Jeg er på vei inn i depresjon, alenemor til to tette barn, stort nettverk, ingen som kan hjelpe..

[AnonymBruker]

Eller det kan vel hende noen kunne hjulpet, men alle har nok med seg selv. Eldste (2 år) har sovet to ganger hos far, men far vil ikke ha henne lenger, synes det er mye jobb. Minste (8mnd) er for liten til å sove borte. Har forsøkt barnevakt på minste på dagtid, men det blir bare grining hele tiden, så jeg har ingen reell mulighet til avlastning der. 

Jeg tenker fæle tanker og er redd fordi jeg kjenner et sinne mot barna mine når de ikke vil sove eller bare skriker. Det er egentlig far jeg er sint på, for at jeg sitter her alene. 

Jeg er opptatt av tilnytningsbasert omsorg, gått cos-kurs og er i utgangspunktet en veldig oppegående mamma som legger stor vekt på å behandle og oppdra barna mine på en rolig, varm og kjærlig måte. Men nå har det gått for langt og jeg er helt uslitt. Jeg har ikke tålmodighet igjen og vanskeligheter med å glede meg.
 

Jeg har stor familie, men ingen som tilbyr seg å hjelpe. Moren min fikk masse hjelp av sine foreldre da hun hadde små barn, men ikke et eneste tilbud til meg. Svigermor er for dårlig. Ingen av mine søsken har barn så de tenker nok ikke over å tilby hjelp. Jeg prøvde å spørre en gang, men det passet dårlig, og da blir jeg litt lei meg og vil ikke spørre igjen. 
 

Hva skal jeg gjøre? Jeg drømmer om å bli så syk at jeg må legges inn, da MÅ noen andre ta ungene og jeg kan ikke klandres. 

Anonymkode: 9d5cd...796

[AnonymBruker]

Går største i barnehagen? Kanskje du kan sive når minsten sover på dagen og største er i barnehagen? 

Anonymkode: 90dc9...f90

[AnonymBruker]

Har du fortalt familien at du har det vanskelig og at du trenger hjelp? Ikke bare spør "kunne du sittet barnevakt en kveld", men "jeg har det vanskelig for tiden og trenger avlastning. Har du mulighet til å passe barna en kveld?"

Hvor i Norge holder du til?

Anonymkode: e6fac...479

[GammelKaktus]

Er ikke alltid du kommer så langt med et stort nettverk. Du må prøve å lage deg et lite men stabilt nettverk av gode venner eller familie som faktisk stiller opp. Kan du ta en skikkelig prat med faren til barna å si at han faktisk må komme å ta mer ansvar? Jobber du til vanlig? Kan du få barnehage tidligere til minstebarnet? Går eldste i barnehage? 

[AnonymBruker]

Selv om det er tidlig, er det ikke helt uvanlig at en 8-mnd gammel baby starter i barnehage. Er det mulig å få halv plass, at minsten er i barnehagen noen få timer hver dag, slik at du får en mulighet til å hente deg inn noen timer hver dag?

Ellers tror jeg også du må være direkte, og ha faste avtaler med familie. For eksempel, be din mor om å passe barnet hver tirsdag, for eksempel. At det er fast bestemor-dag for barnet. I allefall frem til barnet begynner i barnehage, eller du får overskudd igjen.

Anonymkode: 9f5f8...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eller det kan vel hende noen kunne hjulpet, men alle har nok med seg selv. Eldste (2 år) har sovet to ganger hos far, men far vil ikke ha henne lenger, synes det er mye jobb. Minste (8mnd) er for liten til å sove borte. Har forsøkt barnevakt på minste på dagtid, men det blir bare grining hele tiden, så jeg har ingen reell mulighet til avlastning der. 

Jeg tenker fæle tanker og er redd fordi jeg kjenner et sinne mot barna mine når de ikke vil sove eller bare skriker. Det er egentlig far jeg er sint på, for at jeg sitter her alene. 

Jeg er opptatt av tilnytningsbasert omsorg, gått cos-kurs og er i utgangspunktet en veldig oppegående mamma som legger stor vekt på å behandle og oppdra barna mine på en rolig, varm og kjærlig måte. Men nå har det gått for langt og jeg er helt uslitt. Jeg har ikke tålmodighet igjen og vanskeligheter med å glede meg.
 

Jeg har stor familie, men ingen som tilbyr seg å hjelpe. Moren min fikk masse hjelp av sine foreldre da hun hadde små barn, men ikke et eneste tilbud til meg. Svigermor er for dårlig. Ingen av mine søsken har barn så de tenker nok ikke over å tilby hjelp. Jeg prøvde å spørre en gang, men det passet dårlig, og da blir jeg litt lei meg og vil ikke spørre igjen. 
 

Hva skal jeg gjøre? Jeg drømmer om å bli så syk at jeg må legges inn, da MÅ noen andre ta ungene og jeg kan ikke klandres. 

Anonymkode: 9d5cd...796

Avlastning fra barnevern? Du er alene med de? 

Tror kirkens bymisjon har avlastning for foreldre så og så mange timer per uke også! 

Anonymkode: 357d5...3ab

[AnonymBruker]

Kan far bare velge å ikke stille opp fordi det er "mye jobb"??

Familievernkontor!

Anonymkode: a411f...bed

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge folk til å stille opp. Ts har fått to barn med en som ikke stiller opp som far. Selv har jeg ett barn med en far som ikke stiller opp. Det er mye med to i en sånn situasjon. Ts bør kontakte en helsesøster, eller fastlege, eller en fagperson. Kanskje du trenger fast avlastning? Man kan ikke forvente at familien stiller opp, selv om det er det beste. Ikke alle familier er så hyggelige, sånn er livet.

Anonymkode: 27368...e49

[SoWhat?]

Hei Ts. Jeg er ikke i din situasjon, men følte at jeg kjente meg igjen i noe. Jeg tror du virker utad til å klare alt, og vil ikke bry noen. Kanskje du skal betro deg til noen og fortelle hvordan du har det?  Ja, det er litt skummelt å åpne seg, og det er en risiko at de ikke tar det inn over seg.  Men prøv?  Tenk at du gjør det for barna dine sin skyld. 

[AnonymBruker]

Finnes det HomeStart Familiekontakten i din kommune? I så fall skal de kunne bidra i situasjoner som din.

Ellers føler jeg virkelig med deg! Jeg har barn på samme alder, og en mann som jobber på reis, slik at han er borte flere uker i strekk og ikke familie i nærheten.  Men situasjonene kan ikke sammenlignes i og med at han kommer tilbake og er hjemme lenge når han er ferdig på jobb. Å være alene med barna når man vet det er for en periode, går fint, men jeg er ganske sikker på at jeg hadde møtt veggen om jeg skulle vært helt alene.  

Man trenger å ha noen ❤️ Å virkelig åpne seg for familie tenker jeg også umiddelbart er verdt et forsøk. Men jeg har litt samme forhold til min egen familie som det du beskriver, og vet at det ikke nødvendigvis er enkelt eller mulig. Har du evt. venner med småbarn på samme alder som kan være til støtte ved at dere møtes, er sammen og lar barna deres underholde hverandre litt mens du får puste (selv om det vanskeliggjøres litt av korona nå, og barna foreløpig er litt små)? Du hadde vært velkommen hit. 

Anonymkode: 9d5a6...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Man kan ikke tvinge folk til å stille opp. Ts har fått to barn med en som ikke stiller opp som far. Selv har jeg ett barn med en far som ikke stiller opp. Det er mye med to i en sånn situasjon. Ts bør kontakte en helsesøster, eller fastlege, eller en fagperson. Kanskje du trenger fast avlastning? Man kan ikke forvente at familien stiller opp, selv om det er det beste. Ikke alle familier er så hyggelige, sånn er livet.

Anonymkode: 27368...e49

Familien er ikke grusomme bare fordi de ikke stiller opp. Mange sliter nok med sitt til å i tillegg skulle sitte barnevakt for andre.

Anonymkode: 34f1c...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kan far bare velge å ikke stille opp fordi det er "mye jobb"??

Familievernkontor!

Anonymkode: a411f...bed

Jepp, det er samværsforeldre privilegier. De kan komme og gå som de selv vil uten at det får konsekvenser for de (annet enn dårlig forhold til barna).

Anonymkode: d39b0...23b

[AnonymBruker]

Hvor bor du, TS?

Anonymkode: 4feeb...a74

[AnonymBruker]

Hyr inn en barnevakt. En student eller liknenede som kan hjelpe deg noen timer hver dag. 

Anonymkode: 19666...f89

[AnonymBruker]

Hei. Hvor bor du? Forstår godt at du er sliten. Jeg har flere små barn selv, men overskudd nok til å hjelpe deg hvis du bor i nærheten. 

Anonymkode: a3bf8...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Går største i barnehagen? Kanskje du kan sive når minsten sover på dagen og største er i barnehagen? 

Anonymkode: 90dc9...f90

Største går fulltid i barnehagen ja, men jeg sliter ikke med søvnmangel. Minste sover nesten ikke på dagtid, men jeg legger meg kjempetidlig (ofte før 21) og får nok søvn på tross av amming om natten. 

Det er fred og litt overskudd på ettermiddag jeg trenger, og når ingen av barna vil sovne om kvelden blir jeg helt desperat. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du fortalt familien at du har det vanskelig og at du trenger hjelp? Ikke bare spør "kunne du sittet barnevakt en kveld", men "jeg har det vanskelig for tiden og trenger avlastning. Har du mulighet til å passe barna en kveld?"

Hvor i Norge holder du til?

Anonymkode: e6fac...479

Ja, jeg har sagt jeg er utslitt og helt på felgen og at jeg føler meg panisk over å være mye alene. De er veldig forståelsesfulle og svarer at de skjønner det. Og det er det 😕 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selv om det er tidlig, er det ikke helt uvanlig at en 8-mnd gammel baby starter i barnehage. Er det mulig å få halv plass, at minsten er i barnehagen noen få timer hver dag, slik at du får en mulighet til å hente deg inn noen timer hver dag?

Ellers tror jeg også du må være direkte, og ha faste avtaler med familie. For eksempel, be din mor om å passe barnet hver tirsdag, for eksempel. At det er fast bestemor-dag for barnet. I allefall frem til barnet begynner i barnehage, eller du får overskudd igjen.

Anonymkode: 9f5f8...847

Jeg har ikke råd til å droppe kontantstøtten jeg får fra våren. Jeg får den utenpå annen støtte, og kan ikke forsvare det å si nei takk til 7500 i måneden. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Finnes det HomeStart Familiekontakten i din kommune? I så fall skal de kunne bidra i situasjoner som din.

Ellers føler jeg virkelig med deg! Jeg har barn på samme alder, og en mann som jobber på reis, slik at han er borte flere uker i strekk og ikke familie i nærheten.  Men situasjonene kan ikke sammenlignes i og med at han kommer tilbake og er hjemme lenge når han er ferdig på jobb. Å være alene med barna når man vet det er for en periode, går fint, men jeg er ganske sikker på at jeg hadde møtt veggen om jeg skulle vært helt alene.  

Man trenger å ha noen ❤️ Å virkelig åpne seg for familie tenker jeg også umiddelbart er verdt et forsøk. Men jeg har litt samme forhold til min egen familie som det du beskriver, og vet at det ikke nødvendigvis er enkelt eller mulig. Har du evt. venner med småbarn på samme alder som kan være til støtte ved at dere møtes, er sammen og lar barna deres underholde hverandre litt mens du får puste (selv om det vanskeliggjøres litt av korona nå, og barna foreløpig er litt små)? Du hadde vært velkommen hit. 

Anonymkode: 9d5a6...1ca

Står på venteliste på HomeStart. Får hjemmebesøk om en måneds tid. 

Jeg har to venninner med barn på samme alder og mulighet for å treffes, men det hjelper fortsatt bare der og da. Ungene er jo enda mer gira etter besøk.. og ikke kan vi møte noen nå før jul heller. 
 

takk ❤️

Anonymkode: 9d5cd...796

[Glød]

"Jeg prøvde å spørre en gang, men det passet dårlig, og da blir jeg litt lei meg og vil ikke spørre igjen. " 

Det er ikke så veldig frempå da. Forklar dem hvordan ståa er og spør igjen. Å bare spørre én gang og mugne fordi det ikke passet akkurat den gangen gjør det bare vanskeligere for deg selv. 

Alternativt kan du betale noen for barnevakt. 

Min kommune hadde et lavterskeltilbud via helsestasjonen, det kom en frivillig hjem til meg og tok med babyen på trilletur en gang i uka. Det gjorde mye å få en time eller to for meg selv, og kunne få puste litt. Eller bare ta en dusj i fred. Du kan jo spørre HS om de har noe slikt. 

[Gjest WhisperingWind]

Du kontakter barnevernet og helsestasjonen. 

Få avlasting, weekendhjem og ta cos kurs. 

[AnonymBruker]

Vet legen din om dette? Jeg synes det er det første stedet du skal starte. Helsestasjonen kan være neste stopp, og barnevernet har også mulighet til å hjelpe deg nå når du er i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: f6b25...247

[AnonymBruker]

Glød skrev (6 timer siden):

"Jeg prøvde å spørre en gang, men det passet dårlig, og da blir jeg litt lei meg og vil ikke spørre igjen. " 

Det er ikke så veldig frempå da. Forklar dem hvordan ståa er og spør igjen. Å bare spørre én gang og mugne fordi det ikke passet akkurat den gangen gjør det bare vanskeligere for deg selv. 

Alternativt kan du betale noen for barnevakt. 

Min kommune hadde et lavterskeltilbud via helsestasjonen, det kom en frivillig hjem til meg og tok med babyen på trilletur en gang i uka. Det gjorde mye å få en time eller to for meg selv, og kunne få puste litt. Eller bare ta en dusj i fred. Du kan jo spørre HS om de har noe slikt. 

Altså, ungene har jo aldri sovet hos besteforeldre eller noenting. Eldste har sovet to ganger hos faren sin siste året. Jeg vil ikke sende de til hvem som helst, og minste får panikk om jeg ikke er i nærheten 😕 

 

Jeg har kontaktet HomeStart som jeg skrev om tidligere. Så ja, jeg kan få hjelp noen timer hver uke fra februar. 

WhisperingWind skrev (6 timer siden):

Du kontakter barnevernet og helsestasjonen. 

Få avlasting, weekendhjem og ta cos kurs. 

Cos-kurs har jeg gått, som nevnt i hi. 
Hvordan skal jeg få avlastning på noen som nattammer enda? Og å sende bort en eller begge for en hel helg er de altfor små til. 
Jeg trenger noen som kan hjelpe med på ettermiddagen hjemme hos meg, frem til de har sovnet. Er da jeg blir sprø  

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet legen din om dette? Jeg synes det er det første stedet du skal starte. Helsestasjonen kan være neste stopp, og barnevernet har også mulighet til å hjelpe deg nå når du er i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: f6b25...247

Nei, jeg har aldri vært hos legen min (byttet i sommer), så jeg kan nok ikke ta opp dette med han. Helsestasjonen har jeg kontaktet. Litt av problemet er nok at jeg virker veldig ressurssterk, og jeg er jo egentlig det når jeg er meg selv, men nå er alt så innmari tungt..

Anonymkode: 9d5cd...796