Tilværelsen er et surrealistisk mareritt

[AnonymBruker]

Føler alt er kaotisk og livet forekommer som et slags surrealistisk mareritt. Vet egentlig ikke hvem jeg er eller hvorfor jeg gjør de tingene jeg gjør. Mener dette bokstavelig. Personligheten min er en slags variabel avhengig av kjemiske sammensetninger i hjernen for øyeblikket??

I en annen tråd skrev jeg (sorry, men bare i tilfelle noen kjenner meg igjen på noe vis) at jeg har veldig svingninger i energi for tiden. Noen ganger har jeg en klarere oppfatning av hvem jeg er, tror jeg. De siste ukene skjønner jeg ingenting. Jeg trodde jeg kom til å gå inn i en veldig produktiv tid og hadde noen bra dager, før jeg sakte men sikkert følte meg deprimert og trist, helt håpløs. Noen dager var jeg vel suicidal.

De siste to dagene har jeg vært så gira og optimistisk om natten og heller kanskje rastløs, men om dagen fortsatt bare kunnet lukke gardinene og lagt meg til å sove, eller i hvertfall bare prøvd å skru av bevisstheten. Skal snart til psykologen og var forberedt på å snakke om at jeg har en skikkelig nedtur og at jeg (som noen her også anbefalte i en annen tråd) kanskje skal vurdere medisinering igjen, for det er lett å kjenne at man ikke er frisk, når det er snakk om depresjon. Nå kommer jeg derimot til å gå dit og ikke ane hva jeg skal svare på spørsmålet" Hvordan går det? " Jeg ANER ikke. Jeg planlegger ingenting og aner ikke hvordan det går et par timer frem. Jeg er likegyldig og klarer ikke ta stilling til tilværelsen når jeg endrer meg hele tiden. Jeg går for å riste det av meg, slik som tidligere, men det er en bumpy ride. Tenker at jeg faen meg må ta meg sammen og etterkomme forpliktelser og la det gå seg til, har gjort det til dels. Barna må ha mat og litt kjærlighet etc. Men i noen øyeblikk tenker jeg at det uansett er så uoversiktlig og kaotisk at jeg ikke orker. Jeg er ikke suicidal nå i dag, så hva skal jeg si er problemet? Jeg kommer ikke til å gjøre noe nå, men bare lider meg gjennom dette marerittet som tidvis plutselig blir til et hav av uoppdagede muligheter, og det kl. 2 om natten, slik at jeg får det så travelt at jeg ikke kan sove, men samtidig er så hektisk at jeg ikke får kanalisert energien til å bli noen ting som helst. Blir opptatt av en eller annen ide eller jeg blir fiksert på noe seksuelt, selv om jeg anser meg som deprimert for øyeblikket?? Så går det over. Klarer bare ikke se at det er noen sammenheng mellom meg selv, menneskene rundt meg, alle roller, og selve tilværelsen. Har mange ganger tenkt at jeg tenker for mye og kjenner for mye etter hvordan det går. Tenker at jeg bare skal være og gjøre, og nmå har jeg gjort og vært en stund uten å skjønne hvor jeg skal. Nå flyter leiligheten over av rot, selv om jeg rydder hele tiden, klokka er halv tolv og jeg har masse å forberede for at dagen skal kunne starte i morgen, men hvor skal jeg begynne? Og hvordan skal jeg få meg til å gjøre det som er nødvendig?? 

Kan noen relatere? Og hvorfor skriver jeg dette? Skrik om oppmerksomhet? Jeg prøver være selvkritisk. Ja, jeg vil vel at noen skal skjønne meg og forklare hvordan verden henger sammen. Men samtidig er jeg dritredd for at noen plutselig vet hvem jeg er. Folk kan ikke gi fra seg slikt som dette og stå bak det. 

 

Anonymkode: 7ef0d...3d8

[AnonymBruker]

Du får vise dette innlegget til psykologen. Om barna dine ikke får mat og du har aleneansvar for dem så må du gi beskjed om dette til helsevesenet med en eneste gang slik at de kan bli ivaretatt, og at du selvsagt kan få hjelp. 

Anonymkode: 3bc0a...6fe

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik som deg! og i akkurat samme situasjon. Jeg klarer ikke å tenke engang nesten, og hukommelsen min er borte. Jeg er kjempeglad og gira og timen etter sitter jeg å gråter eller er bare helt død - nå i det siste er jeg som regel bare helt død - tenker ikke og bare gjør. Husker aldri hva jeg har spist til kfrokost f.eks, for dte var istad ...i mitt tilfelle tror jeg at jeg er slik på grunn av alt for mye stress, da bare kobler hjernen min ut og jeg blir deprimert og helt borte..sliter du også med stress kanskje? er livet ditt sånn ellers kaotisk? knanskje du kan få noen sovemedisiner av legen slik at døgnrytmen blir riktig?

Anonymkode: cf5db...ba5

[AnonymBruker]

Søk opp dark night of the soul. Høres ut som du sliter, ja, men du håndterer det veldig positivt.

Anonymkode: 624be...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er helt lik som deg! og i akkurat samme situasjon. Jeg klarer ikke å tenke engang nesten, og hukommelsen min er borte. Jeg er kjempeglad og gira og timen etter sitter jeg å gråter eller er bare helt død - nå i det siste er jeg som regel bare helt død - tenker ikke og bare gjør. Husker aldri hva jeg har spist til kfrokost f.eks, for dte var istad ...i mitt tilfelle tror jeg at jeg er slik på grunn av alt for mye stress, da bare kobler hjernen min ut og jeg blir deprimert og helt borte..sliter du også med stress kanskje? er livet ditt sånn ellers kaotisk? knanskje du kan få noen sovemedisiner av legen slik at døgnrytmen blir riktig?

Anonymkode: cf5db...ba5

Sender deg gode tanker og håper du coper på et vis. Jeg får ingen ny resept på sovemedisiner lenger. Om det er for å unngå at jeg tar for mange på en gang eller om det er fordi det bare "ikke er bra å bruke", vet jeg ikke. Tror det er sistnevnte og det gjør meg ganske sint. 

Anonymkode: 7ef0d...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du får vise dette innlegget til psykologen. Om barna dine ikke får mat og du har aleneansvar for dem så må du gi beskjed om dette til helsevesenet med en eneste gang slik at de kan bli ivaretatt, og at du selvsagt kan få hjelp. 

Anonymkode: 3bc0a...6fe

Ungene får mat og kjærlighet. Jeg gjør sånne ting...

Skjønner tankegangen med å vise dette innlegget, men DET kommer jeg IKKE til å gjøre. Ville ikke ordlagt meg sånn face to face. Jeg ser jo hvor stupide det virker... Er med god grunn at jeg skriver som anonym på forum.

Ts 

Anonymkode: 7ef0d...3d8

[AnonymBruker]

Har du alt du trenger av vitaminer og mineraler? Lurt å ta en blodprøve, og i mellomtiden ta multivitamin. D-vitaminmangel kan gjøre tilværelsen veldig mørk.

Et du utredet for personlighetsforstyrrelse, forresten? Du kan jo lese om de forskjellige og se om du kjenner deg igjen i en av de.

God klem til deg ❤️

Anonymkode: b890e...c9f