Prøvetid og selvtillit

[Gjest Chicchi]

Nå har vi prøvd en god stund og selvtilliten min har fått seg en knekk i løpet av denne tiden. Jeg vet at det kan ta tid og at det finnes hjelp tilgjengelig, men jeg vil høre hva folk har å si om selvtillit under en lang prøveperiode.

Jeg føler at jeg bombarderes av historier om folk som klarer på første forsøk.

"Oi, vi visste ikke at det skulle gå så fort, men men!"

Jeg kan ikke å la være å bli lei meg. Jeg som er så klar!

Hvordan kan jeg la være å knytte selvtilliten til graviditeten? Jeg husker ikke sist jeg var ordentlig glad.
Jeg husker ikke sist jeg lo hjertelig. Jeg vil bare slutte å se på meg selv som en kvinne med lav fruktbarhet, men det er vanskelig når man blir skuffet hver måned.

[Neutral90]

Vi er flere som forstår hva du skriver 🌺

Uansett hva jeg skriver så vil ikke det lette prosessen for deg som langtidsprøver. Det å ikke få til noe du vil så sterkt gjør vondt, og det er ikke rart at du begynner å tvile på din egen verdi. Ingen vet hvor lenge du må stå i dette. 

Når du over lang tid gjør alt du kan og har innsats uten å få ønsket resultat, da er du under sterk press. Når dette presset vedvarer over tid så er det vanskelig å ha perspektiv og i det hele tatt å føle seg hel. Sorgen du føler på er reell 🌺

Det som hjalp meg (3 år som prøvere) var å oppsøke legen og få hjelp fra psykisk helseteam. De hjelper meg med å skille person fra prosess. Selv om det er mange vanskelige dager ennå, har jeg delvis greid å senke skuldrene. 

Lykke til 💕

[AnonymBruker]

Føler akkurat det samme som deg.. 💔😔 

Måne etter måne går og mensen kommer hver måne og jeg sitter helt knust hver gang jeg skjønner at det fortsatt ikke har skjedd noe... Begge søstrene mine ble gravide etter 1 forsøk og begge svigersøstrene mine ble gravide etter 1 forsøk.. Så nå sitter jeg her som den eneste som ikke har fått barn enda.. Jeg føler meg utrolig alene om dette 😔 

Jeg har desverre ingen gode råd til deg annet at du må prøve å holde motet oppe og tenke at det blir din tur også ❤️ 

Jeg tenker på deg og håper spiren sitter for oss begge snart 🤞❤️

Anonymkode: cc45f...d88

[Pinto2013]

Styrkeklem sendes 🌹 Snakker du med fastlegen din om prøvingen? Jeg syns det var nyttig. 

Uansett så håper jeg du klarer å legge bort tanken om deg selv som en ufruktbar kvinne. Fruktbarheten din definerer deg ikke, og bestemmer ikke hvem du er. Har du prøvd å ha pause fra prøvingen? F. Eks hoppe over en syklus eller to? 

Har ikke noen konkrete råd, men ønsker deg masse lykke til ❤️

[Leamur]

Sender deg en stor klem ❤️
kjenner meg godt igjen. Har forsøkt å holde meg positiv til nå, men ved siste menstruasjon knakk jeg helt sammen. Og så kommer min mor å skal trøste med «ingen i vår familie har hatt problemer med å få barn, du er sikker bare stressa».... jada. 

[Gjest Chicchi]

Takk for svar til alle ❤️ Jeg leser artikler om infertilitet og prøver å la det synke inn at det kanskje er meg. Og så blir jeg stresset, som man jo vet ikke er bra.

Dette føles som hjertesorg.

Jeg synes det var et godt råd å prøve å hoppe over et par sykluser. Jeg tror jeg kan ha godt av å bare ha sex med mannen min uten at vi tenker at nå skal det bli barn. 
 

Jeg planlegger også et besøk til legen etter nyttår, men vil liksom ikke plage noen midt oppe i en pandemi.

huff, godt vi er flere. "Alle" jeg kjenner får det visst til på første forsøk (ifølge dem selv). Jeg vurderer å prøve å lure kroppen til å tro at jeg ikke vil ha barn, så kanskje den overrasker meg.

takk igjen ❤️