Når samboer blir en belastning

[AnonymBruker]

Hei. Jeg må barr starte med å si at jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, tror jeg bare må blåse ut. 

Samboeren min er ufør, og går hjemme. Jeg jobber 2 jobbber, hvorav den ene er en 100% stilling. Vi har også 1 barn.  Hver dag når jeg kommer hjem fra jobb, må jeg lage middag til barnet, og han. 

Det er alltid rotete her, jeg prøver å rydde hver dag etter barnet er i seng, men blir liksom aldri ajour. Når jeg kommer hjem er huset slik det var når jeg dro på morgenen, og noen ganger verre. Den siste tiden har jeg hatt veldig mye å stri med ved siden av, som har slitt på meg både mentalt og psykisk.. Jeg kan stå og lage middag, og plutselig bare triller tårene, eller glemme hva jeg snakker om midt i en samtale. Dersom jeg konfronterer samboer med at det aldri blir gjort noe blir det alltid krangel, og han skylder på meg, eller sønnen vår for at det blir rotete. Og om jeg kommer med et argument, så kan han bli rasende. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg er så sliten, men møter null forståelse her hjemme.. Jeg ønsker ikke å forlate ham, men kan ikke leve som dette heller. Noen som har vært i lignende situasjoner, som har tips? 

- H. 

Anonymkode: f69d6...a9e

[Gjest Blondie65]

Du kan bare forandre deg selv.

Men du kan jo gjøre et hederlig forsøk på å stille krav. Og da tenker jeg at du kan si til han at det blir for mye for deg alene, hvilke oppgaver kan han ta fast? Altså: han får velge. Men du må altså STILLE KRAV! Ikke klage over at det er rotete men gjøre oppmerksom på at du ikke greier alt alene og forventer at han gjør sin del.

Jeg forsøkte dette med min eks - det varte i noen måneder og så gled det ut igjen.  Det var noen fine måneder der oppvaskmaskin var tømt, mat handlet inn og klær var kommet i skittentøyskurv klar til vask.

[Hippogriff]

Går det an å ta en samtale der man gå gjennom oppgavene i huset? Selv om han er ufør så har han kanskje en restkapasitet som kan benyttes? Og at dere kan bli enige om hvordan?

For eksempel så må det være en enorm forbedring for deg å kunne komme hjem til ferdig middag, kanskje? Og andre oppgaver som han kan håndtere.

I tillegg så bør han uansett egen kapasitet være i stand til ikke å skape mer rot og arbeid for deg. Huset kan ikke se VERRE ut etter han har hatt en dag alene hjemme. 

[Ulven]

Er det en reel grunn for at han ikke deltar i husholdningen, type MS el, eller er det bare giddaløshet?

Er det det siste er det grunn for å sette ned foten og sette krav. Å være ufør gir ikke frikort for å slippe daglige oppgaver. 

[AnonymBruker]

Der mange damer trår feil er at de ikke bare vil at typen skal bidra hjemme, men atpåtil at det MÅ være på hennes perfekte måte. Når hvert forsøk på bidrag møtes med kritikk,...ja, da stopper det opp. Så om du vil at han skal bytte dopapir når forrige er oppbrukt så må faktisk bare telle til ti og holde ut at den ble hengt opp feil vei.

Anonymkode: e8467...779

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (16 minutter siden):

Går det an å ta en samtale der man gå gjennom oppgavene i huset? Selv om han er ufør så har han kanskje en restkapasitet som kan benyttes? Og at dere kan bli enige om hvordan?

For eksempel så må det være en enorm forbedring for deg å kunne komme hjem til ferdig middag, kanskje? Og andre oppgaver som han kan håndtere.

I tillegg så bør han uansett egen kapasitet være i stand til ikke å skape mer rot og arbeid for deg. Huset kan ikke se VERRE ut etter han har hatt en dag alene hjemme. 

Dette har fungert i perioder, men så sklir det ut igjen. Han har en sykdom som gjør han svært dårlig i perioder, og i disse periodene forventer jeg ikke noe av han. 

 

Ulven skrev (17 minutter siden):

Er det en reel grunn for at han ikke deltar i husholdningen, type MS el, eller er det bare giddaløshet?

Er det det siste er det grunn for å sette ned foten og sette krav. Å være ufør gir ikke frikort for å slippe daglige oppgaver. 

Det er der jeg setter ned foten det oppstår krangler, uavhenhig av hvilken måte jeg gjør det på.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Der mange damer trår feil er at de ikke bare vil at typen skal bidra hjemme, men atpåtil at det MÅ være på hennes perfekte måte. Når hvert forsøk på bidrag møtes med kritikk,...ja, da stopper det opp. Så om du vil at han skal bytte dopapir når forrige er oppbrukt så må faktisk bare telle til ti og holde ut at den ble hengt opp feil vei.

Anonymkode: e8467...779

Hadde det bare vært så vel. 😊 Dessverre, så er ikke problemstillingen at han gjør noe feil, men at han ikke gjør noe i det hele tatt. 

Anonymkode: f69d6...a9e

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Der mange damer trår feil er at de ikke bare vil at typen skal bidra hjemme, men atpåtil at det MÅ være på hennes perfekte måte. Når hvert forsøk på bidrag møtes med kritikk,...ja, da stopper det opp. Så om du vil at han skal bytte dopapir når forrige er oppbrukt så må faktisk bare telle til ti og holde ut at den ble hengt opp feil vei.

Anonymkode: e8467...779

Dette kan du legge bort. Det var ikke dette i mitt tilfelle. Jeg hater husarbeid så inderlig at enhver form for deltakelse fra min eks' sin side ville blitt sett på som en enrom pluss. Jeg hadde ikke en gang brydd meg hvis han satte ting "feil" i skapet - så fremt det var tatt ut av oppvaskmaskinen. 

Likevel ble det en for krevende oppgave å gå maks 10 minutter til butikken og bruke maks 5 minutter på å tømme maskinen - og dermed måtte jeg gjøre denne jobben i tillegg til full jobb (han arbeidet på det tidspunktet ikke).

[PM75]

Jeg har forståelse for at sykdom kan gjøre hverdagen vanskelig. Men tipper at de aller fleste stort sett klarer å gjøre noe husarbeid hver dag - om det så bare er å tømme oppvaskmaskin og dra over benkene på kjøkkenet. 
 

Hva skulle han gjort hvis han bodde alene og ikke hadde deg som ordner alt? 

[Notisblokk]

Her ville jeg faktisk spurt om hjelp. Familievernkontoret eller terapi. Det er viktig å forstå sykdommen, tilrettelegge. Men det er også SVÆRT viktig å ikke legge skyld på sykdommen og tilrettelegge så han faktisk gjør noe. Han skal ikke få friplass for han er syk. Noe må han kunne gjøre og det er veldig viktig at han gjør det han kan. 

Det handler ikke bare om at du skal få slippe, men at han føler at han bidrar, får litt mestringsfølelse i hverdagen og at dere som par blir et team som jobber sammen. 

Hvis det er sånn at han faktisk ikke kan bidra må dere få hjelp utenfra. 

[Olaug Olsen]

Har du vurdert muligheten for å være særboere?

[AnonymBruker]

Hvordan skulle han ha klart seg uten deg, bodd på et hjem eller i ei dynge? 

Hvordan blir det så rotete de dagene han er så dårlig...hvis han er så sjuk så ligger han vel ganske rolig?

Anonymkode: 56c95...8c3