Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.. jeg har vært sammen med kjæresten i 1,5 år. Han har virkelig mye fantastisk ved seg og behandler meg utrolig god. Han er snill og er opptatt av at jeg skal ha det bra. 
likevel er det noen ting som gjør at jeg blir lei meg og redd for at vi ikke skal klare å være sammen resten av livet. Han er ekstremt opptatt av arbeid og jobber gjerne 14 timer dagen. Han er ekstremt nøyaktig, noe som gjør at hver arbeidsoppgave på jobben(freelancer) tar utrolig lang tid og som gjør at jeg ofte sitter igjen med følelsen av at jeg lett kunne gjort jobben på en brøkdel av tiden.. sånn er det stort sett med alle prosjekter vi og han har. Han er god til å gjennomføre, men det tar alt for lang tid. Jeg vet ikke om jeg orker det i det lange løp.

Er en mann som har ekstremt mange av de kvalitetene jeg ser etter og jeg er utrolig glad i han❤️ Likevel gjør dette at jeg har en litt dårlig følelse i magen. Vet ikke om det bare er jeg som overdriver litt.. 

trenger bare litt støtte og råd

Anonymkode: 14b5c...4ad

Videoannonse
Annonse
Gjest Den tredje
Skrevet

Jeg har en partner (kone) som bruker en del tid på å hjelpe familien sin. Hun har veldig dårlig samvittighet for mannen sin. Så ofte er hun på jobb for å så dra bort å hjelpe familien sin. 

På en måte er det litt kjipt fordi jeg ikke nødvendigvis deler middag med henne hver dag, så vi mister en del av det sosiale oss i mellom. 

Men for meg er det også viktig at kona mi opplever ting utenom meg slik at vi faktisk har noe å prate om osv når vi først prater sammen. Hadde vært ganske horribelt vist alt vi prater om er jobb og ellers har vi bare felles erfaringer. Hun må også være et individ og ikke bare min Venstre hånd.

Skrevet
Den tredje skrev (5 minutter siden):

Jeg har en partner (kone) som bruker en del tid på å hjelpe familien sin. Hun har veldig dårlig samvittighet for mannen sin. Så ofte er hun på jobb for å så dra bort å hjelpe familien sin. 

På en måte er det litt kjipt fordi jeg ikke nødvendigvis deler middag med henne hver dag, så vi mister en del av det sosiale oss i mellom. 

Men for meg er det også viktig at kona mi opplever ting utenom meg slik at vi faktisk har noe å prate om osv når vi først prater sammen. Hadde vært ganske horribelt vist alt vi prater om er jobb og ellers har vi bare felles erfaringer. Hun må også være et individ og ikke bare min Venstre hånd.

Ja og så kunne jo du ha vært med henne og hjulpet til. 

Anonymkode: 4845b...438

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...