Verste krigshistorie du noen gang har hørt?

[PokemonGone]

Hvem fortalte deg historien?

[AnonymBruker]

Noen ungdommer som selv hadde erfart krigen i Jugoslavia.

Anonymkode: dbea6...a9a

[AnonymBruker]

Lest i Det Nye på 90 tallet.  Krigen i Bosnia.  Soldater kom til en by hvor muslimer var slaktet.  En gravid kvinne var drept og magen hennes var skåret opp.  Soldaten tok ut babyen som fortsatt levde men den døde i armene hans.  Denne historien gjorde at jeg søkte FN-tjeneste 2 ganger.  (har avtjent førstegangstjeneste i sanitet)  men kom ikke inn fordi jeg var ærlig og huket av på tidligere psyk.sykdom. 

Anonymkode: d5ee6...835

[Tanuki]

Tjaa..Bare å lese The Rape of Nanking, av Iris Chang. Stort mer bestialsk og brutalt blir det ikke, forfatteren slet psykisk etter at boken ble utgitt. Alt det fæle hun fant da hun gjorde research ble for mye for henne, til slutt tok hun sitt eget liv.

Leser nå boken  The Massacres at Mt. Halla, en bok om hvordan Sørkoreanske soldater og politi slaktet ned sivilbefolkingen i årene før Koreakrigen brøt ut, utrolig hvor mye ondskap det finnes i folk.


 

[AnonymBruker]

Leste nettopp en bok om flere hendelser på Kreta. Ca 500 guttebarn, alt fra nyfødt til gamle menn. Ble henrettet  av tyskerne foran øyne på alle kvinnene i landsbyene. Så brente de ned alle husene. Det var brutal lesing. 

Anonymkode: e6147...535

[AnonymBruker]

En jeg gikk på kurs med, som hadde sett familien bli drept og ble tatt som barnesoldat som 9 åring. Da han var 15 flyktet han til Norge. 

Anonymkode: 5d7ad...918

[AnonymBruker]

2. verdenskrig. Tyskerene tok min oldefar til fange fordi han var offiser. Og huset dems på Oslo vest ville tyskerene gjerne ha. Tyskerene ville ha alle store fine hus. Mormor fikk ikke kose med kaninene fordi de var ment til mat. Etter noen år i Oslo måtte de flykte til hytta på fjellet. 

Anonymkode: 0f50a...31d

[AnonymBruker]

Leste boken "Schindlers barn" for rundt 20 år siden, en sann beretning skrevet av en polsk-jødisk kvinne som overlevde Auschwitz-Birkenau som ung fordi hun fikk jobb i Schindlers fabrikk ved å lyve på alderen. 

Anonymkode: 33b31...2a5

[AnonymBruker]

Tror ikke det finnes noen "gode" krigshistorier.... Min russisk mormor som deltok i 2. verdenskrig ( i en medisinsk bataljon) har noen ganger fortalt meg om sine erfaringer da jeg var lita.

 

For eksempel om et konsentrasjonsleir hun har sett i krigen. Der drev okkupantene med produksjon av skinnvesker og hansker av menneskelig hud. Mest verdifulle var de fangene som hadde fine tattoo og var i alderen mellom 40-50 år. Klarer ikke å like tattoo på mennesker etter dette...

 

Ellers fortalte hun om at både tyske og russiske soldater var egentlig veldig like, og at de var bare vanlige gutta som har lidet, ropt på mamma og døde på akkurat samme måte. Ingen forskjell, har sagt hun, mennesker er mennesker.

Anonymkode: 80a1d...a1a

[Gjest shash90]

Jeg husker selv. Vi feiret 8 mars i 1996 (kvinnedagen). Faren min hadde fått i oppdrag å pynte scenen med lys, lydanlegg osv. Han hadde også tatt med to av mine brødre. Mens jeg var hjemme med mamma. På vei til det stedet så ble vi bombet fra iranske regimet. Det ble kaos. Så noen døde kropper. Ene naboen vår løpte, og han snudde seg for å snakke til mamma. Plutselig var hodet hans borte, men kroppen var fortsatt oppreist, etter noen sekunder så falt kroppen. Også husker jeg at jeg satt i en bil (en pickup) med flere kvinner og barn. Alle gråt og var hysteriske. Mamma kjeftet på sjåføren fordi pappa løp og prøvde å hjelpe brødrene min i bilen, sjåføren ville ikke stoppe. Det var mye støv og tåke. Det var så rart å se pappa med våpen, prøvde å kjempe samtidig beskytte mine brødre som var mellom 8-12 år. Vi alle overlevde. Kort tid etter denne krigen kom vi til Norge via FN. 

Har opplevd sånn type bombing 3 ganger. Husker kun enkelte scener. Var alltid noe der vi bodde, var ikke uvanlig å høre skudd. Ofte ble folk myrdet i åpen gate, var som regel bestilt drap fra muslimske regimet i Iran. Vi leide det stedet av noen bønder i Irak, vi som bodde der hadde flyktet fra iranske regimet. Og vi var mange familier, ca 80 familier, der alle menn og kvinner var politisk aktiv og soldater, og en god del enslige soldater. De som hadde barn  fikk barn mens de var soldat. Enkelte hadde barn og måtte ta med både kone og barn fra Iran. 
 

Det er veldig rart det med krig. Det er ikke som på filmene, det skjer så fort. Skremmende å være en del av det, men jeg syns det er en berikelse på en måte. Føler at jeg takler mye motstand. Bryr meg ikke om andre små irriterende ting i hverdagen, vet at det fins verre ting å være bekymret over. Vi har det ALTFOR godt i Norge. 
 

Tror ikke noe krig er verre enn andre kriger? Eller? Men jeg syns at det er verre å se tortur enn å se noen bli skutt. Jeg har hørt masse stygge historier om hva folk har gjort med døde kropper. Dette er ondskapsfullt. Jeg har sett mye rart selv, men klarer faktisk ikke se at noen blir torturert, ikke på film engang. Pleier å spole, takler ikke lyden av at noen blir mishandlet. Mennesker kan virkelig være onde. 

[AnonymBruker]

Unit 731. Warfare research under andre verdenskrig. Menneskelige eksperimenter som er så vanvittige og grusomme at det er utrolig. 

 

Anonymkode: 2a814...9b1