"dere som har valgt og ha barna hjemme"

[AnonymBruker]

først og fremst ønsker jeg ingen avsporinger, med brukerdebatt og hersketeknikker. med hetsende kommentarer til foreldre som velger anderledes en, en selv og alle brukere som bryter regelverket i denne tråden vil bli rapportert.

 

hvor mange her på kg har valgt og være hjemmeværende med barnet/barna sine i bhg alder mens den Andre foreldren er på jobb? og hvor lenge valgte dere og ha barnet/barna hjemme fremmfor og sende de i bhg? har hørt og sett selv at dette ofte er ett tabu tema på kg, likevel er det ikke tvang og sende barna i bhg og det er ett frivellig tilbud for småbarnsfamilier.

er det noen her inne på kg som har valgt noe annet en og sende barna i bhg og hvor lenge? frem til skolealder?

Anonymkode: e081a...309

[AnonymBruker]

Syns det kryr av alle de her på KG. Her syns jeg det virker som at "alle" hvertfall skal ha dem hjemme til 2-3 år og etter det korte dager på gjerne noen timer  

 

Anonymkode: f61b2...a82

[AnonymBruker]

Vi valgte det frem til hun ble 2,5, men så begynte hun å kjede seg og ville leke med andre barn. Vi har ingen i nærheten som vi kjenner. Mannen vil likevel at jeg blir hjemme frem til barna begynner på skolen. Vi prøvde at jeg jobber en periode, det var det ingen som trivdes med. 

Synes det er litt spesielt måten man blir møtt på. Når jeg sier at jeg er hjemmeværende, er det mange som sier "åja, du går hjemme". Føler det har en negativ klang over deg og at personen påstår jeg ikke gjør en dritt. 

 

Anonymkode: 9b73b...370

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi valgte det frem til hun ble 2,5, men så begynte hun å kjede seg og ville leke med andre barn. Vi har ingen i nærheten som vi kjenner. Mannen vil likevel at jeg blir hjemme frem til barna begynner på skolen. Vi prøvde at jeg jobber en periode, det var det ingen som trivdes med. 

Synes det er litt spesielt måten man blir møtt på. Når jeg sier at jeg er hjemmeværende, er det mange som sier "åja, du går hjemme". Føler det har en negativ klang over deg og at personen påstår jeg ikke gjør en dritt. 

 

Anonymkode: 9b73b...370

tusen takk for svar, jeg føler det samme jeg og. jeg føler det er en del stigma mot småbarnsfamilier som velger og være hjemme med barna fremmfor bhg. jeg synes det er veldig trist for alle vet best selv hva som er best for sine barn og sin familie☺

Anonymkode: e081a...309

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Syns det kryr av alle de her på KG. Her syns jeg det virker som at "alle" hvertfall skal ha dem hjemme til 2-3 år og etter det korte dager på gjerne noen timer  

 

Anonymkode: f61b2...a82

åja.. jeg føler det er mer stigma om en ikke sender barna i bhg.

Anonymkode: e081a...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi valgte det frem til hun ble 2,5, men så begynte hun å kjede seg og ville leke med andre barn. Vi har ingen i nærheten som vi kjenner. Mannen vil likevel at jeg blir hjemme frem til barna begynner på skolen. Vi prøvde at jeg jobber en periode, det var det ingen som trivdes med. 

Synes det er litt spesielt måten man blir møtt på. Når jeg sier at jeg er hjemmeværende, er det mange som sier "åja, du går hjemme". Føler det har en negativ klang over deg og at personen påstår jeg ikke gjør en dritt. 

 

Anonymkode: 9b73b...370

Kan du ikke bare svare at nei, jeg GÅR ikke hjemme, jeg passer på at barnet vårt for en god start på livet?  

Anonymkode: 0c5f6...2a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som ønsket å ha barna hjemme til skolealder. Men da virkeligheten slo til ble det barnehage ganske raskt der og (før 2 år). Det var ikke så fint å være hjemme som hun hadde sett for seg.

Jeg foreslår at du tar ett år om gangen. Ønsker du å være hjemme, og har råd, så er det jo helt fint. Men det er veldig stor sannsynlighet for at et slikt valg blir revurdert, så ingen grunn til å legge for mange planer.

Anonymkode: 00ccc...629

[AnonymBruker]

14 måneder. Angret fordi jeg tapte 4 månedslønner på det. Bra for barnet da som var veldig avhengig av meg. Men tungt økonomisk 

Anonymkode: 10d80...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan du ikke bare svare at nei, jeg GÅR ikke hjemme, jeg passer på at barnet vårt for en god start på livet?  

Anonymkode: 0c5f6...2a9

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

tusen takk for svar, jeg føler det samme jeg og. jeg føler det er en del stigma mot småbarnsfamilier som velger og være hjemme med barna fremmfor bhg. jeg synes det er veldig trist for alle vet best selv hva som er best for sine barn og sin familie☺

Anonymkode: e081a...309

Ja har følt veldig på det selv, og at det er nærmest omsorgssvikt å la barnet være hjemme en stund. Så er det omsrigssvikt å sende henne dit tre ganger i uken mens man selv "går hjemme og duller" 

Jeg gjør alt av husarbeid og forbereder middag til barnet kommer hjem. Jeg får Kvalitetstid med barnet (og ork siden jeg er gravid så jeg får hentet meg inn litt først), og mannen og jeg krangler ikke om husarbeid. Han tar likevel et par ting pga jeg er i dårlig form pga graviditeten, men det er hans initiativ. 

Barnet vårt har det fint, fått mange venner, vi har tid og mulighet til å følge opp ekstra, slipper å tenke på sykt barn dager (enda), hun får det beste av begge verdener 😊

Anonymkode: 9b73b...370

[AnonymBruker]

Da mine var små, dvs for 20 - 16 år siden, var det fortsatt barneparker (er det noe slikt lengre?). Der kunne barna møte andre barn og få en annen sosialisering enn den som er mulig hjemme eller ved tilfeldige andre småbarnstreff fra de var 2 år gamle. Og jeg fikk en pause på 3 - 4 timer. For oss var det en god løsning frem til barna var ca 3 år. Da var det merkbart at de hadde behov for mer enn barneparken kunne tilby, og de ble søkt inn i barnehage. 

Jeg følte at det var en god og smidig overgang både for barna og meg å gjøre det på denne måten. Jeg husker ikke at det var så mange negative reaksjoner, men kanskje de er glemt til fordel for de gode minnene?

Anonymkode: 204b4...b97

[AnonymBruker]

Skal være hjemme til han er 2. Har økonomisk mulighet til å gi ham det jeg mener er den beste starten på livet. 

Anonymkode: efea0...1c0

[AnonymBruker]

Var hjemme i nesten fem år, barna begynte i barnehage ved 2,5 og 2 års alder, samt vi hadde tre måneders sommerferie i noen år. Opplevde ingen negativiteten i forbindelse med det, tvert i mot. Føler ikke vi valgte «noe annet» enn andre, (Bhg vår tok bare inn barn over 16 mnd)

Anonymkode: 60947...b9b

[AnonymBruker]

Hvor mange av dere som velger dette lever på en (mannens) inntekt og hvor mange er selv uføretrygdet? Jeg har et inntrykk av at det er få som klarer seg på en inntekt i dagens samfunn med mindre den som er i jobb tjener veldig godt. De med sikker inntekt i uføretrygd + engangsstønaden ved fødsel har såpass å rutte med at de fint kan ha barn hjemme til skolestart.

Anonymkode: f07b5...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

først og fremst ønsker jeg ingen avsporinger, med brukerdebatt og hersketeknikker. med hetsende kommentarer til foreldre som velger anderledes en, en selv og alle brukere som bryter regelverket i denne tråden vil bli rapportert.

 

hvor mange her på kg har valgt og være hjemmeværende med barnet/barna sine i bhg alder mens den Andre foreldren er på jobb? og hvor lenge valgte dere og ha barnet/barna hjemme fremmfor og sende de i bhg? har hørt og sett selv at dette ofte er ett tabu tema på kg, likevel er det ikke tvang og sende barna i bhg og det er ett frivellig tilbud for småbarnsfamilier.

er det noen her inne på kg som har valgt noe annet en og sende barna i bhg og hvor lenge? frem til skolealder?

Anonymkode: e081a...309

Hadde de hjemme til de var 3-4år. En utrolig herlig tid som du aldri får tilbake.Mange gode minner. Vi fant på mye. Gikk tur,fjellet,lekeland,badeland,traff andre innimellom, lekeplasser. Og koste oss. De hadde aldri noen vansker med å tilpasse seg bhg og sosialisere med andre.De hadde korte dager i bhg når de begynte til de sluttet.  For oss var dette valget riktig. Og vi angrer ikke.Hadde gjort det igjen! 

Synd at så mange velger å sende altfor tidlig i bhg når de er så liten. Forstår at noen ikke har noe valg.Men prioriteringer så får mange det til.

 

Anonymkode: 022e1...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde de hjemme til de var 3-4år. En utrolig herlig tid som du aldri får tilbake.Mange gode minner. Vi fant på mye. Gikk tur,fjellet,lekeland,badeland,traff andre innimellom, lekeplasser. Og koste oss. De hadde aldri noen vansker med å tilpasse seg bhg og sosialisere med andre.De hadde korte dager i bhg når de begynte til de sluttet.  For oss var dette valget riktig. Og vi angrer ikke.Hadde gjort det igjen! 

Synd at så mange velger å sende altfor tidlig i bhg når de er så liten. Forstår at noen ikke har noe valg.Men prioriteringer så får mange det til.

 

Anonymkode: 022e1...4ae

Mange tror de ikke får det til fordi to biler, hus som stadig skal oppgraderes, merkeklær og diverse utgifter som fint kan lukes vekk. 

De årene får man aldri tilbake og jeg synes man bør prioritere barna i de første årene når man kan. 

(gjelder selvsagt ikke aleneforeldre som må jobbe) 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor mange av dere som velger dette lever på en (mannens) inntekt og hvor mange er selv uføretrygdet? Jeg har et inntrykk av at det er få som klarer seg på en inntekt i dagens samfunn med mindre den som er i jobb tjener veldig godt. De med sikker inntekt i uføretrygd + engangsstønaden ved fødsel har såpass å rutte med at de fint kan ha barn hjemme til skolestart.

Anonymkode: f07b5...6b9

Vi lever på én inntekt. Det går helt fint, jeg er god på budsjettering. 

Anonymkode: 9b73b...370

[GammelKaktus]

Hadde guttungen hjemme til han var 2.5 da begynte han i barnehagen og hadde relativt korte dager. Hadde 3 flotte år i barnehagen før skolen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor mange av dere som velger dette lever på en (mannens) inntekt og hvor mange er selv uføretrygdet? Jeg har et inntrykk av at det er få som klarer seg på en inntekt i dagens samfunn med mindre den som er i jobb tjener veldig godt. De med sikker inntekt i uføretrygd + engangsstønaden ved fødsel har såpass å rutte med at de fint kan ha barn hjemme til skolestart.

Anonymkode: f07b5...6b9

Vi har satt oss opp så vi kun trenger en gjennomsnittlig inntekt (kjøpt hus langt under det vi har råd til, lever sparsommelig, fornuftig plassering av oppsparte midler, kun en bil etc). Folk synes vi er sprø som lever så «sparsommelig»;) 

Jeg har likevel valgt å ikke gå hjemme etter endt permisjon, da jeg savner jobben min. Men kommer til å vurdere det fortløpende (er fortsatt i permisjon). Om barnehage start går dårlig blir jeg såklart hjemme lenger. 

Min mor var hjemmeværende og jeg husker jeg syntes det var fint:)

Anonymkode: 65b3d...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da mine var små, dvs for 20 - 16 år siden, var det fortsatt barneparker (er det noe slikt lengre?). Der kunne barna møte andre barn og få en annen sosialisering enn den som er mulig hjemme eller ved tilfeldige andre småbarnstreff fra de var 2 år gamle. Og jeg fikk en pause på 3 - 4 timer. For oss var det en god løsning frem til barna var ca 3 år. Da var det merkbart at de hadde behov for mer enn barneparken kunne tilby, og de ble søkt inn i barnehage. 

Jeg følte at det var en god og smidig overgang både for barna og meg å gjøre det på denne måten. Jeg husker ikke at det var så mange negative reaksjoner, men kanskje de er glemt til fordel for de gode minnene?

Anonymkode: 204b4...b97

Vi brukte også park fram til barna var to og et halvt år. De hadde det kjempefint i parken og de var godt sosialisert da de begynte i barnehagen. Vi fikk fem barn på ti år og jeg var hjemme til den yngste var tre år. Vi har god økonomi og vi opprettet pensjonssparing til meg som mannen min betalte inn på i de årene jeg var hjemme med barna.

Anonymkode: f7116...030

[AnonymBruker]

Jeg hadde førstemann hjemme til han var 18 mnd. Jeg var høygravid da jeg første gang sendte ham i barnehagen, og var så mye trøtt at jeg sovnet både i bilen, på gulvet, på toalettet og i sofaen. Han gikk 50% i barnehagen, og da fikk jeg sovet litt nå og da. Hjalp også at han var der da nr to var spedbarn, for hun klarte kun å bli ammet dersom det var helt stille. Var mange ganger han klatret og tøyset mens jeg prøvde å gi mat til babyen. Hjalp litt med barnehage👍

Nr to begynte også i barnehage da hun var 18 mnd, da hadde hun hengt rundt der mye hver gang jeg hentet storebroren. Hun ville SÅ gjerne også være der, og smatt inn på avdelingen hver gang sjansen bød seg. Jeg kunne gjerne hatt henne lengre hjemme, men jeg lot henne få noen dager i barnehagen hver uke. 

Så i tre år var jeg helt hjemme. Mannen jobbet mye overtid for å tjene inn pengene jeg ikke tjente, så økonomisk gikk det veldig greit. Aldri angret et sekund på at vi gjorde det sånn 😊

Anonymkode: 3ff2f...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor mange av dere som velger dette lever på en (mannens) inntekt og hvor mange er selv uføretrygdet? Jeg har et inntrykk av at det er få som klarer seg på en inntekt i dagens samfunn med mindre den som er i jobb tjener veldig godt. De med sikker inntekt i uføretrygd + engangsstønaden ved fødsel har såpass å rutte med at de fint kan ha barn hjemme til skolestart.

Anonymkode: f07b5...6b9

Av fem år fikk vi foreldrepenger i ett, ca to år med kontantstøtte for ett barn, mannen tjente ekstra bra (og jobbet/reiste ekstra mye, men det var jo planlagt slik), vi hadde leieinntekter og har alltid hatt helt fellesøkonomi. 
(Men å vektlegge engangsstønaden inn i et regnestykke der man skal være uten lønnsinntekt i fem år er naivt.)

Anonymkode: 60947...b9b