Hva hvis mannen ikke vil være med på fødsel?

[AnonymBruker]

Spørsmål til kvinner...hvordan ville du reagert hvis mannen din ikke ville være med på fødselen pga vonde lukter av kroppsvæsker og avføring? Hvorfor skal menn være med på fødselen egentlig? 

Anonymkode: 4c62d...707

[Nymerïa]

1. Hvis han ikke ville være med på grunn av at han syntes det var ekkelt så hadde jeg følt meg sviktet. Når jeg gikk gjennom noe som var ren tortur for at vi skulle få barn, som han forøvrig ville ha like mye som meg, så forventet jeg som et minimum at han skulle gidde å være til stede.

2. Hvorfor han var med på fødselen? Fordi jeg ikke skulle være alene, jordmor forlot meg flere ganger, jeg kunne ha født uten tilsyn. Og så irettesatte han jordmor da hun var ufin, jeg hadde mer enn nok med det som foregikk. Og så ville han selvfølgelig se sitt eget barn så fort som mulig, så det var egeninteresse i det hele også.

Jeg er helt klar over at det finnes kvinner som ikke har noe særlig nytte av mennene sine i en slik situasjon. Da har de gjerne andre de mener er bedre å ha der. Det synes jeg er helt fint. Jeg vil anbefale alle gravide kvinner å ta med den personen de har mest lyst til å ha der. Den som føder bestemmer. Resten av oss heier.

[AnonymBruker]

Han skal være der for deg, om du vil det. De fleste fedre ønsker også å ta del i det mirakelet som skjer.
Vil ikke dele fødselen med deg pga ekle lukter.. Låter som en egosentrisk hjerteløs kar.

Anonymkode: de85b...a08

[AnonymBruker]

Den gravide kan få klyster om hun ønsker. Og det kan være noe godlukt i rommet. Men det vil nok lukte blod, svette og tårer.  

Den gravide bør ha minst én hos seg, i tillegg til jordmor. Søster, mor, venninne, ektemann osv. 

Minimum innsats fra ektemann bør være å hente drikke og snacks og alt hun ellers vil ha. Dette kan han gjøre også om han er veldig ømfintlig for lukt. 

Anonymkode: e70fa...04e

[AnonymBruker]

Samboeren min er veldig dårlig på "blod og gørr" som han kaller det og var veldig skeptisk til å være med på fødselen, men jeg overtalte han. Nå takker han meg ofte for det for han sier at fødselen var den største opplevelsen i livet hans og han ville absolutt ikke vært den foruten.

Anonymkode: e1346...87d

[AnonymBruker]

I alle dager..

Er han også fritatt for alt av bleieskift? Alle runder med omgangssyke dere kommer til å oppleve som småbarnsforeldre? Bilsyke? 

Fødselen er bare starten på årevis med kroppsvæsker og avføring... så klarer han ikke dette en gang hadde jeg revurdert hele mannen, for han er ikke egnet til å være far. 

Anonymkode: 35629...925

[AnonymBruker]

For min del er det så enkelt at fødsel ikke kan velges bort, hverken av mor eller far. Ville ikke en gang vurdert å få barn med en mann som ikke så det som en selvfølge å være tilstede. 

Anonymkode: e52d7...efb

[Nerine_]

Det syns jeg rett og slett er dårlig gjort. Jordmødre er veldig dyktige til å "få unna" kroppsvæsker på en diskré måte.

[AnonymBruker]

Da hadde vi ikke fått barn sammen, eller vært sammen i ettertid  

Anonymkode: 80604...7a7

[Rogadame]

Min mann er i utgangspunktet redd blod og nåler og alt som er "ekkelt", men han følgte ivrig med under fødsel..både da de satt epidural (førstemann)..og da morkaka kom ut etterpå😄

Han syns et var veldig spennende så glemte ut å være pingle

[AnonymBruker]

Jeg, som mor, ville heller ikke være tilstede under min første fødsel, men man må jo gjennom det. Mannen har den lette jobben.

Han får holde seg i hodeenden. Det er bare der han er nyttig. Hente ting, trøste, tørke svette. Selve fødselen tar jordmor seg av. 

Anonymkode: 35df7...19f

[AnonymBruker]

Samboer hater gørr og blod, og går rett i bakken om det kuttes i hud. Før jeg ble gravid, så var han så bastant på at han skulle hvertfall ikke være med på noe fødsel, han skulle stå på utsiden. 

Vel, nå er det 1 mnd til termin, og han gruer seg til å se at jeg har det vondt, men gleder seg til å oppleve denne store hendelsen med meg.

Anonymkode: 0f461...439

[Trolltunge]

Min mann var ikke med på fødselen. Han egner seg ikke for slikt, for tåler ikke blod, gørr eller smerte, og jeg trengte noen som kunne vært støtte, ikke bekymring. 

Jeg valgte å ta min søster med meg. Både jeg og min mann var glade for det. 

Det er lov å velge en annen en mannen om det er bedre. 

[AnonymBruker]

Det må jo ikke være enten - eller. Han kan bli med i starten, og så gå ut om det blir for mye, være i nærheten og bli kalt inn rett før barnet kommer eller med en gang det er født. Det går helt fint å føde uten far til stede, det har vært vanlig i hundrevis av år   Så er det veldig fint nå at det er vanlig at far er med! Men folk er forskjellige, og det kan være greit å snakke om det. Det er ikke sånn at han er en kjempedårlig mann som skal neddynges med dårlig samvittighet fordi han ikke klarte denne ene tingen. Det er mange av oss mødre som gladelig skulle sluppet være tilstede også! 😃

Anonymkode: f22fc...9f7

[AnonymBruker]

Hvis mannen ikke vil være med på fødsel så vil jeg nok først bli skuffet og litt såret. Men hvis han av en eller annen grunn føler at det er noe han ikke klarer så skulle jeg selvfølgelig respektert det. Og selv om han er min absolutte trygghetsperson normalt, så vil jeg nok få veldig mye mer trygghet og støtte av noen som faktisk ønsker å være der, så da ville jeg nok heller tatt med mamma.  

Anonymkode: d7f95...168

[AnonymBruker]

Hadde gått fra mannen om han ikke hadde blitt med på fødslene mine. Hadde uten tvil vert et enormt svik.

Har hatt raske og intense fødsler, der jeg virkelig har trengt støtten hans. Hadde ikke blitt det samme med noen andre. Heldigvis var det aldri noe tema at han ikke ville bli med.

Anonymkode: 40eae...693

[AnonymBruker]

Om han sa det ETTER at graviditeten var et faktum hadde jeg følt meg lurt. Hadde følt at jeg plutselig skulle stå alene i noe ukjent og skummelt som jeg trodde var vårt felles prosjekt. Tror det hadde endret relasjonen vesentlig for min del.

Om han sa det før jeg ble gravid hadde jeg revurdert å få barn med han. 

Å bli foreldre er helt absurd sterkt, fantastisk og vanskelig, helt fra start, og jeg forventer at vi er to om det, selv om det er min kropp som må føde fysisk. 

Anonymkode: 98014...2cd

[AnonymBruker]

Det hadde ikke vært greit, da hadde jeg bedt ham om å være utflyttet når jeg kom hjem fra sykehuset med baby. 

Anonymkode: 0a419...d9f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

I alle dager..

Er han også fritatt for alt av bleieskift? Alle runder med omgangssyke dere kommer til å oppleve som småbarnsforeldre? Bilsyke? 

Fødselen er bare starten på årevis med kroppsvæsker og avføring... så klarer han ikke dette en gang hadde jeg revurdert hele mannen, for han er ikke egnet til å være far. 

Anonymkode: 35629...925

Jeg har en meget viktig jobb og planen er at hun skal være hjemme med barnet fordi jeg er mye ute på reise.

Anonymkode: 4c62d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Om han sa det ETTER at graviditeten var et faktum hadde jeg følt meg lurt. Hadde følt at jeg plutselig skulle stå alene i noe ukjent og skummelt som jeg trodde var vårt felles prosjekt. Tror det hadde endret relasjonen vesentlig for min del.

Om han sa det før jeg ble gravid hadde jeg revurdert å få barn med han. 

Å bli foreldre er helt absurd sterkt, fantastisk og vanskelig, helt fra start, og jeg forventer at vi er to om det, selv om det er min kropp som må føde fysisk. 

Anonymkode: 98014...2cd

Nettopp! Det skal jo være oss to mot verden.

Anonymkode: 2ed1c...b85