Er sykehus eller sykehjem mest slitsomt for en sykepleier?

[AnonymBruker]

Jeg ble helt tappet for energi når jeg arbeidet på sengepost. Springe fra den ene prosedyren til den andre, gi medisiner og terminal pleie etc. Det å ikke ha tid til å virkelig SE pasienten eller å ta en god prat med de pårørende gikk på helsa løs for meg i alle fall. La ikke fra meg tankene når jeg kom hjem heller. For meg ble løsningen å arbeide innen rus/psykiatri. Mye roligere dager og tilnærmet ingen prosedyrer. Miljøterapeutisk arbeid var det som fungerte for meg, skuldrene mine sank ti hakk med det samme. Bare et tips... 

Anonymkode: b27b5...c3c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Jobbet begge steder og er sykepleier. Sykehus og sykehjem kan være slitsomt på hver sin måte, så det kommer an på hva en foretrekker. 

På sykehjem (hvert fall langtids) har man tid til å bli kjent med pasientene, sette seg inn i diagnoser og sammenhenger (skal jo det på sykehus og, men er jo stor utskifting av pasienter). Man får tid til å bli godt kjent og liker man miljøterapi så er kanskje sykehjem bedre. Man får tid til å prøve ut tiltak, se effekt og endringer osv. Kan jo være kjekt hvis man er interessert i å følge opp pasienter over tid. Man kan også få litt bedre kontakt med pårørende da de ofte blir tryggere på fast personale (på sykehus møter de gjerne en ny hver dag). Som sykepleier å sykehjem vil jeg si man har mye større ansvar enn på sykehus. Fordi det rett og slett ikke alltid er mulig å få en lege til avdelingen på 5 minutter. Og man må f.eks vurdere selv å ringe legevakt/ambulanse uten å forhøre seg med lege først. Man er også færre sykepleiere per pasient og det gir mer ansvar. Spesielt hvis det r vakter med lav bemanning av fagutdannete. Da må man ha enda mer kontroll og oversikt siden ufaglærte ikke alltid har det samme kliniske blikket. Man kommer bort i mange komplekse sykehistorier. Men man må jo også ville jobbe tett på med døden, veldig syke og eldre, kanskje fysisk tunge pasienter og også en god del uro som kan slite en ut. 

På sykehus er det ofte bedre bemannet (mitt inntrykk). Flere sykepleiere og derfor et større sykepleiemiljø og lettere å få hjelp av sykepleie-kollegaer om man er usikker. Man blir gjerne drillet i litt flere prosedyrer. Kan være ganske hektisk. Hvis man ikke er glad i å omstille seg raskt, plutselig få beskjed at 2 nye pasienter kommer om 15 minutter osv, så er ikke sykehus noe for deg. Sykehus er nok også for de som er spesielt interessert i f.eks et fagområde som hjerte, ortopedi, kreft osv. Man blir jo skikkelig drillet på den avdelingen man jobber på. Det er mye medisinhåndtering. Smertestillende, injeksjoner, infusjoner, antibiotika, dosering flere ganger per døgn osv. Så er man ikke så glad i slike ting, så kan det bli krevende. Også inntrykk av at sykehus er travlere enn sykehjem. På sykehjem kan man f.eks vente med å stelle en hvis noe uforuttsett skjer, mens på sykehus kan man gjerne ikke det fordi at pasienten venter på en operasjon osv. Noe å tenke på er også tredelt turnus som kan slite en ut. Og der jeg jobbet måtte de regne sommerferie mellom 1.juni og 15.aug. Dvs at man kan bli pålagt å feks ta ut 3-4 uker ferie fra 1juni-30juni før alle andre har ferie. 

Anonymkode: 2d337...fb9

Takk for at du tok deg tid til dette, veldig nyttig 😊 mitt svake punkt er nettopp dette med å ikke ha helt kontroll på situasjonen, da får jeg jernteppe og virker mye dummere enn jeg er. Er jeg varm i trøya et sted takler jeg derimot litt stress og uforutsigbarhet. Men redd jeg ikke vil takle startfasen på sykehus pga den utfordringen. 

Anonymkode: 28474...756

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble helt tappet for energi når jeg arbeidet på sengepost. Springe fra den ene prosedyren til den andre, gi medisiner og terminal pleie etc. Det å ikke ha tid til å virkelig SE pasienten eller å ta en god prat med de pårørende gikk på helsa løs for meg i alle fall. La ikke fra meg tankene når jeg kom hjem heller. For meg ble løsningen å arbeide innen rus/psykiatri. Mye roligere dager og tilnærmet ingen prosedyrer. Miljøterapeutisk arbeid var det som fungerte for meg, skuldrene mine sank ti hakk med det samme. Bare et tips... 

Anonymkode: b27b5...c3c

Takk for tips. Er det vanskelig å få jobb innenfor psykiatrien? Elsker faget psykiatri, og får stort utbytte av å hjelpe mennesker i form av samtaler og informasjon, det er veldig «meg». 

Anonymkode: 28474...756

[AnonymBruker]

Barneavdeling! Litt avhengig av avdelingen man jobber på såklart, men det er gjerne variert arbeid med store og små, givende pasienter og mange små pasienter som kommer inn syke og reiser hjem friske Utrolig givende, og man føler virkelig man gjør en forskjell!

Anonymkode: 3dfbf...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for tips. Er det vanskelig å få jobb innenfor psykiatrien? Elsker faget psykiatri, og får stort utbytte av å hjelpe mennesker i form av samtaler og informasjon, det er veldig «meg». 

Anonymkode: 28474...756

Vet faktisk ikke hvor «populært» det er, jeg fikk jobb med en gang, men kan jo bare ha vært heldig. Enkelte ønsker videreutdanning, men da står det jo spesifikt i stillingsannonsen. 

Anonymkode: b27b5...c3c

[sommerfugl154]

Min mor ble i allefall helt utslitt av sykehjem. Mye ansvar, lange vakter på natten (10-11t), mye angst og uro hos pasientene, veldig vanskelig å dekke opp sykdom, alle spør sykepleieren om hjelp hele tiden, også utenfor avdelingene. Demente kan være veldig ustabile psykisk, ellers mye fall og skader. Moren min ble angrepet av en dement, 2m høy mann med stokk en gang og måtte sloss til han falt overende i et glassbord. Hun brakk tommelen i basketaket og fikk null erstatning. Man må takle raske forandringer og ofte ta avgjørelser uten lege tilstede. Det var ofte min mor reddet liv fordi vakthavende lege ikke tok situasjonen på alvor fordi legen ikke kjente til hele sykehistorien til pasienten. Sykepleierne observerer jo de eldre i mye større grad. Hun insisterte på lege/sykehus og flere ganger reddet liv, men veldig utslitt etterpå. Så ja, sykehjem er ingen dans på roser

[AnonymBruker]

Jobbet på sykehjem i 10 år før jeg byttet til ungdomspsykiatrien. Nytt liv, anbefales ❤️ Kjenner meg veldig igjen i alle kommentarer om å jobbe som sykepleier på sykehjem. Lykke til.

Anonymkode: 025f7...f37

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger og inspirasjon 🥰 håper jeg har en ny jobb i 2021

Anonymkode: 28474...756

[AnonymBruker]

netpuppy skrev (17 timer siden):

Jeg fatter ikke hva vi driver med i dette landet? Jeg er ikke sykepleier selv, men kjenner eller er i familie med flere som er utdannet sykepleiere og av alle jeg vet om er det vel bare 1 som fortsatt jobber som sykepleier. Alle de andre har omskolert seg eller funnet andre jobber som ikke involverer pasienter/brukere. 

Det er et så sinnsykt viktig yrke og så skal vi som samfunn bare kutte og kutte til det er så vidt det går rundt og liksom regne med at sykepleierne skal ta støyten og slite seg fullstendig ut for å fortsatt opprettholde et levelig pleienivå til de som trenger det. 

Det er helt hårreisende!

Helt enig, hvorfor gjør man ikke noe med dette?

Anonymkode: f3272...91e

[AnonymBruker]

Nå er jeg vernepleier, så kan ikke sammenligne med sykehus, men jeg syns demensavdeling på sykehjem er kjempeslitsomt. Selve temaet er spennende, men bemanning er ofte alt for dårlig, og for få med utdanning sammen med deg på jobb.

Både barneboliger/avlastningsboliger, psykiatri og boliger for utviklingshemmede kan kanskje være aktuelt? Har møtt sykepleiere i alle de tjenestene. Mer tverrfaglighet der enn på sykehjem etter min erfaring.

Anonymkode: 101e7...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt enig, hvorfor gjør man ikke noe med dette?

Anonymkode: f3272...91e

Si det! Lønnen samsvarer ikke med hvor travelt det er, hvor mye man generelt må "finne seg i", utsatt for smitte, å større risiko for sykdommer, slitsomme turnuser, lite fleksibilitet (fleksiturbus er for arbeidsgiver, ikke ansatte. Da kan de fylle andre inn på vakter når noen blir sykemeldt  man må ofte ønske neste et år før og hvem vet hva man skal om et år?). Folk blir utbrent! Jeg stemmer mer for 80% stillinger med lik lønn som i dag. Tror faktisk ikke budsjettet hadde blitt større, men mindre eller likt. De som ofte er syk eller utbrent og sykemeldt har sjans å hente seg inn igjen. 

Anonymkode: 2d337...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Si det! Lønnen samsvarer ikke med hvor travelt det er, hvor mye man generelt må "finne seg i", utsatt for smitte, å større risiko for sykdommer, slitsomme turnuser, lite fleksibilitet (fleksiturbus er for arbeidsgiver, ikke ansatte. Da kan de fylle andre inn på vakter når noen blir sykemeldt  man må ofte ønske neste et år før og hvem vet hva man skal om et år?). Folk blir utbrent! Jeg stemmer mer for 80% stillinger med lik lønn som i dag. Tror faktisk ikke budsjettet hadde blitt større, men mindre eller likt. De som ofte er syk eller utbrent og sykemeldt har sjans å hente seg inn igjen. 

Anonymkode: 2d337...fb9

Helt enig, jeg tror 80% i et slikt yrke er tilnærmet 100% i et annet yrke. Har jobbet som sykepleier, men og andre jobber.

Anonymkode: 715d0...988

[AnonymBruker]

Anbefaler en postoperativ avdeling. Jeg jobber på postop på et av de største sykehusene i Norge. Du har pasienten kun et par timer, noen må selvsagt ligge over pga de er så dårlige eller pga operasjonstypen. På det verste har jeg max ansvar for 4 nyopererte, men det er sjeldent. Da har jeg typiske ortopediske pasienter. Er jeg på en av de andre stuene har jeg max 2 pasienter. Og alle ligger på åpne stuer så du slipper å løpe fra rom til rom

Kan ikke huske sist gang jeg hadde et fullt stell av en pasient i seng. Normalt når vi kommer på jobb om morgen er det alt fra 0-4 pasienter som er overliggere og vi er rundt 12 stykk som kommer på jobb. Vi har alle mulige pasienter og kan være utrolig travelt til tider men går mer i bølgedaler. Og på kveld og natt er det bare ØH operasjoner. 

Jeg var skikkelig sliten av å jobbe på sengepost, med alt det følger, og en venninne av meg anbefalte å søke på postoperativ. Beste jeg noen gang har gjort. Så det er en mulighet. 

Anonymkode: 8d656...6f5

[AnonymBruker]

Du har ikke vurdert hjemmesykepleien da, TS? Ut fra hvordan du beskriver deg selv så kan det virke som vi to er ganske like, sånn personlighetsmessig 😊

Jeg trives veldig godt i hjemmespl. Liker at jeg får fulgt opp «mine» pasienter over tid, at jeg er hos kun én pasient om gangen og at jeg får det lille avbrekket i bilen mellom hvert besøk. Jeg synes det er en god blanding av miljøarbeid og sykepleiefaglige prosedyrer. Jobber i Trondheim hvor vi har en jevn strøm av pasienter med palliativ pleie, så vi håndterer smertepumper, infusjoner, intravenøs ernæring m.m. på jevnlig basis. I tillegg er vi alltid flere sykepleiere på jobb, så man står aldri alene.

Noen ulemper er det jo også: det kan være ekstremt travelt, plutselig er det tomt for utstyr hjemme hos pasienten så du må kjøre inn til kontoret, det er et herk når det er slaps og glatt, det kan til tider være veldig uhygieniske og/eller trange forhold hjemme hos pasienten, røyklukt ... lista kan sikkert gjøres lang 😅 Og jeg skal innrømme at jeg også har perioder hvor jeg gråter både på og etter jobb, og gruer meg til å starte vakta. Men jeg opplever at vi har en ledergruppe som tar oss på alvor og gjør sitt beste for å hjelpe oss. Også kommer det plutselig roligere tider igjen som gjør at jeg kjenner jeg elsker jobben min. 

Anonymkode: 88c50...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har ikke vurdert hjemmesykepleien da, TS? Ut fra hvordan du beskriver deg selv så kan det virke som vi to er ganske like, sånn personlighetsmessig 😊

Jeg trives veldig godt i hjemmespl. Liker at jeg får fulgt opp «mine» pasienter over tid, at jeg er hos kun én pasient om gangen og at jeg får det lille avbrekket i bilen mellom hvert besøk. Jeg synes det er en god blanding av miljøarbeid og sykepleiefaglige prosedyrer. Jobber i Trondheim hvor vi har en jevn strøm av pasienter med palliativ pleie, så vi håndterer smertepumper, infusjoner, intravenøs ernæring m.m. på jevnlig basis. I tillegg er vi alltid flere sykepleiere på jobb, så man står aldri alene.

Noen ulemper er det jo også: det kan være ekstremt travelt, plutselig er det tomt for utstyr hjemme hos pasienten så du må kjøre inn til kontoret, det er et herk når det er slaps og glatt, det kan til tider være veldig uhygieniske og/eller trange forhold hjemme hos pasienten, røyklukt ... lista kan sikkert gjøres lang 😅 Og jeg skal innrømme at jeg også har perioder hvor jeg gråter både på og etter jobb, og gruer meg til å starte vakta. Men jeg opplever at vi har en ledergruppe som tar oss på alvor og gjør sitt beste for å hjelpe oss. Også kommer det plutselig roligere tider igjen som gjør at jeg kjenner jeg elsker jobben min. 

Anonymkode: 88c50...dfa

Hjemmesykepleien er kanskje ikke det rette for en som allerede sliter. Mange ustabile brukere, risiko for vold og trusler, og den klassiske «nå er du i mitt hjem, så nå får du vær så god gjøre som jeg ber deg om» fra eldre som vil ha utført tjenester de ikke engang har fått vedtak på. 

Anonymkode: 0436b...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjemmesykepleien er kanskje ikke det rette for en som allerede sliter. Mange ustabile brukere, risiko for vold og trusler, og den klassiske «nå er du i mitt hjem, så nå får du vær så god gjøre som jeg ber deg om» fra eldre som vil ha utført tjenester de ikke engang har fått vedtak på. 

Anonymkode: 0436b...a99

Enig! Jeg jobber i hj.spl og har vert utbrent (eller på nippet) tre ganger. Det er mange brukere som krever at man gjør både det ene og andre man ikke har vedtak på, krevende pårørende, sinte naboer, generelle tulleoppdrag (ta ut søppel) for oppegående personer, og man blir tidvis behandlet som dritt, både av brukere og ledelsen.

Og så er det ubegripelig travelt. Man har ikke tid å snakke med brukerne, og ofte går man med dårlig samvittighet. Mange prosedyrer, og samhandling med andre instanser går tregt.. osv. Nei, jobben hadde vert hyggelig med bedre arbeidsforhold og en ledelse som verdsatte jobben en gjør. Nå er jeg rimelig desperat etter å komme meg bort. Anbefaler IKKE hj.spl om du er utbrent og lei. 

Anonymkode: ae49f...94e

[AnonymBruker]

Sykehus er bedre for min del.

Anonymkode: f4343...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2020 den 15.55):

De eneste stedene som er holdbar i dag er rus/psykiatri, og PU. Øvrige steder arbeider man seg helseløs. 

Anonymkode: ae49f...94e

Signerer denne, selv om det er store forskjeller her og. Jeg bytter fra sykehjem til psykisk helsearbeid for 12 år siden og har ikke angret. Kan være ganske krevende mentalt, men iforhold til sykehjem er jeg ikke i tvil. Ts, skift beite nå. Hvis du griner etter hver vakt kan det umulig bli verre. 

Anonymkode: 4f732...25d