AnonymBruker Skrevet 15. desember 2020 #1 Skrevet 15. desember 2020 Jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal skrive for at dette skal gi mening. Jeg føler meg forvirret, som om jeg selv ikke skjønner hva som er rett eller feil, det bare gir ikke mening. Kjæresten min og jeg var venner lenge Før vi fikk følelser, så ble vi sammen og jeg var så lykkelig, så forandret ting seg etterhvert. Det er vanskelig å sette fingeren på, men han oppfører seg som jeg vil vondt eller verst mulig, feks han misforstår noe, tenker ut et scenario, tror på det selv og blir veldig sur på meg ut av intet. De gangene dette har skjedd så har han tatt fullstendig feil og det har kommet på meg som et sjokk for å være ærlig. Det skaper avstand, det skaper uro, han blir sint for ting som ikke er ekte og det er ikke noe jeg kan gjøre for å fikse det. Så begynner jeg å bli usikker selv, så jeg litt for lenge på han fyren eller så jeg på noe bak ham, var jeg litt sur for at planene våre ble avlyst, maser jeg for mye osv. Jeg trodde ikke det, jeg vet snart ikke selv mer. Hjelp? Anonymkode: 9c58c...f41
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2020 #2 Skrevet 15. desember 2020 Dette lyder kjent. Samboeren min kan finne på å være sjalu på forhold jeg hadde for 5 eller 10 år siden. Med mindre man selv har noe å skjule, så er det ikke jeg eller deg som er problemet, men den som ser spøkelser på høylys dag! Vi har også problemer med dette i hverdagslivet nå, samboeren vil vite hvem jeg har snakket med på jobb, hvor lenge og slike ting. Alt dette er selvsagt sykelig sjalusi. Her har samboeren fått beskjed om at nok er nok, og ting er forbedret til en viss grad. Blant annet har jeg sagt klart i fra at enkelte ekser og personer fra tidligere i mitt liv hadde jeg ikke tenkt på selv, om det ikke var for alle spørsmålene fra samboeren... Anonymkode: 5c626...767 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2020 #3 Skrevet 15. desember 2020 Sånn var kjæresten de første 6-12 mmd av forholdet. Det var ikke måte på hva som hadde skjedd, eller kunne skje, ifølge ham. Til slutt sa jeg fra at jeg måtte få ha venner og hobbier uten at han skulle beskylde meg for ting. At det var greit å være sjalu eller urolig men at vi måtte fikse det som par. Fordi det var veldig slitsomt for meg og iblant sårende. Men at jeg skulle hjelpe til med å styrke tilliten oss imellom. Heldigvis løste det seg, nå er han svært sjelden sjalu og jeg er mye roligere når det skjer. Anonymkode: 07886...064
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå