AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #1 Skrevet 17. desember 2020 Som overskriften sier. Jeg får så ofte akutte selvmordstanker. Har gått ned mye i vekt på kort tid, orker ikke mat, røyker mye, full av angst og vonde tanker. Men på utsiden er fasaden "flott" Innvendig er det kaos. Jeg har skjeletter i skapet. Utroskap og dumme episoder i fylla. Utagerer full for å få vekk følelser. Ingen vet. Følelse av at jeg er en fiasko. Tanker om at jeg bare vil rømme å havne i en grøft. Tanker om at jeg vil leve uten barn og mann. Føler meg utenfor på jobb. Føler meg utenfor blandt folk. Selv med venner. Klarer ikke å bry meg om noe. Men holder en falsk fasade. Klarer ikke konsentrere meg om barna. Gjør alt for de, men er i en annen verden samtidig. Tenker ofte at det beste for alle er at jeg forsvinner. Det kommer akutt og forsvinner fort men det skjer omtrent daglig. Har tatt belte rundt halsen kun for å prøve, søker gjevnlig på selvmordsforum på nett. Jeg har gjort mange grep for et bedre liv, gå turer, bedre vaner, startet nye ting, studier osv, men føler meg fortsatt tom. Var hos legen for endel måneder siden men måtte da fylle ut skjema å ringe rundt selv, orket ikke, føler meg for selvstendig til å havne på dps f.eks. pluss at jeg er redd hva som skjer med barna om jeg skulle havnet et sånt sted. Vært hos psykolog men følte ikke hun forsto. Vet ikke hva jeg skal ta meg til... Å det er ikke synd på meg. Jeg har selv satt meg i alle dumme situasjoner. Jeg er et dårlig moralsk menneske. Ikke et offer. Må bare få ut tankene mine et sted. Anonymkode: a5ea1...2a0
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #2 Skrevet 17. desember 2020 Jeg føler at livet er meningsløst. Skal jo dø uansett, så hvorfor ikke fremskynde prosessen. Men jeg er for feig til å gjøre alvor av det. Å innerst inne vil jeg nok leve for barna. Men tankene sliter meg ut. Hvordan kan jeg glemme alt det dumme jeg har gjort, å få vekk de vonde tankene? Anonymkode: a5ea1...2a0 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #3 Skrevet 17. desember 2020 Det er veldig godt for den mentale helsen å kutte ut både alkohol og nikotin. Har du prøvd å slutte med det? Anonymkode: 228fe...296 5
Skalperud Skrevet 17. desember 2020 #4 Skrevet 17. desember 2020 Stor klem 💕 vær så snill og fortell om tankene dine til noen du stoler på. Viktig at du får hjelp 💕 4
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #5 Skrevet 17. desember 2020 Ja, jeg har tenkt til å kutte alkohol. Det er skjelden jeg drikker men når det skjer er jo da jeg gjør dumme ting, så har tenkt på å bli fullstendig avholds. Det er bare litt vanskelig. Men jeg skal prøve. Røyk også. Det er en slags erstatning for mat, men angsten er også jævli etter røyking, så skal gjøre alt jeg kan for å slutte. Setter enormt pris på svar, takk💗 Anonymkode: a5ea1...2a0
lillevill Skrevet 17. desember 2020 #6 Skrevet 17. desember 2020 Du fortjener å ha det bra ts. Du er like mye verdt som alle andre. De kommer til stenge tråden her, så vær så snill skaff deg hjelp. Kansje er det bare en liten time hos legen som skal til før du rykker fremover mot å få det bra igjen. Stor klem. Dette greier du!! 5
Gjest Fnuggolina Skrevet 17. desember 2020 #7 Skrevet 17. desember 2020 (endret) DPS er du ikke for selvstendig for, du er oppegående men trenger hjelp. DPS kan hjelpe med terapi, og medikamentvurdering. Jeg synes du skal ringe fastlegen i morgen, og be om henvisning og gjerne et akutt tilbud. Du må være ærlig om at du har suicidale tanker. Om forsøket var nylig bør du få en frivillig innleggelse. Barn som opplever selvmord hos foreldre får det vanskelig, og det går veldig dårlig med barn som mister en mamma. Det er altså ikke til hjelp for dem. Tankene du har nå er virkelig ikke noe som er rasjonelt. Og hvertfall ikke til noe dumt du har gjort på fylla. Du kan også ringe et ambulant team som kan komme hjem til dere etter barna har lagt seg for eksempel. Kjenner en annen mamma som hadde det akkurat som deg, alvorlig depresjon og selvmordstanker. Hun trodde ikke medisiner ville hjelpe, men det gjorde det. Hun prøvde stemningsstabiliserende, og har det mye bedre og stabilt nå. Jeg synes du skal ringe ambulant akutteam i dag, og få dem til å hjelpe deg med en plan for hvem du kontakter og hvordan i morgen. DPS er lavterskel og ikke «et sånt sted», folk i full jobb og med alt i orden går der. Endret 17. desember 2020 av Fnuggolina
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #8 Skrevet 17. desember 2020 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Som overskriften sier. Jeg får så ofte akutte selvmordstanker. Har gått ned mye i vekt på kort tid, orker ikke mat, røyker mye, full av angst og vonde tanker. Men på utsiden er fasaden "flott" Innvendig er det kaos. Jeg har skjeletter i skapet. Utroskap og dumme episoder i fylla. Utagerer full for å få vekk følelser. Ingen vet. Følelse av at jeg er en fiasko. Tanker om at jeg bare vil rømme å havne i en grøft. Tanker om at jeg vil leve uten barn og mann. Føler meg utenfor på jobb. Føler meg utenfor blandt folk. Selv med venner. Klarer ikke å bry meg om noe. Men holder en falsk fasade. Klarer ikke konsentrere meg om barna. Gjør alt for de, men er i en annen verden samtidig. Tenker ofte at det beste for alle er at jeg forsvinner. Det kommer akutt og forsvinner fort men det skjer omtrent daglig. Har tatt belte rundt halsen kun for å prøve, søker gjevnlig på selvmordsforum på nett. Jeg har gjort mange grep for et bedre liv, gå turer, bedre vaner, startet nye ting, studier osv, men føler meg fortsatt tom. Var hos legen for endel måneder siden men måtte da fylle ut skjema å ringe rundt selv, orket ikke, føler meg for selvstendig til å havne på dps f.eks. pluss at jeg er redd hva som skjer med barna om jeg skulle havnet et sånt sted. Vært hos psykolog men følte ikke hun forsto. Vet ikke hva jeg skal ta meg til... Å det er ikke synd på meg. Jeg har selv satt meg i alle dumme situasjoner. Jeg er et dårlig moralsk menneske. Ikke et offer. Må bare få ut tankene mine et sted. Anonymkode: a5ea1...2a0 Hei. Du høres ut som meg. Sitter i samme klemma selv. Er oppegående utad men destruktiv i visse øyeblikk. Har barn 50/50 og to vanskelige uker bak meg. Tror du må si ifra til legen kanskje, om at disse tankene er veldig tilstedeværende nå. Tror kanskje man må være ganske eksplisitt for at de skal ta tegninga. Noe annet man burde gjøre er å fjerne ting som gir deg tanker om å skade seg selv. Jeg har for tiden ikke vin hjemmne og jeg har ikke hentet ut ny resept på tablettene jeg går på. Jeg vet at jeg hadde tatt hele boksen nå. Du sier du er redd for hvordan det blir for barna om du skulle havne "et sånt sted" - de vil nok heller det enn at du er dø. La oss være ærlige der. Hvordan er forholdet til mannen din? Kan du snakke med han? Jeg hadde også tanker om å være dø/fri, et eller annet. Gikk fra mannen og har ungene 50/50. Anonymkode: 79980...13f 1
vellyket_riking Skrevet 17. desember 2020 #9 Skrevet 17. desember 2020 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Som overskriften sier. Jeg får så ofte akutte selvmordstanker. Har gått ned mye i vekt på kort tid, orker ikke mat, røyker mye, full av angst og vonde tanker. Men på utsiden er fasaden "flott" Innvendig er det kaos. Jeg har skjeletter i skapet. Utroskap og dumme episoder i fylla. Utagerer full for å få vekk følelser. Ingen vet. Følelse av at jeg er en fiasko. Tanker om at jeg bare vil rømme å havne i en grøft. Tanker om at jeg vil leve uten barn og mann. Føler meg utenfor på jobb. Føler meg utenfor blandt folk. Selv med venner. Klarer ikke å bry meg om noe. Men holder en falsk fasade. Klarer ikke konsentrere meg om barna. Gjør alt for de, men er i en annen verden samtidig. Tenker ofte at det beste for alle er at jeg forsvinner. Det kommer akutt og forsvinner fort men det skjer omtrent daglig. Har tatt belte rundt halsen kun for å prøve, søker gjevnlig på selvmordsforum på nett. Jeg har gjort mange grep for et bedre liv, gå turer, bedre vaner, startet nye ting, studier osv, men føler meg fortsatt tom. Var hos legen for endel måneder siden men måtte da fylle ut skjema å ringe rundt selv, orket ikke, føler meg for selvstendig til å havne på dps f.eks. pluss at jeg er redd hva som skjer med barna om jeg skulle havnet et sånt sted. Vært hos psykolog men følte ikke hun forsto. Vet ikke hva jeg skal ta meg til... Å det er ikke synd på meg. Jeg har selv satt meg i alle dumme situasjoner. Jeg er et dårlig moralsk menneske. Ikke et offer. Må bare få ut tankene mine et sted. Anonymkode: a5ea1...2a0 Kanskje du har vært en idiot, men man kan alltid forandre seg. Vær ærlig. Handle ut ærligheten Fra i morgen av kan du si til deg selv at du har forandret deg. Sett opp en liste hver morgen hva du skal gjøre i løpet av dagen. Bruk tid på å vaske, rydde, lese og lage rutiner Plutselig har de sorte tankene forsvunnet uten at du vet hvorfor. Du kan kanskje ende opp med å hjelpe andre som sliter 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #10 Skrevet 17. desember 2020 Noen psykiske problemer kan ha fysiske årsaker. Kjenner en som sa han "kom i balanse" etter å ha slitt i åresvis etter at han var hos lege og sjekket seg for vitaminunderskudd. La om maten litt og fikk vitamintilskudd. Det var også et forsøk med å forbedre tilbakefallsprosenten i danske fengsler med å gi fangene vitaminer (mye krim har psykiske problemer som bakgrunn). Dette hjelper nok ikke alle, men kanskje verdt et forsøk å be en lege sjekke om visse vitaminer og mineraler mangler. Anonymkode: 51a31...42f 1
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #11 Skrevet 17. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hei. Du høres ut som meg. Sitter i samme klemma selv. Er oppegående utad men destruktiv i visse øyeblikk. Har barn 50/50 og to vanskelige uker bak meg. Tror du må si ifra til legen kanskje, om at disse tankene er veldig tilstedeværende nå. Tror kanskje man må være ganske eksplisitt for at de skal ta tegninga. Noe annet man burde gjøre er å fjerne ting som gir deg tanker om å skade seg selv. Jeg har for tiden ikke vin hjemmne og jeg har ikke hentet ut ny resept på tablettene jeg går på. Jeg vet at jeg hadde tatt hele boksen nå. Du sier du er redd for hvordan det blir for barna om du skulle havne "et sånt sted" - de vil nok heller det enn at du er dø. La oss være ærlige der. Hvordan er forholdet til mannen din? Kan du snakke med han? Jeg hadde også tanker om å være dø/fri, et eller annet. Gikk fra mannen og har ungene 50/50. Anonymkode: 79980...13f Klem til deg💗 Mannen min har jeg åpnet meg for før, men han forstår ikke. Han har aldri følt på sånt. Jeg har hatt det slik som ungdom, så det er ikke nytt for meg. Da forsøkte jeg selvmord, men alt det førte til var et par timer hos psykolog, med min forelder tilstede. Men gikk mange år uten disse tankene før nå igjen. Er veldig glad i mannen min, og har samlivsbrudd bak meg så orker det ikke igjen nå. Selvom jeg helst skulle ønsket jeg var alene. Fortalte legen klart og tydelig at jeg hadde selvmordstanker den gangen jeg var der for endel måneder siden, men han ga meg bare et skjema, der jeg måtte rate og raten var ikke høy nok for dps, jeg måtte kontakte psykolog, han ga meg en lapp med nummer. Føler siden jeg er så "ordentlig" og "flink pike" utenpå så tar ikke folk meg seriøst, så blir til at jeg holder tankene for meg selv. Men det er utrolig godt å kunne prate litt med dere, selv om jeg ikke aner hvem dere er. Så tusen takk! Anonymkode: a5ea1...2a0
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #12 Skrevet 17. desember 2020 Hei! Det kunne vært jeg som hadde skrevet det du har skrevet. Slik hadde jeg det et par år. Altfor mye alkohol, der jeg gjorde ting jeg angret veldig på. Blant annet utroskap. Jeg søkte hjelp, og har gått hos psykolog på DPS. Er en oppegående person med god utdanning, men hadde god nytte av å snakke med psykolog. Føler livet mitt blir bedre og bedre, og alkoholen er kuttet ut. Søk hjelp Ts!! Du har barn som trenger deg i livet sitt! Gode mennesker kan også ta dårlige valg❤️ Anonymkode: 06e3d...396
Gjest Fnuggolina Skrevet 17. desember 2020 #13 Skrevet 17. desember 2020 vellyket_riking skrev (6 minutter siden): Kanskje du har vært en idiot, men man kan alltid forandre seg. Vær ærlig. Handle ut ærligheten Fra i morgen av kan du si til deg selv at du har forandret deg. Sett opp en liste hver morgen hva du skal gjøre i løpet av dagen. Bruk tid på å vaske, rydde, lese og lage rutiner Plutselig har de sorte tankene forsvunnet uten at du vet hvorfor. Du kan kanskje ende opp med å hjelpe andre som sliter E AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Noen psykiske problemer kan ha fysiske årsaker. Kjenner en som sa han "kom i balanse" etter å ha slitt i åresvis etter at han var hos lege og sjekket seg for vitaminunderskudd. La om maten litt og fikk vitamintilskudd. Det var også et forsøk med å forbedre tilbakefallsprosenten i danske fengsler med å gi fangene vitaminer (mye krim har psykiske problemer som bakgrunn). Dette hjelper nok ikke alle, men kanskje verdt et forsøk å be en lege sjekke om visse vitaminer og mineraler mangler. Anonymkode: 51a31...42f Asså, dette er en mor med suicidale tanker og handlinger. Hun trenger, og skal få profesjonell og medisinsk hjelp. Hun er i akutt fare. Slutt å få henne fra å innse alvoret og at hun fortjener skikkelig hjelp. Å rydde litt i skapet hjelper ikke her altså, selv om det for all del blir ryddig.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #14 Skrevet 17. desember 2020 vellyket_riking skrev (7 minutter siden): Kanskje du har vært en idiot, men man kan alltid forandre seg. Vær ærlig. Handle ut ærligheten Fra i morgen av kan du si til deg selv at du har forandret deg. Sett opp en liste hver morgen hva du skal gjøre i løpet av dagen. Bruk tid på å vaske, rydde, lese og lage rutiner Plutselig har de sorte tankene forsvunnet uten at du vet hvorfor. Du kan kanskje ende opp med å hjelpe andre som sliter Jeg vasker, rydder, jobber, studerer, føler jeg har rimelig mye rutiner inne. Men ja, skal forsøke å stå opp i morgen med tanken om at jeg har forandret meg å ta det derfra. Ærlighet mot min mann kan jeg bare ikke, han kan ikke få vite om mine feiltrinn. Jeg har ikke hatt sex med andre menn forresten. Men andre ting.. Anonymkode: a5ea1...2a0 1
Gjest Fnuggolina Skrevet 17. desember 2020 #15 Skrevet 17. desember 2020 (endret) AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Klem til deg💗 Mannen min har jeg åpnet meg for før, men han forstår ikke. Han har aldri følt på sånt. Jeg har hatt det slik som ungdom, så det er ikke nytt for meg. Da forsøkte jeg selvmord, men alt det førte til var et par timer hos psykolog, med min forelder tilstede. Men gikk mange år uten disse tankene før nå igjen. Er veldig glad i mannen min, og har samlivsbrudd bak meg så orker det ikke igjen nå. Selvom jeg helst skulle ønsket jeg var alene. Fortalte legen klart og tydelig at jeg hadde selvmordstanker den gangen jeg var der for endel måneder siden, men han ga meg bare et skjema, der jeg måtte rate og raten var ikke høy nok for dps, jeg måtte kontakte psykolog, han ga meg en lapp med nummer. Føler siden jeg er så "ordentlig" og "flink pike" utenpå så tar ikke folk meg seriøst, så blir til at jeg holder tankene for meg selv. Men det er utrolig godt å kunne prate litt med dere, selv om jeg ikke aner hvem dere er. Så tusen takk! Anonymkode: a5ea1...2a0 Glem at legen ikke skjønte alvoret. Ring og krev henvisning! Jeg skal henvises selv til terapi etterhvert fordi jeg trenger det, og jeg har ikke halvparten av de akutte vanskene du har. Jeg kjenner flere i lik sotuasjon som deg nå som har fått henvisning og plass. Vær brutalt ærlig, si; jeg har forsøkt å ta selvmord tidligere - jeg er i akutt fare, jeg VIL ha henvisning. Få hastetime hos fastlegen- imorgen Det hjelper kamskje å snakke her og få forståelse, men du trenger faktisk hjelp. Og medisiner. Du trenger ikke si til mannen din hva det gjelder, si at du drikker for mye og har selvmordstanker - og be ham være med til fastlegen for å få ordentlig hjelp. Endret 17. desember 2020 av Fnuggolina
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #16 Skrevet 17. desember 2020 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Klem til deg💗 Mannen min har jeg åpnet meg for før, men han forstår ikke. Han har aldri følt på sånt. Jeg har hatt det slik som ungdom, så det er ikke nytt for meg. Da forsøkte jeg selvmord, men alt det førte til var et par timer hos psykolog, med min forelder tilstede. Men gikk mange år uten disse tankene før nå igjen. Er veldig glad i mannen min, og har samlivsbrudd bak meg så orker det ikke igjen nå. Selvom jeg helst skulle ønsket jeg var alene. Fortalte legen klart og tydelig at jeg hadde selvmordstanker den gangen jeg var der for endel måneder siden, men han ga meg bare et skjema, der jeg måtte rate og raten var ikke høy nok for dps, jeg måtte kontakte psykolog, han ga meg en lapp med nummer. Føler siden jeg er så "ordentlig" og "flink pike" utenpå så tar ikke folk meg seriøst, så blir til at jeg holder tankene for meg selv. Men det er utrolig godt å kunne prate litt med dere, selv om jeg ikke aner hvem dere er. Så tusen takk! Anonymkode: a5ea1...2a0 Ta kontakt med legen igjen hvis du tenker det er en reell fare for at du må gjøre noe. Det er veldig fint å snakke med andre i samme situasjon, ventilere litt, men kontakten kommer til å bli avbrutt når tråden snart stenges. Skjønner at det skjer, pga fdare for å trigge andre. Du trenger kontakter som er der real life. Klem tilbake. Anonymkode: 79980...13f
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #17 Skrevet 17. desember 2020 Fnuggolina skrev (1 minutt siden): Glem at legen ikke skjønte alvoret. Ring og krev henvisning! Jeg skal henvises selv til terapi etterhvert fordi jeg trenger det, og jeg har ikke halvparten av de slutte vanskene du har. Jeg kjenner flere i lik sotuasjon som deg nå som har fått henvisning og plass. Vær brutalt ærlig, si; jeg har forsøkt å ta selvmord tidligere - jeg er i akutt fare, jeg VIL ha henvisning. Få hastetime hos fastlegen- imorgen Det hjelper kamskje å snakke her og få forståelse, men du trenger faktisk hjelp. Og medisiner. Du trenger ikke si til mannen din hva det gjelder, si at du drikker for mye og har selvmordstanker - og be ham være med til fastlegen for å få ordentlig hjelp. Jeg synes ikke det er noe galt med rådet ditt rent logisk sett men skjønner virkelig ikke hvordan noen klarer "å kreve" noen ting som helst. Når man uansett får beskjed om at man er ressurssterk, flink med ungene, jobb, etc. så føler man seg bare enda verre når man må innrømme at man ikke makter å være den fornuftige personen allikevel. Man vet at tankene er "feil" og eventuelle destruktive handlinger er dumme men kan ikke la være allikevel. Alle er i grunnen overlatt til å bestemme over sitt eget liv. Det ansvaret er mye... Er ikke Ts men har også svart i tråden. Anonymkode: 79980...13f
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #18 Skrevet 17. desember 2020 Dette er ikke uvanlig , jeg følte det sånn for tre -fire år siden, Konstant angstfull og sint , uten at det var noen grunn til det. Var slem mot mannen min. Ønsket enten at han og barna kunne komme seg vekk , eller jeg kunne flykte lang vekk. Var likegyldig til absolutt alt , var bare sliten og sint og lei av mine egne tanker. Fikk tvangstanker om selvskading / fantaserte om å bli påkjørt av bussen osv. Viste seg jeg hadde en fysisk grunn til at hjernen min"klikka" , etter mye fatuige og skjelvne hender kunne MR vise jeg hadde MS. Flekkene i hjernen min viste at jeg hadde blitt berørt i "følelses" senteret. Fikk hjelp av coach og nevropsykolog , men det er meg sjøl som må jobbe aktivt hver dag for å manuelt overstyre de automatisk negative tankene. Anonymkode: 6902a...b3d
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2020 #19 Skrevet 17. desember 2020 16 minutter siden, Fnuggolina said: E Asså, dette er en mor med suicidale tanker og handlinger. Hun trenger, og skal få profesjonell og medisinsk hjelp. Hun er i akutt fare. Slutt å få henne fra å innse alvoret og at hun fortjener skikkelig hjelp. Å rydde litt i skapet hjelper ikke her altså, selv om det for all del blir ryddig. Sier ikke at hun ikke skal få psykologisk hjelp. Bør få det fort. Helst i går. Men noen psykologer er litt trangsynte noen ganger. At fyskisk vitaminmangel, kjemisk ubalanse, mye stillesitting også kan påvirke psyken. Uten dermed sagt at det er hovedproblemet her. Anonymkode: 51a31...42f
sommerfugl154 Skrevet 17. desember 2020 #20 Skrevet 17. desember 2020 Ingen her er kvalifiserte til å gi deg råd for hva du bør gjøre i situasjonen din. Du behøver hjelp, på bildet er en oversikt over anonyme hjelpetelefoner og nettsteder du kan få kontakt med profesjonelle som kan gi deg råd og informasjon som kan hjelpe deg ut av krisen du er i. Håper du tar kontakt med noen av dem og blir tatt alvorlig. Ikke vær redd, dette klarer du, barna dine trenger at du gjør dette for deg selv. Klem til deg, hvem enn du er ❤ 2
Anbefalte innlegg