk mye alkohol, satte meg og søsteren min i bilen og kjørte i beruset tilstand.

Etter de ble skilt hadde vi samvær med han noen helger (skriver noen fordi de fleste ble avlyst fra hans side). Husker enda følelsen av redsel da han fikk besøk av kompisene sine som drakk sammen med han og ble kjempefulle mens vi var der. 

Jeg sliter fortsatt med oppveksten den dag i dag, da jeg savner pappaen min noe enormt, men samtidig hater han for alt det vonde. Har ikke sett han på 10 år (mitt valg). 

Anonymkode: bfe29...760

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (21 timer siden):

Jeg forstår at du er bekymret for alkoholkonsumet, men du beskriver ikke noen spesifikke negative konsekvenser for barna. 

Jeg fikk min da 16 år gamle lillebror flyttet permanent til Mamma da jeg oppdaget omfanget av pappas drikking (de hadde 50/50). Der og da bagatellisere broren min situasjonen, og påsto at han ikke merket noe til det.

I ettertid har det kommet frem at broren min gikk rundt i kontinuerlig adrenalinsjokk hos pappa, og gjorde alle de klassiske tingene en medavhengig gjør. Lette etter flasker, fikk han i seng når han sloknet på sofaen, satt oppe hele natta i frykt for at han ikke skulle våkne igjen, hele tiden på vakt etter tegn på påvirkning, pappa sa fryktelige ting til ham i fylla.

Pappa er også en såkalt fungerende alkoholiker, tjener mange millioner i lederstilling, og drikker alene hver kveld og i helgene. Jeg tror ting kunne blitt veldig vanskelig hvis han ikke hadde vært redd for meg. 

Broren min er sterkt preget av tiden han bodde med pappa (2 år), og jeg hadde kjempet med klør og tenner for å unngå at mine barn skulle trengt å vokse opp sånn..

Anonymkode: 956f2...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har vokst opp med en far som er alkoholiker. I de senere år som voksen har jeg nå innsett at grunnen til at jeg ikke husker noe fra barndommen, er fordi jeg har fortrengt alt det vanskelige. I korte trekk husker jeg:

Mamma reiste bort en helg. Pappa drakk mye alkohol, satte meg og søsteren min i bilen og kjørte i beruset tilstand.

Etter de ble skilt hadde vi samvær med han noen helger (skriver noen fordi de fleste ble avlyst fra hans side). Husker enda følelsen av redsel da han fikk besøk av kompisene sine som drakk sammen med han og ble kjempefulle mens vi var der. 

Jeg sliter fortsatt med oppveksten den dag i dag, da jeg savner pappaen min noe enormt, men samtidig hater han for alt det vonde. Har ikke sett han på 10 år (mitt valg). 

Anonymkode: bfe29...760

Dette. Jeg og broren min er begge voksne nå, og har ikke hatt kontakt med pappa på 6 år. Barn merker at omsorgspersoner er rusa!

Anonymkode: 956f2...cc2

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (På 19.12.2020 den 1.36):

Planen er å kreve mekling etter jul. Problemet er at jeg ikke liker at han er alene med barna når han drikker så mye. Han drikker nesten hver dag. Men hvordan gå frem? 

Han slår ikke, antar jeg? Han er ikke ravende full? Han kan ta hånd om barna. At du ønsker å forlate ham er naturlig, men ikke ta fra han barna. Han vil, etter du drar, forstå sitt alkoholproblem. Eller han har nok forstått det. Vil bare ikke innrømme det. Kanskje si at han er pen men at det er synd han drikker for mye fordi han blir så pløsete i ansiktet. Vi menn kan faktisk være ganske forfengelige.  

Uansett, det virker ikke som et monster dette her. Jeg forstår du fortjener bedre. Men la denne mannen få ha barna etter avtalen som blir gjort. Det klarer han fint.

[Gjest Alterego666]

Sprinkle skrev (7 timer siden):

TS: Ditt eldste barn på 14 er jo antakeligvis gammel nok til å forstå. Har du oppfattet noe fra det eldste barnet som du har reagert på rundt denne tematikken?

Godt kontrollspørsmål.