Hvordan få ungen til å sove om natta?

[AnonymBruker]

Han er 14 mnd og vi har alltid slitt med søvn. Han har hele livet våknet hver 2. time minimum. I starten pga amming, så etter hvert av gammel vane tror jeg. Nå er det 3 mnd siden vi avsluttet amming og dermed nattmat, men han våkner ennå. Han har en vannflaske på nattbordet han er fullt kapabel til å ta og drikke av selv v/ behov. Han virker ikke redd, tørst, kosesyk eller annet - han bare sitter i sengen og sutrer til jeg kommer inn - så snart han ser meg legger han seg ned å sovner han igjen. I det siste har han vært våken og turnet/kavet fra 23 til 0130, men det er nytt og kan ha sammenheng med bhg start. Men han har som sagt hele livet våknet annenhver time! Hvordan få slutt på det? 

Vi samsover, har gjort det fra dag 1 for å få mest mulig søvn. Prøvde egen seng helt fra barsel, men gikk raskt over til samsoving pga søvnbehov for meg 😅 Men nå er ungen blitt så stor, han makker, vrir seg, turner, sparker, slår, klorer og biter - både i søvne, halvsøvne og som våken. Jeg våkner MINIMUM hver halvtime av enten et slag i siden, spark i ansiktet eller lignende. Prøver å legge meg i min egen sengpå eget rom (samsovingen skjer i hans seng på hans rom) men ungen våkner da etter maks en time og når jeg da skal roe han så klarer jeg bare ikke holde meg Våken lenge nok til å gå inn igjen i min seng. Gudene vet jeg har prøvd. Tips? Hvordan få han til å slutte å våkne av uvane?

Anonymkode: 858b7...d99

[Ab-bruker]

Har du vurdert melatonin?

[AnonymBruker]

Ab-bruker skrev (19 timer siden):

Har du vurdert melatonin?

Nei? Hvorfor ville det hjulpet tror du?  Har tatt opp søvnproblemene med lege på hver eneste kontroll, men dette er aldri nevnt...

Anonymkode: 858b7...d99

[AnonymBruker]

Vi hadde lignende problemer, vet hvor slitsomt det er! Løsningen for oss var faktisk leggingen. Hvordan er det med legging for dere? 

Greia er at alle (også voksne) «våkner» mange ganger i løpet av en natt, eller har perioder med veldig lett søvn. Som regel sovner vi med en gang og husker ingenting av det dagen etter. Men se for deg at du våkner på natten og så mangler du noe du er vandt til å ha når du skal sove (f.eks. puten din har falt ned på gulvet), da våkner du gjerne ordentlig og henter puten før du sovner igjen. Sånn er det for barn også. Hvis de er vant til å ha mamma på rommet når de sovner, så merker de at du er borte i disse våkenperiodene og dermed våkner de til skikkelig. Trikset er dermed å venne de til å sovne på egenhånd, altså helt alene i rommet. Når de da våkner til om natten og alt de trenger for å sove er der, så vil de bare sove videre.

Dette fungerte som gull for oss, og vi hadde en som våknet hver time og kunne turne rundt i timesvis på natten!

Problemet er at tilvenningen til å sovne alene kan ta litt tid. Det som hjalp veldig for oss var å si at «nå skal mamma gjøre x (f.eks. gå på do, rydde klær). Du kan ligge her og slappe av så kommer mamma snart tilbake. Gikk så ut i ett minutt mens jeg gjerne lagde litt bråk sånn at barnet var trygg på at jeg var i nærheten. Kom inn igjen og pakket inn dyne osv og gjentok «nå skal mamma bare...», økte med ett minutt for hver gang og som regel sovnet han etter 3-4 ganger. Begynte på nytt igjen med ett minutt hver dag. På den måten kan de gradvis venne seg til å være alene i rommet, samtidig som de vet at du vil komme tilbake. Vår gråt aldri, men kunne spørre etter oss, da sa jeg bare rolig «mamma kommer snart, bare slapp av» eller noe sånt. Var ikke nazi på minuttene, men synes det var greit å ha noe å ta utgangspunkt i.

 

 

 

Anonymkode: b7728...26a

[Gjest WhisperingWind]

Det er ganske vanlig. Vi la han på eget rom da han var 8 mnd og tok kampen om ro i egen seng før han skulle begynne i bhg. 

Ble mye løping frem og tilbake og perioder vi sov på madrass på gulvet hos han, men han sov mye dypere og bedre i egen seng på eget rom. 

Er vanlig med sleep regression i den alderen og den kan komme og gå i perioder. 

Mitt beste råd er å være konsekvent på legging i egen seng på eget rom og klare å skille mellom reell frykt og gråt og rop om oppmerksomhet. 

Når vår kun ville ha oppmerksomhet så ga vi ikke oppmerksomhet. Vi var tilstede, men ingen prat, dulling, kos osv. Det ble jo dritkjedelig for han etterhvert og en dag gadd han ikke mer og sov. Og sov hele natten 🙌🙌🙌

Endret 19. desember 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg er alene med min og kjenner energilageret ikke har kapasitet til flere kamper enn nødvendig  

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi hadde lignende problemer, vet hvor slitsomt det er! Løsningen for oss var faktisk leggingen. Hvordan er det med legging for dere? 

Greia er at alle (også voksne) «våkner» mange ganger i løpet av en natt, eller har perioder med veldig lett søvn. Som regel sovner vi med en gang og husker ingenting av det dagen etter. Men se for deg at du våkner på natten og så mangler du noe du er vandt til å ha når du skal sove (f.eks. puten din har falt ned på gulvet), da våkner du gjerne ordentlig og henter puten før du sovner igjen. Sånn er det for barn også. Hvis de er vant til å ha mamma på rommet når de sovner, så merker de at du er borte i disse våkenperiodene og dermed våkner de til skikkelig. Trikset er dermed å venne de til å sovne på egenhånd, altså helt alene i rommet. Når de da våkner til om natten og alt de trenger for å sove er der, så vil de bare sove videre.

Dette fungerte som gull for oss, og vi hadde en som våknet hver time og kunne turne rundt i timesvis på natten!

Problemet er at tilvenningen til å sovne alene kan ta litt tid. Det som hjalp veldig for oss var å si at «nå skal mamma gjøre x (f.eks. gå på do, rydde klær). Du kan ligge her og slappe av så kommer mamma snart tilbake. Gikk så ut i ett minutt mens jeg gjerne lagde litt bråk sånn at barnet var trygg på at jeg var i nærheten. Kom inn igjen og pakket inn dyne osv og gjentok «nå skal mamma bare...», økte med ett minutt for hver gang og som regel sovnet han etter 3-4 ganger. Begynte på nytt igjen med ett minutt hver dag. På den måten kan de gradvis venne seg til å være alene i rommet, samtidig som de vet at du vil komme tilbake. Vår gråt aldri, men kunne spørre etter oss, da sa jeg bare rolig «mamma kommer snart, bare slapp av» eller noe sånt. Var ikke nazi på minuttene, men synes det var greit å ha noe å ta utgangspunkt i.

 

 

 

Anonymkode: b7728...26a

Han sovner fint på egenhånd, men krever at jeg ligger der med han. Er gjerne der problemet ligger? Men hvordan gripe det fatt?? Han hyler som en stukken gris når jeg går før han er sovnet. Hvis døren står på gløtt så kommer han etter meg pronto (selv om jeg sier ''mamma skal bare tisse'' eller lignende) og hvis døren er lukket så står han på andre siden av den og banker/skriker. Det er ikke snakk om sutring, men hyyyyyyyyling - som om han skulle vært forlatt for alltid.. Selv om jeg snakker med han både på vei ut og underveis. Så snart jeg snur ryggen til starter alarmen.. Og det er veldig rart, for jeg har aldri hatt mye barnevakt og har et lite nettverk så det har liksom alltid vært meg og han alene. Hvordan var det for dere? Hovedproblemet mitt er at jeg er alene, så jeg har ingen som kan ta en natt så jeg får sove.. Skal jeg ta denne kampen må jeg gå x antall netter uten søvn selv. Og jeg er begynt i jobb igjen, så jeg klarer det bare ikke 🤷🏻‍♀️ Jeg sovner i sengen hans uansett hvor mye jeg prøver å holde meg våken for å ''gå fra'' igjen 😮 

Anonymkode: 858b7...d99

[AnonymBruker]

Har slitt med det samme med begge barna. Her har løsningen vært å slutte med samsoving, eget rom, sprinkelseng, og tåle mye hyling i overgangsfasen. Hvis du ikke kan ta kampen selv pga jobb, ville jeg vurdert å ta feriedager slik at du kan sove når han er i bhg. God nattesøvn er viktig. 

Anonymkode: 176bd...6e8

[AnonymBruker]

Sett senga hans inn på rommet ditt. Han sover i sin seng, du i din. Når han våkner på natta ser han deg, kanskje det er alt som skal til. Om han lager lyder som forstyrrer søvnen din så bruk ørepropper. Gråten hører du godt likevel, men du stenger ute smålyder. 
Har selv vært alene siden graviditeten og ørepropper er redningen for noen ekstra minutter søvn. 

Anonymkode: 55368...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for svar! Jeg er alene med min og kjenner energilageret ikke har kapasitet til flere kamper enn nødvendig  

Han sovner fint på egenhånd, men krever at jeg ligger der med han. Er gjerne der problemet ligger? Men hvordan gripe det fatt?? Han hyler som en stukken gris når jeg går før han er sovnet. Hvis døren står på gløtt så kommer han etter meg pronto (selv om jeg sier ''mamma skal bare tisse'' eller lignende) og hvis døren er lukket så står han på andre siden av den og banker/skriker. Det er ikke snakk om sutring, men hyyyyyyyyling - som om han skulle vært forlatt for alltid.. Selv om jeg snakker med han både på vei ut og underveis. Så snart jeg snur ryggen til starter alarmen.. Og det er veldig rart, for jeg har aldri hatt mye barnevakt og har et lite nettverk så det har liksom alltid vært meg og han alene. Hvordan var det for dere? Hovedproblemet mitt er at jeg er alene, så jeg har ingen som kan ta en natt så jeg får sove.. Skal jeg ta denne kampen må jeg gå x antall netter uten søvn selv. Og jeg er begynt i jobb igjen, så jeg klarer det bare ikke 🤷🏻‍♀️ Jeg sovner i sengen hans uansett hvor mye jeg prøver å holde meg våken for å ''gå fra'' igjen 😮 

Anonymkode: 858b7...d99

Vår lå i sprinkelseng, så hadde ikke samme problemet med at han fulgte etter... Det er nok det at du er der når han sovner som er «problemet», men forstår godt at det kan føles uoverkommelig å skulle ta tak i dette når du er alene. Kan du ha en madrass på gulvet som du sover på i en periode? Hvis han roer seg med det så får du i det minste litt søvn... Føler med deg, det må være ufattelig tøft å stå i dette alene! 
 

Anonymkode: b7728...26a

[AnonymBruker]

En annen ting er at vi jobbet BARE med kveldsleggingen i første omgang. Dvs at vi var inne med barnet da det våknet på natten som før frem til kveldsleggingen ordnet seg (og barnet da begynte å sove gjennom natten uten hjelp). Så du kan f.eks jobbe gradvis med å forflytte deg vekk fra sengen hans på kveldstid hvis du har ork til det, men likevel gjøre som før på nettene (eventuelt prøve en madrass eller noe). Siden han er vant til å sovne med deg, ville det vært et framskritt bare at du f.eks. satt ved siden av sengen i første omgang. Viktigste er å lage en (relativt) systematisk plan ut fra ditt og barnets utgangspunkt, og så følge det slavisk i noen uker. Det vil være verdt det, men det er selvfølgelig veldig slitsomt mens det pågår.

 

Håper du finner en løsning som fungerer for dere begge ❤️

Anonymkode: b7728...26a

[Outlander]

On 12/18/2020 at 2:06 PM, Ab-bruker said:

Har du vurdert melatonin?

GI DEG!!!  Skremmende at en helt ukjent person på nett skal anbefale melatonin for en som er 14 måneder!   

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har slitt med det samme med begge barna. Her har løsningen vært å slutte med samsoving, eget rom, sprinkelseng, og tåle mye hyling i overgangsfasen. Hvis du ikke kan ta kampen selv pga jobb, ville jeg vurdert å ta feriedager slik at du kan sove når han er i bhg. God nattesøvn er viktig. 

Anonymkode: 176bd...6e8

Han har egen seng og eget rom, men jeg er som sagt alene og er begynt i jobb så jeg tåler ikke all verdens før jeg resignerer 😅 Jeg jobber i helsevesenet og bestemmer dessverre ikke over egne feriedager, særlig ikke i disse dager...

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Sett senga hans inn på rommet ditt. Han sover i sin seng, du i din. Når han våkner på natta ser han deg, kanskje det er alt som skal til. Om han lager lyder som forstyrrer søvnen din så bruk ørepropper. Gråten hører du godt likevel, men du stenger ute smålyder. 
Har selv vært alene siden graviditeten og ørepropper er redningen for noen ekstra minutter søvn. 

Anonymkode: 55368...5e7

Det er prøvd og hjelper ikke, han hyler like mye så sant han ikke får hudkontakt  

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vår lå i sprinkelseng, så hadde ikke samme problemet med at han fulgte etter... Det er nok det at du er der når han sovner som er «problemet», men forstår godt at det kan føles uoverkommelig å skulle ta tak i dette når du er alene. Kan du ha en madrass på gulvet som du sover på i en periode? Hvis han roer seg med det så får du i det minste litt søvn... Føler med deg, det må være ufattelig tøft å stå i dette alene! 
 

Anonymkode: b7728...26a

Jada det har jeg, men vil det hjelpe? At jeg ligger på gulvet? Eller vil han bare hoppe ned og Ligge på gulvet med meg?😂

Anonymkode: 858b7...d99