Voksen med ADHD

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 29 år som har ADHD. Jeg lurer litt på hvordan andre voksne med ADHD har det? Hvordan har du det nå? Bruker du medisiner? Hva jobber du med? Kompenseringsevne? Mestringsstrategier? Synes det er interessant hvor forskjellig det går. Kanskje noen har en partner med ADHD som vil skrive litt om det.

Litt om min sykdomshistorie: Jeg fikk diagnosen som ung voksen, mens jeg tok høyere utdanning. Hadde masse forskjellige diagnoser som barn og ungdom (angst, depresjon, anoreksi, bulimi), som egentlig bare beskrev symptomene på ADHD for meg, så behandlingen passet ikke så bra. Har ofte tenkt at jeg kanskje kunne fått litt bedre tilrettelegging hvis det var kjent at jeg hadde ADHD, men det ble ikke tenkt på før jeg var helt i slutten på videregående. Da kunne jeg kanskje fått det litt bedre, og sluppet at lærerne, foreldrene mine osv. tenkte at jeg var litt umulig og lat. 

I ungdomstiden slet jeg veldig psykisk. Det var ikke så enkelt sosialt, siden jeg snakket veldig mye, hadde lite filter, osv., men jeg var heldig og hadde noen gode venner som aksepterte meg likevel. Hadde masse indre uro, og lagde mye bråk på skolen. Vanskelig å sitte stille. Jeg har alltid vært skoleflink, og takk for det, men fått store problemer med å komme meg igjennom det og brukt ekstremt mye tid når det har vært vanskelige fag. På videregående var jeg avhengig av at jeg enten var veldig interessert i faget, eller masse hjelp fra foreldrene mine, som leste seg opp i fagene. Føler meg veldig heldig som både var skoleflink i utgangspunktet, og fikk masse hjelp.

På videregående hadde jeg 5 i snitt, men har mange ganger tenkt at hvis jeg hadde begynt med ritalin som barn, evt. fått bedre tilrettelegging, kunne det gått enda bedre. Det var vanskelig med fag som krevde vedvarende konsentrasjon, og det var selve konsentrasjonen som var vanskelig, ikke faget i seg selv. 

I ungdomstiden og tidlig voksenliv hadde jeg en sterk tendens til å bytte interesser veldig ofte, og jeg hadde mange kjærlighetsforhold. Hadde også lav impulskontroll angående festing, gutter, m.m. Det var vanskelig for meg å se helt konsekvensene av ting jeg gjorde. Brukte mye penger, vanskelig å planlegge kalenderen, osv. 

I voksenlivet mitt har jeg stort sett kompensert godt for diagnosen. Da jeg tok høyere utdanning gikk jeg kun på de obligatoriske forelesningene, og måtte lære resten selv. Klarte aldri å følge med på forelesning, sonet ut hele tiden. I dag har jeg mastergrad, håper å ta doktorgrad etter hvert, og fast jobb, normalt god økonomi, stabilt samliv osv. Har ingen barn, men det er mest pga. at vi har prioritert andre ting foreløpig. Jeg har tenkt litt på at ADHD er arvelig, men samtidig, det har jo gått bra med meg. Kanskje det blir noen barn snart 😊

Det som plager meg i dag er at jeg aldri "slapper av" på vanlig måte. Jeg slapper av når jeg løper, går tur, vasker, osv.  Hvis jeg skal se på TV må jeg helst ha mobil, pc, snacks osv i tillegg fordi det er så kjedelig å bare se på TV. I tillegg er det veldig slitsomt å ha så lite "filter", både det at jeg opplever at jeg tar inn alle sanseinntrykk samtidig, og klarer ikke helt å sortere dem (vanskelig med mye bråk rundt meg, eksempelvis) og jeg snakker veldig mye om alt. Jeg klarer som oftest å skjerpe meg når jeg er på jobb og andre seriøse sammenhenger (men jeg oppfattes nok som en utpreget snakkesalig person), men når jeg er sliten og hjemme med mannen min kan jeg snakke veldig mye, om veldig lite, eller det som faller meg inn, jeg klarer på en måte ikke å holde det inne i hodet mitt. Det bare må ut. 🤣   Jeg har også litt dårlig hukommelse, og er veldig avhengig av å ha ting skrevet ned. Jeg kan også fort få litt angst, der jeg f.eks. ligger våken og tenker på om jeg har gjort alt riktig på jobb, om jeg burde sagt noe annerledes eller latt være å si noe når jeg har snakket med en venn, osv. Kan også fort få "katastrofe"-tanker. Jeg er i tillegg fremdeles en person som veldig fort vil bytte jobb, hus, bosted, men det er bare fordi jeg synes "alt" høres veldig spennende ut og jeg skulle ønske jeg hadde tid og mulighet til å gjøre alt, ta alle utdanninger, bo alle steder m.m. Av og til går jeg til en privatpraktiserende psykolog som har fulgt meg i mange år. I starten av arbeidslivet hadde jeg et par sykmeldinger fordi jeg rett og slett slet meg ut. I gode perioder tar jeg sinnsykt mye ekstra arbeid, både frivillig, privat og på jobb, og sånn kan jeg holde på ganske lenge, til det sier bom stopp. Ikke kjempegod på å regulere aktivitetsnivået. Har blitt mye bedre da, og de fleste vil nok si at jeg klarer å ha mange baller i luften både på jobb og privat. Det går stort sett bra, men samtidig er jeg bevisst på at jeg kanskje tåler mindre påkjenning enn andre. 

Jeg tror årsaken til at det går så bra med meg stort sett handler om veldig god kompenseringsevne gjennom intellektuelle evner og ressurssterk familie i oppveksten. Dessuten har jeg en veldig god ektemann som forstår meg og min ADHD godt. Vi krangler veldig lite, og når jeg f.eks. får ADHD-utbrudd pga. at jeg ikke klarer å tenke i rotete omgivelser så skjønner han det, og vi finner ut av det. 

Mine beste mestringsstrategier (som kanskje kan være nyttige for andre enn de med ADHD også):

• Jeg prøver å ikke irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med
• Jeg skriver ned ting jeg synes er vanskelig, for å organisere dem og finne ut hva jeg skal gjøre, da klarer jeg å ikke tenke så mye på det
• Jeg passer på å få nok fysisk aktivitet 
• Når noe er vanskelig for meg, og tankene kverner, sier jeg det til de rundt meg. Hvis det handler om jobb, kan jeg godt si det til en kollega, det har jeg fått god respons på før. Mange kjenner seg igjen, og jeg er sjeldent så idiot som jeg tror selv. 😛

Anonymkode: d382d...3a4

[Kv1nn3]

For meg har det hjulpet VELDIG å begynne å strikke når jeg ser på TV, eller andre stillesittende aktiviteter. Blir mye roligere av det, og får ikke så mange inntrykk på en gang. 

[AnonymBruker]

Kv1nn3 skrev (2 minutter siden):

For meg har det hjulpet VELDIG å begynne å strikke når jeg ser på TV, eller andre stillesittende aktiviteter. Blir mye roligere av det, og får ikke så mange inntrykk på en gang. 

bra tips! Så flink du er som har lært deg strikking. Mine håndarbeidsinteresser varer stort sett så kort tid at jeg ikke klarer å lære meg noe skikkelig 🤣

Anonymkode: d382d...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 29 år som har ADHD. Jeg lurer litt på hvordan andre voksne med ADHD har det? Hvordan har du det nå? Bruker du medisiner? Hva jobber du med? Kompenseringsevne? Mestringsstrategier? Synes det er interessant hvor forskjellig det går. Kanskje noen har en partner med ADHD som vil skrive litt om det.

Litt om min sykdomshistorie: Jeg fikk diagnosen som ung voksen, mens jeg tok høyere utdanning. Hadde masse forskjellige diagnoser som barn og ungdom (angst, depresjon, anoreksi, bulimi), som egentlig bare beskrev symptomene på ADHD for meg, så behandlingen passet ikke så bra. Har ofte tenkt at jeg kanskje kunne fått litt bedre tilrettelegging hvis det var kjent at jeg hadde ADHD, men det ble ikke tenkt på før jeg var helt i slutten på videregående. Da kunne jeg kanskje fått det litt bedre, og sluppet at lærerne, foreldrene mine osv. tenkte at jeg var litt umulig og lat. 

I ungdomstiden slet jeg veldig psykisk. Det var ikke så enkelt sosialt, siden jeg snakket veldig mye, hadde lite filter, osv., men jeg var heldig og hadde noen gode venner som aksepterte meg likevel. Hadde masse indre uro, og lagde mye bråk på skolen. Vanskelig å sitte stille. Jeg har alltid vært skoleflink, og takk for det, men fått store problemer med å komme meg igjennom det og brukt ekstremt mye tid når det har vært vanskelige fag. På videregående var jeg avhengig av at jeg enten var veldig interessert i faget, eller masse hjelp fra foreldrene mine, som leste seg opp i fagene. Føler meg veldig heldig som både var skoleflink i utgangspunktet, og fikk masse hjelp.

På videregående hadde jeg 5 i snitt, men har mange ganger tenkt at hvis jeg hadde begynt med ritalin som barn, evt. fått bedre tilrettelegging, kunne det gått enda bedre. Det var vanskelig med fag som krevde vedvarende konsentrasjon, og det var selve konsentrasjonen som var vanskelig, ikke faget i seg selv. 

I ungdomstiden og tidlig voksenliv hadde jeg en sterk tendens til å bytte interesser veldig ofte, og jeg hadde mange kjærlighetsforhold. Hadde også lav impulskontroll angående festing, gutter, m.m. Det var vanskelig for meg å se helt konsekvensene av ting jeg gjorde. Brukte mye penger, vanskelig å planlegge kalenderen, osv. 

I voksenlivet mitt har jeg stort sett kompensert godt for diagnosen. Da jeg tok høyere utdanning gikk jeg kun på de obligatoriske forelesningene, og måtte lære resten selv. Klarte aldri å følge med på forelesning, sonet ut hele tiden. I dag har jeg mastergrad, håper å ta doktorgrad etter hvert, og fast jobb, normalt god økonomi, stabilt samliv osv. Har ingen barn, men det er mest pga. at vi har prioritert andre ting foreløpig. Jeg har tenkt litt på at ADHD er arvelig, men samtidig, det har jo gått bra med meg. Kanskje det blir noen barn snart 😊

Det som plager meg i dag er at jeg aldri "slapper av" på vanlig måte. Jeg slapper av når jeg løper, går tur, vasker, osv.  Hvis jeg skal se på TV må jeg helst ha mobil, pc, snacks osv i tillegg fordi det er så kjedelig å bare se på TV. I tillegg er det veldig slitsomt å ha så lite "filter", både det at jeg opplever at jeg tar inn alle sanseinntrykk samtidig, og klarer ikke helt å sortere dem (vanskelig med mye bråk rundt meg, eksempelvis) og jeg snakker veldig mye om alt. Jeg klarer som oftest å skjerpe meg når jeg er på jobb og andre seriøse sammenhenger (men jeg oppfattes nok som en utpreget snakkesalig person), men når jeg er sliten og hjemme med mannen min kan jeg snakke veldig mye, om veldig lite, eller det som faller meg inn, jeg klarer på en måte ikke å holde det inne i hodet mitt. Det bare må ut. 🤣   Jeg har også litt dårlig hukommelse, og er veldig avhengig av å ha ting skrevet ned. Jeg kan også fort få litt angst, der jeg f.eks. ligger våken og tenker på om jeg har gjort alt riktig på jobb, om jeg burde sagt noe annerledes eller latt være å si noe når jeg har snakket med en venn, osv. Kan også fort få "katastrofe"-tanker. Jeg er i tillegg fremdeles en person som veldig fort vil bytte jobb, hus, bosted, men det er bare fordi jeg synes "alt" høres veldig spennende ut og jeg skulle ønske jeg hadde tid og mulighet til å gjøre alt, ta alle utdanninger, bo alle steder m.m. Av og til går jeg til en privatpraktiserende psykolog som har fulgt meg i mange år. I starten av arbeidslivet hadde jeg et par sykmeldinger fordi jeg rett og slett slet meg ut. I gode perioder tar jeg sinnsykt mye ekstra arbeid, både frivillig, privat og på jobb, og sånn kan jeg holde på ganske lenge, til det sier bom stopp. Ikke kjempegod på å regulere aktivitetsnivået. Har blitt mye bedre da, og de fleste vil nok si at jeg klarer å ha mange baller i luften både på jobb og privat. Det går stort sett bra, men samtidig er jeg bevisst på at jeg kanskje tåler mindre påkjenning enn andre. 

Jeg tror årsaken til at det går så bra med meg stort sett handler om veldig god kompenseringsevne gjennom intellektuelle evner og ressurssterk familie i oppveksten. Dessuten har jeg en veldig god ektemann som forstår meg og min ADHD godt. Vi krangler veldig lite, og når jeg f.eks. får ADHD-utbrudd pga. at jeg ikke klarer å tenke i rotete omgivelser så skjønner han det, og vi finner ut av det. 

Mine beste mestringsstrategier (som kanskje kan være nyttige for andre enn de med ADHD også):

• Jeg prøver å ikke irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med
• Jeg skriver ned ting jeg synes er vanskelig, for å organisere dem og finne ut hva jeg skal gjøre, da klarer jeg å ikke tenke så mye på det
• Jeg passer på å få nok fysisk aktivitet 
• Når noe er vanskelig for meg, og tankene kverner, sier jeg det til de rundt meg. Hvis det handler om jobb, kan jeg godt si det til en kollega, det har jeg fått god respons på før. Mange kjenner seg igjen, og jeg er sjeldent så idiot som jeg tror selv. 😛

Anonymkode: d382d...3a4

😳 Dette hørtes ut som meg ... 😅 Har ingen diagnose da.

Anonymkode: 1a6a1...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

😳 Dette hørtes ut som meg ... 😅 Har ingen diagnose da.

Anonymkode: 1a6a1...958

Plager det deg mye da? Hvordan har du det? Kanskje du bør ta kontakt med fastlegen din. 😊

Anonymkode: d382d...3a4

[Jordbærkake34532]

Jeg er under utredning, men føler meg ganske sikker på at jeg har diagnosen. Ettersom jeg er under utredning har jeg ikke funnet noen mestringsstrategier enda, men håper å finne noen gode råd under tråden her 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Plager det deg mye da? Hvordan har du det? Kanskje du bør ta kontakt med fastlegen din. 😊

Anonymkode: d382d...3a4

Ja, men jeg tenker at om jeg har den diagnosen er det ikke så mye gjøre med det ? Eller er det? 

Anonymkode: 1a6a1...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men jeg tenker at om jeg har den diagnosen er det ikke så mye gjøre med det ? Eller er det? 

Anonymkode: 1a6a1...958

Kan få medisiner, delta i individuell eller gruppebehandling, ADHD-kurs, m.m  

Anonymkode: d382d...3a4

[AnonymBruker]

Har/hadde det veldig likt som deg og har også ADD. Vel F.40 hyperklinetisk forstyrrelse. Fungerer bra i dag, tok høgare utdanning, arbeider 100% og er lite sjuk. Går ikkje på ritalin eller conzerta heller. Eg er på ein måte bare meg og bryr meg ikkje så mykje om diagnosen. På ein måte er eg glad i særhetene mine. Ingen veit at eg har det, bort sett frå mannen min. Er ganske privat av meg, alle trenger ikkje å vite alt liksom. 

Eg skriver masse lister og må strukturera kvardagen min veldig. Har eit enormt behov for å planlegge. Spontan er det siste eg er. Eg er distre, treig, tolmodig. Takler ikkje rot, soner ut ofte, faller ut av verden og får ikkje med meg kollektive beskjeder. Selvbildet mitt er greitt. Eg har endeløst med energi til tider og greie aldri slappa av. Må bruka minst to timer for å roe meg ned før natta. Greie heller ikkje sjå noko særlig på TV, det blir fort kjedelig. Greie fint å lese bøker men syntest det er vanskelig å begynne. Når eg har begynt slutter eg ikkje. På høgare utdanning leste eg alle bøkene mine frå perm til perm på lesedagane. Ganske sært eigentlig. 

Eg sliter ein del i sosiale situasjoner, men øver meg på å lytte til andre.

 

Anonymkode: 99113...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har/hadde det veldig likt som deg og har også ADD. Vel F.40 hyperklinetisk forstyrrelse. Fungerer bra i dag, tok høgare utdanning, arbeider 100% og er lite sjuk. Går ikkje på ritalin eller conzerta heller. Eg er på ein måte bare meg og bryr meg ikkje så mykje om diagnosen. På ein måte er eg glad i særhetene mine. Ingen veit at eg har det, bort sett frå mannen min. Er ganske privat av meg, alle trenger ikkje å vite alt liksom. 

Eg skriver masse lister og må strukturera kvardagen min veldig. Har eit enormt behov for å planlegge. Spontan er det siste eg er. Eg er distre, treig, tolmodig. Takler ikkje rot, soner ut ofte, faller ut av verden og får ikkje med meg kollektive beskjeder. Selvbildet mitt er greitt. Eg har endeløst med energi til tider og greie aldri slappa av. Må bruka minst to timer for å roe meg ned før natta. Greie heller ikkje sjå noko særlig på TV, det blir fort kjedelig. Greie fint å lese bøker men syntest det er vanskelig å begynne. Når eg har begynt slutter eg ikkje. På høgare utdanning leste eg alle bøkene mine frå perm til perm på lesedagane. Ganske sært eigentlig. 

Eg sliter ein del i sosiale situasjoner, men øver meg på å lytte til andre.

 

Anonymkode: 99113...312

Jeg er bare nysgjerrig,men det at du skriver at du ikke er spontan, er tålmodig, ikke takler rot, og skriver lister/må ha struktur- er ikke det litt motsatt av en klassisk ADHD-person? Trodde de var implusive, utålmodige, rotete, ustrukturerte og disorganiserte? Ikke for å støte noen, men ut fra hva jeg har lest så sliter de jo veldig med å organisere, planlegge og strukturere seg, noe som gjerne medfører rot? Jeg har lest en del om AdHD for lurer på om mannen min kan ha det, så er bare nysgjerrig på alle symptomer...

Anonymkode: 345a3...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er bare nysgjerrig,men det at du skriver at du ikke er spontan, er tålmodig, ikke takler rot, og skriver lister/må ha struktur- er ikke det litt motsatt av en klassisk ADHD-person? Trodde de var implusive, utålmodige, rotete, ustrukturerte og disorganiserte? Ikke for å støte noen, men ut fra hva jeg har lest så sliter de jo veldig med å organisere, planlegge og strukturere seg, noe som gjerne medfører rot? Jeg har lest en del om AdHD for lurer på om mannen min kan ha det, så er bare nysgjerrig på alle symptomer...

Anonymkode: 345a3...d4c

ADD er ADHD uten hyperaktivtet, altså bare nedsatt oppmerksomhet. En viktig del av problemet med ADHD/ADD er for mange at det skal null forstyrrelser til for å bli ekstremt ukonsentrert. For meg kan det gjelde f.eks. rot. Jeg klarer ikke å fokusere hvis det er rotete rundt meg, fordi jeg ikke klarer å "sortere ut" rotet fra hjernen min. 

Anonymkode: d382d...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er bare nysgjerrig,men det at du skriver at du ikke er spontan, er tålmodig, ikke takler rot, og skriver lister/må ha struktur- er ikke det litt motsatt av en klassisk ADHD-person? Trodde de var implusive, utålmodige, rotete, ustrukturerte og disorganiserte? Ikke for å støte noen, men ut fra hva jeg har lest så sliter de jo veldig med å organisere, planlegge og strukturere seg, noe som gjerne medfører rot? Jeg har lest en del om AdHD for lurer på om mannen min kan ha det, så er bare nysgjerrig på alle symptomer...

Anonymkode: 345a3...d4c

Det er en veldig typisk mestringsstrategi hos mange med ADHD/ADD. Selvom de uttad ikke takler rot,skriver lister, ikke er spontan/impulsiv opplever de fleste på spørsmål at de har mye kaos inni seg og derfor må sortere det de kan/der kan for å klare å holde orden. 

Jeg orker ikke rot, men er likevel for uroganisert til å klare å holde det plettfritt hjemme. 

Jeg har derimot stålkontroll på alt var et mitt trenger, skal gjøre, skolearbeid etc. Alt jeg trenger derimot...komplett kaos. Konstant på leting etter egne nøkler, alltid et tårn med klesvask til bretting, men jeg skriver ned i kalender ting jeg må gjøre. Jeg må planlegge uka mi, og HATER når kjæresten spør "kan vi ikke bare ta ting som de kommer?" Det funker ikke for meg. Romjula er f eks ikke planlagt, aner ikke hvor vi skal være på middag, hos oss eller svigers, jeg blir stressa innvendig. Det ordner seg, men likevel. Jeg får en indre uro over hele greia. 

Anonymkode: 3fb51...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en veldig typisk mestringsstrategi hos mange med ADHD/ADD. Selvom de uttad ikke takler rot,skriver lister, ikke er spontan/impulsiv opplever de fleste på spørsmål at de har mye kaos inni seg og derfor må sortere det de kan/der kan for å klare å holde orden. 

Jeg orker ikke rot, men er likevel for uroganisert til å klare å holde det plettfritt hjemme. 

Jeg har derimot stålkontroll på alt var et mitt trenger, skal gjøre, skolearbeid etc. Alt jeg trenger derimot...komplett kaos. Konstant på leting etter egne nøkler, alltid et tårn med klesvask til bretting, men jeg skriver ned i kalender ting jeg må gjøre. Jeg må planlegge uka mi, og HATER når kjæresten spør "kan vi ikke bare ta ting som de kommer?" Det funker ikke for meg. Romjula er f eks ikke planlagt, aner ikke hvor vi skal være på middag, hos oss eller svigers, jeg blir stressa innvendig. Det ordner seg, men likevel. Jeg får en indre uro over hele greia. 

Anonymkode: 3fb51...296

Jeg er en blanding av deg og TS ser jeg. Er det andre diagnoser som kan utarte seg på samme måten? 

Anonymkode: 1a6a1...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er en veldig typisk mestringsstrategi hos mange med ADHD/ADD. Selvom de uttad ikke takler rot,skriver lister, ikke er spontan/impulsiv opplever de fleste på spørsmål at de har mye kaos inni seg og derfor må sortere det de kan/der kan for å klare å holde orden. 

Jeg orker ikke rot, men er likevel for uroganisert til å klare å holde det plettfritt hjemme. 

Jeg har derimot stålkontroll på alt BARNET mitt trenger, skal gjøre, skolearbeid etc. Alt jeg trenger derimot...komplett kaos. Konstant på leting etter egne nøkler, alltid et tårn med klesvask til bretting, men jeg skriver ned i kalender ting jeg må gjøre. Jeg må planlegge uka mi, og HATER når kjæresten spør "kan vi ikke bare ta ting som de kommer?" Det funker ikke for meg. Romjula er f eks ikke planlagt, aner ikke hvor vi skal være på middag, hos oss eller svigers, jeg blir stressa innvendig. Det ordner seg, men likevel. Jeg får en indre uro over hele greia. 

Anonymkode: 3fb51...296

Endret en skrivefeil

Anonymkode: 3fb51...296

[AnonymBruker]

Jeg høres ut som deg, både med tanke på sykdomshistorie og utfordringer 😅 Scorer høyt for adhd, men har også kompleks ptsd og skal behandles for det før jeg eventuelt går videre for å få bedre kontroll på det som har med adhd å gjøre. Det er i hvert fall psykologens plan ☺️Håper at Emdr-behandlingen jeg går i nå skal fortsette å gjøre meg roligere, siden den går på bearbeiding av traumer. 😇🙏 Har tidligere vært ekstremt bra med all denne rastløsheten og arbeidskapasiteten, men har gått i veggen for mange ganger.

Slapper også best av med fysisk anstrengelse og må være helt utslitt for å faktisk få sove 😅 Har jobbet i en bransje som er ganske stillesittende og ønsker å bytte bransje der jeg kan være fysisk aktiv på jobb for å holde konsentrasjonen bedre og hodet mer harmonisk 😇🙏

Ser jeg på tv sitter jeg enten med mobilen, koser med katten, klør kjæresten på hodet eller ryggen osv.. Han ler bare av meg når jeg 20 sekunder inn i en serie kan si at «dette her er ikke noe for meg!»😂. Har stort sett fem ulike kreative prosjekter liggende som jeg kan ta fram i ulike moduser, alt ettersom hvor konsentrert jeg er.

Anonymkode: 2f813...da8