Flere som sover på sofaen når krangling oppstår i forholdet ?

[AnonymBruker]

Flere som sover på sofaen når krangling oppstår i forholdet ?😂

Anonymkode: 71e67...c8f

[AnonymBruker]

Det har hendt. Mest fordi mannen min har anger issues og blir så skummelt sint at det føles umulig å ligge i senga ved siden av ham. Da får jeg så høye skuldre og ligger stiv som en stokk og klarer ikke slappe av, så har hendt jeg har trukket meg unna for å klare å roe meg ned.

Anonymkode: 59932...2e3

[AnonymBruker]

De gangene vi har hatt en uenighet har vi (på 18 år) alltid snakket ut før leggetid. 

Er det ikke fryktelig vondt og vanskelig, og ikke minst unødvendig, å legge seg som uvenner? 

Anonymkode: 57b26...9f6

[AnonymBruker]

Nei vi har en regel om å skvære opp før vi går til sengs. 

Anonymkode: 66070...894

[AnonymBruker]

Vel, vi krangler ikke, men vi avtalte tidlig i forholdet at ingen av oss noen gang skal bli sparket ut på sofaen. Det er ikke greit. Ingen av oss forstår hvorfor det er så populært i enkelte kretser. 

Det er greit å legge seg der frivillig hvis den andre snorker mye eller lignende, men å bli kasta ut av senga... nei. Men så er vi personer som ikke legger oss sinte eller lei oss, og kommuniserer. 

Anonymkode: e09eb...aba

[Gjest EmKay]

Vi løser alltid uenigheter før vi legger oss, om vi så blir sittende oppe til langt på natt. Heldigvis er det svært sjelden vi faktisk krangler.
Om vi ikke skulle klart å forsones før leggetid tror jeg uansett ikke noen hadde gått på sofaen og lagt seg.

[AnonymBruker]

Aldri i livet. Nattesøvnen min er hellig og så ille har jeg aldri kranglet med noen 🤣

Anonymkode: 7fa8a...c56

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere samme soverom når dere har slike problemer? 

Anonymkode: ba4b2...86e

[AnonymBruker]

Nei vi snakker ut om det. Legger oss aldri sinte eller irriterte. Vi klarer å oppføre oss og kommunisere på en god måte. Når noen må sove på sofaen pga el krangel er det noe alvorlig feil med dynamikken i forholdet. 

Anonymkode: 2f3d0...219

[AnonymBruker]

jeg misunner dere som sier dere aldri krangler...  jeg er som sagt gift med en mann med sinneproblemer. Han tenner på alle plugger ila sekunder, og kan da si de verste ting. Han har ødelagt ting i raseri, sparket hull i en dør, og ristet meg og skremt vettet av meg når han er som sintest. Han mister hodet helt. JEG har ingen problemer med å bare diskutere, jeg hater krangel og skulle mer enn gjerne ønsket en rolig kommunikasjonsform der vi skværet opp på en saklig måte etterpå. Dessverre har han også en tendens til å furte og være langsur selv når han har vært urimelig, så er liksom ikke mulig å få til en fredelig forsoning med en gang når han først er blitt sint og sur.

jeg satte endelig ned foten etter 17 år og sendte ham i sinnemestringsterapi, for han har skikkelige reguleringsproblemer. Jeg lurer på om han kan ha uoppdaget ADD men ikke turt å nevne det.. Han har blitt bedre av sinnemestringa. det går ikke så langt lenger. men han vil nok alltid være en lettantennelig fyr.. og sier fortsatt ting som ikke er greit i sinne.. Så i slike situasjoner har det hendt det har blitt sofaen. Jeg klarer ikke å ligge der og sovne når lufta er elektrisk.

Det er kjipt og vanskelig, jeg har dratt ham med i parterapi og, for det er helt klart ting som er feil i dynamikken her. Ønsker så veldig at han skal roe seg ned så vi kan ha et forhold  jeg kan holde ut med. Sinnet hans har drept mye varme for meg, dessverre. Jeg blir ikke så redd lenger, mer kald, når han tenner. Hvorfor vi fortsatt deler rom? vel, dette er jo en liten del av forholdet. storparten av forholdet har vært godt, nært, varmt, lidenskapelig. Vi har 20 år sammen. Vi er tett vevd sammen og vi er veldig glade i hverandre. Folk er ikke bare good or bad. Han er også en fin fyr som jeg bryr meg om. Men det er liksom noe som mangler når han fyrer seg. da er sofaen en sjelden gang en løsning. selv om jeg ønsker så inderlig det ikke var sånn.

Anonymkode: 59932...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2020 den 21.53):

Ønsker så veldig at han skal roe seg ned så vi kan ha et forhold  jeg kan holde ut med.

Min mann er som din, men etter tjue år har jeg faktisk bestemt meg for skilsmisse. Jeg orker ikke mer. 

Vi har bare ett liv. 

Anonymkode: d818e...a36

[AnonymBruker]

Med min eksmann prøvde jeg å legge meg på sofaen etter nattlige krangler. Han ble alltid kranglete hvis jeg ikke orket å ha sex så ofte som han ville. Da fulgte han etter meg og fortsatte kranglingen og jeg var redd barna våknet. Så til slutt gikk jeg tilbake til soverommet og gjorde som han ville. I dag er vi skilt. 

Anonymkode: b8c2f...e3d

[burgut]

Ja, det har jeg gjort innimellom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2020 den 11.08):

De gangene vi har hatt en uenighet har vi (på 18 år) alltid snakket ut før leggetid. 

Er det ikke fryktelig vondt og vanskelig, og ikke minst unødvendig, å legge seg som uvenner? 

Anonymkode: 57b26...9f6

Jo helt helt eniiiiig med vedkommende her. Jeg har personlig vært gift i 4 år og kan aldri huske at verken jeg eller gubben har lagt oss inne på et annet soverom eller sofaen. Vi har allllllllltids greid å snakke om det før vi legger oss og ender alltid opp med så mye nærhet kos og kyss. Og kanskje skikkelig samleie. Vi er ikke redde for å være oss selv rundt hverandre. Dessuten er ddt som du sier fryktelig vondt og EN eller annen gang så vil man til slutt. Ende opp på senga igjen sammen. Heller snakke om det. Fordi det heler deg også ikke bare partneren. Det gir rom for at begge kan vokse på samtalene og samtidig ha enklere  forståelse for hverandre. Da styrker man kjærligheten og ikke minst hva man faktisk føler for hverandre. Stoltheten er ille verdt det. Deler man samme seng så deler man alt tenker jeg. Vi krangler aldri om regninger eller om hvem som skal betale hva. Vi sier oss enig i alt sammen. Som mann og kone. Det kalles å reparere. Ikke bare kaste. 

Anonymkode: 323fc...879

[AnonymBruker]

Tja...Sånn som indirekte. Dvs vi legger oss i samme seng, men hvis vi har en uløst konflikt/ noe som butter, kan jeg slite med søvnen og til slutt bare stå opp igjen. Særlig hvis samboer er sovnet og jeg bare føler jeg snurrer rundt i senga uten å finne roen. Da står jeg heller opp og hviler/ kanskje sovner på sofaen for ikke å forstyrre han i søvnen. Dette kan like gjerne skje når jobbstress gjør meg søvnløs. 

Vi har sjelden regelrette krangler der skjellsord hagler, og ingen er fysisk truet av den andre. 

Anonymkode: 51298...52c

[AnonymBruker]

Høred ut som noe alla min eks. Tok meg 10 år og en følelse av å miste glede og meg selv, før jeg innså at jeg måtte gå. Selv om jeg elsket han.

 

Har ikke angret en dag. Men var utrolig usikker i starten om jeg hadde gjort det rette. Vanskelig når det er barn i bildet.

 

Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg lot meg bli behandlet slik. Ett forhold skal være god og trygg kjærlighet. Det har jeg heldigvis i dag. En nydelig mann som behandler meg så godt at det er vondt å forstå.

 

En slik oppførsel din mann har vil ikke forandre seg. Tro meg

Anonymkode: 39271...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2020 den 11.08):

De gangene vi har hatt en uenighet har vi (på 18 år) alltid snakket ut før leggetid. 

Er det ikke fryktelig vondt og vanskelig, og ikke minst unødvendig, å legge seg som uvenner? 

Anonymkode: 57b26...9f6

Den der har jeg alltid lurt på. Har aldri tenkt noe over at det er fælt å gå å legge seg som uvenner, hvorfor er det så mye verre enn å være uvenner på dagen? 

Anonymkode: 13a96...aaf

[AnonymBruker]

Aldri.

Men nå krangler vi aldri heller. 

Anonymkode: edfed...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Den der har jeg alltid lurt på. Har aldri tenkt noe over at det er fælt å gå å legge seg som uvenner, hvorfor er det så mye verre enn å være uvenner på dagen? 

Anonymkode: 13a96...aaf

Vi går ikke rundt og er uvenner om dagen heller. Egentlig er vi aldri uvenner.... Har vi en uenighet så prater vi, innimellom litt opphisset, men så er det enighet, en klem, og ferdig med det. 

Men jeg har jo hatt konflikter med andre, og andre vonde situasjoner, gjennom livet. Og om natten gnager slikt. Man får kanskje ikke sove, eller våkner man er det dette som slår en, og man starter en dag med vonde følelser. En situasjon jeg aldri hadde orket å være i om det er personen som er mest glad i meg i hele verden som er årsaken til at jeg føler det slik. 

Anonymkode: 57b26...9f6

[AnonymBruker]

Hm det har kanskje skjedd 2 ganger på 10 år og har vel vært mest for å demonstrere enn fordi jeg ikke følte jeg kunne legge meg i senga, men iallfall 1 av gangene (den ene jeg husker) kom han ut og spurte om jeg ikke please kunne legge meg selv om vi var uvenner. Tenker at sengen er like mye min og ingen grunn til å ikke sove der egentlig og jeg synes jo alltid at krangler er hans feil så tenker at da får HAN legge seg et annet sted om han ikke vil sove med meg 😄 Jeg er ikke en tilhenger av den "ikke legge seg sure"-greia, jeg synes ofte det hjelper veldig i en krangel at begge får en natts søvn og tingen litt på avstand, så kan man heller ha en rolig samtale om det dagen etter. 

Anonymkode: 85f4f...549