Hvordan er ung ufør rettferdig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis du fulgte normal studieprogresjon, er det nok det som er årsaken til at du ikke får UU-tillegget. Altså, fordi du ikke fyller alvorlighets-vilkåret. Det har ikke noe å gjøre med alder ved sykdomsdebut. 

Anonymkode: f4fdd...010

 

Jeg gikk master, droppet ut da jeg var 24-25 fordi jeg ble syk og tok i etterkant noen veldig få studiepoeng slik at jeg fikk godkjent en bachelor (hadde 200 studiepoeng fra master eller noe slikt). Det eneste jeg gjorde var å ta fag uten eksamen og levere inn obligatoriske øvinger og fikk fritak for veldig mye, men de hadde forståelse for situasjonen og godkjente litt manglende obligatorisk arbeid fordi jeg hadde sykemeldinger og slikt.

TABBE.

 

Jeg fikk "diplom" da jeg var 30 og hadde studieprogresjon på laaangt under 50%, men likevel skrev de i avslaget at jeg "åpenbart hadde arbeidsevne" siden jeg hadde klart å fullføre en bachelor. De brukte også mot meg at jeg "nesten hadde en mastergrad". Jeg husker ikke ordlyd, men de skrev noe slikt som at "det bemerkes også at NN kun mangler noen få fag for å få godkjent en mastergrad" (!!!) selv om jeg droppet ut da jeg var 25 og sluttet på skolen.

Ja, jeg var alltid skoleflink før dette og har alltid "surfet" gjennom skolearbeid, men her straffet det seg enormt. Ikke bare ble jeg straffet for å ha fullført en slags bachelor (har diplom), men de brukte også at jeg "nesten hadde en master" som et argument, selv om jeg ikke tok et eneste studiepoeng der etter at jeg ble syk og sluttet.

Hele "ung ufør" er absurd urettferdig.

Anonymkode: a9407...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette ung uføre-tillegget er jo for de som aldri har hatt helse til å jobbe og tjene penger og opparbeide seg formue!

Anonymkode: 80076...4ab

 

Dette er egentlig helt absurd, for de som faktisk går fra godt betalt jobb til ufør får ikke minstesats uansett. Minstesats er for de som av en eller annen grunn IKKE har klart å jobbe og tjene gode penger. Dette henger ofte sammen med sykdom eller diffuse problemer eller sammensetninger som ikke har blitt fanget opp, mens de som har fått hjelp tidlig får ung ufør.

Tror du virkelig de som har slitt seg gjennom 50% i et lavtlønnsyrke har klart å opparbeide seg kjempeformuer?

 

Jeg fikk ikke "ung ufør" selv om jeg ble syk før 26. Jeg hadde "ung ufør"-tillegg på AAP som jeg fikk før ufør ble godkjent, men de trakk det tilbake fordi jeg hadde tatt noen få studiepoeng da jeg gikk på AAP. Jeg har ingen formue, ingenting opptjent.

Uansett om jeg haddde fått det eller ikke hadde jeg ment at dette er ekstremt urettferdig, nå når jeg kan regelverket. Jeg visste jo ingenting om det da jeg var frisk, selvfølgelig, men nå vet jeg nok til å se hvor absurd det er.

 

Anonymkode: a9407...fff

[AnonymBruker]

https://dinerstatning.no/trygdesaker/slik-far-du-innvilget-uforetrygd-med-rettigheter-som-ung-ufor/

Anonymkode: fde1d...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes at minstesatsen bør økes slik at alle får det som unge uføre får nå. Men, når de ikke får det, så er det likevel veldig fint at jeg som ble syk som 20-åring og ikke hadde mulighet til å tjene meg opp lønn før det, får kompensasjon for det. 

Anonymkode: afc87...e8a

Mens jeg som ble syk som 16-åring fikk avslag på ung ufør fordi jeg ikke var «syk nok». Syk nok til ufør, syk nok til å ikke være fysisk i stand til å forlate huset, men ikke syk nok til ung ufør. Syk nok til å være tilnærmet sengebundet, men ikke syk nok. Og nei. Jeg har ikke me, men noe somatisk.

tillegget er blodig urettferdig. Hvorfor skal jeg få mindre enn du som heller aldri har jobbet? 

Ikke minst: hvorfor skal noen som har jobbet deltid i 20 år fordi de ikke hadde helse til mer, få mindre utbetalt enn en som aldri har jobbet? Ung ufør burde fjernes og alle på minstesats burde fått den satsen.

Anonymkode: 2c081...206

[AnonymBruker]

Jeg er midt oppe i prosessen med å prøve å få dette tillegget nå, midt i tredveårene. Har allerede fått avslag en gang, og klaget det videre. Dette fordi jeg mener det samme som dere skriver her - jeg skal ikke straffes fordi jeg prøvde å holde ut i jobb til jeg var i tredveårene.

Nav sier først at det ikke er godt nok dokumentert at jeg ble syk før fylte 26. Nei vel? Jeg har ikke ungdomsskolen engang jeg. Hvorfor har jeg bare 6-årig grunnskole da? Var hos psykolog første gang i den alderen. Det finnes omlag 200 sider med dokumentasjon, over halvparten av dette er fra før fylte 26.

Så sier Nav at jeg ikke er syk nok. Nei vel? Jeg har en invalidiserende diagnose, og var så syk at jeg ikke kunne gjennomføre arbeidsutprøving engang da jeg søkte om uføretrygd. Uføretrygden ble jo innvilget, og jeg er ett av de tilfellene hvor de selvfølgelig så bort i fra arbeidsutprøving og arbeidsevnevurdering. I disse to hundre sidene med dokumentasjon på min sykdom og funksjonsevne ligger det også grundige beskrivelser av hvor ekstremt dårlig funksjonsnivå jeg hadde ved bl.a 25 års alder. Klarte ikke ta vare på meg selv i det hele tatt, og snakker da ikke om jobb men den praktiske hverdagsfungeringen. Dette er godt dokumentert og bevist, alt sammen. 

Hvis jeg nå ikke får igjennom klagen så skjønner jeg virkelig ikke hvem som får dette tillegget. Er dette også forbeholdt "venner og kjente" og eventuelt barn av viktige personer? Det er jo helt utrolig at en person som meg får avslag på dette tillegget i det hele tatt. Hvordan i alle dager kan ting være mer dokumentert, bedre belyst og klarere enn i mitt tilfelle? Likevel fikk jeg altså avslag i første omgang.

Jeg stemmer absolutt for en fjerning av denne forskjellsbehandlingen, som tydeligvis deles ut på måfå og treffer som en lottogevinst helt vilkårlig og i blinde. Og isteden må uføresatsen økes betraktelig. Må huske på at denne oversikten som ble lagt inn i tråden her over satsene på uføretrygd, er en beregning før skatt. I realiteten har man utbetalt så lite som 15.500 kr. Jeg får ingen tillegg til dette - får ikke bostøtte, ikke noe barnetillegg og slikt (har ikke barn), ingen ekstra stønader overhode, og har fått a slag på alt jeg har prøvd å søke ekstra støtte til, som bil, medisiner og andre hjelpemidler. Så det er kun 15.500 kr utbetalt i måneden - thats it. Uføretrygden må opp på et levelig nivå, slik at uføre ihvertfall havner på 20.000 kr utbetalt etter skatt. Dette burde være et absolutt minimum i 2020. 

Anonymkode: d37c4...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Helt enig, ser ingen grunn til at "ung ufør" skal gi mer penger. Heller mindre da de har bidratt med mindre skattepenger. Mange av de har aldri jobbet.

Anonymkode: b362f...300

I tillegg så betaler de minimalt skatt og får ofte igjen mesteparten av det lille de har betalt. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De fleste lavtlønte kjøper seg bolig evt. sammen med partner og opparbeider seg da kapital. Og har hatt muligheten til å stifte familie.  Hvorfor er dere misunnelige på unge uføre som aldri har hatt helse til verken jobb eller få barn, og som får knapt 20000kr utbetalt i måneden ?

Anonymkode: 80076...4ab

Dette gjelder ikke alle. 

Knapt 20.000,- utbetalt. Det er bare etpar tusen mindre enn jeg får når jeg jobber.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Helt enig!

Veldig enig!

Jeg har heller ikke hatt helse til å jobbe særlig mye men likevel ingen ung ufør - Vært syke hele livet men tydeligvis ikke syk nok.

Har også forsøkt å jobbe til tross for sykdommen men blir belønnet med minstesats ufør hele livet. Urettferdig ja! Har to venninner som er ung ufør og de er mye sprekere enn meg. De fester, drar på toppturer og er aktive, mens jeg knapt klarer å gå, på vonde dager kan jeg ikke gå i det hele tatt og sykdommen gjør til slutt at jeg dr tidligere og ikke kan gå og bevege meg. Blodig urettferdig at jeg må sitte med 16 tusen til jeg dør mens unge litt psyksik syke folk som får en drøss med unger og lever ålraigthe liv skal få nesten 4 tusen mer enn oss!

Anonymkode: 2f19d...6f5

Håper virkelig at ung uførtillegget blir fjernet. Det er jo så urettferdig. De er liksom for syke til å jobbe, men tydeligvis friske nok til å gjennomgå svangerskap, fødsel og ta seg av unger.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Tror du virkelig de som har slitt seg gjennom 50% i et lavtlønnsyrke har klart å opparbeide seg kjempeformuer?

 

Anonymkode: a9407...fff

Det kan jeg skrive under på. Å folk som kommer med de saklige kommentarene der tror at det bare er å skaffe seg høyere utdanning og bedre betalt jobb. De skjønner virkelig ikke, eller vil ikke skjønne at det ikke er mulig for alle. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Ikke minst: hvorfor skal noen som har jobbet deltid i 20 år fordi de ikke hadde helse til mer, få mindre utbetalt enn en som aldri har jobbet? Ung ufør burde fjernes og alle på minstesats burde fått den satsen.

Anonymkode: 2c081...206

Enig. 

Anonymkode: 5f3cb...d76

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 18. desember 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk ikke "ung ufør" selv om jeg ble syk før 26. Jeg hadde "ung ufør"-tillegg på AAP som jeg fikk før ufør ble godkjent, men de trakk det tilbake fordi jeg hadde tatt noen få studiepoeng da jeg gikk på AAP. Jeg har ingen formue, ingenting opptjent.

Uansett om jeg haddde fått det eller ikke hadde jeg ment at dette er ekstremt urettferdig, nå når jeg kan regelverket. Jeg visste jo ingenting om det da jeg var frisk, selvfølgelig, men nå vet jeg nok til å se hvor absurd det er.

Anonymkode: a9407...fff

Her illustrerer du akkurat hvor sinnssykt det er. Man må være taktisk for å unngå slike feller, det er bare at det er klin umulig å være taktisk i måten man blir syk og faller ut av arbeidslivet på.

Anonymkode: fe35e...428

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre dere her hvor dere bor og hvordan dere klarer bo- og leveutgifter med så lav månedlig inntekt? 

Anonymkode: 7c76c...d48

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helt enig!

Veldig enig!

Jeg har heller ikke hatt helse til å jobbe særlig mye men likevel ingen ung ufør - Vært syke hele livet men tydeligvis ikke syk nok.

Har også forsøkt å jobbe til tross for sykdommen men blir belønnet med minstesats ufør hele livet. Urettferdig ja! Har to venninner som er ung ufør og de er mye sprekere enn meg. De fester, drar på toppturer og er aktive, mens jeg knapt klarer å gå, på vonde dager kan jeg ikke gå i det hele tatt og sykdommen gjør til slutt at jeg dr tidligere og ikke kan gå og bevege meg. Blodig urettferdig at jeg må sitte med 16 tusen til jeg dør mens unge litt psyksik syke folk som får en drøss med unger og lever ålraigthe liv skal få nesten 4 tusen mer enn oss!

Anonymkode: 2f19d...6f5

Mennesker som er så psykisk syke at de mottar uføretrygd lever som regel i et smertehelvete. Ingenting å misunne. Det er lett å tenke at alle andre har det bedre enn en selv, men om man hadde vært i andres sko er det sletts ikke sikkert at man ville byttet liv. Det er veldig bra at vi har ordninger som uføretrygd som også skal sikre psykisk syke et verdig liv. Ellers er jeg enig med flere her i at minstesats bør øke til UU for alle.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan jeg spørre dere her hvor dere bor og hvordan dere klarer bo- og leveutgifter med så lav månedlig inntekt? 

Anonymkode: 7c76c...d48

Ja, det blir i griskrente strøk. Jeg er egentlig fra en mye større by, men hadde aldri hatt sjangs til å klare slike utgifter på denne inntekta. Så ble nødt til å flytte til en plass hvor det er langt til butikken, langt imellom husa og rimelig fraflytningstrua. Likevel blir det jo en del høyere utgifter til transport ved å bo slik, så gæden økonomiske gevinsten er ikke den aller største. Men det går akkurat rundt økonomisk her. Med høyere boutgifter går det i minus. 

Det er aldri penger til noe ekstra. Jeg drar aldri på noen ferier, det er det rett og slett ikke penger til. Da blir det telttur i skogen, slike ting. Det er heller ikke penger til å kjøpe det man vil av mat, man blir tvunget til å gå igjennom hele økonomien sin og snu på krona, handle tilbudsvarer på tilbud, lage middager som varer i flere dager, drøye ut med poteter etc. Dette blir man nødt til å lære seg - ellers går det i minus. Spise ute kan du glemme. Noe særlig overforbruk av godteri, røyk, snus eller alkohol kan du også glemme, da går budsjettet i minus. 

En tur til tannlegen går som regel aldri, da blir det minus i budsjettet med en gang. Og nei, uføre får ikke dette dekket. Så tannlegeregningene må deles opp over flere måneder, gjerne et halvår, og så får man bare krysse fingrene for at ikke kjøleskapet ryker samtidig. Slik er det med alle ekstra og uforutsette ting som kommer på - kun en slik ting om gangen, og helst bare en slik ting i året. For eksempel tannlege i år, nytt kjøleskap neste år. Hvis du skjønner tegninga. 

Julegaver er det ikke penger til. Konfirmasjonsgaver, bryllupsgave, dåpsgaver etc - da går budsjettet i minus. Kanskje hvis hverken kjøleskapet har røket det året, eller du har vært nødt til å gå til tannlegen, eller noe som helst annet. Men det er alltids ett eller annet... Noe som ryker, noe som kommer på.

Møbler, klær, slike ting - det blir brukthandling. Fretex, loppemarkeder, finn.no. Men sjelden det blir noe nytt. Gamle ting blir brukt til du har slitt det ut, så syr du det, lapper det og bruker det enda litt til. 

Alle sånne ting som vi er nødt til å ha i dag, som Internett og telefon, der har jeg lett opp de billigste alternativene som finnes på markedet. For eksempel har jeg telefonabbonement med kun ringetid, og ikke noe Internett på den. Har telefonene mine i fem til ti år av gangen. Samme med forsikringer - har de jeg er absolutt nødt til å ha, og disse har jeg forhandlet frem den absolutt billigste prisen på. Sånne ting som Netflix og Viaplay og slikt har jeg ett abonnement av om gangen, det har jeg unnet meg. Blir ca 1200 kr i året, siden jeg ser en god del filmer og dermed kan ha et billigere tv abonnement. 

Alt handler om prioriteringer, og når du er fattig (for det er du ihvertfall som ufør på minstesats med 15.500 kr i mnd) så blir du nødt til å prioritere. Enkelte ting som "alle andre" tar for gitt, utgår helt. Og slik er det hver måned, hele året, hvert eneste år, uten utsikter til bedring eller forandring. 

Anonymkode: d37c4...a1c

[WonderWomaan]

Hannah80 skrev (13 timer siden):

Det er ikke rettferdig. 

100000% enig...men slik er det norske system, veldig urettferdig!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det blir i griskrente strøk. Jeg er egentlig fra en mye større by, men hadde aldri hatt sjangs til å klare slike utgifter på denne inntekta. Så ble nødt til å flytte til en plass hvor det er langt til butikken, langt imellom husa og rimelig fraflytningstrua. Likevel blir det jo en del høyere utgifter til transport ved å bo slik, så gæden økonomiske gevinsten er ikke den aller største. Men det går akkurat rundt økonomisk her. Med høyere boutgifter går det i minus. 

Det er aldri penger til noe ekstra. Jeg drar aldri på noen ferier, det er det rett og slett ikke penger til. Da blir det telttur i skogen, slike ting. Det er heller ikke penger til å kjøpe det man vil av mat, man blir tvunget til å gå igjennom hele økonomien sin og snu på krona, handle tilbudsvarer på tilbud, lage middager som varer i flere dager, drøye ut med poteter etc. Dette blir man nødt til å lære seg - ellers går det i minus. Spise ute kan du glemme. Noe særlig overforbruk av godteri, røyk, snus eller alkohol kan du også glemme, da går budsjettet i minus. 

En tur til tannlegen går som regel aldri, da blir det minus i budsjettet med en gang. Og nei, uføre får ikke dette dekket. Så tannlegeregningene må deles opp over flere måneder, gjerne et halvår, og så får man bare krysse fingrene for at ikke kjøleskapet ryker samtidig. Slik er det med alle ekstra og uforutsette ting som kommer på - kun en slik ting om gangen, og helst bare en slik ting i året. For eksempel tannlege i år, nytt kjøleskap neste år. Hvis du skjønner tegninga. 

Julegaver er det ikke penger til. Konfirmasjonsgaver, bryllupsgave, dåpsgaver etc - da går budsjettet i minus. Kanskje hvis hverken kjøleskapet har røket det året, eller du har vært nødt til å gå til tannlegen, eller noe som helst annet. Men det er alltids ett eller annet... Noe som ryker, noe som kommer på.

Møbler, klær, slike ting - det blir brukthandling. Fretex, loppemarkeder, finn.no. Men sjelden det blir noe nytt. Gamle ting blir brukt til du har slitt det ut, så syr du det, lapper det og bruker det enda litt til. 

Alle sånne ting som vi er nødt til å ha i dag, som Internett og telefon, der har jeg lett opp de billigste alternativene som finnes på markedet. For eksempel har jeg telefonabbonement med kun ringetid, og ikke noe Internett på den. Har telefonene mine i fem til ti år av gangen. Samme med forsikringer - har de jeg er absolutt nødt til å ha, og disse har jeg forhandlet frem den absolutt billigste prisen på. Sånne ting som Netflix og Viaplay og slikt har jeg ett abonnement av om gangen, det har jeg unnet meg. Blir ca 1200 kr i året, siden jeg ser en god del filmer og dermed kan ha et billigere tv abonnement. 

Alt handler om prioriteringer, og når du er fattig (for det er du ihvertfall som ufør på minstesats med 15.500 kr i mnd) så blir du nødt til å prioritere. Enkelte ting som "alle andre" tar for gitt, utgår helt. Og slik er det hver måned, hele året, hvert eneste år, uten utsikter til bedring eller forandring. 

Anonymkode: d37c4...a1c

Takk for svar. Jeg har lav inntekt og er kjent med alt du beskriver, her. Men 15-16.000, da måtte jeg ha flyttet for da ville jeg ikke ha hatt penger til mat. Det er forunderlig i større byer at man ikke bygger noen trivelige boligblokker med mindre, men kurante boenheter hvor enslige uføre, evt par u/barn kan bo, kanskje med tilhørende helsetilbud og grøntarealet osv. Det vil ikke passe for alle, avhengige av div problematikk, men jeg tror en del uføre som ikke lever med konstante smerter er så utkjørt pga økonomisk stress og følelsen av uverdighet at hvis man kunne fått følt at man fikk hjelp og var ønsket i samfunnet så kunne flere ha bidratt med litt arbeid som de hadde kunnet oppleve som nyttig og meningsfylt. Alt i samfunnet er organisert så rigid og byråkratisk med antall/dager/timer. Hele samfunnet har blitt penger/timer/dager/status/sosiale media. Folk blir syke av det, ikke bare de som er uføre. Vi lever i en verden som ikke lenger er egnet for folk som ikke er rike. Det gjør meg trist. Jeg ønsker alle her alt vel. 🙂

 

 

Anonymkode: 7c76c...d48

[AnonymBruker]

Jeg mener nå at ung ufør-tillegget ikke er så veldig idiotisk, men synes heller satser på uføretrygd skal heves og at det skal bli billigere å leie bolig så ikke mesteparten av trygd (eller studielån, eller bare vanlig lønn) går til å gjøre bolighaier rike.

Ja, det er selvsagt urettferdig at mange som har forsøkt å jobbe har blitt straffet økonomisk for det, men det er et steg fra dette til å ikke unne de som har fått innvilga ung ufør dette tillegget. 

Anonymkode: ed7ce...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kan jeg spørre dere her hvor dere bor og hvordan dere klarer bo- og leveutgifter med så lav månedlig inntekt? 

Anonymkode: 7c76c...d48

Har bodd i et hus med mugg de siste årene på grunn av dette, så liksom ikke for meg at jeg kunne finne noe annet. I høst ble jeg så dårlig av muggen at jeg måtte flytte ut og ser nå etter noe rimelig mens jeg midlertidig bor på hybel.
Det jeg gjør er å sette inn en annonse der jeg skriver maxpris, og bor aldri sentralt.

Anonymkode: fe35e...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har bodd i et hus med mugg de siste årene på grunn av dette, så liksom ikke for meg at jeg kunne finne noe annet. I høst ble jeg så dårlig av muggen at jeg måtte flytte ut og ser nå etter noe rimelig mens jeg midlertidig bor på hybel.
Det jeg gjør er å sette inn en annonse der jeg skriver maxpris, og bor aldri sentralt.

Anonymkode: fe35e...428

Det burde vært en nettside hvor folk kunne funnet folk av samme kjønn/alder eller passer sammen, hvor de kunne leid sammen. Ikke som "samboere", men ett rom per pers og litt større stue/fellesrom, kjøkken, bad, kjeller, osv. Jeg tror en del ville ha hatt det romsligere økonomisk og større plass med mulighet for å kokkelere, som man trenger når man har dårlig råd, og det er også en fin hobby når man er mye hjemme. Men det er vel kanskje vanskelig å finne folk som passer sammen...

Anonymkode: 7c76c...d48

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

 

Jeg fikk ikke "ung ufør" selv om jeg ble syk før 26. Jeg hadde "ung ufør"-tillegg på AAP som jeg fikk før ufør ble godkjent, men de trakk det tilbake fordi jeg hadde tatt noen få studiepoeng da jeg gikk på AAP. Jeg har ingen formue, ingenting opptjent.

Uansett om jeg haddde fått det eller ikke hadde jeg ment at dette er ekstremt urettferdig, nå når jeg kan regelverket. Jeg visste jo ingenting om det da jeg var frisk, selvfølgelig, men nå vet jeg nok til å se hvor absurd det er.

 

Anonymkode: a9407...fff

Jeg er enig med deg i at det er absurd.

Jeg fikk en kronisk sykdom da jeg var 8 år, og slet mye med den frem til jeg var 16/17.  Så hadde jeg noen år med "remisjon" der sykdommen ikke plaget meg i det hele tatt, før den blusset opp igjen da jeg var 27 år.
Ved hjelp av en del tiltak (bytte av jobb, reduksjon av arbeidstid etterhvert som sykdommen utviklet seg til det verre) rakk jeg å stå i jobb i ca 30 år (de fleste av disse i 100 % stilling) før jeg måtte kaste inn håndkleet og søke uføretrygd.
Siden uføretrygden beregnes til å være et gjennomsnitt av inntekt de siste 5 årene ble trygden min av ulike årsaker (reduksjon av arbeidstid/lønn samt aap) beregnet til å være så vidt over minstesats.  (Jeg har ca 10 000 brutto kr mer i året enn mistesats)

Uføreforsikring fikk jeg ikke tegnet på grunn av at jeg allerede hadde diagnosen som barn.
(Den private pensjonssparingen vil hjelpe på når jeg blir pensjonist, men ikke som ufør)

Da føles det litt absurd at mennesker som aldri har satt sine bein inn i et arbeidslokale har ca 50 000 kr brutto mer enn meg i året.
Det handler ikke om at jeg ikke unner dem det, eller at jeg er misunnelig, men det handler om at systemet er lagt opp slik at noen vil falle mellom to stoler, og at reglene gjør det vanskeligere for disse.

Anonymkode: af4c4...e42

[Gjest O.G.]

Vær misunnelig på uføre folkens....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med deg i at det er absurd.

Jeg fikk en kronisk sykdom da jeg var 8 år, og slet mye med den frem til jeg var 16/17.  Så hadde jeg noen år med "remisjon" der sykdommen ikke plaget meg i det hele tatt, før den blusset opp igjen da jeg var 27 år.
Ved hjelp av en del tiltak (bytte av jobb, reduksjon av arbeidstid etterhvert som sykdommen utviklet seg til det verre) rakk jeg å stå i jobb i ca 30 år (de fleste av disse i 100 % stilling) før jeg måtte kaste inn håndkleet og søke uføretrygd.
Siden uføretrygden beregnes til å være et gjennomsnitt av inntekt de siste 5 årene ble trygden min av ulike årsaker (reduksjon av arbeidstid/lønn samt aap) beregnet til å være så vidt over minstesats.  (Jeg har ca 10 000 brutto kr mer i året enn mistesats)

Uføreforsikring fikk jeg ikke tegnet på grunn av at jeg allerede hadde diagnosen som barn.
(Den private pensjonssparingen vil hjelpe på når jeg blir pensjonist, men ikke som ufør)

Da føles det litt absurd at mennesker som aldri har satt sine bein inn i et arbeidslokale har ca 50 000 kr brutto mer enn meg i året.
Det handler ikke om at jeg ikke unner dem det, eller at jeg er misunnelig, men det handler om at systemet er lagt opp slik at noen vil falle mellom to stoler, og at reglene gjør det vanskeligere for disse.

Anonymkode: af4c4...e42

 

Ja, det er helt på trynet.

Som du sier så handler det ikke om et ønske om å ta fra noen (de som har denne ytelsen) noe, men om å få et rettferdig system.  Argumentet med "jamen de som bare har minstesats har hatt mulighet til å opparbeide seg en formue" er helt på jordet. Om de hadde klart å opparbeide seg en formue eller har hatt høy lønn hadde de ikke fått minstesats i utgangspunktet.

Om ikke annet er du "heldig" som har over minstesats, som betyr at du kan få en livsledsager uten å gå ned i lønn og måtte være en byrde for noen. Der har du også en sprø regel, at dette bare gjelder de som har minst.

Jeg (siste året på master-studie da jeg ble syk) hadde for så vidt mulighet til å få uføreforsikring, men hvem tenker på det når de spiser first-price og er fattig student? Jeg hadde ikke hatt råd uansett.

I tillegg til å få mer utbetalt får en også andre betingelser i bostøtte og siden man har mer utbetalt stiller man bedre på boligmarkedet og får mer lån etc. En haug med fordeler utover bare det å få mer "lønn".

Jeg vet ikke helt hvordan ting hadde blitt mest rettferdig, men slik det er nå er det i alle fall ikke. Din situasjon er jo også en som viser hvor skjevt det rammer. Jeg begynner faktisk å bli litt lei av å lese disse "hvorfor kan dere ikke unne oss dette?" fra de som har fått tillegget. Om noen "ikke unner noen noe" så er det vel de som har vært heldige og får vesentlig mer enn de som har vært uheldige, men som fortsatt argumenterer for at de av en eller annen grunn fortjener det.

Hvis jeg hadde vært heldig og fått tilkjent "ung ufør" uten noe om og men da jeg søkte første gang så hadde jeg sikkert tenkt at det var rettferdig av ren uvitenhet, men etter å ha satt meg inn i det etter å ha fått et uforståelig avslag (jeg hadde som nevnt tilkjent "ung ufør" da jeg hadde AAP, og det er samme vilkår etter loven) ser jeg hvor urettferdig det er, og at det ikke "jevner ut".

Anonymkode: a9407...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mens jeg som ble syk som 16-åring fikk avslag på ung ufør fordi jeg ikke var «syk nok». Syk nok til ufør, syk nok til å ikke være fysisk i stand til å forlate huset, men ikke syk nok til ung ufør. Syk nok til å være tilnærmet sengebundet, men ikke syk nok. Og nei. Jeg har ikke me, men noe somatisk.

tillegget er blodig urettferdig. Hvorfor skal jeg få mindre enn du som heller aldri har jobbet? 

Ikke minst: hvorfor skal noen som har jobbet deltid i 20 år fordi de ikke hadde helse til mer, få mindre utbetalt enn en som aldri har jobbet? Ung ufør burde fjernes og alle på minstesats burde fått den satsen.

Anonymkode: 2c081...206

Jeg er 47 år og bor i en hybelleilighet der jeg sover på sofaen og sønnen min får det lille kottet av et rom. Dette pga jeg har jobbet i lavtlønnyrke og i deltidsstilling pga sykdommen min. Aldri klart å jobbe mer . Og så blir jeg belønnet med minstesats ufør uten ung ufør tillegg. Nå kan jeg knapt gå og jeg kommer til å dø med sykdommen her i det lille kottet mitt. Har aldri hatt råd til ferie, kun vært i Norge og Sverige. Ungene mine ble vant med teltferie da de var små. Og dette er takken for at jeg forsøkte å jobbe med sykdommen min. Ung uføre hadde hjulpet litt på iallefall. Nei få opp satsen for alle så vi alle kan få det som ung uføre har!

Anonymkode: 2f19d...6f5