Føler jeg alltid blir undervurdert

[AnonymBruker]

Jeg er en rolig og introvert person som ikke snakker høyest i sosiale sammenkomster. Jeg er stødig og pålitelig, men blir sliten av for mye sosiale greier og trives best med å lytte og komme med innspill fremfor å prate på inn- og utpust. 
 

Jeg føler folk har en tendens til å undervurdere meg på mange måter, bare fordi jeg er litt rolig. Jeg har mye kunnskap om forskjellige ting og mange meninger, men får aldri vist hva jeg kan for folk har liksom gjort opp meningen på forhånd. 
 

Dette er slitsomt og jeg blir utrolig lei meg. Sliter litt med mindreverdighetskomplekser men tror jeg er flink til å ikke vise det. Jeg kan sikkert derfor oppfattes som uinteressert? Jeg vet ikke. 
 

Noen som kjenner seg igjen? 

 

Anonymkode: 8ffb9...0d0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er en rolig og introvert person som ikke snakker høyest i sosiale sammenkomster. Jeg er stødig og pålitelig, men blir sliten av for mye sosiale greier og trives best med å lytte og komme med innspill fremfor å prate på inn- og utpust. 
 

Jeg føler folk har en tendens til å undervurdere meg på mange måter, bare fordi jeg er litt rolig. Jeg har mye kunnskap om forskjellige ting og mange meninger, men får aldri vist hva jeg kan for folk har liksom gjort opp meningen på forhånd. 
 

Dette er slitsomt og jeg blir utrolig lei meg. Sliter litt med mindreverdighetskomplekser men tror jeg er flink til å ikke vise det. Jeg kan sikkert derfor oppfattes som uinteressert? Jeg vet ikke. 
 

Noen som kjenner seg igjen? 

 

Anonymkode: 8ffb9...0d0

Ja. Føler det helt likt. Føler og at folk er mindre interessert i det jeg har å si og

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 minutter siden):

Ja. Føler det helt likt. Føler og at folk er mindre interessert i det jeg har å si og

Dette føler jeg og! Utrolig sårt og slitsomt 😕 

Anonymkode: 8ffb9...0d0

[AnonymBruker]

Er du litt lavmælt av deg så prøv å snakk litt høyere. Er de vant til at du lar de få ordet ved å avbryte deg, så få en slutt på det ved å avbryt de tilbake, eller en vennlig "du, nå snakker jeg". De blir sikkert litt paff av at beskjedne deg plutselig gjør dette, men du setter deg i respekt. Øyekontakt er også viktig. Jeg hadde en tendens til å se alle andre steder enn i folks øyne når jeg snakket tidligere, det hang sammen med at jeg fort glemte hva jeg skulle si når jeg så folk inn i øynene. Konsentrerte meg bedre uten øyekontakt. Men jeg øvde meg på det og ble flinkere til det. 

Anonymkode: d80f1...bc6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du litt lavmælt av deg så prøv å snakk litt høyere. Er de vant til at du lar de få ordet ved å avbryte deg, så få en slutt på det ved å avbryt de tilbake, eller en vennlig "du, nå snakker jeg". De blir sikkert litt paff av at beskjedne deg plutselig gjør dette, men du setter deg i respekt. Øyekontakt er også viktig. Jeg hadde en tendens til å se alle andre steder enn i folks øyne når jeg snakket tidligere, det hang sammen med at jeg fort glemte hva jeg skulle si når jeg så folk inn i øynene. Konsentrerte meg bedre uten øyekontakt. Men jeg øvde meg på det og ble flinkere til det. 

Anonymkode: d80f1...bc6

Jeg gjorde det en gang men da syntes de tydeligvis jeg var den som var frekk som sa fra om at jeg ble avbrutt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en rolig og introvert person som ikke snakker høyest i sosiale sammenkomster. Jeg er stødig og pålitelig, men blir sliten av for mye sosiale greier og trives best med å lytte og komme med innspill fremfor å prate på inn- og utpust. 
 

Jeg føler folk har en tendens til å undervurdere meg på mange måter, bare fordi jeg er litt rolig. Jeg har mye kunnskap om forskjellige ting og mange meninger, men får aldri vist hva jeg kan for folk har liksom gjort opp meningen på forhånd. 
 

Dette er slitsomt og jeg blir utrolig lei meg. Sliter litt med mindreverdighetskomplekser men tror jeg er flink til å ikke vise det. Jeg kan sikkert derfor oppfattes som uinteressert? Jeg vet ikke. 
 

Noen som kjenner seg igjen? 

 

Anonymkode: 8ffb9...0d0

Ja kjenner meg godt igjen. Spiller ingen rolle om man er tvers igjennom god, smart, veldig pen, ærlig, omsorgsfull og konemateriell og den vennen alle ønsker seg. Når man som introvert er lite verdt og bare er søppelbøtte for folk og lavstatus. Også kommer de tilbake til meg og klager på ekser og venner som er sååå falske, snyltete, slemme etc. men de vil jo ikke ha de som er bra og de blir luket bort i kategorien uinterresant!

Anonymkode: 75314...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du litt lavmælt av deg så prøv å snakk litt høyere. Er de vant til at du lar de få ordet ved å avbryte deg, så få en slutt på det ved å avbryt de tilbake, eller en vennlig "du, nå snakker jeg". De blir sikkert litt paff av at beskjedne deg plutselig gjør dette, men du setter deg i respekt. Øyekontakt er også viktig. Jeg hadde en tendens til å se alle andre steder enn i folks øyne når jeg snakket tidligere, det hang sammen med at jeg fort glemte hva jeg skulle si når jeg så folk inn i øynene. Konsentrerte meg bedre uten øyekontakt. Men jeg øvde meg på det og ble flinkere til det. 

Anonymkode: d80f1...bc6

Jeg opplever ofte at folk klager på at jeg er for stille og lite på etc. men når jeg er på og snakker tydelig og setter folk på plass, så får jeg bare dritt om at jeg er frekk kkurat som Maleficenta over her, at jeg er gal, fæl og at jeg skremmer folk etc og er uattraktiv🙄 lei av å bli psykisk hersa med.

Anonymkode: 75314...66a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg opplever ofte at folk klager på at jeg er for stille og lite på etc. men når jeg er på og snakker tydelig og setter folk på plass, så får jeg bare dritt om at jeg er frekk kkurat som Maleficenta over her, at jeg er gal, fæl og at jeg skremmer folk etc og er uattraktiv🙄 lei av å bli psykisk hersa med.

Anonymkode: 75314...66a

Så ille er det ikke for meg. Jeg fikk mer at de så litt sjokka på meg i to sek. Gav meg et missbilligende blikk og fortsatte samtalen med hun som avbrøyt

[Nattero]

Kjenner meg igjen der! Og har hendt det har endt med at jeg ikke sier noe nesten i hele tatt fordi enkelte andre tar litt vel "stor plass".  Men- andre ganger , og når jeg føler meg mer "trygg", da gjerne i en litt mindre gruppe, - så kan det gå litt enklere.  Det kommer også mye an på hvordan jeg føler de andre ser på meg. ( har også hatt litt dårlig selvtillit før) 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nattero said:

Kjenner meg igjen der! Og har hendt det har endt med at jeg ikke sier noe nesten i hele tatt fordi enkelte andre tar litt vel "stor plass".  Men- andre ganger , og når jeg føler meg mer "trygg", da gjerne i en litt mindre gruppe, - så kan det gå litt enklere.  Det kommer også mye an på hvordan jeg føler de andre ser på meg. ( har også hatt litt dårlig selvtillit før) 

Samme her, jeg er best på tomannshånd. Er det flere, eller en hel gjeng så begynner jeg å slite. Er det noen i denne gruppa som er veldig dominerende i samtalen, eller som snakker veldig høyt/kraftig så gir jeg fort opp. Verst er det med alkohol inne i bildet, hvor de begynner å gaule. Da går jeg hjem. 

Anonymkode: d80f1...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er du litt lavmælt av deg så prøv å snakk litt høyere. Er de vant til at du lar de få ordet ved å avbryte deg, så få en slutt på det ved å avbryt de tilbake, eller en vennlig "du, nå snakker jeg". De blir sikkert litt paff av at beskjedne deg plutselig gjør dette, men du setter deg i respekt. Øyekontakt er også viktig. Jeg hadde en tendens til å se alle andre steder enn i folks øyne når jeg snakket tidligere, det hang sammen med at jeg fort glemte hva jeg skulle si når jeg så folk inn i øynene. Konsentrerte meg bedre uten øyekontakt. Men jeg øvde meg på det og ble flinkere til det. 

Anonymkode: d80f1...bc6

Jeg synes ikke det setter en i respekt, det er en setning man drar når noen er ekstreme på hersketeknikk.

Om man drar den i en vanlig samtale sosialt eller på jobb fremstår man asosial og passiv aggressiv. 

Det er ikke en god start for å bli tatt mer på alvor. 

Jeg tror starten er å akseptere at det ikke er noe galt med alle som sliter mindre med å ta ordet - og man trenger ikke øse ut masse negative assosiasjoner rundt det.

Øv på å ta ordet mer selv, ikke heng deg så opp i hva noen måtte tro eller at du må overbevise. 

Det ansees for asosialt, at man ikke forstå kodene - når man gir folk korreks. Det passer seg bedre i en krangel/konfliktsituasjon, ikke vanlig samtale. 

Start med å innse at det er DU som har en utfordring du vil øve på - det er ikke alle andre det må være noe galt med og som må endres. 

Anonymkode: ba4c4...a06

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 19.12.2020 den 9.59):

Jeg synes ikke det setter en i respekt, det er en setning man drar når noen er ekstreme på hersketeknikk.

Om man drar den i en vanlig samtale sosialt eller på jobb fremstår man asosial og passiv aggressiv. 

Det er ikke en god start for å bli tatt mer på alvor. 

Jeg tror starten er å akseptere at det ikke er noe galt med alle som sliter mindre med å ta ordet - og man trenger ikke øse ut masse negative assosiasjoner rundt det.

Øv på å ta ordet mer selv, ikke heng deg så opp i hva noen måtte tro eller at du må overbevise. 

Det ansees for asosialt, at man ikke forstå kodene - når man gir folk korreks. Det passer seg bedre i en krangel/konfliktsituasjon, ikke vanlig samtale. 

Start med å innse at det er DU som har en utfordring du vil øve på - det er ikke alle andre det må være noe galt med og som må endres. 

Anonymkode: ba4c4...a06

Er jo ikke så lett å ta ordet når de mest snakkesalige faktisk hever stemmen ennå mer da

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (6 timer siden):

Er jo ikke så lett å ta ordet når de mest snakkesalige faktisk hever stemmen ennå mer da

Jeg opplever at det da hjelper å fortsette å si det jeg skulle si, med litt dypere stemmeleie, litt langsommere og tydeligere. Det er ofte mer virkningsfullt enn å prøve å overdøve de som snakker høyere. 

Anonymkode: 9de9a...7db

[AnonymBruker]

Her også.. Kom hjem i går kveld og tenkte, hva i allverden skjedde egentlig.. Skulle sagt ditt og datt osv.. Har to høylytte besserwissere i familien og kommer skjelden til ordet. Men i går  fikk jeg i overkant mye mansplaining om to temaer jeg faktisk kan veldig mye om og prøvde å argumentere litt, men neida. Mine meninger er liksom ikke verdt å høre på.. Det blir så irriterende også, å få forklart ting man allerede vet og måtte høre på sånne billige argumenter når man nettopp har lest masse om det og vet at man har rett, men ikke kommer til ordet. F eks å bli forklart, veeeldig sakte og forenklet, hva vaksiner er godt for, når man faktisk er sykepleier og har jobbet på helsestasjon i 20 år.. Jeg vet også at som sjenert introvert er jeg ikke like karismatisk og underholdende å høre på i lengden, så det er ikke bare å heve stemmen og prøve å overdøve dem heller. Det blir lett feil og litt dårlig stemning da 🤭 Men blir nødt til å øve på å tørre å heve stemmen litt i sånne sammenhenger, for det får da være måte på hvor full av seg selv og dominerende det bør være lov å være. 

Anonymkode: 9f04d...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her også.. Kom hjem i går kveld og tenkte, hva i allverden skjedde egentlig.. Skulle sagt ditt og datt osv.. Har to høylytte besserwissere i familien og kommer skjelden til ordet. Men i går  fikk jeg i overkant mye mansplaining om to temaer jeg faktisk kan veldig mye om og prøvde å argumentere litt, men neida. Mine meninger er liksom ikke verdt å høre på.. Det blir så irriterende også, å få forklart ting man allerede vet og måtte høre på sånne billige argumenter når man nettopp har lest masse om det og vet at man har rett, men ikke kommer til ordet. F eks å bli forklart, veeeldig sakte og forenklet, hva vaksiner er godt for, når man faktisk er sykepleier og har jobbet på helsestasjon i 20 år.. Jeg vet også at som sjenert introvert er jeg ikke like karismatisk og underholdende å høre på i lengden, så det er ikke bare å heve stemmen og prøve å overdøve dem heller. Det blir lett feil og litt dårlig stemning da 🤭 Men blir nødt til å øve på å tørre å heve stemmen litt i sånne sammenhenger, for det får da være måte på hvor full av seg selv og dominerende det bør være lov å være. 

Anonymkode: 9f04d...a8a

Jeg er en som kan prate på inn og utpust. Jeg skulle ønsket jeg var mer som deg. Når man først sier noe, så er det noe gjennomtenkt. 

Jeg prøver å skjerpe meg, og ikke ta plass og tro ar alt jeg sier er så treffende... Jeg avbryter også, ikke noen god egenskap. Har blitt mye bedre og jobber med dette hele tiden! 

Anonymkode: ee267...908

[Hippogriff]

Kanskje noen undervurderer deg, men det kan like mye være at folk feiltolker deg til å være uinteressert og litt arrogant. Har venner som blir oppfattet sånn, og syns det er synd for det er veldig langt fra sannheten. De er bare mye bedre på tomannshånd. 

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen! Føler alle undervurderer meg på jobb, og jeg tenker også at det er min egen feil siden jeg ikke snakker så mye i møter osv. Det virker som at folk bare antar at man er dum hvis man sier lite. Jeg skal slutte i jobben min, og studere noe helt annet snart. Jeg liker å leke med tanken på å bli kjent og suksessfull i fremtiden. Litt sånn "Jeg skal vise dem"-attitude 😎 Da kan tidligere kolleger se at jeg ikke var så dum allikevel!! 

Anonymkode: 5792f...a75

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2020 den 22.03):

Jeg er en rolig og introvert person som ikke snakker høyest i sosiale sammenkomster. Jeg er stødig og pålitelig, men blir sliten av for mye sosiale greier og trives best med å lytte og komme med innspill fremfor å prate på inn- og utpust. 
 

Jeg føler folk har en tendens til å undervurdere meg på mange måter, bare fordi jeg er litt rolig. Jeg har mye kunnskap om forskjellige ting og mange meninger, men får aldri vist hva jeg kan for folk har liksom gjort opp meningen på forhånd. 
 

Dette er slitsomt og jeg blir utrolig lei meg. Sliter litt med mindreverdighetskomplekser men tror jeg er flink til å ikke vise det. Jeg kan sikkert derfor oppfattes som uinteressert? Jeg vet ikke. 
 

Noen som kjenner seg igjen? 

 

Anonymkode: 8ffb9...0d0

Er jo ikke rart folk undervurderer deg når du aldri tar ledelsen og viser dine kunnskaper om ting og tang. 

[Naomie]

Jeg føler det nesten hele tiden både på skolen og jobb. Kan være fordi norsk ikke er mitt morsmål. Folk tror man kan lite når man er introvert/sjenert og snakker lite. Man rekker ikke vise at man også kan mye om mange ting fordi det alltid er noen som er dominerende i samtalen. Det er alltid noen som tar mye plass i gruppen. Utrolig trist og er demotiverende.