Deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten.. 

Jeg føler meg maktesløs, dårlig mamma, dårlig samboer, dårlig venninne, stygg, skitten.. Jeg føler jeg kveles av situasjonen med baby og de sjeldne gangene baby sover så gruer jeg meg til han våkner. 

Jeg får ikke tid til å ta vare på meg selv, babyen krever meg 24/7. Til og med på natten så må baby ligge klistret inntil meg for å sove, og det er eneste måten jeg kan få litt søvn på så jeg må. 

Jeg ville såklart ikke byttet babyen min for noe som helst i verden og tanken på å skade noen av oss er ikke til stede. 

Vi har ikke hatt en vanlig barseltid så langt.. Skal ikke gå for mye inn på det men situasjonen har nok gjort babyen min veldig avhengig av meg. Barnet nekter å bli passet av noen andre, kan godt bli holdt i 5-10minutter men så kommer ramaskriket etter mor, og tro meg.. Han skriker til jeg kommer, om det så er 5 minutter eller 1 time. 

Det jeg synes er vanskelig er å få hjelp. Det hjelper ikke meg å prate om dette? Ikke har jeg tid til å prate med noen heller, jeg går jo konstant å bysser. Det jeg trenger er avlastning, men når ingen greier å avlaste meg? Hva gjør jeg da? 

Skulle så gjerne ønske jeg kunne gledet meg og kost meg i permisjonen, isteden så teller jeg ned dager til en tid hvor alt kanskje blir bedre. Livet mitt handler kun om å overleve dag til dag, og det er trist.. 

Anonymkode: ff132...c2e

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta kontakt med helsestasjonen og snakke med dem om hvordan du har det. 

Har du familie eller venner i nærheten? Liker babyen å bli trillet? Spør om hjelp og avlastning selvom du føler at det ikke er noe poeng. Jeg hadde det sånn de første mnd. med min baby, og selvom jeg følte det var nytteløst så hjalp det utrolig mye og få babyen ut av huset i bare en time sånn at jeg fikk dusjet, spist i fred eller sovet en liten stund. 

Det er lov å være sliten, lei, og jeg skjønner at du føler at du ikke er på topp, men jeg kan love deg at de rundt deg som er glad i deg tenker ikke sånn i det hele tatt! Du er ikke en dårlig mamma fordi du ønsker å sove, du er ikke en dårlig mamma fordi du ønsker litt tid for deg selv. Du er ikke en dårlig venninne fordi du har mindre tid enn før. Du er absolutt ikke en dårlig samboer, selvom det siste du ønsker er kos og sex. 

Snakk med dem! Fortell hvordan du føler det. Si hva DU trenger for å føle at det går bedre. Om det er at noen kommer å vasker tøy og støvsuger eller ta med ungen på tur så du får hvile. Om samboeren din tar nattskiftet et par dager i uken. Uansett hva, så snakk med de rundt deg, for de ønsker jo at det skal være godt for deg og for barnet😊

Anonymkode: 1259e...ddf

[AnonymBruker]

Barnet må bare bli vandt til å bli håndtert av andre selv om det blir litt skriking i starten. Be helsestasjonen om råd til å venne baby til å bli passet på av andre.  Kanskje en klut som lukter som deg vil hjelpe?

Anonymkode: 89e35...762