Jeg TAKLER ikke svigerinnen min

[AnonymBruker]

Jeg blir fysisk uvel av henne. Kjenner at jeg gruer meg mange dager i forveien når vi skal på et felles arrangement eller blir nødt til å til ringe noen timer sammen. Vi er så forskjellig og kjemien er ikke der i det hele tatt. Hun er dømmende, mener at hennes måte å leve livet på er fasiten, enkel i måten å kommunisere på, sparker inn vidåpne dører og prøver å virke intellektuell. Det er ingen dybde og det er en virkelig en lidelse å være i samme rom som henne. Så har hun selvsagt giftet seg med verdens største tøffel, som nikker og smiler til alt hun sier. Mannen min har et anstrengt forhold til henne han også, og før dere begynner hylekoret, så reagerer andre mennesker også på henne. Jeg har prøvd å gå i meg selv for å kjenne på hva som trigger disse følelsene i meg, jeg burde jo kalte å heve meg over det. Tror det er en oppgitthet over at noen mennesker får ture frem i livet og oppføre seg ufordragelig, uten at det får konsekvenser. Jeg trenger tips til øvelser eller et eller annet for å holde ut de få gangene vi ser henne.

Anonymkode: 77aa1...90f

[AnonymBruker]

Smil og vær blid. Det er vel ikke så ofte dere sees uansett.  Litt må du da klare å holde ut. Kanskje hun mener akkurat det samme om deg? At du er ulidelig?

Anonymkode: 7a810...964

[AnonymBruker]

Høres ut som du beskriver ei jeg kjenner og. Begynner fornavnet hennes på E🙈😁. 
Hun er hyggelig, men som du sier så er det bare en måte å gjøre ting på, og det er hennes måte. Hun har også en ovenfraned holdning til de fleste.  Alle felles venner av og meg og henne sier akkurat det samme. Men ingen som har turt å ta det opp med henne enda. Vi bare prøver å tolerere henne 🙄

Anonymkode: bc498...ebc

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben... Min bror og svigerinnen min har vært gift så lenge, at jeg tror jeg har blitt immun. Mulig at hun har moderert seg med årene, men jeg lar ikke hennes utsagn og oppførsel gå inn på meg like mye som før. Særlig da vi hadde små barn og hun som hadde eldre skulle dele av sin visdom... som ikke var i NÆRHETEN av hvordan de selv hadde oppdratt ungene. Jeg synes det er veldig leit på en måte, at min bror giftet seg med en som jeg overhodet ikke har noen kjemi med, men har etter hvert akseptert at det er sånn det ble. Og som andre skriver, man trenger jo ikke omgås så ofte. 

Bare smil, snakk om vær og vind og minn deg selv på at det sikkert blir lenge til neste gang. 

Anonymkode: c4348...fca

[Muskath]

Ja, du må bare akseptere det og prøve å holde deg unna så mye som mulig. Når du ikke kan unngå henne, er det lurt å bare si ja og ha til det meste og prøve å la det hun sier gå inn det ene øret og ut det andre.  Kjenner til problemet 

Endret 17. desember 2020 av Muskath
Skrivefeil

[Hippogriff]

Kjent problemstilling.

Tips: Distanse. Sett deg lengst mulig unna henne så du ikke blir en naturlig «søppelbøtte». Gjør deg lite tilgjengelig. Sitter hun på stua, må du hjelpe til på kjøkkenet akkurat da. Også emosjonell utilgjengelighet: Gjør deg dum som et brød og ikke gi noe respons ut over et minimum av høflighet. Ikke mat henne ved å verken si deg enig eller si imot. Gjør deg selv veldig kjedelig og dum og lite interessant i hennes øyne, rett og slett. 

 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg blir fysisk uvel av henne. Kjenner at jeg gruer meg mange dager i forveien når vi skal på et felles arrangement eller blir nødt til å til ringe noen timer sammen. Vi er så forskjellig og kjemien er ikke der i det hele tatt. Hun er dømmende, mener at hennes måte å leve livet på er fasiten, enkel i måten å kommunisere på, sparker inn vidåpne dører og prøver å virke intellektuell. Det er ingen dybde og det er en virkelig en lidelse å være i samme rom som henne. Så har hun selvsagt giftet seg med verdens største tøffel, som nikker og smiler til alt hun sier. Mannen min har et anstrengt forhold til henne han også, og før dere begynner hylekoret, så reagerer andre mennesker også på henne. Jeg har prøvd å gå i meg selv for å kjenne på hva som trigger disse følelsene i meg, jeg burde jo kalte å heve meg over det. Tror det er en oppgitthet over at noen mennesker får ture frem i livet og oppføre seg ufordragelig, uten at det får konsekvenser. Jeg trenger tips til øvelser eller et eller annet for å holde ut de få gangene vi ser henne.

Anonymkode: 77aa1...90f

Jeg synes det er vanskelig å fange helt konkret hva det er hun gjør som er galt. Hun prøver å «virke intellektuell» - på hvilken måte? Og hvordan er det hun «turer frem i livet og oppfører seg ufordragelig»? Det er veldig nedlatende generaliseringer du kommer med uten noen som helst konkrete eksempler annet enn at du ikke liker henne. Da blir det veldig vanskelig å «rådgi» deg, ettersom hun i praksis kan være ei helt ordinær dame som du har fått i vrangstrupen fordi dere er ulike..

Hippogriff skrev (12 minutter siden):

Kjent problemstilling.

Tips: Distanse. Sett deg lengst mulig unna henne så du ikke blir en naturlig «søppelbøtte». Gjør deg lite tilgjengelig. Sitter hun på stua, må du hjelpe til på kjøkkenet akkurat da. Også emosjonell utilgjengelighet: Gjør deg dum som et brød og ikke gi noe respons ut over et minimum av høflighet. Ikke mat henne ved å verken si deg enig eller si imot. Gjør deg selv veldig kjedelig og dum og lite interessant i hennes øyne, rett og slett. 

 

Jeg synes faktisk dette var trist å lese, og hadde jeg vært den som ble møtt slik hadde jeg selv utviklet antipati mot vedkommende. Det minner meg om 6 klassejenter som fryser ut andre. Lite sympatisk og veldig gjennomskuelig.

Vi alle møter mennesker vi ikke liker, og det er helt greit å begrense kontakt, men er man sammen av «plikt» så kan man faktisk anstrenge seg til å oppføre seg voksent og nøytralt. 

Endret 17. desember 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Bare overse henne. Snakk direkte til broren din, og hold blikket på han når du snakker til "dem". Spør hun om noe, så er det broren din du svarer. Se på henne som et oppmerksomhetssykt barn som du ikke ønsker å forsterke atferden til ved å gi oppmerksomhet. 

Det vil etterhvert gjøre hun sprø, for hun ønsker å dominere. Når hun føler hun mister overtaket vil hun enten bli mer ydmyk eller skape en konfrontasjon - da holder du deg rolig, men bestemt, og hun fremstår som den barnslige provokatøren. Men selv om du overser henne, skal du ikke være nedlatende, det er viktig. 

Anonymkode: a938c...a69

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare overse henne. Snakk direkte til broren din, og hold blikket på han når du snakker til "dem". Spør hun om noe, så er det broren din du svarer. Se på henne som et oppmerksomhetssykt barn som du ikke ønsker å forsterke atferden til ved å gi oppmerksomhet. 

Det vil etterhvert gjøre hun sprø, for hun ønsker å dominere. Når hun føler hun mister overtaket vil hun enten bli mer ydmyk eller skape en konfrontasjon - da holder du deg rolig, men bestemt, og hun fremstår som den barnslige provokatøren. Men selv om du overser henne, skal du ikke være nedlatende, det er viktig. 

Anonymkode: a938c...a69

😳 Dette er desidert det barnsligste jeg har lest på lenge! La heller vær å møtes om man ikke kan snakke sammen! 

[Hippogriff]

Raven.Writingdesk skrev (23 minutter siden):

Jeg synes faktisk dette var trist å lese, og hadde jeg vært den som ble møtt slik hadde jeg selv utviklet antipati mot vedkommende. Det minner meg om 6 klassejenter som fryser ut andre. Lite sympatisk og veldig gjennomskuelig.

Vi alle møter mennesker vi ikke liker, og det er helt greit å begrense kontakt, men er man sammen av «plikt» så kan man faktisk anstrenge seg til å oppføre seg voksent og nøytralt. 

Ja jeg er helt enig. Og jeg er normalt aldri sånn mot noen, men er hyggelig og imøtekommende mot absolutt alle.

Men av og til må man beskytte seg selv. Etter flere år med overtramp fra en person i svigerfamilien som konstant skulle kritisere meg, belære meg og forklare meg hvor udugelig jeg var, og som jeg ikke kunne forsvare meg mot eller svare tilbake fordi jeg så hvilket drama hun skapte for hele familien de få gangene noen våget seg på det, så ble jeg rett og slett tvunget til å finne måter å beskytte meg selv på uten å gå i direkte konfrontasjon. Jeg var alltid høflig, og hyggelig nok, men det å skape distanse og gjøre seg mer utilgjengelig var den eneste utveien jeg så.

Jeg er enig i at det er trist, men dømmende mennesker (og da tar jeg jo forbehold om at ts sin beskrivelse er riktig), ER en utfordring å forholde seg til og man må kunne beskytte seg selv. Jeg var en dørmatte i mange år før jeg til slutt måtte sette grenser rundt meg selv, og i løpet av de årene var jeg mye lei meg for å si det sånn.

Jeg delte tipsene fordi det er den eneste effektive måten jeg kjenner til utenom åpen krig. Og det tjener vel ingen. 

Endret 17. desember 2020 av Hippogriff

[AnonymBruker]

Samme har jeg det med min svigerinne. 
er ganske slitsomt ja. Vet faktisk at hun sliter endel psykisk da hun har gått til psykolog leeeenge.. men hun kan også finne på å overse meg, komme med frekke kommentarer etc. har alltid bare oversett henne og vært nøytral for det er det rådet jeg har fått.. men skjønner absolutt frustrasjonen ..  og hun har likesom din giftet seg med DEN tøffelen.. Og mannen min klarer / orker heller ikke sette henne på plass

Anonymkode: 13415...56d

[Raven.Writingdesk]

Hippogriff skrev (2 minutter siden):

 Ja jeg er helt enig. Og jeg er normalt aldri sånn mot noen, men er hyggelig og imøtekommende mot absolutt alle.

Men av og til må man beskytte seg selv. Etter flere år med overtramp fra en person i svigerfamilien som konstant skulle kritisere meg, belære meg og forklare meg hvor udugelig jeg var, og som jeg ikke kunne forsvare meg mot eller svare tilbake fordi jeg så hvilket drama hun skapte for hele familien de få gangene noen våget seg på det, så ble jeg rett og slett tvunget til å finne måter å beskytte meg selv på uten å gå i direkte konfrontasjon. Jeg var alltid høflig, og hyggelig nok, men det å skape distanse og gjøre seg mer utilgjengelig var den eneste utveien jeg så.

Jeg er enig i at det er trist, men dømmende mennesker (og da tar jeg jo forbehold om at ts sin beskrivelse er riktig), ER en utfordring å forholde seg til og man må kunne beskytte seg selv. Jeg var en dørmatte i mange år før jeg til slutt måtte sette grenser rundt meg selv, og i løpet av de årene var jeg mye lei meg for å si det sånn.

Jeg delte tipsene fordi det er den eneste effektive måten jeg kjenner til utenom åpen krig. Og det tjener vel ingen. 

Om det er noen som går til verbale angrep og er (passiv) aggressiv så kan jeg forstå innlegget ditt om å ligge lavt og trekke seg unna, jeg leser dog ikke at denne upopulære svigerinnen er direkte aggressiv mot TS, men kun en person TS ikke har kjemi med og ilegger en deg kjedelige egenskaper (ikke nødvendigvis egenskaper som tilsier at hun har vært direkte ufin mot TS) 

- Min taktikk er dog det stikk motsatte i møte med slike du beskriver. De får svar på tiltale. Min erfaring er at via å «ligge lavt» så unngår du kun ubehagelige episoder så lenge «hauken» ikke har begynt å jakte deg. Dermed forskyver du egentlig problemet frem i tid. Min erfaring er dermed direkte konfrontasjon, så direkte som mulig. Ofte bruker jeg sa samme hersketeknikker vedkommende bruker selv men gjerne med sarkasme. Det er hurtigste måten i å få dem til å skjønne at det ikke er akseptabelt at de skal forsøke å tråkke på eller herse med meg. Det er stygt å si, men enkelte er så «enkel» at deres egen medisin er den eneste de forstår. 

[Hippogriff]

Men bare av nysgjerrighet @Raven.Writingdesk, hvis du går i direkte konfrontasjon med slike, har du ikke opplevd at de skaper drama i så stort omgang at det ikke er verd det? I mitt tilfelle så involverte vedkommende absolutt hele familien hver gang noen forsvarte seg og sa imot henne. Hun ringte systematisk rundt og snudde hele resten av familien mot den som var i unåde akkurat da, slik at man fikk både besteforeldre, foreldre, søsken og andre mot seg. Siden jeg aldri gikk i åpen konfrontasjon opplevde jeg det ikke selv, men så jo det skjedde med flere andre. Og jeg var også blant de som ble oppringt for å bli forklart hvor håpløs ukens hakkekylling var og hvordan vi nå måtte stå sammen om å «oppdra» og straffe den ulydige stakkaren.

Svigerinnen til ts har sikkert ikke nok makt i familien til å kunne oppnå noe sånt, men å tenke gjennom hvor mye drama man orker å være med på kan være lurt. Ts beskriver ikke svigerinnen godt nok til at det er så lett å gi entydige råd på akkurat dette.

Så kan det hende at jeg la for mye i beskrivelsene av svigerinnen som «dømmende» og sitter med «fasiten» på alt. Jeg la i det at hun var dømmende overfor ts. Men det stemmer kanskje ikke, ts?

 

Edit: Når jeg tenker meg om så endte jeg jo faktisk opp med å måtte gå i konfrontasjon til slutt, for å forsvare noen som var svakere enn meg. Førte til et skikkelig helvete i flere år. Men det er en helt annen historie enn den om ts sin svigerinne 😉

Endret 17. desember 2020 av Hippogriff

[AnonymBruker]

Har 3 svigerinne som er så flokkdyr som det går an å bli. De er så like (liksom) det er på grensen til for dumt.

Alle skal drive med de samme tingene, gå i de samme klærne, har det samme interiøret, etc. Det finnes ikke fantasi og samtalene er like enkle. Sist vi møttes satt jeg å overhørte litt av samtalene. Det handler om å ha de minste føttene.. 🙄 blir det litt som menn og store bein? Bare med disse damene så tenkte jeg "tror de at mindre bein blir trangere mus?" Eller hva er greia med å ha de minste føttene?

Det verste er at den ene av de vet jeg at løy seg til mindre føtter enn hun egentlig har 🙈 Så det er noe jeg syns er kjedelig, ikke irriterende, men veldig kjedelig og slitsomt. Det nytter jo ikke å få inn nye impulser i det hele tatt. 

Så var det siste svigerinne inn i gjengen har lagt om så masse med seg selv for å passe inn. Hun ble så lett en del av flokken, men likevel på en måte som man ser at dette er ikke henne. Alt er halvveis, passer ikke helt, prøver for hardt. Men de andre liker det, for det er deres måte eller ut. At noen prøver så hardt på å drive med det samme som de, det virker, da er man bestis. 

Altså vi er alle mellom 30 og 40. Selv har jeg aldri klart å være en del å  flokken slik, verken på barneskolen eller nå. 

Anonymkode: 207f2...6e8

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

😳 Dette er desidert det barnsligste jeg har lest på lenge! La heller vær å møtes om man ikke kan snakke sammen! 

Man kan ikke heve seg over slik oppførsel livet ut, det forstår du også. 

Anonymkode: a938c...a69

[AnonymBruker]

Man MÅ da ikke bli bestevenninner med svigerdøtre, svigermor, svigersøstre etc.? Ikke må man henge så mye sammen heller. Har du ikke dine egne venninner utenom familien? 

Anonymkode: ac103...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som du beskriver ei jeg kjenner og. Begynner fornavnet hennes på E🙈😁. 
Hun er hyggelig, men som du sier så er det bare en måte å gjøre ting på, og det er hennes måte. Hun har også en ovenfraned holdning til de fleste.  Alle felles venner av og meg og henne sier akkurat det samme. Men ingen som har turt å ta det opp med henne enda. Vi bare prøver å tolerere henne 🙄

Anonymkode: bc498...ebc

Jeg kjenner en sånn som begynner på E 😅jeg er ikke ts da

Anonymkode: 53d21...33d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare overse henne. Snakk direkte til broren din, og hold blikket på han når du snakker til "dem". Spør hun om noe, så er det broren din du svarer. Se på henne som et oppmerksomhetssykt barn som du ikke ønsker å forsterke atferden til ved å gi oppmerksomhet. 

Det vil etterhvert gjøre hun sprø, for hun ønsker å dominere. Når hun føler hun mister overtaket vil hun enten bli mer ydmyk eller skape en konfrontasjon - da holder du deg rolig, men bestemt, og hun fremstår som den barnslige provokatøren. Men selv om du overser henne, skal du ikke være nedlatende, det er viktig. 

Anonymkode: a938c...a69

Denne dama er ikke en hund... 

 

Det ER nedlatende å overse.

Anonymkode: 86b23...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne dama er ikke en hund... 

 

Det ER nedlatende å overse.

Anonymkode: 86b23...51a

Dama er en hund som må dresseres. 

Anonymkode: a938c...a69

[Nymerïa]

Helt konkret, hva er det som plager deg sånn? Kan du komme med noen eksempler?