Ble brått alenemor og nå er alle imot meg

[AnonymBruker]

Det ble brått slutt med barnefar og nå er jeg 100% alene med min 9 måneder gamle baby. Min familie kritisere meg og mener jeg har selv skyld i bruddet, barnefar var fra en annen kultur og utenlandsk, så han reiste vekk fra alt når språket ble en barriere og han aldri kom seg ut på jobbmarkedet. Familien mener de så bruddet komme for lenge siden, få barn med denne fyren var omtrent det dummeste jeg kunne gjøre. 

Nå er jeg helt alene og sliter veldig med å få ting til å gå rundt. Det ene er sorgen, så er det utfordringene tilknyttet barnet og det praktiske rundt. Jeg tok i full fortvilelse kontakt med helsetjenesten i kommunen, kom da i kontakt med psykolog og helsesøster. Vi snakket om situasjonen min og begge rådet meg til å sende barnet i barnehage fra og med januar og selv gå tilbake til jobb da. For jobben gir meg mye, og jeg vil tilbake til hverdagen min og tenke på noe annet enn bruddet og sorgen. 

Jeg luftet dette for min mor, og hun mener dette er helt bak mål. Sende en 10 måneder gammel unge i barnehagen er det dummeste jeg kunne gjøre. Spesielt når jeg sitter godt i det økonomisk og kan fint utsette barnehagestart  til august, da barnet er 17 måneder. Men jeg blir helt gal av å gå hjemme med barnet! Ikke får jeg noe hjelp eller avlastning heller, det eneste familien kommer med er kritikk. Barnet har heller ikke noe godt av å gå hjemme med meg, jeg greier ikke å være en god mamma, føler jeg gir han lite utviklinde aktiviteter og lite stimuli. 

Hva mener dere om min beslutning? Er det virkelig helt grusomt å sende en 10 måneder gammel baby i barnehage? Må legge til at jeg har en fleksibel jobb, så barnet vil ikke være mer enn 34 timer i barnehagen i løpet av en uke. 

 

Anonymkode: 0db1a...a8e

[Semydfe]

Skjønner godt at du har det tungt og vanskelig nå. Et samlivsbrudd kan være tøffe saker. Spesielt når du har en liten baby å ta deg av samtidig som du sørger. Ta vare på deg selv!

Men jeg må dessverre (på generelt grunnlag) si meg enig med din mor. En 10 måneder gammel baby burde ikke begynne i barnehagen hvis det ikke er absolutt siste utvei.

Nå som baby begynner å bli litt større så kan du jo en periode forsøke å gjøre mer med baby for å komme dere ut slik at du får andre impulser enn å bare gå hjemme. Babysvømming, åpen barnehage, biblioteket eller andre passende tilbud der du bor.  Bra for baby og sikkert bra for deg. 

Ser din etter et par måneder at det fortsatt er uutholdelig for deg å gå hjemme, så kan du så sende i barnehagen slik at du kan jobbe. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Oi ikke gjør det. Du skaper grunnlaget for en harmonisk unge nå. 34 t i bhg pluss tiden det tar å hente er for en baby veldig mye fravær fra mamma. Kan du ikke jobbe eks 20%? 

Anonymkode: 507e7...b4c

[AnonymBruker]

10 mnd er ungt, men her startet han da han var 11,5 mnd og det var så bra for han. Han utviklet seg enormt på kort tid og vi har heller ikke angret selvom mamma hjertet gråt de første gangene. Synes ikke det høres helt dust ut. Dessuten kan du ikke starte 50% f. Eks med jobb og bhg? Så vil jeg tro at det utvikler seg radt til en ordning som fungerer for dere. Det her handler jo ikke om hva andre mener, men hva du selv føler er riktig! Synes dessuten du burde ta en prat med moren din og si det du skriver her. Kritikk og at hun nedvergier deg er nok ikke det du trenger nå og det burde hun faktisk greie å forstå!

Anonymkode: bb185...e44

[AnonymBruker]

Har vært på tilvenning med min toåring i høst, og det jeg har sett av gråtende fortvilte ettåringer som ikke forstår hvorfor mamma drar, det gjør at jeg aldri vil anbefale noen å sende barna o barnehage før de er MINST halvannet år. Hver ansatt har ca tre barn å passe på, og når to av de trenger fang kontinuerlig, da blir det tull. 

Anonymkode: b3724...d20

[AnonymBruker]

Det som er bra for deg er også ofte bra for barnet. Det kan gå HELT fint med barnehage fra 10 mnd. I land som Danmark er det ganske normalt.

Særlig hvis barnet har litt korte dager, med lang middagshvil i bhg, så kan utbyttet bli bra for dere begge. 

Hvis du har mulighet, kanskje du Kan starte 50 prosent og så trappe gradvis opp?

Dette går bra. Ikke hør på mammapolitiet. Hør på ditt eget mammahjerte! 

Dette er en ekstra sårbar periode og det å få sitt første barn kan være en skikkelig berg og dalbane av følelser. Stor klem til deg. Det blir bedre!

Anonymkode: 3af10...669

[AnonymBruker]

Seriøst. Sønnen min begynte når han var 12 mnd. Han har aldri. Altså ikke en eneste gang gråtet da jeg har reist. Og med det nekter jeg å tro at han har følt seg forlatt. Han er nå 3. elsker barnehagen. Dette synes jeg er for individuelt fra barn til barn til å dømme nord og ned. 

Anonymkode: bb185...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Seriøst. Sønnen min begynte når han var 12 mnd. Han har aldri. Altså ikke en eneste gang gråtet da jeg har reist. Og med det nekter jeg å tro at han har følt seg forlatt. Han er nå 3. elsker barnehagen. Dette synes jeg er for individuelt fra barn til barn til å dømme nord og ned. 

Anonymkode: bb185...e44

Dette hadde gjort at jeg hadde stusset veldig på tilknytningen deres....

Anonymkode: ec70a...4f9

[AnonymBruker]

Tror du skal gjøre det du selv mener er bra for deg og barnet, heller enn hva din mor mener er bra eller hva mammapolitiet som ikke kjenner deg og din situasjon godt nok mener. Du trenger jobben din da den gir deg glede, barnet trenger en mamma som har det bra. Har moren din overhodet satt seg inn i sorgen din og spurt hvordan du egentlig har det? Har hun tilbudt seg å hjelpe deg på noen måte? Hvis nei på disse spørsmålene, har hun ikke grunnlag for å uttale seg og du bør ta vurderingen selv. Om hun gir deg pes for valget ditt, kan du jo spørre henne om hun heller vil stille opp som dagmamma.

Hadde jeg vært deg ville jeg startet gradvis i januar/februar, kjørt 50/50 i noen mnd, deretter fulltid til våren en gang. Da får barnet en myk start, og du får fortsatt jobbet. 

Anonymkode: 19a12...adc

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, fordi jeg har opplevd noe lignende selv. Men en familie som bare kritiserer og aldri hjelper deg med noe, så blir alt veldig tungt med sorg og skulle ta seg av barnet helt alene. Jeg forstår godt at du trenger avlastning og å få være i jobb igjen. 
Mine har begynt i barnehage like tidlig og de er trygge snille fine gutter som går på barneskolen nå. Gjør det som føles rett for deg, så du kan få det bra og dermed være en god mamma. Husk å ikke bringe videre kritikken og bare gi barnet ditt masse kjærlighet. Jeg heier på deg ❤️ Det ordner seg. 

Anonymkode: 03429...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det som er bra for deg er også ofte bra for barnet. Det kan gå HELT fint med barnehage fra 10 mnd. I land som Danmark er det ganske normalt.

Særlig hvis barnet har litt korte dager, med lang middagshvil i bhg, så kan utbyttet bli bra for dere begge. 

Hvis du har mulighet, kanskje du Kan starte 50 prosent og så trappe gradvis opp?

Dette går bra. Ikke hør på mammapolitiet. Hør på ditt eget mammahjerte! 

Dette er en ekstra sårbar periode og det å få sitt første barn kan være en skikkelig berg og dalbane av følelser. Stor klem til deg. Det blir bedre!

Anonymkode: 3af10...669

Unnskyld meg, har du lest noe som helst om barns utvikling?

Barn i kulturer der det er vanlig å slå klarer seg også tilsynelatende fint, betyr ikke at det er bra for barnet heller!

Man sender ikke et barn på 10 måneder i barnehage hvis ikke man absolutt må.

Jeg jobber selv i barnehage og vet at det ikke er mange nok voksne til å dekke barnas behov og jeg hadde aldri sendt barnet mitt i barnehage så tidlig. Jeg hadde heller prøvd å finne meg noen venner med barn og funnet på sosiale ting med barnet.

Anonymkode: da5f3...b08

[Sunnys]

Ser mange skriver om når sine barn begrenset i barnehagen, men nå har mor det vanskelig, og er både i sorg og samlivsbrudd. I enkelte situasjoner kan barnehage være redningen for mange familier. Du skriver at økonomi ikke er noe problem. Kan du jobbe redusert og ha 3 dagers plass for barnet ditt? 
jobber selv i barnehage og anbefaler ikke full uke på en 10 mnd gammel baby. Hadde søkt 3 dagers plass med korte dager fram til sommeren om din helse tilsier at du ikke klarer mer. 
hvis din mor bare kritiserer.. kan ikke hun hjelpe deg da? 

[AnonymBruker]

Stakkars deg. Det kunne fort gått slik her og, min mann sliter med norsken,  får ikke jobb og jeg er aleneforsørger for oss og vår sønn på 15 mnd. Min mann går fulltid norskkurs da. Og, siden jeg må jobbe og han må lære norsk, begynte vår sønn i bhg da han var 11 mnd. Gråt aldri under tilvenning,  trives bra, fikk hjelp av bhg via fysio til å øve på ting da han var treg motorisk.  Han har virkelig utviklet seg, og han smiler når han kommer  dit. De la ham også to ganger om dagen da jeg bad om det.  Så tror ikke bhg tidlig nødvendigvis er så dårlig.  Når det er sagt begynner 7 på jobb og ser ham bare et par trøtte timer hver ettermiddag/ kveld og mammahjertet gråter. Jeg skulle så veldig gjerne jobbet redusert for å være mer sammen med ham. Husker og at jeg synes det var vanskelig å aktivisere ham fra han var 5 til 11 mnd, og kjente på at han vel egt ville få en litt mer spennende hverdag i bhg. Jeg tror det er tullete tenkt, en så liten unge er mer enn fornøyd med å være med mor og far hjemme.  Men i koronatid er det mer utfordrende oss å gjøre aktiviteter selvfølgelig.  Gjør det som er bra for deg, finn en god barnehagen og se hvorddetdet går. Det virker som om at du har mulighet til å heller gå hjemme igjen noen måneder om det skulle bli nødvendig? 

Anonymkode: 52cdb...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Stakkars deg. Det kunne fort gått slik her og, min mann sliter med norsken,  får ikke jobb og jeg er aleneforsørger for oss og vår sønn på 15 mnd. Min mann går fulltid norskkurs da. Og, siden jeg må jobbe og han må lære norsk, begynte vår sønn i bhg da han var 11 mnd. Gråt aldri under tilvenning,  trives bra, fikk hjelp av bhg via fysio til å øve på ting da han var treg motorisk.  Han har virkelig utviklet seg, og han smiler når han kommer  dit. De la ham også to ganger om dagen da jeg bad om det.  Så tror ikke bhg tidlig nødvendigvis er så dårlig.  Når det er sagt begynner 7 på jobb og ser ham bare et par trøtte timer hver ettermiddag/ kveld og mammahjertet gråter. Jeg skulle så veldig gjerne jobbet redusert for å være mer sammen med ham. Husker og at jeg synes det var vanskelig å aktivisere ham fra han var 5 til 11 mnd, og kjente på at han vel egt ville få en litt mer spennende hverdag i bhg. Jeg tror det er tullete tenkt, en så liten unge er mer enn fornøyd med å være med mor og far hjemme.  Men i koronatid er det mer utfordrende oss å gjøre aktiviteter selvfølgelig.  Gjør det som er bra for deg, finn en god barnehagen og se hvorddetdet går. Det virker som om at du har mulighet til å heller gå hjemme igjen noen måneder om det skulle bli nødvendig? 

Anonymkode: 52cdb...03d

Hvor møtte du mannen din hvis du er norsk og han sliter med å lære det? Spennende med utenlandsk kjæreste da

Anonymkode: 45713...d4e

[AnonymBruker]

Dette er vel hun samme som hadde foreldre som skal på hytta i julen? 

Anonymkode: ccc52...dba

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Familien mener de så bruddet komme for lenge siden, få barn med denne fyren var omtrent det dummeste jeg kunne gjøre. 

Anonymkode: 0db1a...a8e

Jeg tipper de har et veldig godt poeng her, men synes jo det er merkelig at de ikke stiller opp og hjelper til. Uansett hvor lite planlagt og gjennomtenkt dette er, så hadde i alle fall jeg stilt opp om det var mitt barn som hadde havnet i dette uføret.

Anonymkode: c8700...4c6

[AnonymBruker]

Har du regnet på konttnstøtte, overgangsstønad og annen støtte du evt. har krav på. Kanskje du får det til å gå rundt med å jobbe mindre til barnet er litt større og mindre avhengig av mamma. 

Anonymkode: 98a55...a63

[AnonymBruker]

Tror helsesøster og psykolog vet best. Det er tidlig, men har du mulighet for å jobbe litt på kvelden etter ungen er lagt og evt ha kortere dager i starten. Altså iaf til han/hun er ett? Vi hadde ungen i bhg fra hun var ett og det gikk helt fint. Vi hadde ungen i en småbarnbhg første halvåret og der var de 8 barn mellom 1-2år og ofte 3-4 voksne, som føltes trygt og godt!:) 

Anonymkode: 96816...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det ble brått slutt med barnefar og nå er jeg 100% alene med min 9 måneder gamle baby. Min familie kritisere meg og mener jeg har selv skyld i bruddet, barnefar var fra en annen kultur og utenlandsk, så han reiste vekk fra alt når språket ble en barriere og han aldri kom seg ut på jobbmarkedet. Familien mener de så bruddet komme for lenge siden, få barn med denne fyren var omtrent det dummeste jeg kunne gjøre. 

Nå er jeg helt alene og sliter veldig med å få ting til å gå rundt. Det ene er sorgen, så er det utfordringene tilknyttet barnet og det praktiske rundt. Jeg tok i full fortvilelse kontakt med helsetjenesten i kommunen, kom da i kontakt med psykolog og helsesøster. Vi snakket om situasjonen min og begge rådet meg til å sende barnet i barnehage fra og med januar og selv gå tilbake til jobb da. For jobben gir meg mye, og jeg vil tilbake til hverdagen min og tenke på noe annet enn bruddet og sorgen. 

Jeg luftet dette for min mor, og hun mener dette er helt bak mål. Sende en 10 måneder gammel unge i barnehagen er det dummeste jeg kunne gjøre. Spesielt når jeg sitter godt i det økonomisk og kan fint utsette barnehagestart  til august, da barnet er 17 måneder. Men jeg blir helt gal av å gå hjemme med barnet! Ikke får jeg noe hjelp eller avlastning heller, det eneste familien kommer med er kritikk. Barnet har heller ikke noe godt av å gå hjemme med meg, jeg greier ikke å være en god mamma, føler jeg gir han lite utviklinde aktiviteter og lite stimuli. 

Hva mener dere om min beslutning? Er det virkelig helt grusomt å sende en 10 måneder gammel baby i barnehage? Må legge til at jeg har en fleksibel jobb, så barnet vil ikke være mer enn 34 timer i barnehagen i løpet av en uke. 

 

Anonymkode: 0db1a...a8e

Min erfaring er at barn som blir sendt i barnehage i den alderen har lettere for å tilpasse seg. Ofte mye lettere enn de som begynner fra de er 2 år. Finn en barnehage du ser at har flere i samme aldersgruppe så er det best. Min begynte da han var 11 måneder og jeg må si at det trengte han. Han var høyt og lavt, hadde/Har mye energi og fikk godt bruk for barnehage så tidlig. 

Så merker jeg at din familie er negativ til alt du foretar deg. Selv når helsepsykolog gir deg råd, så er de i mot det. Slutt å dele ting med din familie for de er ingen støtte for deg, de vil bare dra deg ned. Stå på egne bein, gjør det som du får av råd, gjør det som føles riktig for deg. 

Jeg følte som deg, at jeg ikke kunne gi nok med å ha barnet mitt hjemme så lenge. Nå har jeg en mulighet jeg også, til å bli med hjemme med nummer to til han er 2 år. Men jeg må si, de trenger barnehagen lenge før det! Min eldste ble liggende lengre fremme i språk pga tidlig barnehagestart. 

Anonymkode: ddea8...32b

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hva mener dere om min beslutning? Er det virkelig helt grusomt å sende en 10 måneder gammel baby i barnehage? Må legge til at jeg har en fleksibel jobb, så barnet vil ikke være mer enn 34 timer i barnehagen i løpet av en uke. 

 

Anonymkode: 0db1a...a8e

Jeg ville lytte til psykolog og helsesøster, og slutte å involvere familien i beslutninger ang. barnet. 

 

 

Anonymkode: 2d68d...fe5