Barnet mitt er redd for at kontaktperson i bhg skal bli sint på henne

[AnonymBruker]

Har nettopp byttet barnehage, og ser på tilvenning at det er helt annen type pedagogikk der enn i forrige barnehage. Mer strengt, bla. hvor mitt barn sin nærmeste kontaktperson ved lunsj sier shh skarpt mot barna for å unngå at de prater i munnen på hverandre. Hvor mitt barn fikk utkledningsutstyr mens da et annet barn ville kle på seg kostyme ble det ignorert, selv om det stod og maste, noe som jeg opplevde rart for det jo var en ypperlig mulighet for at mitt barn skulle knytte kontakt med det andre barnet- det endte med at jeg kledde på dette barnet. Så jeg ble veldig sliten av hele tilvenningen og det strenge regimet hvor jeg opplevde mindre fleksibilitet enn det jeg tror barnet hadde i forrige bhg, hvor barna pratet mye sammen under måltider. Så forteller barnet mitt i dag uoppfordret at det er redd for at kontaktperson skal bli sint på henne. Og jeg forstår henne så godt, for den følelsen fikk jeg også... Så jeg er helt knust - og angrer på byttet, som ble gjort av praktiske årsaker (beliggenhet).

Men vi har vært på tilvenning bare noen få dager, og så vidt jeg forstår deles barnegruppen til vanlig opp så de ikke er så mange om gangen- men faktum er at jeg ble helt utslitt av tilvenningen, er selv hypersensitiv og lettere deprimert av diverse årsaker, og det er galskap (?) å kontakte gammel barnehage og be om å få komme tilbake? Vil gjerne ha hjelp her, jeg er mildt sagt litt uttafor nå.

 

Anonymkode: 114b3...265

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe definitivt svar, men jeg tenker i hvert fall at det ikke er galskap å kontakte gammel barnehage. Særlig ikke hvis det går greit for dere praktisk også. Barnet er jo godt kjent der fra før.

Mitt barn går også i en barnehage hvor det er en mer autoritær pedagogikk enn jeg egentlig er fortrolig med, men trives likevel godt. Der så jeg imidlertid at de ansatte er varme mennesker, som er oppriktig glade i barna selv om de fleste har en ganske streng stil og sier i fra ved å heve stemmen og slå ned på ting jeg personlig ville tolerert. Det at barnet ditt uttrykker at det er redd kontaktpersonen skal bli sint, syns jeg imidlertid det er verdt å ta på alvor. Jeg hadde syntes det var ugreit om mitt barn sa noe lignende, hun trives heldigvis godt og snakker om de ansatte på en måte som gjør det tydelig for meg at hun er trygg på dem. 

Jeg har vært tilkallingsvikar i noen barnehager selv, og sett at det er forskjeller. Vi valgte en barnehage hvor de skulle ha fokus på tilknytning og trygghet og trodde at de skulle ha en tilnærming lik den jeg selv foretrekker, men det hadde de altså ikke helt. Men jeg har også sett at det er flere ting som spiller inn, og mitt barn trives altså på tross av at hun får kjeft når hun ikke sitter eller prater riktig ved matbordet. Jeg tror ikke jeg selv som barn ville trivdes like godt, men jeg vet jo ikke. 

Anonymkode: 40ea4...2c7

[AnonymBruker]

Ikke få helt panikk og gi det litt tid.

Det er ikke så uvanlig at barn kan være redde for å få "kjeft", uten at de voksne nødvendigvis kjefter. Hvor gammel er dette barnet?

Jeg har en første klassing. Han driver å snakker om at " nei, det kan han ikke gjøre for da får han kjeft"..." jeg er redd for å få kjeft av læreren/de voksne".

Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at lærerne og folka på SFO "kjefter". Men de er sikkert bestemt og tydelig i beskjedene, noe ansatte som jobber med barn ofte må være. Men det er jo ikke det samme som å stå å kjefte på barn med høy og sinna stemme, slik vi voksne ville definert kjefting.

Gi det litt tid, kanskje barnet ditt blir trygg på de voksne, og ser at personen ikke er sinna.

Så er det jo også slik at barn også må lære å omgås alle mulige mennesker. Noen fremstår som mildere enn andre, uten at de trenger å være sinna, kjefte osv. Så jeg hadde sett det litt ann.

I bhg her er de jo også ulike ansatte. Jeg synes ett par er brå og morske, men det ser ikke ut som barnet mitt har det samme inntrykket😂

Anonymkode: 11e1e...d62

[AnonymBruker]

Følg med på barnet. Et barn er ikke redd uten grunn. Jeg husker selv at jeg var livredd en barnehagetante da jeg var liten fordi hun alltid tok hardt i meg når jeg ikke hørte etter.

Anonymkode: 2e77b...247

[AnonymBruker]

Huff, dette høres ut som misbruk av makt... Den voksne har enorm makt ovenfor barnet, og det å hysje på barn i den settingen kan være direkte skadelig for så mange grunner. Det er også veldig urovekkende at barnet sier at hun er redd kontaktperson skal bli sinna på henne?! Der bør jo alle varsellamper lyse!

Selv er jeg det jeg kaller en autoritativ voksenperson (eller, løven aksen for lederstiler i barnehagen) i samspill med barna. Jeg er veldig opptatt av omsorg, varme, relasjoner og skape trygghet, samtidig som jeg kan være konsekvent og veilede barna med en stødig tilnærming. På den måten opplever barna meg som stabil, trygg og forutsigbar, men også varm, omsorgsfull og lett tilnærmelig. Som bør være målet til alle som jobber med barn!

Jeg ville først og fremst sagt i fra til pedagogisk leder om hva du tenker om dette, kanskje de har bitt seg merke i dette selv? Så er det også verdt å nevne at mange mennesker jobber med barn når de ikke bør gjøre det. Hadde jeg kunne velge, hadde jeg valgt bort noen av kollegaene mine på andre avdelinger fordi jeg ser og merker at de ikke er egnet til å jobbe med barn. Dersom du føler det er riktig, ville jeg uansett kontaktet forrige barnehage for å høre

Anonymkode: 2ba2d...a6c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke få helt panikk og gi det litt tid.

Det er ikke så uvanlig at barn kan være redde for å få "kjeft", uten at de voksne nødvendigvis kjefter. Hvor gammel er dette barnet?

Jeg har en første klassing. Han driver å snakker om at " nei, det kan han ikke gjøre for da får han kjeft"..." jeg er redd for å få kjeft av læreren/de voksne".

Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at lærerne og folka på SFO "kjefter". Men de er sikkert bestemt og tydelig i beskjedene, noe ansatte som jobber med barn ofte må være. Men det er jo ikke det samme som å stå å kjefte på barn med høy og sinna stemme, slik vi voksne ville definert kjefting.

Gi det litt tid, kanskje barnet ditt blir trygg på de voksne, og ser at personen ikke er sinna.

Så er det jo også slik at barn også må lære å omgås alle mulige mennesker. Noen fremstår som mildere enn andre, uten at de trenger å være sinna, kjefte osv. Så jeg hadde sett det litt ann.

I bhg her er de jo også ulike ansatte. Jeg synes ett par er brå og morske, men det ser ikke ut som barnet mitt har det samme inntrykket😂

Anonymkode: 11e1e...d62

Jeg er lærer. Må jo noen ganger snakke med barna om de har gjort eller sagt noe som ikke er greit. Jeg er alltid rolig, men bestemt, klar og tydelig. Etterpå går de og forteller vennene sine at de fikk kjeft. Eller de kan si ting som "hvorfor får jeg kjeft?" "Ånei, nå får jeg kjeft". Jeg hever aldri stemmen og blir sint med mindre det er noe alvorlig, ellers så snakker jeg med barna, reflekterer rundt det som skjedde med de, og setter grenser. Noen barn synes også disse samtalene er "skumle", men det er jo fordi jeg konfronterer de med oppførselen deres og de vet at jeg ikke gir meg før vi har ordnet opp i det. Klart det er ubehagelig, men det er ikke kjeft. 

Vet ikke om det er dette ditt barn opplever, da. 

Anonymkode: e1a05...05f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette også kan ha noe med selve barnegruppen å gjøre. Det kan være enorme forskjeller på grupper, der barna har veldig ulike behov for hvordan de bør møtes.

Noen barnegrupper har behov for veldig tydelige rammer og voksne som setter grenser rett og slett for å få hverdagen til å gå rundt. Vi ser at det veldig ofte har med å gjøre hvordan barna blir møtt hjemme. De barna som har lite grenser hjemme må vi for eksempel ofte være veldig tydelige overfor, med tanke på hvilke forventninger vi har til dem i forhold til atferd. Jeg har selv en barnegruppe for øyeblikket hvor jeg må være ganske 'streng' til tider for at ting skal fungere. Dette er stort sett i bunn og grunn av hensyn til både det enkelte barn og gruppen som helhet. Jeg har erfart at jeg må være ekstremt tydelig for at de barna som trenger det ikke mister rammene og forutsigbarheten sin. Dersom de gjør det, så går det til syvende og sist ut over alle barna.

Når det er sagt, så har jeg jobbet for å skape meg en god relasjon til barna, slik at de vet at jeg er en trygg og varm person som genuint bryr meg om dem selv om jeg vet at jeg også nok kan oppfattes som streng. Jeg er nøye med å forklare det for barna de gangene jeg selv merker det, og da spesielt overfor de barna jeg vet er litt 'sarte'. Vi 'øver' nå på å slippe litt opp og gi barna mer rom for å være seg selv fordi vi ser at de nå mestrer det i større grad samtidig som de klarer å ta hensyn til de andre barna. Det handler jo til syvende å sist om å hjelpe dem i utviklingen av deres sosiale kompetanse slik at de er i stand til å delta i samfunnet på en positiv måte. Noen er bedre rustet til dette enn andre i utgangspunktet, enten det er medfødt eller tillært. Andre trenger mer hjelp

Det er veldig innafor å gi tilbakemelding til ped.leder om hva barnet har sagt. Er veldig glad for å høre at de deler gruppen opp, for det er nesten det viktigste man gjør for å skape gode forhold for barna.

Kan jeg forresten også gjette på at sist gang du var på tilvenning og tilbrakte en del tid i barnehagen så var det på småbarnsavdeling, mens nå går barnet på storbarnsavdeling? Det er jo også ofte en helt annen verden for både barn og foreldre.

 

 

 

Anonymkode: 489ce...c56